Alle innlegg Sukkerforum

Spillavhengighet

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym spilling ma. 24 feb. 15:47

Hei.

Jeg har en bror som er 21, og bor hjemme hos mamma. Han spiller hele dagen på nett med andre, og legger seg som regel på mårrakvisten og står opp rundt 17-18 på ettermiddagen. Og slik går dagene. Spille, spise og sove. Han går aldri utenfor husets fire vegger, og moren min er fortvilet. Han har ikke fullført videregående (han har et par fag han må følge opp), men spillingen har tatt så overhånd at han gjør ingenting. Han vil ingenting, og moren min kommer til meg for å få hjelp og råd. Jeg aner ikke hvordan han skal få dette på rett kjøl, men det har nådd et punkt hvor han bare gir fullstendig F.

Er det noen som kjenner seg igjen i dette eller vet noe om det? Eller vet hvordan man kan hjelpe han å komme seg ut av det? På forhånd takk.

Skjult ID med pseudonym Koralrev ma. 24 feb. 16:25

Spør om det virkelig er dette han vil gjøre med livet sitt - sitte inne og spille pc-spill, ja, spør han om hvor han ser for seg hvor han er om 5 år. Jeg var veldig hekta selv i ungdommen, og det resulterte i at jeg hoppet ut av VGS. Klarte å skaffe meg jobb tvert da jeg fylte 18 år, og det er jeg veldig glad for i dag, for det hjalp meg veldig ut av knipen. Begynner jeg å spille nå, har jeg ingen problemer med å slutte etter et par timer.

Skjult ID med pseudonym sweetme ma. 24 feb. 17:30

Spørs litt hvilke spill det går i. Flere av spillene avsluttes naturlig på et tidspunkt i livet, kanskje som hos korallrev.
Min erfaring er at det kan være lurt å dele et ark i to, og la bror få si fordeler og ulemper med å spille. Ikke bedøm svarene, bare se hva han syns er bra og hva han syns er dårlig. Eks: positive, møter folk på nett, god i engelsk, slipper gå ut.
Negative: sover bort dagen, ingen skole, treffer ikke dame osv
Det går an å spørre om hvordan opprettholde de positive, samtidig som han kan oppnå å gjøre noe med de negative.
Stenge nett og straff når ikke frem, aktivitet kan.

Skjult ID med pseudonym kløver ma. 24 feb. 17:36

La han leve sitt eget liv slik han ønsker. Slutt å lev deres eget liv gjennom andre

Skjult ID med pseudonym walt ma. 24 feb. 17:40

Ta han med deg på konsert med noen nerder som er bra. Han kan brått treffe folk som seg selv og finne et miljø.
Jeg pleier å sipørre spilleavhengige, hvor mye spiller du om dagen? De svarer 13 timer. Jeg kan si, så bra. De blir undrende. Jeg kan forklare dem at 13 timer spill er en veldig bra strategi for å takle livet, mye bedre en rus som mange velger. Så går dere på noe sammen. Da kan du vise at i dag ble det 8 timer spill pga at vi dro til byen og på konsert osv. Da vil han bli litt mere stolt av sin strategi for å mestre verden. Finn alle ting du kan si er bra med hans strategi, ingen ønsker kritikk. Pluss pluss gir pluss altså.

Skjult ID med pseudonym walt ma. 24 feb. 17:43

Det kan du si kløver. Men det er kanskje ikke så lett for en mor å ha en mann på 21 uten inntekt i huset. Da må kanskje gutten få leilighet og penger av nav. Dette er hardt arbeid. Men jeg er enig i å høre ut hva han ønsker med sitt liv, og hvordan det kan løses.

Skjult ID med pseudonym Skrujern ma. 24 feb. 18:01

Lett!

Oppmuntre han til å ta spillingen lenger. Bli proff!

Ikke vær en surmaget bremsekloss fra øvre arbeiderklasse.

Skjult ID med pseudonym blindebukk ma. 24 feb. 18:04

er vel påtide å hive han ut så han blir voksen...ser ikkje ut som det kommer av seg sjølv..

Skjult ID med pseudonym Dream ma. 24 feb. 18:17

Jeg tenker at det kan være skummelt og.. at han kan utvikle sosialangst f.eks..

Skjult ID med pseudonym Jens ma. 24 feb. 18:22

Tror du ikke han har en viss form for sosialangst allerede? Trenger ikke være så heftig, men kan nok trenge litt bistand på å komme seg over i noe annet.

Skjult ID med pseudonym høststorm ma. 24 feb. 18:30

Hiv han eller ut eller krev en solid husleie så han må komme seg ut i jobb. Hardt, brutalt, men kanskje helt nødvendig. Hadde ikke nølt et sekund om dette hadde vært mine ungdommer. (som for øvrig begynte å jobbe lørdager og ferier når de var 15 for å skaffe seg penger til klær og reiser)

Skjult ID med pseudonym CPU ma. 24 feb. 18:32

Går ut i fra at du mener dataspill. I så fall, må dere sette hardt mot hardt. Bannlyse all spilling, bokstavelig talt! Personer som har kommet inn i en slik ond sirkel må holdes vekk fra denne typen aktiviteter på ubestemt tid.

Hadde det vært min bror hadde jeg t.o.m. kverket datamaskinen/spillboksen, hvis han ikke hadde holdt seg unna.

Men først ta en skikkelig alvorsprat om han ønsker å slite økonomisk resten av livet, og ikke gjøre noe ut av livet sitt osv. Gjelder å finne motivasjons elementer. Dere vet hva som han interesserer seg for utenom spillingen, og hva han liker eller likte før. Vurder hjelp fra psykolog til å få bukt med avhengigheten, finnes opplegg for dette. Hjelp ham til å finne et interessant yrke for han, er drøssevis å velge mellom, utfordringen er å finne det riktige et hav av valg.

Ta han med på sosiale arrangementer. Gå ut på byen, sjekk opp damer, ta en øl, fest med venner, dra på konsert, prøv trening på helsesenter, nå er det vinter så prøv ski/alpint, prøv ulike aktiviteter.

Men uansett hva dere gjør, så må spilling være forbudt.

Skjult ID med pseudonym Bjarte ma. 24 feb. 18:35

Tvang og straff hjelper ingen.

Skjult ID med pseudonym blindebukk ma. 24 feb. 19:19

har meir tru på tvang og staff når ein ser den gjennområtne genrasjonen som no vokser opp..

Skjult ID med pseudonym Z ma. 24 feb. 19:32

Jeg vet sannelig ikke hva som vil hjelpe ettersom jeg ikke kjenner din bror. Men at jeg hadde gjort noe, er soleklart!

At en ungdom trenger veiledning når han spiller bort dagen, er sikkert.

Skjult ID med pseudonym Walt ma. 24 feb. 19:40

Den "gjennområtne" generasjonen som du kaller den, og som vokser opp nå er et produkt av foreldre som opplevde tvang og straff. De klarer ikke å være tydelige voksne, og tror at ja er rett svar på alt. Tydelig voksen, er noe annet en tvang og straff, det medfører også at det finnes alternativer å velge i.

Skjult ID med pseudonym 2mas ma. 24 feb. 21:25

Fra min erfaring som lærer så kommer det der mest sansynlig ut fra manglende mestringsføling på andre områder.

Er man ikke den kuleste gutten i klassen, eller god i sport, eller god på skole; så vil man fortsatt ha noe å være god i. Det er mest sannsynlig ikke bevisst, men en følge av at han har funnet noe han er god i. Det er jo i og for seg bra, alle trenger noe å være god i, men går det utover det sosiale livet er det ikke bra.

