Alle innlegg Sukkerforum

Selvhøytidelighet?

Vis siste innlegg
(mann 48 år fra Oslo) lø. 6 sep. 22:12 Privat melding

Den vanligste av alle Sukker-klisjeer er den om ”uhøytidelighet” eller ”selvironi.” Ingen vil visst være ”selvhøytidelig”, og partner skal i hvert fall ikke være det.

Hvorfor er dette så viktig? Hvorfor er ”selvhøytidelighet” blitt en slags sosial AIDS?

Folk er ”selvhøytidelige” hovedsakelig av to grunner:

1):
Fordi de er blitt krenket. Mennesker som opplever ringeakt, mobbing etc. over lang tid blir opptatt av å verne sine egne grenser. I stedet for å møte dem med krav om ”å ikke ta seg selv høytidelig,” burde man – vi, jeg, dere – være empatisk nok til å sette seg inn i hvordan de ”selvhøytidelige” faktisk har det. Holdninger av typen ”jeg svever rundt i min egen lille lykkeboble og gir blaffen i alle som ikke er like heldige som meg selv” er faktisk ren menneskeforakt, og ikke det minste attraktivt.

2):
Fordi de er eksepsjonelt begavet og vil noe med livet sitt, og ikke legger skjul på det. Gnålet om selvhøytidelighet blir dermed en variant av en viss beryktet lov: ”Du skal ikke tro at du er noe...” Vi kjenner resten av regla. Den er, i lett omskrevet form, gjennomgangstemaet i svært mange av Sukker-profilene.

Sukker-menneskene dyrker altså sin egen middelmådighet og overflatiskhet, og gir blaffen i alle som maler med rikere og mørkere farger på den mentale paletten. Denne holdningen er ikke bare frastøtende, den er grøssende kjedelig. Hvis det er så viktig med humor og ironi, hvorfor leser jeg ikke EN virkelig vittig og velskrevet profil? I stedet virker det som om det er en slags spammerobot som gjentar det samme skvalet ordrett fra gang til gang: ”God porsjon selvironi” og blablablaaa. En form for språklig muzak, med et refleksjonsnivå som knapt ville gått an i en Sputnik-låt.

Mitt spørsmål er: Er det ”danskebåtsegmentet”, de mest ufølsomme, fantasiløse og ressursfattige blant oss, som her har kastet seg over tastaturet? Eller er ALLE, på og utenfor Sukker, like totalt overflatiske?

Fornuften er en ensom ting – sa Fredrik Stabel.

Men hvor ensom?

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 6 sep. 22:24

For meg personlig handler ikke selvhøytidelighet om krenkelse eller begavelse, men om evne og frihet til å tørre å dumme seg litt ut.

(mann 48 år fra Oslo) lø. 6 sep. 22:42 Privat melding

Zitelle:

Jeg tror ikke du ville vært så glad dersom andre mennesker hele tiden hadde satt deg i situasjoner der du følte at du dummet deg ut - mot din egen vilje. Når jeg tar opp dette, er det fordi det handler om makt. I A-magasinet skriver Lisbeth Brudal om "den ironiske familie," der menneskers smerte og opplevelse av å være såret blir møtt med latterliggjøring eller krav om "å ta seg sammen." Jeg synes faktisk det er en svært alvorlig sak når mennesker blir fratatt retten til å føle det de faktisk føler - når de opplever at det som for dem er alvorlige problemer bare blir ledd av.

Som Brudal viser, henger denne ironikulturen sammen med mobbing. For egen del vil jeg legge til at kravet om "selvironi" fungerer som en hersketeknikk, fordi det tvinger mennesker til å godta ting de ikke burde godta, og dermed opprettholder sosiale maktstrukturer som bygger på mobbing og trakassering. De som her gnåler om om "å tåle å dumme seg ut," er ingen andre enn mobberne i skolegården, som plaget livet av andre med sadistisk psykisk terror. Å gnåle om at "det er vel ikke så farlig" eller "dette må du tåle" er sikkert greie argumenter å gripe til, når man skal forsvare sine egne overgrep mot andre!

