Sukkerforum

Troskapens kunst.

Vis siste innlegg
(mann 41 år fra Møre og Romsdal) sø. 22 sep. 13:32 Privat melding

Det er jo ofte diskusjoner her på forumet på hvem som er verst til å være utro mellom kjønnene. Jeg har lyst å snu fokuset til troskap. Hva skal til for at et menneske er trofast i utgangspunktet?

I følge forskning har barn av skilte større tilbøyelighet til selv å bli skilt. Det derimot sier ingenting om troskap, men evnen til å holde et forhold sammen, kanskje til og med på tross av utroskap?

Hva er det da som gjør at enkelte klarer å være trofaste? I overkant av 40 % av personer i et ekteskap er trofaste.
Grunnleggende verdier utvikles ofte tidlig. Det miljøet man vokser opp i kan være avgjørende. Altså har du vokst opp i en sterk og solid familie og ikke oppfattet eller opplevd utroskap, så vil kanskje verdien av lojalitet sitte sterkere hos deg?
Jeg mener basert på kun egen erfaring at oppvekst og miljø kun står for en liten andel, omtrent som at man blir avholdsmenneske fordi foreldrene er det. Men en faktor tror jeg mange glemmer for å kunne klare å stå imot fristelser; Det bevisste valget.

Det bevisste valget er når du definerer deg selv som en trofast person. Hvor går grensene for flørt med andre? Hvilke signaler skal slå inn bremsene? Og hva har du å tape/vinne på å være trofast? Er du villig til å betale prisen av et godt ekteskap? Samværsdeling om barn? Økonomiske utfordringer som aleneforsørger? Hva med egen ære? Er det viktig for deg å vite at du faktisk har vært trofast? Dette er tanker man bør tenke på FØR man går inn i et forhold. Likedan er det viktig å tenke på hva om partneren er utro? Er du villig til å tilgi det? Hvor går grensen mellom uhell og overlegg? Hva er forskjellen på en «one night thing» og et «emosjonelt langvarig forhold» - Hva om partneren blir forelsket i et annet menneske, men ikke følger opp fysisk?

Ved å avklare en del sånne utfordringer på forhånd så kan man lett motstå kollegaen når promillen er høy og det er sene timer på julebordet. Man vet at «nå er det på tide å gå hjem» man vet hvor egne grenser går. Man trekker seg unna situasjoner hvor man kjenner fare for å utvikle følelser. Uansett hvor spennende det er. Så er man trofaste igjennom 10 år og partneren er utro. «Jeg skulle ha tatt kollegaen min for 4 år siden og tatt ut all frustrasjon i en het natt likevel» - nei, det er stolthet i å vite at du ikke har gjort det samme.

Det er et bevisst valg.

(kvinne 41 år fra Aust-Agder) sø. 22 sep. 13:45 Privat melding

Mange blir også avholds fordi foreldrene overhodet ikke var avholds ;)
Og mange blir sikkert trofaste fordi de har sett for mye lidelse i sin oppvekst fordi far og/eller mor var notorisk utro.

Så det er mange veier til rom :)

Men når det er sagt så er jeg veldig enig med deg i mye av det du skriver :)

Jeg tenker at hvor mye samvittighet et menneske har, og hvor grunnleggende dette med ærlighet er for vedkommende, er en svært avgjørende faktor mht om man i det hele tatt kan klare å være utro mot noen.

For å gå rundt med en hemmelighet ovenfor sin partner, er jo når det kommer til utroskap (uansett form og grad), egentlig å lyve for sin partner tenker jeg.

(mann 34 år fra Vestfold) sø. 22 sep. 14:24 Privat melding

Kommunikasjon er vel det største problemet som gjør at forhold ryker,,mange tror at forhold er problemfrie og når det først dukker opp vanskelige tider så velger de den enkleste løsningen..å gjøre det "slutt" man passer ikke sammen osv..

utroskap er utroskap og er utilgivelig i mine øyne..

men ja,,og komme fra et stabilt hjem,,med to foreldre,trygge og gode omgivelser i oppveksten vil nok ha mye å si for den videre generasjon..og ha en stor betydning for neste generasjons partnervalg og samliv..

(mann 39 år fra Rogaland) sø. 22 sep. 14:41 Privat melding

Jeg tror egentlig også, at samfundet har en stor indflydesle på ens forhold, hvis man hopper med på bølgen af "JEG skal have det godt, JEG skal elske alt ellers vil jeg ikke" Da dette mere eller mindre er urealistisk igennem et helt forhold, så er der mange forhold, som går i stykker..

Et forhold kræver arbejde fra begge parter og det handler om at kunne gi og ta, men uden at skulle gå på kompromi med sig selv som person, hvis du føler, at du skal lave store endringer i dig selv, for at bevare forholde, så er man nu nok sammen med den forkerte.

Kommunikation er vel kodeordet her og det er der mange forhold som mangler desværre, men det er en ting at kunne snakke om tingenen og en anden ting at respektere partneren for sine holdninger og få respekt for sine egne og det er vel her "JEG JEG JEG" kommer ind i billede.. Jeg har oplevet et forhold, hvor der var god kommunikation, men selvom partneren i samtalen respekterede, hvad jeg havde af meninger, så gjorde partneren det modsatte i forholdet, så er det ikke let:)

Så jeg er vel kommet til den konklusion, at man skal se tingene an og kommer der for mange vigtige områder, hvor man ikke passer sammen, så er det naivt at tro, at partneren har tænkt sig, at ændre sine holdninger for at tilfredsstille dine krav. Man må bare passe sammen på nogle vigtige områder som feks. flørting, hyggetid, hverdagsopfattelse og sex ellers så går det bare ikke i min verden, men kan da godt være, at jeg tager fejl:)

Skjult ID med pseudonym Mundilfare sø. 22 sep. 14:43

@Minney - godt innspill, det motsatte kan også virke som en katalysator. Men til slutt er det hvor bevisst man er som er helt avgjørende, tror mange går i fellen med "det bare skjedde" og det hadde ikke skjedd om man var sine verdier bevisst på forhånd. Selvsagt kan ting skje, men det gir et større filter og bedre forsvar.

