Alle innlegg Sukkerforum

Hvordan er det å date alenemødre?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Herren ti. 1 april 05:02

Jeg er 26 år og har aldri datet en alenemor før. Nå for noen uker siden så traff jeg ei som virker helt fantastisk. Har møtt henne en gang og vi holdt det ganske casual. Men hyggelig. Hun vil treffe meg igjen.

Sliter litt med tanken på hvordan det blir i lengden. Jeg vet jo at hun har en sønn på 2 som tar mye tid i livet hennes.

Er det vanskelig å treffe noen når man er alenemor? Ønsker egentlig å se ting litt mer fra hennes side og forstå hvordan hun tenker. Men syntes kanskje det er litt tidlig for å spørre henne om slike personlige ting.

Takk for svar og ha en fin dag folkens :)

Skjult ID med pseudonym hemmelig ti. 1 april 07:43

Det er ganske enkelt. Du vil alltid komme bak hennes (og det som kanskje blir deres) barn. