Sukkerforum

La oss dele våre vakreste dikt! :-)

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 12:29

God morgen forumtroll!

Tenkte jeg skulle dele dette nydelige diktet med dere.

A SPECIAL CHILD

A meeting was held quite far from earth,
"It's time again for another birth"
Said the Angels to the Lord above,
"This special child will need much love.
His progress may seem slow,
Accomplishments he may not show,
And he'll require extra care,
From folks he meets way down there."

"He may not run, laugh or play,
His thoughts may seem quite far away,
In many ways he won't adapt,
And he'll be known as handicapped.
So let's be careful where he's sent,
we want his life to be content,
Please Lord find the parents who
will do this special job for you"

"They will not realize it right away,
The special role they're asked to play.
But with this child sent from above,
Comes a richer, much stronger love.
Soon they'll know the privelige given,
In caring from this gift from heaven,
Their precious gift, meek and mild:
He is Heavens special child."

- Author unknown-

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 13:31

The isles of Greece, the isles of Greece!
Where burning Sappho loved and sung,
Where grew the arts of war and peace,
Where Delos rose, and Phoebus sprung!
Eternal summer gilds them yet,
But all, except their sun, is set...

The mountains look on Marathon--
And Marathon looks on the sea;
And musing there an hour alone,
I dreamed that Greece might still be free;
For standing on the Persians' grave,
I could not deem myself a slave.

A king sat on the rocky brow
Which looks o'er sea-born Salamis;
And ships, by thousands, lay below,
And men in nations--all were his!
He counted them at break of day--
And when the sun set, where were they?

And where are they? And where art thou?
My country? On thy voiceless shore
The heroic lay is tuneless now--
The heroic bosom beats no more!
And must thy lyre, so long divine,
Degenerate into hands like mine?

'Tis something, in the dearth of fame,
Though linked among a fettered race,
To feel at least a patriot's shame,
Even as I sing, suffuse my face;
For what is left the poet here?
For Greeks a blush--for Greece a tear....

Fill high the bowl with Samian wine!
Our virgins dance beneath the shade--
I see their glorious black eyes shine;
But gazing on each glowing maid,
My own the burning teardrop laves,
To think such breasts must suckle slaves.

Place me on Sunium's marbled steep,
Where nothing, save the waves and I,
May hear our mutual murmurs sweep;
There, swanlike, let me sing and die:
A land of slaves shall ne'er be mine--
Dash down yon cup of Samian wine!

Lord Byron

Skjult ID med pseudonym Calvados sø. 14 aug. 15:45

Ikke direkte vakkert dikt, og muligens en liten avsporing i tråden, men likevel:

I eat my peas with honey.
I've done it all my life.
It makes the peas taste funny,
but it keeps them on the knife.

Anonymous

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 15:51

@ Clavados: takker for ditt bidrag. Trenger ikke å være så veldig seriøst. Hehe :))

@ VoksenMann: Breathtaking.... :)

(mann 27 år fra Buskerud) sø. 14 aug. 15:58 Privat melding

Haha, likte den Calvados
Jeg har en mindre pen...

In my pants
a serpent is coiled
But not in front...
my pants are soiled...

;D

Skjult ID med pseudonym 1234 sø. 14 aug. 16:12

Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

~ Inger Hagerup~

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 16:55

Ja, har elsket det siden ungdommen :) Få som har så overlegent elegant språk som Byron, så får det heller være at han var en overlegen og nokså arrogant overklassesnobb. En annen favoritt er Bjørneboe. Rå ærlighet, og tidvist vondt å lese. Han har alltid fungert som en forsterker på menneskenes iboende dumskap og ondskap.

Ti bud til en ung mann 
som vil frem i verden

1
Det første bud er ganske lett
De som er flest har alltid rett.

2
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

3
Og tviler du, så hold deg taus
Til du ser hvem som får applaus.

4
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

5
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

6
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(for sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

7
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

8
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)

9
Av sladder husker du hvert ord
Til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)

10
Hvis siste bud blir respektert
Da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
– Men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– en time forut for din tid.