Hvis du, Zitelle, hadde opplevd å bli tråkket på i hele ditt liv, ville du ha vært så selvhøytidelig som bare det. Det er den manglende erkjennelsen av dette, mangelen på evne til å leve seg inn i andres situasjon, som gjør de "uhøytidelige" så motbydelige.

Og det står jeg faktisk for! Uansett hvor mye søppelmail som ramler inn fra foraktfulle små jentunger i alle aldre.

(mann 48 år fra Oslo) lø. 6 sep. 22:50 Privat melding

Og la meg legge til en ting - kanskje det selvfølgeligste av alt: Det er helt håpløst med mennesker som tror at alt her i livet skal handle om overflatisk humor og moro. Når man har 1500 tegn til rådighet (tilsvarer et middels langt debattinnlegg i en avis) og bare bruker noen få av dem på å fortelle hvor humoristisk og "uhøytidelig" man er, hva slags verdisyn har man da? Er det mulig å ha et meningsfullt forhold til noen som mener at livet ikke dreier seg om noe annet enn fest, fjas og moro? En slags lattermaskin i menneskelig skikkelse?

Selv foretrekker jeg folk som hovedsakelig bruker tiden sin til andre ting enn å fjase.

Skjult ID med pseudonym nysgjerrig lø. 6 sep. 23:07

mr.x
lurer på om du skulle byttet ordet selvhøytidelighet ut med selvrespekt....da skjønner også jeg hva du mener, og er i hovedsak enig med deg :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 6 sep. 23:28

Mr. X
Igjen mener jeg at jeg nok ikke legger det samme i ordet selvhøytidelighet som deg.
Det betyr ikke at jeg ikke ser like seriøst på det du setter fingeren på som det du gjør.
Jeg synes du skriver bra og får forklart på en tydelig måte hva du mener. Jeg kan skrive under på det aller meste i innlegget ditt.

Skjult ID med pseudonym fornuftig lø. 6 sep. 23:59

Jeg må innrømme jeg er litt lei av folk her inne som stempler meg og andre sukkerbrukere som en gjeng overflatiske, egoistiske mennesker, bare fordi jeg/vi ikke nødvendigvis bretter ut mine mørkeste og mindre humørfylte sider her på sukker. Jeg tipper det er temmelig mange, antagelig de fleste, profiler her inne hvor menneskene bak fyller tiden sin med utrolig mye meningsfylt i tillegg til fjas, mennesker som faktisk ikke bare er opptatt av å søke øyblikkelig tilfredsstillelse og nytelse og mennesker som maler med de mørkeste farger på den mentale paletten, men som føler det er noe de ikke vil dele med alle sukkermedlemmene på nettet. Jeg velger i hvert fall å vente til jeg eventuelt møter og blir kjent med noen i "virkeligheten" før jeg deler absolutt alle sider i livet mitt, både når det gjelder tunge og fine erfaringer.

Skjult ID med pseudonym ripset sø. 7 sep. 00:12

Jeg synes innlegget ditt er deilig, Mr. X!

Ikke bare er jeg enig i det meste av det du skriver. Jeg liker også kraften, og at du skriver som du gjør, selv om du VET at mange vil oppfatte deg som en tosk. Jeg synes ikke at du er en tosk.

Men jeg liker fjas også, i tillegg til blodalvoret :)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 7 sep. 00:13

Hvorfor sier du at du tror han VET at mange vil oppfatte han som en tosk? Hvorfor skulle noen tenke sånn?

Skjult ID med pseudonym ripset sø. 7 sep. 00:15

Jeg opplever at hvis man går hardt ut med meninger om mange, så vil mange føle seg støtt. Og gjerne konkludere med at man er en tosk.

Jeg føler det sånn iallfall, og tror derfor at andre har det på samme måten :)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 7 sep. 00:17

Føler meg i grunn sjelden som en tosk jeg, med mindre jeg skjønner at jeg har stigmatisert og båssatt veldig mange mennesker :-)

Skjult ID med pseudonym ripset sø. 7 sep. 00:28

Bra, Zitelle. Jeg er ganske glad i menneskene, men synes vi er noen dårer ofte. Og jeg prøver å lære meg til å si hva jeg mener, selv om andre kan oppleve det som stigmatisering. Men man velger jo selv om man definerer seg som en av dem feks Mister X snakker om.