@hans80 - kommunikasjon er avgjørende. Det finnes ikke forhold bare basert på oppturer, her er det vel kanskje også like viktig å ta bevisste valg etterhvert i forhold til hvordan man ønsker at forholdet skal være. Samt ta valg på hva slags partner man selv vil være.

30 % av alle forhold som opplever utroskap overlever det. Så kunsten å tilgi er kanskje også viktig? Jeg har ikke en endelig grense på at utroskap = brudd, det avhenger av settingen, det avhenger av kommunikasjon og evne til å legge ting bak seg og lære av feil. To ganger derimot... og også veldig avhengig av hvordan det skjedde og bakenforliggende årsaker. Men ja, i utganspunktet er det brudd på tillitt, og for meg er det et såpass viktig fundament at tillittsbruddet kan være større årsak til et brudd enn selve utroskapen.

Hvordan skaper man da trofasthet? Kommunikasjon er som sagt viktig, åpenhet, det å se hverandre i hverdagen. Ta godt vare på hverandre og leve litt uegoistisk i et fohold? Balanse er viktig. Men selv i de beste forhold kan dette ramme. Kan man klare å kjenne igjen situasjoner tidlig nok til at man trekker seg unna?

Personlig synes jeg det er lett å være trofast, men det er jo opplagt at en stor andel sliter med det. Jeg husker at jeg tenkte på sånne ting tidlig i tenårene og formet en viss bevissthet rundt det allerede da. Fristelser har det vært men så langt i livet har jeg klart å styre unna ganske lett. Det ligger ganske naturlig. Jeg tror oppveksten har hatt mye å si for min del. Lojalitet og familie var viktige ting man tok vare på. Men husker også at tankene rundt dette festet seg før kjærester egentlig var et tema også. Dermed backer jeg unna når situasjoner nærmet seg.

Kan vel sikkert også bare si at livet kommer jo uten garantier. Lev derfor uten frykt for hva som kan skje, og gi tillitt som en selvfølge. Statistisk sett så er jo oddsene store for å rote seg opp i noe, da kan det jo være lurt å vite hvordan man håndterer det også. 40 % er som sagt trofaste, sjansen for at 1 av 2 i et forhold derimot er utro er jo betraktelig større. Altså man kan oppleve det selv om man selv er trofast.

(mann 34 år fra Vestfold) sø. 22 sep. 15:10 Privat melding

@ ts..

hadde du klart å tillgi og fortsette et forhold/samliv hvis dama di hadde jokka på en annen fyr??

Skjult ID med pseudonym Jada sø. 22 sep. 15:16

Problemet med utroskap for meg ligger i det å dele en hemmelighet og intimitet med en annen en den du har valgt å leve med. Noe som er større enn den intimiteten du deler med den du har valgt å elske, i kraft av det å være noe du deler kun med en annen, og ikke kjæresten din. Det kan jeg rett og slett ikke leve med med mindre det kommer på bordet, avsluttes og gjøres opp, og jeg vil ikke gjøre det mot en annen. Lojalitet er kjempeviktig for meg, først og fremst i meg selv, jeg vil være en lojal person uavhengig av hvilke definisjoner jeg og partneren måtte ha for hva som er utroskap. Jeg håper jeg alltid klarer å være trofast mot den jeg har valgt å leve med, hvis ikke ville det være et stort nederlag for meg.

Skjult ID med pseudonym :P sø. 22 sep. 15:27

@hans80
Hadde du klart å tilgi deg selv hvis du hadde jokka på en annen fyr?

(mann 34 år fra Vestfold) sø. 22 sep. 15:28 Privat melding

uansett om det hadde kommet på bordet,så hadde det vært Uaktuelt å fortsette et forhold hvis dama hadde vært utro.......uansett hvilken måte det skjedde på........

Skjult ID med pseudonym Voksenmann sø. 22 sep. 15:29

Jeg er imponert over dine tanker om dette. Det er bra med idealer. Det bør man ha på mange områder i livet. Og viljen er selvfølgelig en avgjørende faktor i alt dette. Med en fast vilje vil man selvfølgelig kunne etterleve sine idealer.

Livet er kort, men det er samtidig veldig langt når man skal leve hver av de 30.000 dagene. Og på det tidspunktet man lover en partner troskap, gjenstår kanskje 20.000 av dagene. Skilsmissestatistikkene kan gi et bilde av at en del personer kanskje trakk litt forhastet slutning på det tidspunktet de trakk slutningen - fordi man ikke hadde oversikt over hva livet kunne komme seilende med på et senere tidspunkt. Men skilsmisser har ikke nødvendigvis noe med utroskap å gjøre. Allikevel kan det ha noe med de 20.000 dagene å gjøre. Man er ikke forberedt på, annet enn med viljen, hva som kan dukke opp de neste 20.000 dagene. Og viljens standhaftighet er nok, som flere veldig godt skriver om, avhengig av kvaliteten på de dagene som uavbrudt strømmer imot en. I den kvaliteten bør nok også ligge den statistiske virkelighetens sjanse for utroskap. Den sjansen er noe man kan ha en åpenhet om, når forholdet er godt og sterkt.