Mitt tips: prøv å hjelp han å finne noe annet å være god i også. Om det er trening, å spille et instrument, å snekre, det er ikke så farlig. Men en ny ferdighet hvor han kan bli flinkere enn folk flest og møte et nytt miljø så kan det hele endre seg.

Ikke noen fasit siden alle er forskjellige, men erfaringsmessig så er det en ting som kan hjelpte.

Skjult ID ma. 24 feb. 21:27

Hva med å søke hjelp hos de som faktisk kan noe om spilleavhengighet? Alt annet blir bare gjetting og synsing. Det finnes jo profesjonell hjelp å få.

Skjult ID ma. 24 feb. 21:29

spill...ikke spille

Skjult ID med pseudonym arneand ma. 24 feb. 21:38

2mas ma. 24 feb. 21:25 er inne på kjernen i det.
Han har funnet noe han er flink til, noe som gir mestringsfølelse, et miljø med likesinnede hvor han føler seg hjemme, som er forutsigbart og trygt.
Det skal litt til for å sjalte det ut, og full stopp er ingen løsning.
Vennene og statusen han har der er like virkelig som vennene og statusen til en som er flink i det lokale fotballaget.
Da bør det være innlysende at å rive man fra ham alt dette ikke akkurat er en god ide.
Gradvis nedtrapping med faste tider i uka, og fortsatt full frihet i helgene vil muligens kunne hjelpe.
Men det der er individuelt, og kommer an på hvilket spill han spiller, og hvilken rolle han innehar i gruppa.
Vis interesse for spillet, finn ut når han *MÅ* være online for å hjelpe gruppa, og når han bare henger rundt online og soser.

Leeeeroy!
Rawr, and stuff....(((((^.^)

Skjult ID med pseudonym 2mas ma. 24 feb. 21:42

Det var poenget mitt arneand :-)

Men hvis man finner en ny interesse, så kan den ta over med tiden. Det er såklart ikke bare å knipse med fingrene, men noe som må skje gradvis og såklart være morsomt!

Så og si alle vokser jo av seg spilling, og da er det jo fordi andre interesser tar over. Her snakker jeg om et puff i riktig retning for å skynde på den endringen.

Skjult ID ma. 24 feb. 21:47

Hallo, mannen er 21 år...ikke bare å lokke med å få spille et instrument eller spill til faste tider. Dette er et tilfelle for folk som har erfaring og kunnskap om emnet, ikke hobbypsykologer.

Skjult ID ma. 24 feb. 21:50

Søk hjelp hos folk som har peiling!

Skjult ID med pseudonym spilling ma. 24 feb. 21:51

Tusen takk for alle svar! Setter stor pris på det, og har faktisk allerede formidlet mye av rådene og tipsene videre til mamma, som syns det var en god idé å dele opp positive sider og negative sider, og aktivisere han.

Det er et ganske sårt tema for han, og når jeg prøver å spørre hva det er med spillet som er så bra, så vil han ikke helt svare. Så han forstår jo at han egentlig ikke burde holde på sånn. Han har til og med innrømmet at han har en avhengighet ovenfor det å spille. Han er en kjempe snill gutt, men er veldig rolig og stille, og han snakker ikke så mye om hva han vil eller tenker. Det blir bare løse ord i lufta om han nevner noe han vil gjøre i fremtiden. Jeg har jo kjent folk som har slitt med det samme, men "våkner opp" i midten av 20-åra. Og det er jo trist at man skal bli så voksne før man åpner øynene.

Skjult ID ma. 24 feb. 21:56

Jeg snakket generelt, og ikke til deg spesielt. Om du jobber med dette ,så vet du like godt som meg at dette er ikke noe lett situasjon. Og at dette stedet kanskje ikke er det rette stedet å søke råd. Jeg jobber selv med ungdom, og har vært borti utallige tilfeller av spillavhengighet, men det er ikke mitt spesifikke fagfelt. Så mitt råd er å søke hjelp hos profesjonelle.

