Alle innlegg Sukkerforum

Sliten,,,,

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym 37 to. 6 feb. 18:07

Er det noen her som er eller har vært utbrent ? Jeg har nå vært sykemeldt i et halvt år, pga av slitenhet/utmattelse og diffuse ledd vondter, og div rare fysiske symtomer.
Blir super frustrert av å ha det slik, legen finner ikke noe , og har nærmest gitt meg opp. Jeg har jobbet mye og hatt masse prosjekter privat, samt hatt noen svik på veien. Mulig jeg bare er såkalt "utbrent",,, skulle gjerne visst om det var flere i samme båt her :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 6 feb. 18:12

Jeg synes synd på deg! Gode tanker herfra.

Nei, jeg har aldri vært utbrent, men sett på både lang avstand og på nært hold mennesker som har vært på full fart mot veggen, oversett alle signaler, bænga i veggen og brukt år på å komme seg. Man sier at man må lære av egne erfaringer, men her har jeg heldigvis lært av å observere andre. Jeg orker ikke å rævkjøre meg selv sånn, og har tatt konsekvensen av det. Jeg mener selv at jeg fortjener bedre.

Men en ting er sikkert: Du er ikke alene om å ha det sånn!

Prøv å hvile med god samvittighet. Prøv å gjør gode ting for deg selv, ting som bygger deg opp. Unngå sukker. Drikk masse vann og ta vitamintilskudd. Sørg for jevn døgnrytme, sunn mat og frisk luft. Dropp mennesker som ikke ser deg og dine behov, eller de som vil ha noe av deg - og jobb med å være din beste venn som mener du fortjener.

Håper du får bedre og mer vitale dager etter hvert! :-)

Skjult ID med pseudonym Juicer to. 6 feb. 18:15

@37
Ja, jeg var utbrent tidlig på 90-tallet. Heldigvis varte kun et par-tre måneder i mitt tilfelle. Men da jeg fikk det igjen året etterpå, da tok jeg meg selv i nakken og roet det hele ned. Jeg fikk aldri stilt noen diagnose, så jeg vet ikke med sikkerhet hva jeg hadde - kun at jeg var dødssliten hele tiden. Det høres ut som om du har det adskillig verre enn jeg hadde det.

Skjult ID med pseudonym 37 to. 6 feb. 18:28

@Z
Tusen takk for oppmuntring! :)
Jeg hadde en smell i 2009, etter å ha bygd hus, hadde to bleieunger , startet firma og begynt å bygge hytte. Men da gikk jeg ned for telling, og mye skyldtes nok at underbevisstheten skjønte at jeg stod "alene om alt" for bare noen få måneder etter forsvant hun jeg giftet meg med året før. Da slo det ut som panikk angst, som jeg ikke skjønte hva var for noe, før jeg leste meg til det. Men ble en sykehus tur da jeg svimet av og hadde krampelignende greier i venstre side. Den gang gikk det ca et år , men dette ble nok noe forverret av at jeg plutselig ble alene oppi alt.
Jeg kom meg igjen , og bygde hytten ++ , og jaget litt etter jobb i forhold til ambisjoner, pusset opp et par leiligheter, og brukt endel energi på å treffe den rette.
Og plutselig sitter jeg her igjen, men denne gangen er det helt annerledes, og føler meg allment dårligere, så lurer derfor veldig på om det er den beryktede veggen, eller om det er en skjult diagnose oppi dette :/
Men med denne formen å helt alene om alt å ta vare på , så blir det ikke så lett å komme over kneiken heller, ingen å lene seg på .

Skjult ID med pseudonym Z to. 6 feb. 18:36

Du kan lene deg på tiden. Sett deg ned og bare vær til.
Du kan lene deg på roen. Skru av radioen og lytt til stillheten.
Du kan lene deg på naturen. Den kan gi føde for kropp og sjel.
Du kan lene deg på tilliten. Tilliten til at du duger uten å måtte prestere.
Du kan lene deg på gleden. Gleden over at du ikke totalt bukket under.
Du kan lene deg på vissheten. Vissheten om at du kan klare alt om du vil.
Du kan lene deg på nuet. Ikke legg planer, men vær tilstede i øyeblikket.
Du kan lene deg på deg selv. På troen på at du er bra! Uansett!

De fleste ville kanskje gått i dørken over tid med det kjøret du legger opp til. Det er ikke noe galt i å bli sliten av sånt. Spørsmålet er heller: Hva lærer du av dette? Og kanskje også: Er du mer lykkelig av å ha gjort dette? Ville du gjøre det igjen for å finne lykkefølelsen? Hva trenger DU?
Men dette er ikke enkle spørsmål. Dette er ting man kan tenke over litt etter hvert. Viktigst nå er kanskje å holde seg flytende lenge nok til at du kjenner grunnmuren under beina dine igjen. Tenk basisbehov nå først.