Jeg forsøker absolutt ikke å rokke ved personers idealer og utholdende vilje. Jeg konstaterer statistikkens dokumentasjon av hvordan virkeligheten faktisk er. Og enten vi synes om det eller ikke, så framkommer statistikkens tall og diagrammer ut fra de liv som vi alle og hver for oss lever.

Dette ble mer filosofisk enn tenkt, men det er vel kanskje sånn at man etterhvert som det samler seg flere dager bak enn det man kan forvente foran, får en større filosofisk tyngde overfor virkeligheten, enn sine egne og andres idealer...

(mann 34 år fra Vestfold) sø. 22 sep. 15:32 Privat melding

@ :P

et ganske usakelig spørsmål...

for den saks skyld så hadde det ikke vært noe å tenke på,for det hadde aldri skjedd..

Skjult ID med pseudonym :P sø. 22 sep. 15:36

Jeg synes derimot det er et mer usaklig enn saklig spørsmål.

Skjult ID med pseudonym Mundilfare sø. 22 sep. 15:43

@hans80 - I utgangspunktet så har jeg nulltoleranse på det området, men jeg utelukker ikke at det avhengig av situasjon kunne vært noe jeg kunne ha tilgitt. Jeg har egentlig vært skånet for problemstillingen, og relativt heldig med exene. Kun ei jeg "tok på fersken" i forrige århundre, og det røyk fort. Jeg har ikke satt en klar strek, og det vil være svært situasjonsavhengig. Med barn i bildet kan man kanskje strekke seg litt lenger. Det er litt umulig å si nå annet enn i utgansgspunktet så vil det føre til brudd. Men sett på en mer nøktern side... dama di jukket på en annen fyr før hun møtte deg også... klarer man da å komme over å starte som et "ferskt forhold?" Helt hypotetisk tenkt, men svaret på spørsmålet ditt er: I utgangspunktet ville det vært vanskelig å tilgi, men ikke fremmed for at det kan kunne skje.

@Voksenmann - kjempebra perspektiv! Det kan nok være mange som går for lett og fort inn i forhold ja. Har selv vært skyldig i det uten å angre menn med det resultatet at man er her. :) Det kan jo være at man finner ut at de resterende 10.000 dagene ønsker man ikke å tilbringe på samme måte som de første 10.000 dagene. Da er jo kommunikasjon absolutt en nøkkel, for er det slik at man må forandre livet sitt alene? Må man bryte opp? Eller klarer man å finne en felles kurs? Tror nok mennesker bør bli flinkere til å hjelpe hverandre til å leve det livet man ønsker. Jeg har selv fått den forklaringen en gang: "Jeg ønsker å leve et annet liv enn det du søker." Ganske fair det, men jeg ble aldri spurt om jeg ville bli med på en evt. kursendring. Forresten lever hun nøyaktig det livet JEG den gang ville, i dag, og jeg lever det livet HUN ville ha den gangen, i dag... Oh the irony. :)

Så nøkkelen til trofasthet har også med valg av partner i utgangspunktet å gjøre? Kommunikasjon for å ikke drive fra hverandre? Og bevisste valg underveis?

Skjult ID med pseudonym Nils sø. 22 sep. 15:43

Det er noko veldig urovekkande ved at så mange mennesker er utro.

Eg trur at viss du gjer ein god innsats i forholdet. Og er ein tøff og redeleg person så har du gjort det du kan for å ikkje bli bedradd.

Mange som blir bedradd ber om det til ein viss grad. Viss du passer på 1) gifte deg med ein stabil person 2) gjere alt du kan for at forholdet skal vere spanande, romantisk og givande for dykk båe to så har du gjort det du kan. Resten er opp til Universet.

(kvinne 35 år fra Hordaland) sø. 22 sep. 15:54 Privat melding

Er skilsmissebarn selv og har en far som er notorisk skjørtejeger, men har aldri vært utro selv om ting i et forhold til tider har vært tøft og fristelsen har vært der.

Ville heller ikke involvert meg i en person som jeg på forhånd visste hadde partner selv om jeg mener at DET er den parten som har partner sitt ansvar. Om man ikke vet er det på forhånd er en annen sak, men hadde i en slik situasjon ikke fortsatt relasjonen om jeg fikk vite det.

Hadde min eventuell partner vært utro mot meg, så hadde jeg ikke tilgitt av den enkle grunn at jeg har gått i den fellen før og sannsynligheten for at personen vil gjøre noe slikt igjen er ganske stor. Og i tillegg handler det om respekt for meg selv ....

(mann 34 år fra Vestfold) sø. 22 sep. 15:56 Privat melding

@ ts

det du sier står det faktisk respekt av,,,når det kommer til tilgivelse av utroskap.og fortsette et forhold ..men folk er jo forskjellig..

hvis det hadde skjedd meg,så hadde nok første tanken min vært,,,,hva har jeg gjort galt,?,eller hva var det jeg ikke gjorde som fikk det til å skje?...denne tanken tenker jeg folk flest deler,,,

for det andre så hadde jeg ikke klart å stole på denne dama igjen,for hun har jo allerede vist meg at jeg ikke jeg kan gjøre det,,,,på den verst tenkelig måte...og da hadde det heller ikke vært noen grunnlag for å fortsette et fohold uavhengig om man har barn sammen eller ikke.....

Skjult ID med pseudonym Nils sø. 22 sep. 16:23

Eg ville aldri ha tilgitt at nokon var utro imot meg. Det finst grenser.

Skjult ID med pseudonym Jada sø. 22 sep. 16:37

Men hva er utroskap da? Er det mannen som sitter med snabben i labben og ser andre damer på pornofilm mens damen må vente for seg selv på soverommet mens hun fantaserer om kollegaen som gidder å snakke med henne?