Jens Bjørneboe

Skjult ID med pseudonym tøysejentå sø. 14 aug. 17:17

I went to the sea,
to see the sea.
..and what did I see ?
I saw the sea

Ha en flott søndag folkens ;))

Skjult ID med pseudonym piraten sø. 14 aug. 17:24

From childhood's hour I have not been
As others were; I have not seen
As others saw; I could not bring
My passions from a common spring.
From the same source I have not taken
My sorrow; I could not awaken
My heart to joy at the same tone;
And all I loved, I loved alone.
Then-in my childhood, in the dawn
Of a most stormy life-was drawn
From every depth of good and ill
The mystery which binds me still:
From the torrent, or the fountain,
From the red cliff of the mountain,
From the sun that round me rolled
In its autumn tint of gold,
From the lightning in the sky
As it passed me flying by,
From the thunder and the storm,
And the cloud that took the form
(When the rest of Heaven was blue)
Of a demon in my view.

- Alone, av Edgar Allan Poe

Skjult ID med pseudonym Calvados sø. 14 aug. 17:25

Litt om hvordan man kan ha det når dama du vil ha ikke er interessert i deg. Vi har vel alle vært der...

ALDRI

Alltid å tegja når
du er meg nær
aldri få segja kor
du er meg kjær.

Aldri få kjenna din
pust mot mitt kinn
aldri få brenna min
munn imot din.

Aldri få loga som
eld imot deg:
slik er den soga som
klagar i meg.

Jakob Sande

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 17:52

Calvados, og hvis det skjærer seg, er ikke mange så skarpe og kompromissløse, som Byron.

When we two are parted
Lord Byron

When we two parted
In silence and tears,
Half broken-hearted,
To sever for years,
Pale grew thy cheek and cold,
Colder thy kiss;
Truly that hour foretold
Sorrow to this.

The dew of the morning
Sank chill on my brow
It felt like the warning
Of what I feel now.
Thy vows are all broken,
And light is thy fame:
I hear thy name spoken,
And share in its shame.

They name thee before me,
A knell to mine ear;
A shudder comes o'er me
Why wert thou so dear?
They know not I knew thee,
Who knew thee too well:
Long, long shall I rue thee
Too deeply to tell.

In secret we met
In silence I grieve
That thy heart could forget,
Thy spirit deceive.
If I should meet thee
After long years,
How should I greet thee?
With silence and tears.

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 18:06

Bjørneboe var konge! Hadde hovedoppgaven min i norsk om han. Følger opp med dette:

Besøk

God aften, venn, jeg ser du kommer atter!
Du ville tale litt til mig ikveld?
Du ville høre mine fottrinn og min latter,
og se om allting gikk mig riktig vel?

Du vet så godt at jeg er alltid trofast,
og du kan komme når du vil til mig.
I mine tanker er du evig bofast;
der har jeg bygget op et hus til dig.

Det hender når jeg sitter ensom inne
at jeg blir næsten lykkelig fordi
en stor og stille fred går gjennom sindet.
Da vet jeg hvem det er som drar forbi.

Du går forbi og kaller sakte på mig,
og det gjør godt å vite det er du.
I disse dager kan din stemme nå mig;
den er det eneste som når mig nu.

Ja, du kan være sikker: Jeg skal komme!
En aften når du søker mig igjen,
da skal jeg legge sammen alle bøker,
og reise mig og følge dig, min venn!

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 18:29

Nydelig! Får frem et godt smil :) Min Bjørneboefavoritt er nok litt dystrere...

DØDSSANGEN

Når dagen er kommet, og timen er kommet
Og du skal bli stilt-opp mot muren og blø
Og de som holdt av deg
For lengst er gått fra deg
Da skal du få se: Det er ensomt å dø.

For dagen den kommer, og timen den kommer
Og sanden du står på, den farver du rød.
Og når de skal ta deg,
Da husk hva jeg sa deg:
Å bror, det er merkelig ensomt å dø.