Og det er helt akseptert å ikke mestre alt alene. Det finnes tross alt dyktige mennesker som jobber med å hjelpe andre på vei. Ikke glem det :-)

Skjult ID med pseudonym 37 to. 6 feb. 19:21

@nora
Hva mente du ?

Skjult ID med pseudonym Benchpress to. 6 feb. 19:24

Det høres veldig ut som min historie.

Har hatt det samme, er midt i 30 årene selv. Har vært sjekket både huet og ræva bokstavelig talt hehe, men ikke noe galt.
Har også hatt en periode hvor jeg jobbet ekstremt mye. Har dog ikke vært sykmeldt, selvom det nok hadde vært til mitt beste den gangen.

Men Jeg byttet jobb og kuttet drastisk ned på overtidsjobbingen. Har siden det hatt lett for å stresse meg opp og bekymre meg for ting man ikke behøver og bekymre seg for. Man blir veldig sliten av det, har også hatt fysiske reaksjoner på det som vondt i ledd og "leamus" rundt om i kroppen.

Ja man kan faktisk stresse/bekymre seg syk. Det er ikke noe behagelig sted å være. Og har man først kommet til det punktet hvor stress eller bekymringer ha r blitt et problem så er det ikke lett og bli kvitt det igjen. Det tror jeg de fleste som har vært der kan attestere på

Har egentlig bare "jobbet" igjennom det og det begynner og bli bedre nå. Kuttet ned på arbeidsmengden og tilbrakt mere tid med gode venner og familie, det har hjulpet meg. De fysiske symptomene har også avtatt og er nesten borte. Har fortsatt et lite stykke igjen når det kommer til stress/bekymringer, men det er ikke noe som er et problem i hverdagen lenger.

Kanskje kan det hjelpe å snakke ut med gode venner/familie om dette, det har ihvertfall hjulpet meg. Skaff deg en hobby og/eller en form for trening, det hjelper for å holde hodet vekke fra stress og bekymringer. Evt gå til psykolog og snakk ut om ting og få hjelp der, angrer egentlig på at jeg ikke gjorde det den gangen.

Skjult ID med pseudonym 37 to. 6 feb. 19:40

Har vært hos psykolog, og han syntes jeg hadde vært på litt av en "karusell" . Da det med historien tilhører dårlige oppvekst og familieforhold.
Men for meg går det mest på de fysiske plagene, samt slitenhet, som hemmer meg. Egentlig er jeg som en husky mellom øra, og liker å trene det meste. Men nå funker det dårlig. Samme hva jeg trener blir det vondter, og å ta meg ut på kondis trening kan jeg ikke gjøre , da blir jeg helt gåen etterpå. Jeg har også gått ned i 6-7 kilo i vekt av dette. Jeg hadde akkurat fått jobb i Nordsjøen, og har ikke sjans til å være der, som er 14 dager X 12 timer. Søker på noen attraktive stillinger for meg, som plutselig dukket opp i nær området. Men jeg er "livredd" for det også når jeg ikke vet hva som skjer med meg , eller hva jeg fikser :/
Må bare satse på at det går over, men veldig takknemlig for å høre andres erfaringer/ historier.

Skjult ID med pseudonym huder to. 6 feb. 20:02

Det er vanskelig å si hva det kan være, om det er noe fysisk livsstilsykdom som ME, eller om det er som du sier at du er utbrent.
Det er ikke alltid livsstilsykdommer diagnoseres nei. Om du drar til et mer alernativt sted som Balderklinikken så tar de seg mer tid til å høre på problemene dine og ser helheten i ting enn hva vanlige leger gjør.
Et næringsrikt kosthold kan ha mye å si som nevnt over.
Håper du finner ut av det.

Skjult ID med pseudonym 37 to. 6 feb. 20:24

@sivert

Takk for at du deler! Har du vært å fått alternativ behandling? Jeg spsier ganske sunt, da jeg prøver å holde kolestrolet nede, lite fett og sukker. Men noe karbohydrater blir det jo i grovt brød havregryn, noe poteter,ris og pasta osv. ,og endel laks.
Ellers har jeg vel ingen å "kaste ball" med, ingen som har noen særlig forståelse, så jeg prøver helst å holde kjeft :)
@ Sivert
Ble du fragått i denne perioden ?