Jeg har aldri vært utro per definisjon innenfor det forholdet jeg var i, men jeg har prøvd åpne forhold. Jeg må innrømme at det første scenariet svir mer enn om typen skulle hatt seg en kjappis på do på julebord. For meg.

Det å være trofast handler for meg om å komme hjem til hverandre, være åpen med hverandre, ha en du deler de mest intime tingene du ikke kan dele med andre med. Det som skremmer meg ved tanken på en utro partner er ikke det fysiske sviket, det er det psykiske, det at den du elsker høyest vil gå bak ryggen din.

(mann 34 år fra Vestfold) sø. 22 sep. 16:51 Privat melding

hver sin definisjon.......

Skjult ID med pseudonym BvW sø. 22 sep. 16:55

Utroskap handler om respekt og tillit, både til seg selv og sin partner. I utgangspunktet regner jeg med at man i et parforhold skal være trofaste mot hverandre og ikke ha forhold til andre. Gitt dette premisset, vil utroskap innebære avtalebrudd. Og avtalebrytere fortjener ikke tillit. Og hvis man vet man ikke klarer å holde de avtale man har inngått, fortjener man ikke å ha tillit til seg selv, altså ikke grunnlag for selvtillit heller.

Så har jeg opplevd å møte en kvinne som innledet flørt med meg. Og som senere sa hun var forbuden frukt fordi hun var i et forhold. Hun skjønte imidlertid poenget da jeg sa at i så fall var det jeg som var forbuden frukt. Uansett kunne jeg ikke hatt et forhold til henne når jeg visste at hun var villig til å bedra sin samboer. For jeg kunne bli den neste hun bedro.

Men så blir det vanskeligere. For jeg har også opplevd å flørte med en kvinne som var gift, men der mannen var notorisk utro, og for å kunne fortsette sin utro ferd gjerne ville at også hun skulle søke forhold på si. Hun klarte imidlertid ikke å gå ut over sine grenser. Men om hun hadde gjort det, hadde hun ikke sviktet sin partners tillit. Så hun kunne jeg hatt tillit til om vi hadde innledet et forhold.

Uansett er jeg glad jeg kan se meg selv i speilet og si med hevet hode at jeg ikke har sviktet eller bedratt noen.

Ærbødigst
Baron von Waffel

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 17:04

@Ts
Fint innspill. Utroskap handler om respekt for deg selv og den andre. Og om et VALG. Jeg vet med meg selv at jeg ikke skal være utro. Det er et valg jeg har tatt. Dersom forholdet blir vanskelig vil jeg derfor ha to alternativer. 1. avslutte det. 2. Forbli tro i det vanskelige forhodet. Ikke noe i mellom.
@pinnemand. Jeg tror du har rett i at det også hadler mye om ego. Jeg klarer ikke forstå hvordan man kan være så tett med et annet menneske og så ikke gi personen respekt nok til å avslutte forholdet før man eventuelt har seg med noen andre. Er innerst inne redd for å havne med en person som ikke har denne respekten og prinsippene på plass. I gode og onde dager, handler jo om å være tro i de onde dagene også. Er det ikke det som er kjærlighet?

Skjult ID med pseudonym Jada sø. 22 sep. 17:14

Bra sagt @dame32

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 19:00

@Kiara.
Enig med deg. Er man sammen med en som er i forhold har man ansvar. Jeg kom opp i en situasjon der en jeg trodde var singel og som jeg hadde datet tidligere ble med meg hjem. Først da fortalte han at han hadde kjæreste, men jeg forstod at han hadde tenkt til å bedra henne like fullt. Jeg mistet all lyst på sekundet og ble veldig skuffet over at han syntes det var greit å bedra kjæresten sin.

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 19:04

Og så forstod jeg også hvorfor det aldri hadde blitt noe mer mellom oss. Jeg hadde aldri helt klart å stole på han....kanskje kvinnelig intuisjon?

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 19:18

Ja, jeg kan like gjerne kalle det intuisjon eller magefølelse :)

Skjult ID med pseudonym Tilia sø. 22 sep. 20:04

TS skriver: "Hva er det da som gjør at enkelte klarer å være trofaste? I overkant av 40 % av personer i et ekteskap er trofaste."

Trist statistikk, men på den annen side; de notorisk utroe vil jo naturlig nok trekke opp snittet for utroskap og forhold som ender i brudd/skilsmisser, da de jo har ..hvaskalmansi...en høy "sirkulasjonshastighet".
De går ut av et ekteskap de har lagt i grus, og så med like utro-lig iver og glød inn i et nytt ekteskap som de kan ødelegge...og så inn i et nytt... og sånn går nu åran, og statistikken over knuste hjerter og ekteskap går opp - mens de (vi) som IKKE er utro, vi går gjerne en god stund rundt i vår foreløpige ensomhet og håper på å finne vår Rette, og står dermed utenfor den nevnte statistikk noen år. Mange vil kanskje slik som meg foretrekke singeltilværelsen framfor kortvarige halvhjertede forhold, og vi går derfor ikke inn i noe før vi i det minste føler oss litt trygge, og helst da med en likesinnet som søker (og vil gi) den samme VARIGE og utholdende Kjærligheten. Og hvis vi først finner den personen som vi kan skape dette sammen med, da blir vi hos den. Og nettopp fordi vi da vil holde oss til den ene personen, og forhåpentligvis ikke trenge å gå ut og inn av flere forhold, så vil vi jo ikke bidra til FLERE ekteskap/samboerskap som tallmessig kan trekke opp "trofast-statistikken". Hvis jeg får min drømmemann, og han også er av typen som ikke har gått inn og ut av utallige forhold og fått dette som vane, vil vi sammen legge til ETT lykkelig og forhåpentligvis varig forhold til den store samlivsstatistikken, mens vi kjapt vil bli knust statistisk av et par utrolige rundbrennere som er på sitt tredje/fjerde ekteskap, and counting...