Jeg synes det er altfor mye feighet dekket til som ydmykhet rundt om kring. Jeg synes egentlig det er smålig å henge seg opp i sin egen utilstrekkelighet, og la denne stå i vegen for å rope ut, hvis man mener noe. Jeg tror verden var et bedre steg hvis vi torde å anerkjenne de ressursene og alt det bra vi har i oss.

:)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 7 sep. 00:32

Du skal ikke se bort fra at en god del mennesker faktisk tør å anerkjenne de ressursene og alt det bra vi har i oss også, ripset

Og om man ser ekstra godt etter, vil man se at det er flere enn man tror i første øyekast.

Skjult ID med pseudonym ripset sø. 7 sep. 00:38

Jeg håper du har rett.

Skjult ID med pseudonym Organ sø. 7 sep. 00:44

TS: Dette var et knasende godt innlegg. Det er så bra at jeg ikke finner annet å tilføye enn mitt bifall!

Men, jeg tror innerst inne, som Z også er inne på, at det ikke handler om manglende respekt for de som KAN og VIL noe. Det er nok mer et uttrykk for at man ikke ser for seg et liv med en "humørløs" partner. I vår søken etter denne personen er ord som selvironisk og lite selvhøytidlig enkle begrep å ty til, TROR jeg.

Skjult ID med pseudonym ripset sø. 7 sep. 00:49

godt sagt, organ.

Skjult ID med pseudonym Uhøytidlig sø. 7 sep. 01:28

Jeg syns det er slitsomt med mennesker som er mye mer opptatt av hva andre mener enn hva de selv, og eventuelt jeg, mener.
Vi kan godt være venner, men ikke kjærester - fordi jeg er som jeg er. Det er fullt mulig å respektere og være interessert i alle typer mennesker uten å ville leve sammen med dem.

Uhøytidlighet handler for meg også om å møte nye mennesker og nye situasjoner med åpent sinn. Det er et begrep som for mange har fått et innhold utover det opprinnelige. Jeg definerer meg selv som lite selvhøytidlig, men absolutt selvbevisst og krenkbar. Noen punkter er ømmere enn andre på grunn av oppvekst, og sånn tror jeg de fleste har det.

Etter min mening er det ikke grunn til å være så fryktelig skuffet på menneskehetens vegne, jeg er enig med forrige innlegg i så måte... Uten balanse mellom alvor og lek er depresjonen (eller manien) farlig nær, og det er noe jeg tror få ønsker seg.

Skjult ID med pseudonym s sø. 7 sep. 02:47

@Mr. X

"Den vanligste av alle Sukker-klisjeer er den om ”uhøytidelighet” eller ”selvironi.” Ingen vil visst være ”selvhøytidelig”, og partner skal i hvert fall ikke være det."

Nåja, det er vel strengt tatt bare en av mange klisjeer.

Men hvorfor angripe dette så voldsomt? Det finnes da haugevis med andre krav, ønsker og forventinger folk har.

Min tolkning av ordet "selvhøytidelig" slik det er brukt som kriterie for utskillelse av potensille kandidater, handler nok mest om (dvs. å IKKE være det) det å ha et visst snev av selvironi, å kunne le av seg selv like mye som av og med andre, å more seg over egne svakheter (om dette kan tulles med) og å ikke være en breial, hoven og egoistisk julenisse som knapt enser annet enn sin egen nese. Satt litt på spissen selvfølgelig, men det er liksom litt grenser hvor sabla bokstavelig en skal ta alle disse kravene og beskrivelsene generelt folk har til sin "drømmepartner", for øvrig et tåpelig begrep.

Skjult ID sø. 7 sep. 03:54

Bifalles...

Skjult ID med pseudonym Hjørdis sø. 7 sep. 14:15

Jeg tar meg selv ikke så høytidlig. Humor og fjas gjør mitt liv lettere å leve. Jeg ser ikke nyheter da det svært sjelden er good news å se. Orker ikke bruke kalorier på ting som tynger meg ned istedetfor å bygge meg opp. Om noen hadde referert til meg som overflatisk, fantasiløs eller ressursfattig av den grunn ville jeg blitt meget såret.