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 18:44

Love

Then said Almitra, 'Speak to us of Love.'

And he raised his head and looked upon the people, and there fell a stillness upon them.
And with a great voice he said:

When love beckons to you; follow him,
Though his ways are hard and steep.
And when his wings enfold you yield to him,
Though the sword hidden among his pinions may wound you.

And when he speaks to you believe in him,
Though his voice may shatter your dreams as the north wind lays waste the garden.
For even as love crowns you so shall he crucify you. Even as he is for your growth so is he for your pruning.
Even as he ascends to your height and caresses your tenderest branches that quiver in the sun,
So shall he descend to your roots and shake them in their clinging to the earth.

Like sheaves of corn he gathers you unto himself.
He threshes you to make you naked.
He sifts you to free you from your husks.
He grinds you to whiteness.
He kneads you until you are pliant;

And then he assigns you to his sacred fire, that you may become sacred bread for God's sacred feast.
All these things shall love do unto ou that you may know the secrets of your heart, and in that knowledge become a fragment of Life's heart.

But if in your fear you would seek only love's peace and love's pleasure,
Then it is better for you that you cover your nakedness and pass out of love's threshing-floor,
Into the seasonless world where you shall laugh, but not all of your laughter, and weep, but not all of your ears.
Love gives naught but itself and takes naught but from itself.
Love possesses not nor would it be possessed;

For love is sufficient unto love.

When you love you should not say, 'God is in my heart,' but rather, I am in the heart of God.'
And think not you can direct the course of love, if it finds you worthy, directs your course.
Love has no other desire but to fulfil itself.

But if you love and must needs have desires, let these be your desires:

To melt and be like a running brook that sings its melody to the night.
To know the pain of too much tenderness.
To be wounded by your own understanding of love
And to bleed willingly and joyfully.
To wake at dawn with a winged heart and give thanks for another day of loving.
To rest at the noon hour and meditate love's ecstasy;

To return home at eventide with gratitude;
And then to sleep with a prayer for the beloved in your heart

Khalil Gibran

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 18:59

@VoksenMann: Jeg smiler selv her, selv om temaet er rimelig makabert. Vakkert skrevet er det iallefall.

Her kommer et til som jeg personlig synes fanger Bjørneboes ånd.

Mea Maxima Culpa

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
"Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?"
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som skjer på jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva en har syndet har vi alle gjort!

Vi har sett uskyld og vi skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjendsler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjendsler, alt vi kunne se.

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen i blod!

I våre hjerter der er loven lagt,
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder av en rus;
Av jorden har vi gjort et slaktehus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, den frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske, og ikke skyldbevisst?

Jens Bjørneboe

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 19:04

Denne er velkjent. Føles likevel godt å lese den igjen, og budskapet er for evigheten, og like aktuelt i dag, som den gang det ble skrevet.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den so

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 19:07

Den er det lenge siden jeg har lest foxy :) Kjenner det godt, og liker det enda bedre :)

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 19:16

Ooops, ble litt lang for Sukker den :) Her er resten:

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland
-1937-

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 19:18

@VM: Hehe, man kan få frysninger av mindre. Slenger på et til:

Hør hvor det lyves

Hør hvor det lyves i bøker og blader,
hør hvor det knitrer av løgn i papir!
Løgnen skal såes i spalter og rader,
det er et jordbruk som lønner og gir!

Løgnen skal vokse seg fruktbar og frodig
over en verden som skjelver av skrekk.

Herre min Gud, hvor papir er tålmodig
under sin skjendsel av sverte og blekk!