Vi er kanskje FÅ kvalitetssøkende i dette bruk-og-kast-samfunnet med mange kvantitetssøkende, men vi er der. :) Håper bare at vi trofaste finner fram til hverandre, og at de "utrolige" kan bruke og kaste hverandre i gode og onde dager, og la oss andre være i fred.

Skjult ID med pseudonym Ellan sø. 22 sep. 21:15

Jeg tenker det handler om realisme, vilje og ansvar.
Realismen: Du vet du har tatt et valg. Du valgte denne ene blant alle de andre man potensielt kan fungere sammen med. Du vet at forelskelse ikke varer evig, du vet at hverdagen vil komme. Du vet at du må tåle kjedelige rutinedager, du vet at du må gjøre en innsats for at det ikke kun blir slike dager. Du vet sannsynligheten er stor for at du eller din partner vil bli fristet av andre i løpet av et livslangt forhold, dette må ikke komme som en stor overraskelse.

Vilje: Du må rett og slett ha viljen til å satse på dette. Du inngår en kontrakt som innebærer mye jobb og bevisste valg. Du kan ikke ta forholdet for gitt. Du må ønske å jobbe for det, være åpen for de utfordringer som kommer, våge å møte de, stå i de, jobbe seg gjennom. Du må ha lyst, og ta ansvaret som medfølger

Ansvar: Du må forebygge problemene, dvs pleie forholdet og kommunisere med hverandre. Og, er man ikke fornøyd, på den ene eller andre måten, så har du selv ansvar for å gjøre noe med det. Dvs at hvis partneren din ikke gir deg nok oppmerksomhet, tar deg for gitt, du får ikke nok nærhet osv., så er det ditt egen ansvar å formidle det til partneren. Vi kjenner vel alle til de som søker seg ut av forholdet, men samtidig ikke vil bryte ut av forholdet. Ikke kom til meg og klag på forholdet, legg an på meg samtidig som du har ingen intensjoner om å ordne opp hjemme. Du har ansvar for eget liv, så slutt å syt hvis du ikke gjør noe med det - ene eller andre veien. Det gjelder uansett om partneren din er notorisk utro og du dermed også er utro. har dere det ikke bra, så må du selv ta tak i det.

Samtidig er det ekstremt mye fordømmelse når det gjelder utroskap. Det er viktig å huske på at det rammer svært mange av oss, at forklaringene ofte ikke er av svart/hvitt-karakter (en drittsekk er en drittsekk), og at svært mange velger å bli etter de oppdaget utroskapet (kanskje er det andre aspekter ved forholdet som utkonkurrerer utroskapen/som er viktigere - når alt kommer til alt?)

(mann 42 år fra Rogaland) sø. 22 sep. 22:15 Privat melding

Troskap handler om en av to ting. Enten at en er naiv nok til å ikke tenke tanken. (Ære være dem som er det, skulle ønske en var så naiv selv). Eller så handler det om at en har for mye å tape til at en tar sjansen.

Hvis en kunne garantert å aldri bli avslørt tror jeg at en skal lete mer enn lenge etter noen som hadde vært trofast gjennom et langt liv. Til det er det for mange perioder i et forhold der en ikke er fornøyd nok.

Ellan sitt innlegg er forøvrig veldig bra!

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 22:21

@hemmelig.
Jeg er veldig uenig med deg. Jeg kjenner veldig mange mennesker som setter prinsipper veldig høyt. Prinisipper og moral gir livet meining. Å anse utroskap som noe de fleste gjerne vil ha eller får glede av er helt bak mål spør du meg.

Skjult ID med pseudonym Jada sø. 22 sep. 22:27

@hemmelig: Jeg tror du tar feil, å være trofast handler om en selv, ikke nødvendigvis om forholdet i seg selv. Å ikke være fornøyd betyr ikke at en gir opp egne verdier og forventninger til seg selv.

(kvinne 35 år fra Hordaland) sø. 22 sep. 22:30 Privat melding

@ Hemmelig: er også uenig med deg der. Om jeg hadde vært i et forhold og hadde hatt mulighet til å være utro uten å bli oppdaget hadde jeg likevel ikke vært det.

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 22 sep. 22:31

Jeg synes å minnes et kvinnelig medlem av en gruppe "buskmenn" med tradisjonelt levesett ("steinalderliv") som ble spurt om "utroskap". Det ble svart omtrent slik: "dersom mannen som ble bedratt følte at han mistet noe eller følte seg krenket, så var det galt med utroskap, dersom han ikke gjorde det, så var det i orden."

Det var forsåvidt en grei filosofi; en skal ikke skjære alle over en kam, det finnes vel knapt to like forhold. Ille er det når en føler seg sviktet, bedratt og løyet for, og når forventningene og drømmene en hadde blir lagt i grus. Men, det finnes jo parkonstellasjoner der disse følelsene ikke trer i kraft, som f.eks kjæresten til en pornoskuespiller etc. Så definisjonen og opplevelsen av utroskap er det vel ingen som har enerett på.

Forøvrig er jeg på linje med Tilia over, jeg skulle gjerne ha kvalitet foran kvantitet.