Skjult ID med pseudonym thenurse sø. 7 sep. 15:19

jeg mener at når det gjelder selvironi og selvhøytidlighet, så forteller det noe om måten en person takler omverdenen på.
Det er nå en gang slik at vi ikke lever i en rosa boble hvor man blir båret rundt på gullstol. I relasjon med andre så vil det oppstå uenigheter, diskusjoner, ja til og med direkte kritikk kan man få. Og hvis man ikke kan se seg selv utenfra og se at andre kan ha rett, eller at du ser hvorfor ting blir tatt opp, da blir det vanskelig. Hvis man er lite selvhøytidlig og har selvironi, blir det lettere å takle. MEN jeg mener også at man ikke skal sitte å ta imot alt som kommer, og det er her selvtilliten og respekten for seg selv kommer inn. Man må si fra når man mener seg urettferdig behandlet. Det er ingen som er tankelesere, så man oppnår ikke endring uten å si fra!!!! (vet det er tøft det også, men det blir lettere gang for gang!)

Skjult ID med pseudonym ripset sø. 7 sep. 18:12

Jeg er enig med dere som forsvarer og utdyper det med selvhøytidelighet. Men jeg har forståelse for Mister X. Det er påfallende at så mange ber om å møte noen som ikke er selvhøytidlig, sammenlignet med for eksempel hvor få som ber om noen med selvrespekt. Det er ikke unaturlig å se dette som et uttrykk for en generell holdning - en holdning som iallfall minner litt om en slags jantelov.

Jeg tenker også at det går an å dele en slik refleksjon, og gjerne å gjøre det med iver og engasjement, uten at dette trenger å leses som menneskeforakt. Det er mye påvirkningskraft i ord, og det er verdt, synes jeg, å tenke over hva slags ord man velger og hvordan disse former virkeligheten. Men når man sier noe sterkt om dette, er det selvsagt lett å bite seg selv i halen.

Selv blir jeg jo bevisstgjort når for eksempelt Zitelle setter meg litt på plass lengre opp her. Jeg synes som regel Zitelle er veldig klok, så da blir jeg jo pusha til å tenke over hvorfor jeg får henne til å reagere på det jeg sier. Jeg opplever meg selv som en som "vil" mennesket, for å si det litt pompøst - og så blir jeg satt litt på plass av Zitelle som jeg mistenker også føler seg ganske hjertevarm, og som tydeligvis synes at jeg er streng og/eller kategorisk.

Denne balansen mellom å være klok og dum, den undrer jeg meg over. Jeg tror jeg er klok (!) men hvordan forvalte og dele tankene man gjør seg uten å bli dum? Kan man være klok OG ivrig uten å bli belærende og dermed dum?

Nå har jeg glemt hva vi snakka om. Jo det var selvhøytidelighet. Så da er jeg vel på rett spor :D

Skjult ID med pseudonym løve69 sø. 7 sep. 18:40

Selvhøytidlighet mener jeg handler om en usikkerhet som fremtrer ubevisst i projesering av egne følelser over på andre. "Jeg er bedre enn de andre", "det er alle de andre som er overfladiske, og ikke jeg", " Alle de andre har menneskeforrakt, ikke jeg...". Selvhøytidlige mennesker er vanskelig å komme inn på, kanskje fordi de har opplevd mye smerte og har et sterkt behov for å beskytte seg selv mot en verden de oppfatter som overfladisk og kald, hvor de selv blir oppfattet som nettopp dette, uten at de selv evner å se seg selv utenfra.

Et menneske som ikke tar seg selv så høytidlig har også sin "bagasje" av smerte fra erfaringer gjennom livet. De er åpne, deler av sin livserfaring, er reflekterte og de møter frykten for "å gå på tryne" igjen, ikke flykter fra den.

Kanskje derfor så mange Sukker profiler innholder et ønske om en partner som ikke tar seg selv så høytidlig, og hvorfor er det noe galt i det? En trenger ikke å være ressursfattig eller overfladiske selv om man har krav til seg selv og de man ønsker å ha i livet sitt. Å setter mennesker i bås, som man ikke kjenner eller har møtt IRL oppfatter jeg som veldig fordømmende, svart/hvitt tenkene og ikke spesielt empatisk..