Jens Bjørneboe

Hehe, stadig like dagsaktuell, altså:)

(mann 39 år fra Sør-Trøndelag) sø. 14 aug. 21:46 Privat melding

Ett er nødvendig-her i denne vanskelige verden
av husville og heimløse
Å ta bolig i seg selv
Gå inn i mørket og puss støvet av lampen
Slik at menneskene på veiene kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

(kvinne 38 år fra Østfold) sø. 14 aug. 21:55 Privat melding

VALG
Får du da aldri svar nok på hvorfor
jeg akkurat valgte deg…La meg svare deg slik

Hos deg kan jeg la meg beseire av livet
uten å oppgi meg selv eller forakte mitt liv

I deg kan jeg le min mørkeste latter
og leke på dyp jeg vet jeg må opp av igjen

Med deg kan jeg bære et håp som
ikke er løfter om lykke men oppbrudd til liv

Jeg har ingen formler for liv og død
Og du ingen barndom du kan skjøte på min med

Men hos deg tør jeg miste meg selv og møte
en annen som ser meg, som den jeg er
og som den jeg kunne bli til

JEG HOLDER DITT HODE

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv

Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Begge av Stein Mehren

Skjult ID med pseudonym solo sø. 14 aug. 22:03

I am alone,
so very alone

I hurt,
so very bad

I am ignored,
just thrown aside

I am security,
for others to have

I am lonely,
there is no one close,
no one sees the pain

I cry,
hope is gone

I am alone,
and no one knows

Skjult ID med pseudonym angellica sø. 14 aug. 22:16

A warm sensation fills my body
My heart races with every touch
The softness of your voice soothes
My soul
As I lay there hoping the moment
Will never end
Calling out for you
Praying that you'll never let me go
The sensation so strong
I can no longer feel my body
Slowly I fade in and out of reality
In an instant the warm sensation
Fades away
My heart empty
My soul torn
Lying there; wondering
Where I went wrong
Calling out for you, only to find
There is no answer
My mind invaded with thoughts
So cruel and unrefined
The sensation of fear of what's to come
Slowly the reality overpowering
The lust and fantasy
Leaving me empty
Confused on how to think or feel
The loneliness I feel
So wretched and compelled
Betrayal to myself
Revealing the terrors of my love

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 22:18

Foxy, var lidenskapelig opptatt av Bjørneboe i ungdommen. Kan ikke annet, enn å bli litt glad når du legger ut diktene hans :) En annen jeg liker godt er Longfellow. Han var en klok mann. Her kommer et, som i hvert fall treffer alle foreldre, og er forferdelig trist. Skal gjøre opp for meg etterpå, med et dikt som bringer smilet tilbake.

The Angel And The Child. (From Jean Reboul, The Baker Of Nismes)

An angel with a radiant face, 
Above a cradle bent to look, 
Seemed his own image there to trace, 
As in the waters of a brook. 

'Dear child! who me resemblest so,' 
It whispered, 'come, O come with me! 
Happy together let us go, 
The earth unworthy is of thee! 

'Here none to perfect bliss attain; 
The soul in pleasure suffering lies; 
Joy hath an undertone of pain, 
And even the happiest hours their sighs. 

'Fear doth at every portal knock; 
Never a day serene and pure 
From the o'ershadowing tempest's shock 
Hath made the morrow's dawn secure. 

'What then, shall sorrows and shall fears 
Come to disturb so pure a brow? 
And with the bitterness of tears 
These eyes of azure troubled grow? 

'Ah no! into the fields of space, 
Away shalt thou escape with me; 
And Providence will grant thee grace 
Of all the days that were to be. 

'Let no one in thy dwelling cower, 
In sombre vestments draped and veiled; 
But let them welcome thy last hour, 
As thy first moments once they hailed. 

'Without a cloud be there each brow; 
There let the grave no shadow cast; 
When one is pure as thou art now, 
The fairest day is still the last.' 

And waving wide his wings of white, 
The angel, at these words, had sped 
Towards the eternal realms of light!-- 
Poor mother! see, thy son is dead! 

Henry Wadsworth Longfellow

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 22:50

Blir jo rørt helt innerst i hjerteroten av å lese disse nydelige diktene som ramler inn her:) Sper på med enda en av mine Bjørneboefavoritter:)

MITT HJERTE

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
det har hverken hjem eller sted å bo,
det har ikke klær, ikke mat og sko,
det har hverken seng eller barnetro.
Det har ingen ro. .