(mann 42 år fra Rogaland) sø. 22 sep. 22:40 Privat melding

@dame32

Det er ikke få som har sterke og noble prinsipper. Det er heller ikke få av disse som har vært nødt å spise sine ord. Jeg sier ikke at det absolutt ikke finnes mennesker som holder seg på matta uansett, men jeg er overbevist om at den absolutte majoritet vil være utro bare de rett omstendighetene er gitt.

Skjult ID med pseudonym Jada sø. 22 sep. 22:46

@hemmelig: Det er ganske mange som har lange forhold og som aldri er utro, Flere her inne, det er ikke frykten for å bli oppdaget som driver oss til trofasthet.

(mann 42 år fra Rogaland) sø. 22 sep. 22:53 Privat melding

@Jada

Hvor mange her inne har ikke blitt bedratt?

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 22 sep. 23:05

@Kiara

Den første setningen din er hele forutsetningen for at du skal kunne lykkes. Det er min mening at det er kun de som er ydmyke i forhold til problemstillingen som har en teoretisk mulighet til å holde seg på matta. Jo mer bombastiske folk har vært i sin tro på seg selv og i sin fordømmelse av "syndere", jo oftere har jeg opplevd at de har spist ord og kameler. Tror ikke at mine opplevelser av verden rundt meg er spesielt unik.

(mann 39 år fra Telemark) sø. 22 sep. 23:05 Privat melding

Dette har med impulskontroll å gjøre...impulskontroll lærer man i barndommen. Mennesker med dårlig impulskontroll vil snarere gi etter for fristelser.

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 23:06

@hemmelig. Hvor får du den overbevisingen fra? Trist det da at du synes utroskap er noe som er å trakte etter. Det er svært mange ganger her i livet vi kan gjøre ting som "gangner oss selv" på bekostning av andre uten av vi blir oppdaget. Men mennesker er faktisk ikke skrudd sammen slik at kortvarig profitt, materiell profitt osv gir oss grunnleggende glede. Derfor velger vi veldig ofte å handle etter indre overbevisning om rett og galt og utifra empati. Derfor er det også svært mange som aldri er utro. Fordi de ikke vil påføre seg selv og den andre skade, uavhengig av om det blir oppaget eller ei. Det er jeg overbevist om :)

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 22 sep. 23:07

@Greiere
Når du får impulsen er det for sent. Du må bestemme deg lenge før det. Du må bestemme deg NÅ.

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 22 sep. 23:11

Jeg har aldri vært og tror ikke jeg vil være utro i et forhold. Det handler om selvrespekt.

Fra det til å fordømme alle som er utro er et kvantesprang. Hvis en person i et forhold brytes ned av sin partner, forholdet ikke lengre er bygd på kjærlighet og likeverd, men opprettholdes av frykt, ytre rammer og mangel på alternativer, så kan en forstå utroskap, der personen får etterlengtet kjærlighet og anerkjennelse.

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 22 sep. 23:12

@bønna
Men er DET løsningen??

Skjult ID med pseudonym greiere sø. 22 sep. 23:13

Juicer: Ja det er klart,men det er ikke alle som gjør det heller....

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 22 sep. 23:18

@ nei Juicer, det kan knapt kalles en løsning, men kanskje en spire til forandring. Utroskap er gjerne et symptom på at forholdet har syknet for lengst. Jeg har ingen fasit for andres vedkommende, kun min egen.

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 22 sep. 23:21

@dame32

Jeg har da aldri påstått at utroskap er noe å trakte etter. Hvor får du den idéen fra?

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 23:21

Dersom forholdet er så dårlig at man ønsker å være utro må man gå. Så gir man alle parter respekt.

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 22 sep. 23:22

Det er INGEN grunn til å være utro. Hvis en absolutt MÅ dyppe pinnen et annet sted, så slo opp FØRST. Vis hverandre såpass mye respekt, om ikke annet så for "good time's sake"

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 22 sep. 23:23

@dame32 You beat me to the punch, there...

Skjult ID med pseudonym bønna sø. 22 sep. 23:23

Utroskap er i mine øyne å ikke avslutte et forhold før en begynner på det neste. Noen har konfliktvegring, orker ikke mer krangel, bråk, opprivende følelser og advokater. Så, mangel på kommunikasjon gjennom forholdet er vel et nøkkelpunkt, for ting utvikles over tid.

Og med motsatt fortegn: Par som virkelig kan kommunisere har nok bedre odds for å være monogame, ihvertfall seriemonogame :-)

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 23:24

@hemmelig
Fordi du sier at du tror nesten alle ville ønsket å være utro under de rette omstendigheter. Hva du legger i det vet jeg forsåvidt ikke. Men jeg tolket det som at man ikke blir oppdaget eller noe lignende.

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 22 sep. 23:25

@dame32

Jeg sier ikke at folk ønsker å være utro, jeg sier at gitt de rette omstendigheter så kommer det absolutte flertallet til å begå utroskap.

Ellers så bidrar @bønna med masse gode innspill her!

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 23:26

@jucier .
som jeg skulle sagt det selv ;)
Vi har visst ganske lik holdning der :)

Skjult ID med pseudonym dame32 sø. 22 sep. 23:27

@hemmelig
OK. Det tror ikke jeg.

Skjult ID med pseudonym Jada sø. 22 sep. 23:29

jeg synes @bønna skal være monogam med meg :D

(mann 39 år fra Telemark) sø. 22 sep. 23:42 Privat melding

Kiara: Nå mente ikke jeg at dårlig impulskontroll aleine er årsak til utroskap, det kan selvfølgelig være andre faktorer tilstede som bidrar til at mennesker begår utroskap. Men når det gjelder mennesker som er mye utro så er ikke det bestandig fordi forholdet de befinner seg i har surnet! I de tilfellene kan det hende at de som er utro har dårlig impulskontroll. At det handelr om å bestemme seg på forhånd, klart det men som jeg sa til en som påpekte det samme...det er ikke alle som bestemmer seg for noe sånt.