Skjult ID med pseudonym s sø. 7 sep. 18:40

Litt morsomt at bruken av et lite ord kan skape så mye tanker i hodet på folk :)

Jeg tipper at de som har brukt begrepet selvhøytidelighet i sine profiler, ikke legger så mye i det som kanskje noen tror - at det heller er et slags moteord, eller som vi liker å kalle det her på forumet: klisje. Det kommer sannsynligvis rett og slett av at en ønsker å møte noen som tåler en støyt og som kan le like mye av seg selv som av andre (nnenfor rimelighetens grenser), uten å måtte definere det som det ene eller det andre.

Noe særlig mer enn det _tror_ jeg ikke det er ment å bety.

Ellår?

Skjult ID med pseudonym Kit sø. 7 sep. 19:32

Nei, jeg tror heller ikke selvhøytidelighet er ment å bety mer enn det du skriver s.

Problemet er at TS blander selvhøytidelighet og selvrespekt. Typisk er det de med lav selvrespekt som er selvhøytidelig, de må hele tiden ha bekreftelse fra andre at de faktisk har noen verdi, de klarer ikke å verdsette seg selv. De må også fortelle verden hvor flinke, fantastiske og unike de er. Høy selvrespekt kjennetegnes med at en ikke hele tiden må få bekreftelse på hvor flink en er. En har integritet nok til å kunne innrømme feil, å le av seg selv uten at selvbildet faller helt sammen. En er ikke selvhøytidelig.

(kvinne 47 år fra Oslo) sø. 7 sep. 19:53 Privat melding

En veldig bra tråd med mange interessante og gode innlegg...!

Har måttet tenke litt fram og tilbake her... men kommet til at det å være selvhøytidelig er, for meg, en negativ egenskap uansett om det er fordi man er svært begavet, eller har blitt krenket. (Eller om det er på grunn av andre genetiske eller sosiale faktorer).

De fleste menneskene jeg kjenner som tar seg selv veldig høytidelig, og som ikke kan le av seg selv, mangler nemlig også selvinnsikt. Og det er ikke særlig positivt!

Ari Behn er en person som åpenbart tar seg selv veldig på alvor, er relativt svulstig, og som lett blir oppfattet som selvhøytidelig. Han er en person som blir hyppig parodiert. Han ble spurt på Først og Sist om han syntes parodiene var morsomme, og han sa ja, men jeg har en bedre en her: Og dermed parodierte han seg selv... Jeg lo godt, for det var så treffende - og overraskende. Flott! Han fikk en stjerne i boka på den. Det er en fin egenskap å vite hvordan man virker på andre - og gjerne kunne se det komiske i det - uansett hvor fornøyd man er med seg selv (eller ikke) og uansett om man har lyst til å endre på noe eller ikke...

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 7 sep. 20:08

Hei ripset.
Fikk bare lyst til å si at jeg tror ikke egentlig jeg mente å irettesette deg. Men jeg ser at du kan føle det sånn :-)

For meg handler selvhøytidelighet om mange ting.
Blant annet handler det om menneskesyn og respekt - men det handler også om egen trygghet. Selvironiske mennesker f.eks er ofte trygge på seg selv slik jeg ser det. Selvironi er for meg en form for humor som ikke trigger selvhøytideligheten, men derimot sier noe om personlig integritet. De menneskene jeg kjenner som er litt selvhøytidelige, har ofte behov for bekreftelser på hvem de er fra andre. Men selvsagt: Ingen regel uten unntak! Heller ingen Zitelleutsagn uten motsvar :-)

Det eneste jeg reagerte litt på, ripset, var at du sa at du VISSTE at mange ville se på trådstarter som en tosk. Jeg tenker ikke sånn skjønner du. Man er ikke tosk fordi man er uenig, man er ikke tosk fordi man mener noe. Det kan selvsagt være toskete å uttale seg "overtydelig" på vegne av "alle andre" om man vil ha ubetinget støtte, men det er ikke saken i denne tråden slik jeg leser den.

