Tosomheten er "en sosialt eksluderende samlivsform sentrert rundt reproduksjon", skriver min kollega Scruella de Ville.
Det er mulig jeg sitter og spikker på et veldig fint økseskaft her, men min umiddelbare reaksjon på innlegget til jentesukk er denne:
Selv er jeg rimelig klar på at jeg ikke ser meg selv som noen potensiell familiefar. Jeg vil ikke bruke livet mitt på å fylle en rolle i et annet menneskes redebyggingsprosjekt. Jeg er verken avlshingst eller reservepappa, og blir provosert når kvinner tror de har en slags rett til å kreve at menn skal la seg bruke i denne typen sammenhenger.
Jeg har altså valgt å leve uten barn eller konvensjonell familielykke. Det er flere grunner til det - blant annet at at kjernefamilien som nevnt bygger på sosial eksklusjon og forakt for alle som ikke lever opp til A4-idealet - men det viktigste her og nå er at jeg forlanger respekt for at jeg ønsker å leve mitt liv på min egen måte, og at jeg ikke er mer egoistisk enn de fleste alenemødre er, når de kommer med sine mer eller mindre tydelige ønsker om at mannen skal stille opp som et farssubstitutt for barnet/barna deres. Å bruke et annet menneske for å fylle et behov man selv har, uten å ta hensyn til hva den andre vil, har i hvert fall ingen ting med kjærlighet å gjøre.
Jeg er generelt forbannet lei av det fokuset på vellykkethet og perfekt familieliv som preger så mye av kulturen. Å ha "ordnet seg" med barn og ektefelle er blitt et spørsmål om sosial status. Det blir litt for høy Bridget Jones-faktor, for å si det slik. I jakten på "noen" mister man evnen til å se de man møter som "noen" - som unike individer. Når partner bare skal gjøre en jobb i forhold til å avle og oppdra barn, blir mennesket substituerbart, og man ender opp med noe som ikke kan kalles annet enn menneskeforakt.
Hvis du skal ha et (nært) forhold til meg, må du interessere deg for meg som person - slik jeg må interessere meg for deg. Jeg ønsker ikke å være en oppvaskhjelp/bleieskifter/håndverker som i prinsippet kan byttes ut med en annen når som helst. Skal man ha et forhold, må det bygge på noe mer enn utnyttelse. Det må faktisk bygge på at den andre parten har en VERDI I SEG SELV.
Det er det kravet jeg stiller. Det er det kravet alle burde stille. Det er mulig disse linjene diskvalifiserer meg som potensiell partner for de fleste av de sukkersøte damene her, men jeg kan gå gjennom livet med rett rygg. Det er det ikke alle som kan!