Skjult ID med pseudonym Ellan sø. 22 sep. 23:53

På samme måte som man må fortjene et forhold, så er det vel noe som heter at man må fortjene seg ut av et forhold. Det gjelder særlig der man har barn sammen. Alle muligheter skal være prøvd før man velger å avslutte. For selv om kjæresteforholdet avsluttes, så fortsetter forholdet som foreldre. Utroskap kan neppe betraktes som å ha prøvd alt for å redde forholdet. Man skal forlate et forhold med god samvittighet, da kan en fortsette livet med hodet hevet

Skjult ID med pseudonym Ellan sø. 22 sep. 23:58

Men det er klart, har man først drete på seg, så finnes det forhold som jobber seg gjennom det og holder sammen. Det er ofte bare en så utrolig krevende prosess

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 22 sep. 23:59

Veldig viktig det, @Ellan, det å fortjene forholdet. Hadde tenkt å si noe om det å gjøre seg fortjent til den andres kjærlighet og tillit, for å hindre forholdet i å ryke, men slo det fra meg som for "kompliserende" i denne tråden. Men nå som du brakte det på banen, så ... :)

Skjult ID med pseudonym hemmelig ma. 23 sep. 00:10

@Kiara

Det er fordi følelser ikke er rasjonelle. Men, det er rasjonelt å holde på noen som en oppriktig elsker, på tross av dennes svik mot en selv. Jeg forstår både dem som blir og dem som går. Begge sider har som regel vektige grunner for sine valg.

Skjult ID med pseudonym bønna ma. 23 sep. 00:10

Jada, Kiara, jeg synes ikke om utroskap som sådan, en kan ikke godt bejuble løgn, svik og ekteskapelige tragedier.
Hvis en googler datingsider så kommer V.M (datingsider for de som ikke er single) opp i samme smellen som Sukker.no. "Greiere" er inne på det med impulskontroll, hvis en ser på tidsånden er det et stadig jag etter noe annet, nytt, bedre, og fortidens moralnormer er tonet ned og delvis forsvunnet. Utroskap er kanskje således en belønning i seg selv, en får Coolidgeeffekten opp og i mente, krydret med spenningen ved å bryte tabuer, gjøre det forbudte.

Nå må jo folk gjerne holde på med å bytte partner i forholdet hvis de er ENIGE om det, det er jo det å ikke informere en involvert på forhånd som er det skammelige.

Skjult ID med pseudonym Tilia ma. 23 sep. 01:44

Har ikke selv vært utro, og så vidt jeg vet har ikke mine forhenværende kjærester vært utro mot meg...men jeg tenker at enkelte forhold er mer utsatt for utroskap...hvis det er en ubalanse eller mangel i forholdet i utgangspunktet, som gjør at man lengter etter noe mer... Vet ikke, men la oss si man møter noen hvor det seksuelle er helt fantastisk, og han/hun kanskje representerer noe nytt og spennende i forhold til hva man var vant med fra tidligere, og før man får tenkt seg om så er man blitt sammen, uten at man kanskje hadde noe annet til felles, eller fått helt avklart hvordan man ser for seg framtiden osv. Da kan det jo hende at man, når det første fyrverkeriet har roet seg litt, plutselig savner noe mer, eller det oppstår en krangel omkring noe grunnleggende, veivalg, verdier eller lignende. Hvis man da møter noen som nærmest føles som ens tvillingsjel, da kan jo sikkert noen falle for fristelsen, eller "rettferdiggjøre" overfor seg selv en flørt med denne nye...

Okey, mye babbel i halvsøvne her nå, men poenget mitt er vel kanskje at man fra starten av bør ha MER enn "bare" fantastisk sex som grunnlag for å bli sammen. Selvfølgelig er det like ille om man blir sammen med noen som man liker veldig godt, men hvor det fysiske ikke funker... - ja, det KAN bli bedre, men man forstår jo ganske kjapt om det er noe potensiale der eller ikke. Det ER jo viktig å være på bølgelengde på de viktigste tingene i livet, så kan man heller ha litt forskjellige hobbier e.l. For hvis det er en mangel og et sug, en dyp lengsel som ikke blir sett eller møtt i forholdet, da vil det etterhvert kunne vokse seg større og bli uutholdelig til slutt, og man begynner kanskje (først) ubevisst å se etter noe annet, eller iallfall å åpne døren på gløtt for en annen person. Jeg HAR kjent på disse tingene selv i tidligere forhold, men i de tilfellene har jeg avsluttet forholdet når jeg så at forskjellene var for store/uoverkommelig, og da var det ikke noen tredjeperson inne i bildet. Kunne aldri klart å være utro, tror jeg. Jeg føler at det ikke bare tyder på manglende respekt for kjæresten, men OGSÅ manglende respekt for seg selv, men såklart; noen er jo selvdestruktive, og vil kunne ødelegge både for seg selv OG knuse andre i samme slengen. Eneste tilfellet hvor jeg kan forstå noe av dette med utroskap, er hvis noen er "fanget" i et voldelig forhold, og ikke ser noen annen vei ut enn å få "hjelp" fra en annen...men da mener jeg at det er bedre å få støtte og hjelp fra venner.

Skjult ID med pseudonym Voksenmann ma. 23 sep. 02:03

@Tilia
Hvis du regner dette for babbel i halvsøvne, trenger du ikke stile høyere.
Dette var vesentlige tanker.
Det er ingen ensomhet som er større enn å være sammen med feil person. Det gir grobunn for ulike løsningen for å få påfyll av liv for å komme ut av ensomheten.