Skjult ID med pseudonym blindebukk to. 6 feb. 20:57

37...berre eit lite innspill:) korleis er inneklimaet i huset ditt? luftfuktighet? såg du hadde forholdsvis nytt hus..

Skjult ID med pseudonym 666 to. 6 feb. 21:06

Selv fanden ble nesten små-sentimental av en diskre sentimental nora.. en fachinerende vending..

Skjult ID med pseudonym Brownie to. 6 feb. 21:16

Jeg har vært sykemeldt i over ett år pga en skikkelig smell og er tilbake 20% på jobb nå. Som mange andre skriver her inne så har dette blitt utløst av altfor mange arbeidstimer både på jobb og innen frivillig arbeid, samt manglende evne til å tenke på seg selv. Dette året har jeg brukt mye tid på å gå tur (sterkt anbefalt av lege), samtaler hos psykolog (smarteste jeg har gjort) og en gjennomgang av livet generelt. Det er hard jobbing som må til, men det er så verdt det! Jeg vet at jeg en dag vil være i stand til å jobbe 100% igjen, men jeg vet også at det blir en stund til...

Mine råd til deg:
* Gå en tur hver dag. Om det er 20 minutter eller 2 timer betyr ikke noe så lenge du får dagslys.
* Aksepter at dette er din situasjon nå. Det er vanskelig, men når du klarer å akseptere at dette er situasjonen en periode vil dagene bli lettere.
* Bruk tid sammen med de menneskene som gir deg energi.
* Gjør det du har lyst til og ikke press deg for å gjøre andre til lags.
* Ikke gå for tidlig tilbake på jobb, det kan gjøre at du er tilbake i samme situasjon ganske kjapt.

Når det kommer til de fysiske vondtene er det noe som ofte henger sammen med depresjon og "smell".

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym 666 to. 6 feb. 21:19

Eller..selv fanden kan la seg faschinere av helt andre ting enn konstant sex-og manisk trang til ofte lite gjennomtenkte kunkurrerende ytringer.

Skjult ID med pseudonym 37 to. 6 feb. 21:26

Setter pris på gode tilbakemeldinger,,,

Ellers håper jeg tråden blir fri for svada.

Skjult ID med pseudonym 666 to. 6 feb. 21:27

Du ville bli en galant kvinne om du bare klarte å ikke stå sånn yber-skeptisk i forsvarsposisjon hele tiden. BTW.. du står ikke øverst på den listen. Mer behagelig plassert egentlig.. du nora du nora.

Skjult ID med pseudonym 666 to. 6 feb. 21:43

Godt du ikke cruiser rundt og nyter din cava på galla i nærheten av djevelen i aften.. mulig fanden fikk smake det kalde hellig-vannet ned nakke-roten idet han i lett cognac-stemning foretok et trylletriks midt i forsamlingen..

Skjult ID to. 6 feb. 21:49

Er det vanskelig for deg @666 å komme med annet enn pisspreik her på forum? Selv i seriøse tråder gir di f... Skjerp deg, ellers er det på tide Sukker tar affære!

Skjult ID med pseudonym Z to. 6 feb. 21:53

....og der var avsporingen et faktum. Igjen.

Sukk.

Skjult ID med pseudonym 666 to. 6 feb. 21:54

"Yess mister hidden Justize"..good to see you at last..you are missing...

Skjult ID to. 6 feb. 21:54

@Z

Ja, regner med du registrerte avsporingen for en liten stund siden?

Skjult ID med pseudonym lykke to. 6 feb. 22:00

I dag var jeg så sliten at jeg kasta opp når jeg kom hjem fra jobb.

Får vel lytte litt til kroppen å legge meg før to i natt...

Har vært nede for telling før. Turer, samtaler og ærlighet fikk meg på beina igjen. Var så tom og sliten at den minste oppgave virket umulig. Måtte ta pauser når jeg hang opp klær, måket, ryddet.

Skjult ID to. 6 feb. 22:04

Jeg har vært sykemeldt i over ett år pga utbrenthet/depresjon pga veldig store belastninger (alene med barn, traumer fra samliv, manglende nettverk osv.) og skyhøye krav til meg selv. Gikk rett fra å få A på eksamen til så syk at jeg nærmest ikke klarte å gå opp en trapp. Når jeg ser på det i ettertid var det mange signaler og røde lys før det smalt, men jeg så selvfølgelig ikke det da.

For min del begynner ting å bli bedre, men har nok et godt stykke igjen til jobb/studier. Nå går det veldig i perioder, og om jeg har noen bra dager må jeg passe på å ikke ta i for mye siden jeg da får en lengre dårlig periode etterpå. Det handler mye om å lytte til kroppen og roe ned for min del. Bli venn med meg selv, og føle at jeg er bra nok.