Dessuten er jo dette innlegget godt skrevet, og ordet "tosk" er det siste jeg ville assosiere trådstarter med, er du ikke enig?

................og noen ganger lurer jeg veldig på hvorfor man er så opptatt av hva andre måtte mene. Og da er vel ringen sluttet?
Manglende personlig integritet og trygghet skaper ofte en assosiasjon til selvhøytidelighet, som er litt av det TS mener? :-)

Skjult ID med pseudonym willow sø. 7 sep. 21:33

MrX, takk for et intelligent innlegg. Jeg undres endel over hva som anses som positive versus negative egenskaper her i landet. Det er et omvendt snobberi der middelmådighet er langt mer aksepetert enn det fremragende, og å være enkel er bedre enn å være sofistikert. Vi får Ole Ivars til å fronte åpningen av ny Opera, og Se & Hør er mesteselgende blad/magasin. Så ja, det overfladiske, åndsfattige dominerer.

Når det gjelder selvhøytidlig, så er det jo interessant at ordet "høytidlig" ikke er negativt ladet, men setter du "selv-" foran så blir det det. Jeg vil si at det henger mye sammen med stolthet, og det er ikke bare en negativ ting, men noe som kan gi respekt og autoritet. I noen situasjoner er det helt sentralt, som i endel jobbsammenhenger.
Når det gjelder selvironi, liker jeg mennesker som har trygghet til å ta en tabbe med et smil, men han/hun må selv le for at jeg skal gjøre det. Og jeg vil aldri si om en person at han/hun mangler selvironi hvis de ikke lar seg latterliggjøre. Om offeret ler, tenner det ingen gnist hos meg, men kanskje en viss medfølelse.

Men når det gjelder humor - ja, da er det en annen skål. Jeg ser på humor som noe veldig basalt i menneskenaturen. Det skiller oss fra dyrene, og latter er jo en refleks eller reaksjon som mennesket har i seg fra vi er spebarn og ikke kan språk. Det er viktig for overlevelse, for vår mentale helse, for relasjoner og sosialisering mennesker i mellom. Polakker har ry på seg for å ha god humor, de sier selv det har med deres historie å gjøre. For min egen del er Oscar Wilde's evne til å se ting fra en morsom vinkel, et ideal. Han beviste at humor og høytidlighet kan kombineres: Da han ble spurt av en journalist om hva han trodde den vanlige mann mente om dommen da han ble dømt for homofili, svarte han lakonisk "Jeg har _ingen_ forutsetning for å vite hva en vanlig mann mener".

I humoren ligger en erkjennelse av at livet er kort, mennesket lite og at vi likner litt på - og dermed gjennomskuer - hverandre. Og det er det jeg mener med at en partner må ha humor.

Skjult ID med pseudonym willow sø. 7 sep. 21:36

Zitelle,
mulig du tolker ripset litt vel bokstavelig her, uten at jeg skal påberope meg å si hva Ripset mener, så er det jo ikke hun som kaller ham tosk. Men man kan fort se at når noen kommer med utfall så kommer urimelige kommentarer på "toske"-nivå, kun fordi folk er uenige. Det sier utelukkende noe om den som kommer med utfallet, ikke noe om objektet for "toske"-benevnelsen.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 7 sep. 21:50

Ripsets mening om TS innlegg er jo soleklart. Sitat: "Jeg synes ikke du er noen tosk" :-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 7 sep. 21:54

Hovedinnlegget til TS er, som flere har nevnt, virkelig tankevekkende og godt! Jeg er bare ikke helt enig... Men jeg ser poenger jeg ikke har tenkt så mye på før... Og det er da det er gøy å være på forumet - når man får brynet seg litt på nye tanker og innfallsvinkler...