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 24 feb. 22:03

Ja, det er ingen enkel situasjon. På generelt grunnlag er jeg ikke like optimistisk som enkelte her virker å være (vokser det av seg), så det er et godt råd å søke profesjonell hjelp.

Men, så finnes det fagfolk her også, som ellers i livet, så det hender noen har noe å bidra med. Dog enig i at det ikke er den beste plassen å søke hjelp :)

Skjult ID med pseudonym arneand ma. 24 feb. 22:04

@spilling ma. 24 feb. 21:51
Nå skal jeg tippe du er dame, for om du hadde vært broren hadde du gitt fyren kokos, tatt godt tak i nakken på ham, og dratt ham med ut på fest med gutta i helgene. ^^
Såeh...
Kan du ikke bare finne ei grepa venninne og leke litt Kirsten giftekniv?
Forbausende hvordan noe slikt kan hjelpe enkelte å skifte fokus ass ;p

Skjult ID ma. 24 feb. 22:07

Selvfølgelig er det fagfolk her inne også, men her blir det kastet ut råd og tips an mass....og det er vanskelig for ts å vite hva som er gode, og mindre gode råd. Så da er vi enige om at å søke hjelp er det beste :-)

Skjult ID med pseudonym arneand ma. 24 feb. 22:09

@Ellan ma. 24 feb. 22:03
tsk tsk
Til sammen besitter vi nok en betydelig, om enn usertifisert, kompetanse.
;)

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 24 feb. 22:21

med trykk på usertifisert :P

Skjult ID med pseudonym arneand ma. 24 feb. 22:26

Detaljer detaljer (((^.^)

Skjult ID med pseudonym stian ma. 24 feb. 22:40

med en 21 åring så funker det vel neppe at søster klarer å overtale om at det er en ufornuftig måte å leve på - ikke alderen hvor man alltid hører på fornuft fra foreldre og søsken.

jeg har heldigvis aldri vært der hvor broren din er, aldri vært hektet av noe spill og alltid hatt forpliktelser på ett eller annet nivå. Broren din høres det veldig ut som om trenger noen forpliktelser dvs skole eller jobb. En målsetning i livet og jobbe for å komme ditt. problemet er at når du ikke må opp på morgenen så får det ikke noe konsekvenser at man spiller utover natta, sover man lenge og blir ikke trøtt på kvelden har ikke noe annet å gjøre enn å spille og ja rundansen er i gang.

Det finnes organisasjoner for spillavhengighet på samme måte som for alkoholikere, men det skal nok en del til for at det er behovet. men skole, jobb eller dame (med bein i nesa) er nok den beste løsningen. få'n til å flytte hjemmefra, da er det en måned i samme runde og virkeligheten treffer'n!

Skjult ID med pseudonym stian ma. 24 feb. 22:40

med en 21 åring så funker det vel neppe at søster klarer å overtale om at det er en ufornuftig måte å leve på - ikke alderen hvor man alltid hører på fornuft fra foreldre og søsken.

jeg har heldigvis aldri vært der hvor broren din er, aldri vært hektet av noe spill og alltid hatt forpliktelser på ett eller annet nivå. Broren din høres det veldig ut som om trenger noen forpliktelser dvs skole eller jobb. En målsetning i livet og jobbe for å komme ditt. problemet er at når du ikke må opp på morgenen så får det ikke noe konsekvenser at man spiller utover natta, sover man lenge og blir ikke trøtt på kvelden har ikke noe annet å gjøre enn å spille og ja rundansen er i gang.

Det finnes organisasjoner for spillavhengighet på samme måte som for alkoholikere, men det skal nok en del til for at det er behovet. men skole, jobb eller dame (med bein i nesa) er nok den beste løsningen. få'n til å flytte hjemmefra, da er det en måned i samme runde og virkeligheten treffer'n!