Mitt hjerte det er en fattiggutt.
Han vandrer bestandig fra gård til gård,
han tigger om brød og en melketår,
han tigger om klut å ha på et sår.
Og han tar hva han får. .

Han tigger om filler og ting å ha på,
å få sitte på krakken og hvile en stund,
å få ligge på låven å ta seg en blund.
Men så stanger en stut, og så bjeffer en hund.
En mann bruker munn. .

Mitt hjerte det er et foreldreløst barn,
Det har glemt sin mor. Det har glemt sin far.
Men det spør etter dem overalt hvor det drar.
Og det spørsmål er alt hva det eier og har.
Og det får ikke svar.

Så tok jeg i hånden den fattiggutt
og talte til ham: Du vet at du er
den eneste ting ved meg selv jeg har kjær,
Din far har du søkt både fjernt og nær.
Han er ikke her.

Din far han bor bak blåner syv.
Der har han det vakreste slott som fins,
og finner du dit, blir du glad til sinds.
Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins.
Da blir du prins.

Jens Bjørneboe

(kvinne 53 år fra Vestfold) sø. 14 aug. 22:57 Privat melding

I Am Only Me

I am only me, that is all that I can be
No more, no less, don't second guess.
I love, I laugh, I live and cry,
I've wished at times, that I could die.

Some days I'm funny, others I'm not,
Sometimes I'm in overdrive and can't stop.
I am a loyal and honest friend,
You know that I'll be there until the end.

I can be sweet and shy or sassy and bold,
I'm quite a handful, or so I've been told.
I am not perfect, I do have my faults,
Like when I get scared I put up high walls.

Or I'm not as forgiving, as I'd sometimes like to be,
Because when I hurt, I hurt deeply.
My logic is all my own, at times misunderstood,
Because I don't always do things for my own good.

I have many facets, like a diamond you see...



I am only me.



Author Unknown

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 23:02

Oscar Wilde kunne mer enn å skrive vakre eventyr for barn:) Her er et fantastisk et. Enjoy!

Rome Unvisited

THE corn has turned from grey to red,
Since first my spirit wandered forth
From the drear cities of the north,
And to Italia's mountains fled.

And here I set my face towards home,
For all my pilgrimage is done,
Although, methinks, yon blood-red sun
Marshals the way to Holy Rome.

O Blessed Lady, who dost hold
Upon the seven hills thy reign!
O Mother without blot or stain,
Crowned with bright crowns of triple gold!

O Roma, Roma, at thy feet
I lay this barren gift of song!
For, ah! the way is steep and long
That leads unto thy sacred street.

II.

And yet what joy it were for me
To turn my feet unto the south,
And journeying towards the Tiber mouth
To kneel again at Fiesole!

And wandering through the tangled pines
That break the gold of Arno's stream,
To see the purple mist and gleam
Of morning on the Apennines.

By many a vineyard-hidden home,
Orchard, and olive-garden grey,
Till from the drear Campagna's way
The seven hills bear up the dome!

III.

A pilgrim from the northern seas--
What joy for me to seek alone
The wondrous Temple, and the throne
Of Him who holds the awful keys!

When, bright with purple and with gold,
Come priest and holy Cardinal,
And borne above the heads of all
The gentle Shepherd of the Fold.

O joy to see before I die
The only God-anointed King,
And hear the silver trumpets ring
A triumph as He passes by!

Or at the altar of the shrine
Holds high the mystic sacrifice,
And shows a God to human eyes
Beneath the veil of bread and wine.

IV.

For lo, what changes time can bring!
The cycles of revolving years
May free my heart from all its fears,--
And teach my lips a song to sing.

Before yon field of trembling gold
Is garnered into dusty sheaves,
Or ere the autumn's scarlet leaves
Flutter as birds adown the wold,

I may have run the glorious race,
And caught the torch while yet aflame,
And called upon the holy name
Of Him who now doth hide His face.