Men altså: En genial mann trenger selvfølgelig ikke kunne le av seg selv for å være en jeg respekterer høyt. Men for å være kjæresten min trenger han det. (Ikke at han beøver å være genial, altså... :-)

Skjult ID med pseudonym willow sø. 7 sep. 22:10

Men da er vel forklaringen "Man er ikke tosk fordi man er uenig, man er ikke tosk fordi man mener noe" litt overflødig.. ?
Var det da myntet til de som Ripset skrev om?
Men de antar du jo ikke eksisterer.
Men her driver jeg visst flisespikkeri om flisepikkeri--- :-O

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 7 sep. 22:12

Ler
Korrekt, madam ;-)

Skjult ID med pseudonym /b/ ma. 8 sep. 02:11

<Mr X skrev:
<Mitt spørsmål er: Er det ”danskebåtsegmentet”, de mest ufølsomme, fantasiløse og ressursfattige blant oss,
<som her har kastet seg over tastaturet?
Nei

<Eller er ALLE, på og utenfor Sukker, like totalt overflatiske?
Nei

<Fornuften er en ensom ting – sa Fredrik Stabel.
<Men hvor ensom?
Tror det kan bli veldig ensomt hvis man tror fornuften skal råde over det som handler om følelser.
For all del, fornuften er et bra verktøy og kan hjelpe for å lete på rett plass, men når valget skal tas
er det følelsen man bør lytte til.

Dette med selvhøytidlighet klarer jeg ikke se som noe annet en negativt ladet.
Du ga to hovedgrunner for at folk er selvhøytidlige, er enig med deg men synes du synder litt.
Jeg beskriver hovedgrunnene slik; "lite ydmyk", "frykten for å ikke være bra nok" og
"man lar sin verdi måles av andre". Disse merkelappene kan nok puttes på dine punkt, men jeg har en
følelse av at du ikke ser det slik.

Så jeg kan forstå det er viktig for mange å poengtere dette med selvhøytidlighet i
søken etter en partner, men jeg ser ikke hensikten med det.
Folk flest ser jo merkelappen selvhøytidlig som negativt, og derfor tror jeg ingen vil putte
den merkelappen på seg selv.

En tredje ting er at det er stor forskjell på hva man ser på som selvhøytidlig,
derfor unyttig informasjon på en dating arena.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 8 sep. 10:17

/b/

Der har du et veldig godt poeng... Det er svært få som vil si om seg selv at de er selvhøytidelige eller mangler humoristisk sans og selvironi... nettopp fordi dem dette gjelder, ikke ser det selv - eller de oppfatter det ikke på den måten.

Humor er dessuten noe så godt som alle mennesker påberoper seg.... vanskelig å arrestere noen for å mene det, selv om man kke deler samme sans for humor. Følgende sitat er fra Good morning Vietnam. Radioprateren som ingen syntes var morsom, lar seg ikke overbevise, og sier: "In my heart, I know I'm funny!"

Enig i at dette er nokså unyttig informasjon i kriterier eller beskrivelser i profiler....
Det er noe som heter: Don't tell it - show it!

Skjult ID med pseudonym jeppe ma. 8 sep. 12:44

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)
høytidelig ~tidelig a2

2 alvorsfylt, opphøyd et h- øyeblikk i ens liv / ta noe(n) h- alvorlig / ta seg selv h- være ute av stand til å le av seg selv

Denne diskusjonen ble litt vel høytidelig for min del. Selv holder jeg meg til ordboksdefinisjonen av ordet.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 8 sep. 13:20

Det er vel ikke ordet selvhøytidelig som primært er gjenstand for debatten, men hvorfor det er en så uønsket egenskap for mange. Jeg opplever at debatten sirkler rundt hvorvidt man skal ha mer respekt og forstålese for de som er selvhøytidelige (enten fordi de er spesielt begavet, ambisiøse eller har blitt krenket).

Og her har jeg lyst til å si noe til TS. Det er ingen motsetning mellom å være svært begavet og ha selvironi og humor. Kjenner flere som er der... Men det er riktig at veldig mange flere skriver at de ønsker seg noen med selvironi enn noen som er begavet. Og det er kanskje litt rart...?