Skjult ID med pseudonym Tilia ma. 23 sep. 02:15

Tror kanskje også som noen nevner her, at enkelte personer bare ER typen som mååå ha "noe nytt" på alle fronter i livet, det være seg stadig nye materielle goder, eller nye seksuelle erobringer. Noen mennesker går bare veldig fort lei av alt, og må stadig ha nye impulser, "oppdateringer", og "nyanskaffelser". Iblant synes jeg jeg kan se en viss sammenheng mellom mennesker som beholder tingene sine lenge og reparerer det som er skadet/ødelagt, og også er villige til å jobbe med et forhold og "fikse skader" før det går i stykker - OG en sammenheng mellom de som bare kaster fremdeles brukbare ting, og heller ikke gidder å få forholdet til å funke hvis det først begynner å knirke i noen hengsler, men bare kaster alt på dynga - ting, tang, forhold, framtid.

Synes også det er interessant - men trist - å høre så mange (ikke nødvendigvis her) som sier at utroskap, det er ikke DERES ansvar hvis de er den single tredjeparten som har seg med noen som er i et forhold. Mulig jeg er skikkelig moraltante, altså, men jeg blir så sinna - og har selv skjelt ut en venninne som fortalte at hun syntes det bare var så praktisk å innlede et seksuelt forhold til en GIFT mann, for da slapp hun maset om noe forpliktende forhold når hun helst ville være fri. Grrrr!! I sånne tilfeller får jeg nesten lyst til at de skal få oppleve å bli sveket sånn selv - tenk så jævlig for den parten som blir bedratt!! >:(( Sa dette til henne, men hun så ikke helt problemet, for det var jo ikke HUUUN som var utrooo... Aaargg!!

Nuvel... Jeg for min del vil heller ha mye sex med én jeg føler sterkt for, enn å ha litt sex med mange tilfeldige og hvor kun begjæret er med, og jeg trives med relasjoner hvor man bygger noe sammen over tid, både når det gjelder "bare" vennskap, og når det gjelder en kjæreste. Venter mye heller som lengtende singel til jeg møter en jeg føler er den rette, enn å "prøve ut" ørtogførti fyrer i senga uten å egentlig ha helt troen, eller håpet, på akkurat ham som kjæreste. Det skal KJENNES, både i kropp, sinn, go'magen og hjertet, ellers er det ikke no poeng i å "rote seg inn i noe". Og det skal jo føles riktig for HAM også, jeg vil jo være den rette for ham, ellers vil jeg ikke være med på "moroa". ;P

Min neste kjæreste håper jeg at jeg vil/får beholde livet ut, og den drømmen har jeg jo alltids. ;)

Skjult ID med pseudonym Tilia ma. 23 sep. 02:29

Oj, takktakk, Voksenmann!
Enig med deg, at "det er ingen ensomhet som er større enn å være sammen med feil person". Den har jeg kjent på selv, følte meg ikke elsket, og tok konsekvensene av det ved å gjøre det slutt, så vi begge kunne finne noe som var mer kjærlighetsfyllt. Mener ikke at jeg har svaret for andre, alle må jo bestemme hva som er riktig for dem selv, men det er bare så kjipt hvis man f.eks. tenker selv at det kan være digg med noe på si', og kjæresten må lide for det, eller være "lykkelig" uvitende og bli ført bak lyset. Helt greit med de som ønsker stadig nytt og nytt igjen hvis de er SINGLE, men da bør man som jeg pleier å si; "leke med likesinnede" som er av samme lause sorten, hehehe. Like barn leker best når det gjelder sånne ting, og plutselig en dag kjenner de kanskje selv på at de ikke bare vil leke med folks hjerter (og kropper) lenger, men endelig møte noen som man "finner hjem" hos, de også.

hmm...ja, det er waaay past my bedtime...skikkelig filosoferingssøvnig nå...haha!

Skjult ID med pseudonym Mundilfare ma. 23 sep. 05:55

Just et kjapt innspill på morgenen.

Percentage of men who say they would have an affair if they knew they would never get caught 74 %
Percentage of women who say they would have an affair if they knew they would never get caught 68 %

Dette er i følge en undersøkelse jeg kom over her en dag. Så @Hemmelig har litt rett, at mange ville ha kjørt på, om man ikke ble tatt.

Så en viss andel er utro, en andel er ikke utro av frykt! :P og en andel er trofast. Pick your partner with care :D

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 23 sep. 10:20

Det tror jeg og, Kommode, og siden jeg tenker det samme, så var det selvfølgelig vel talt :D

Skjult ID med pseudonym dame32 ti. 24 sep. 16:58

@Mundifarne
Ettersom undersøkelsen fremgår på engelsk går jeg ut i fra at den ikke er fra Norge. Hurra! :)
Jeg tror det er kjempeforskjell fra land til land og i forhold til kultur hvorvidt noen kunne tenke seg å være utro i et forhold (uansett om de ikke kunne bli oppdaget).

Skjult ID med pseudonym skytt ti. 24 sep. 18:55

Jeg har selv vært utro. Var i et forhold jeg ville ut av. Ba om skillsmisse, men han truet med selvmord. Valgte å bli til ungene ble større, men tomheten i forholdet ble bøtet på av andre som så meg og pratet med meg.

Vil jeg være utro igjen? Nei. Den jeg vil starte et forhold med må kunne se seg selv, meg og omverdnen på en måte jeg kan forstå og like. Finner jeg det, er det ingen grunn til å ville seg selv så vondt som det å være en som svikter.