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 23:04

@Nepptunia: Så nydelig:)

Skjult ID med pseudonym Foxylady sø. 14 aug. 23:07

@lillah:

Takk for at du presenterer meg for Mehren. Skal lese mer av han:)

Skjult ID med pseudonym VoksenMann sø. 14 aug. 23:27

Jeg har alltid vært fascinert av fanitullen. Den maler opp noen sterke bilder og stemninger.

Fanitullen 

I hine haarde Dage,
da ved Øldrik og Svir
Hallingdølens Knivblad
sad løst i hans Slir, –
da Kvinderne til Gilde
bar Ligskjorten med,
hvori de kunde lægge
sin Husbonde ned,

stod der et blodigt Bryllup
i Hemsedal ensteds,
hvor Leg og Dands var tystnet
og Karlene slog Kreds.
Thi midt paa Gulvets Tilje,
i den mandslagne Ring,
stod to med dragne Knive
og ét Bælte spændt omkring.

Og som udskaarne Støtter
i hvilende Ro
staa endnu fire Karle
i Kredsen om de to.
De løfte Tyrilysen
mot det sorte Bjelketag,
hvor Røgens Hvirvler samles
til et rugende Lag.

Forgjæves tvende Kvinder
med Hyl trænge frem,
at bryde det faste Gjærde,
der er stillet foran dem.
De kastes vredt tilbage
af de muskelstærke Mænd – 
og Spillemanden rolig
gaar til Kjældertrappen hen.

Nu skal han ned at tappe,
thi den seirende Mand
kan sagtens vel behøve
at kysse Bollens Rand.
I Bæltespænding nappes
de kun med Blodets Tab,
saa maa vel Aaren fyldes
fra Tøndeetutens Gab.

Men da han stod i Kjældren,
han saa i et blaaligt Skin
én sidde der paa Tønden
og stemme Felen sin.
Og Karlen holdt den omvendt,
tæt op til Brystet klemt,
og gav sig til at stryge,
saasnart han havde stemt.

Det var et Spil som dued:
Det klang som vred Mands Ord,
som Hugg av staalsat Bile,
og som Næveslag i Bord.
Det jubled, og det hulked
i den skumle Kjælderhal,
da Slaattens Toner endte
med et rungende Mannefald.

Taus Spillemanden lytted
til de mægtige Løb;
det var, som Spillets Hvirvler
ned ad Ryggen ham krøb.
Så spurgte han den anden:
"Hvor lærte du den Slaat?"
Han svared: "Det er det samme,
men mind dig den blot!"

Nu Manden ned sig luded
og efter Tappen tog –
da saa han Hestehoven,
som Takt mot Tønden slog.
Han glemte rent at tappe,
han sprang i Stuen op –
der løfted de fra Gulvet
den faldne Mandekrop.

Fanitullen kaldes
endnu den ville Slaat,
og Dølene den spille,
og spille den godt.
Men lyde de grumme Toner
under Øldrik og vir,
da løsner atter Kniven
i Hallingdølens Slir.

Jørgen Moe

Skjult ID med pseudonym be-my-Man sø. 14 aug. 23:32

IMAGINE

Imagine there's no Heaven
It's easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today

Imagine there's no countries
It isn't hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people
Living life in peace

You may say that I'm a dreamer
But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will be as one

Imagine no possessions
I wonder if you can
No need for greed or hunger
A brotherhood of man
Imagine all the people
Sharing all the world

You may say that I'm a dreamer
But I'm not the only one
I hope someday you'll join us
And the world will live as one

John Lennon

(kvinne 38 år fra Østfold) sø. 14 aug. 23:32 Privat melding

@Foxylady - gjør det, les mer av ham. Mehren tenker tankene mine og sier det jeg ikke klarer å si. Fantastisk mann! :-)

Skjult ID med pseudonym BikerJesus sø. 14 aug. 23:33

Iron Legend:

Rolling thunder
Honed in steel
An iron horse
With chrome appeal

Pounding motor
To spinning wheels
This iron horse
Attention steals

In heavy metal
Forged with pride
This iron horse
Was born to ride

A ridden icon
The legend lives
This iron horse
Our freedom gives

As highways beckon
Horizons draw
This iron horse
To ride once more.