Det er heller ingen motsetning mellom å ha blitt krenket over tid og selvironi. Noen greier det. Noen har galgenhumor, Noen kan spøke avvæpnende gjennom tårene. Det er ikke et mål å greie det alltd. Men de som har en velutviklet sans for humor, vil automatisk bruke den med jevne mellomrom, også når livet er i overkant tøft og man har blitt krenket. Det hender det står å lese i profiler at "Du ikke må ha så mye bagasje, men trives med livet ditt, jobben din og kroppen din..." (Javel? Det er vel mentale lettvektere som ønsker seg andre mentale letttvektere det, da...). For meg er det bare en fordel om det finnes noe bagasje og livserfaring... Det viktigste er ikke hva en person har opplevd og blitt utsatt for, men hvem han er i dag, hvordan han takler det som skjer, og ikke minst - at han, evner å se det komiske i mange situasjoner og kan le av seg selv. På tross av alt. :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 8 sep. 13:21

Jepp jeppe!

Og da er jeg tilbake til mitt første innlegg:
For meg personlig handler ikke selvhøytidelighet om krenkelse eller begavelse, men om evne og frihet til å tørre å dumme seg litt ut.

(mann 50 år fra Oslo) ma. 8 sep. 13:30 Privat melding

Z, er det ikke nettopp mangelen på evnen til å tørre å dumme seg ut litt som kjennetegner selvhøytidelige?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 8 sep. 13:42

ååååeeeee.....

At jeg aldri skal bli ferdig med denne linken! Jeg klarer fader meg ikke å formulere meg!

Da er jeg tilbake til mitt første, knotete, rotete og misvisende innlegg, nå korrigert av kit som forstår bedre enn meg hva jeg ikke selv klarer å få sagt, derfor så prøver jeg igjen å formidle med ord hva jeg egentlig.....hmm..........nei pokker!

Zitelle henviser til Kit og gir han sin uforbeholdne støtte! ;-)

Skjult ID med pseudonym jeppe ma. 8 sep. 13:56

Lilleulv: Selv søker jeg etter noen som er lite selvhøytidelige samtidig som de er intelligente (pluss en drøss av andre egenskaper jeg er ute etter, men som ikke er oppe til debatt i denne tråden). Like barn leker best. Jeg har selv_innsikt_ nok til å vite at jeg er intelligent, men jeg er ikke nødvendigvis selv_høytidelig_ av den grunn. Og jeg har selv_respekt_ nok til at jeg ikke forsøker å bagatellisere eventuelle ferdigheter jeg innehar.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 8 sep. 14:09

og jeg er_skikkelig_morsom!
Bare erter deg litt, jeg Jeppe... :-)

Helt enig med deg!
Men hva står det i profilen din? Tipper det står at du søker noen med selvironi/noen som ikke er selvhøytidelige?
Men står det også at du søker en som er intelligent?

Skjult ID med pseudonym jeppe ma. 8 sep. 14:24

Det står ikke i profilen at jeg selv er intelligent eller morsom. Eller kjekk, for den saks skyld. Slikt (foruten kjekkhet) viser man jo i form av handlinger. Det hjelper jo ikke å gå rundt og si at man er intelligent, hvis man sjeldent formidler noe intelligent.

Og ja, det står at jeg søker en intelligent kvinne. Eller sagt på en annen måte: jeg må oppfatte henne som intelligent.

Skjult ID med pseudonym Kit ma. 8 sep. 14:32

Jeppe er ikke så dum han :) Han har forstått betydelig mer enn TS

Skjult ID med pseudonym unormal ma. 8 sep. 18:38

Og hva har vi lært av denne debaten tillater jeg meg å spørre ?

Jeg tror Nordmenn er generelt selvhøytidelige _så_ for meg er det et paradoks at ingen ønsker seg en !!Selfølgelig, ingen regel uten untak.Det har med oppdragelse å gjøre , selvstendigheten , redd for det fremmede ....i mine øyne og jeg har 35 års erfaring

Det beste ville være å spørre alle som har skrevet som ønske i sine profiler hvordan de tolker " selvhøytidelighet" men , det blir vel for omfattende.

Etter alle profiler jeg har lest så tror jeg at det de fleste mener er at de ønsker seg noen som er lett å snakke med og lett å ha med å gjøre og det ønsker vi vel alle sammen eller gjør vi ikke det ?

Er ikke også litt selvhøytidelig når

Skjult ID med pseudonym unormal ma. 8 sep. 18:42

Nå får jeg på pukkelen for denne vel men da for jeg bare bli litt selvhøytidelig.....