En ting jeg ikke kan få anbefalt nok er yoga. Jeg kan heller ikke trene "normalt" lengre pga smerter og intens hodepine som resultat, men yoga går så bra! Både på det fysiske og mentale planet. Jeg har nesten ikke vondt i rygg, nakke og skuldre lengre, og lite hodepine. Men best av alt er hvordan det lærer meg å kjenne meg selv, selvfølelsen blir bare bedre og bedre :)

Skjult ID med pseudonym 37 to. 6 feb. 22:39

Veldig gode råd og ord du kommer med @ sivert

Og jeg kjenner til det du sier her, det er ikke første gang jeg har kjent på utfordringer. Man "våkner" og setter ting io et litt annet perspektiv, det er det ingen tvil om :)

Lykke til selv!

Skjult ID med pseudonym 37 to. 6 feb. 22:53

Takk til deg også @skjult id 22.04

Skjult ID med pseudonym Switch 540 to. 6 feb. 23:29

Been there felt this!
Sivert har funnet fasiten for de aller fleste som opplever dette skulle jeg tro.
Styr unna som sagt for mye karbo, (noe må du ha)
Lettfordøyelig mat ofte (5-6 pr dag),hvit-fisk blir du også uopplagt av og ikke mer enn maks 8 timer søvn pr dag og all bevegelse er god bevegelse.
En annen viktig ting for å få opp energinivået er å være så impulsiv du kan avhengig av muligheter..
Gled deg stort over det du har ork til og ikke bruk mye tid/tanker på det du ikke rakk..
Grip øyeblikkene etterhvert.
Lykke til videre 37

Skjult ID med pseudonym Ellan to. 6 feb. 23:46

z 18:36, kloke ord..

Skjult ID med pseudonym Ellan to. 6 feb. 23:58

Det er mulig jeg ikke har fått med meg alle innleggene dine her, 37, men har du gått til psykolog? Du skriver at oppveksten har vært tøff. Uten å kjenne hele din historie kan dine fysiske vondter, utmattelse mm. ha sin årsak der. Det er ikke uvanlig at det gir slike utslag i voksen alder.

Det høres beintøft ut. Jeg ønsker deg en bedre fremtid:)

Skjult ID med pseudonym Mona fr. 7 feb. 00:04

Mulig vi er forskjellig bygd. Men for min del gjorde det det værre å være sykmeldt. Jeg mistet mye av mitt sosiale nettverk, kjedet meg og ble lat. Men måtte etter hvert se i øynene at jeg måtte bytte jobb. Jobbet stort sett 50 timer uke, samtidig som jeg var alene med tre tenåringer, som skulle følges opp, ha mat og ikke minst hjelpes med små og store problemer. Samtidig som jeg skulle holde huset plettfritt.
Men sykemelding var ikke tingen for meg, fikk alt for god tid til å tenke. Ble lat av å være hjemme. Orket knapt å ordne meg eller gå i butikken. Tvang meg tilbake til jobben, med en tanke i hodet og det var at jeg skulle holde ut til jeg fikk ny jobb. Er vanskelig å få ny jobb om man er sykmeldt. Og ny jobb fikk jeg. Jobber nå 8 til 16 og legger igjen jobben, på jobben når jeg går hjem. Passer på å få nok søvn og spiser Sundt, trener mye. Er fornøyd med meg selv og ikke like opptatt av at huset, bilen og Hagen skal være plettfritt til en hver tid

Skjult ID med pseudonym kaisa fr. 7 feb. 00:10

Man kan også få dårlig imunforsvar av at man opplever sorg, da er det lettere å bli syk eller å føle seg uvel. Jeg har dårlig erfaring med å dra til psykolog, når plagene mine mest har vert at jeg har vert syk, og han har trodd at "alt er i hodet mitt", det er en ganske krenkede følelse når man faktisk er kronsik syk. Det som har hjulpet meg er diett og kosttilskudd, mye av det Sivert nevner. Klart det er fint å snakke om noen med problemer, men da er det fint at de faktisk kan forstå hele sitvasjonen din, og det er kanskje lurt å finne ut av dette også før du bare blir satt i bås av en psykolog. Mange med ME har blitt forsøkt behandla for deprisjon, men det er ikke der problemet ligger i utgangspunktet.

Skjult ID med pseudonym Ellan fr. 7 feb. 00:43

Hva med refleksolog? Eller annen alternativ behandling. Og yoga, som nevnt