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ma. 15 aug. 17:42

Får ta med et lite gladdikt om barn fra Longfellow :)

The Child Asleep. (From The French)

Sweet babe! true portrait of thy father's face,
Sleep on the bosom that thy lips have pressed!
Sleep, little one; and closely, gently place
Thy drowsy eyelid on thy mother's breast.

Upon that tender eye, my little friend,
Soft sleep shall come, that cometh not to me!
I watch to see thee, nourish thee, defend;
'Tis sweet to watch for thee, alone for thee!

His arms fall down; sleep sits upon his brow;
His eye is closed; he sleeps, nor dreams of harm.
Wore not his cheek the apple's ruddy glow, 
Would you not say he slept on Death's cold arm?

Awake, my boy! I tremble with affright!
Awake, and chase this fatal thought! Unclose
Thine eye but for one moment on the light!
Even at the price of thine, give me repose!

Sweet error! he but slept! -- I breathe again;
Come, gentle dreams, the hour of sleep beguile!
Oh, when shall he, for whom I sigh in vain,
Beside me watch to see thy waking smile? 

Henry Wadsworth Longfellow

Skjult ID med pseudonym temasti ma. 15 aug. 18:10

Våg å være

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

~Hans Olav Mørk~

Skjult ID med pseudonym VoksenMann ma. 15 aug. 18:16

Fint temasti!

Skjult ID med pseudonym temasti ti. 16 aug. 21:23

HÖSTVISA - Tove Jansson

Vägen hem var mycket lång och ingen har jag mött,

nu blir kvällarna kyliga och sena.

Kom trösta mej en smula, för nu är jag ganska trött,

och med ens så förfärligt allena.

Jag märkte aldrig förut, att mörkret är så stort,

går och tänker på allt det där man borde.

Det är så mycket saker jag skulle sagt och gjort,

och det är så väldigt lite jag gjorde.



Skynda dej älskade, skynda att älska,

dagarna mörknar minut för minut.

Tänd våra ljus, det är nära till natten,

snart blir den blommande sommaren slut.



Jag letar efter nånting som vi kanske glömde bort

och som du kunde hjälpa mej att finna.

En sommar går förbi, den är alltid lika kort,

den är drömmen om allt man kunnat vinna.

Du kommer kanske nångång, förr'n skymningen blir blå

innan ängarna blir torra och tomma.

Kanske hitta vi varann, kanske hittar vi då på

något sätt att få allting att blomma.



Skynda dej älskade, skynda att älska...




Nu blåser storm därute och stänger sommarns dörr,

det är för sent för att undra och leta.

Jag älskar kanske mindre än vad jag gjorde förr

men mer än du nånsin får veta.

Nu ser vi alla fyrar kring höstens långa kust

och hör vågorna villsamma vandra.

En enda sak är viktig och det är hjärtats lust

och att få vara samman med varandra.



Skynda dej älskade, skynda att älska,

dagarna mörknar minut för minut.

Tänd våra ljus, det är nära till natten,

snart är den blommande sommaren slut.

Skjult ID med pseudonym take5 ti. 16 aug. 21:55

Siden tråden sporet litt av mot poetiske sangtekster...

Mindre kjent originaltekst til en sang mange kjenner:

My room is cold from floor to ceiling
There's no-one there to fill it
I've got this lonesome night-time feeling
There's nothing there to kill it

Alone, awake
These times are hard to take
Need no sister, need no wife
Just somebody to share my life

where is the love that life is bringing
Why doesn't someone hear me
I know you're all around me singing
But you get nowhere near me

Alone, agile
My friends, where did I fail
Need no sister, need no wife
Just somebody to share my life.

Skjult ID med pseudonym temasti on. 24 aug. 14:20

Ikke i kategorien vakkert, kanskje, men fint likevel...

OM DE FÅ SOM FINDER HINANDEN (Piet Hein)

Af de udvalgte få
er de færreste frelst
og de fleste forskrevet
til Fanden.
For hvemsomhelst passer
til hvemsomhelst,
men få passer kun
til hinanden.

Skjult ID med pseudonym temasti on. 24 aug. 14:23

Og et GRUK til av samme forfatter som kanskje noen av oss forumfolk av og til bør repetere før vi poster noe...

OM TANKE OG TALE

Hvis du ingen
tanker har,
gør da ej
din tale klar...

Skjult ID med pseudonym VoksenMann on. 24 aug. 15:03

Hehe, digger grukkene til Piet Hein :) Fint å se dem igjen temasti :)

(kvinne 54 år fra Buskerud) on. 24 aug. 15:39 Privat melding

3 stk av Virginia Satir:

MINE MÅL

Jeg ønsker å elske deg, uten å klamre meg til deg,
verdsette deg uten å bedømme deg,
være sammen med deg,
uten å invadere deg,
spørre etter deg, uten å kreve deg,
forlate deg, uten å føle skyld,
kritisere deg uten å bebreide,
og hjelpe deg uten å ydmyke deg.

hvis du kan gi meg det samme
kan vi virkelig møtes og berike hverandre.

DE FEM FRIHETER

Friheten til å se og høre det som er
istedenfor det som burde være, var eller kommer til å bli.

Friheten til å føle som du gjør,
istedenfor det du burde føle.

Friheten ti å si det du tenker og føler,
istedenfor det du burde tenke og føle.

Friheten til å be om det du ønsker,
istedenfor å vente og se om du får det.

Friheten til å ta sjansen på egne vegne,
istedenfor alltid til være på den sikre siden.

------------- ***-----------

Gud gi meg sinnsro til å godta
det jeg ikke kan forandre
Mot til å forandre det jeg kan
og visdom til å se forskjellen

Skjult ID med pseudonym temasti on. 24 aug. 15:42

Jeg er også veldig glad i Virginia Satir, Majfjell :)

Skjult ID med pseudonym Foxylady on. 24 aug. 15:47

Utrolig nydelig. Og så sant, så sant :-)

Skjult ID med pseudonym Rockeren to. 25 aug. 07:19

Desiderata - Max Ehrmann

Go placidly amid the noise and haste,
and remember what peace there may be in silence.
As far as possible without surrender
be on good terms with all people.

Speak your truth quietly and clearly;
and listen to all even to the dull and ignorant;
they too have their story.
Avoid loud and aggressive people,
they are vexations to the spirit.

If you compare yourself to others
you will become vain and bitter;
there will always be greater
and lesser persons than yourself.
Enjoy your achievements as well as your plans.

Keep interested in your own career,
however humble;
it is a real possession
in the changing fortunes of time.

Exercise caution in your business affairs;
for the world is full of trickery.
But let not this blind you to the virtue there is;
many persons strive for high ideals;
and everywhere life is full of heroism.

Be yourself
especially do not feign affection.
Neither be cynical about love;
in the face of all aridity and disenchantment
it is as perennial as the grass.

Take kindly the counsel of the years,
gracefully surrendering the things of youth.
Nurture strength of spirit
to shield you in sudden misfortune.
But do not distress yourself with imaginings.
Many fears are born of fatigue and loneliness.

Beyond a wholesome discipline
be gentle with yourself.
You are a child of the universe,
no less than the trees and the stars;
you have the right to be here.
And whether or not it is clear to you,
no doubt the universe is unfolding as it should.

Therefore be at peace with God,
whatever you conceive Him to be.
And whatever your labors and aspirations,
in the noisy confusion of life keep
peace with your soul.
With all its sham, drudgery and broken dreams,
it is still a beautiful world.

Be careful. Strive to be happy

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt ma. 10 okt. 05:16

Sepulchral

Swifter than aught 'neath the sun the car of Simonides moved
him.
Two things he could not out-run--Death and a Woman who
loved him.

From the Greek Anthologies
--The Muse Among the Motors (1900-1930)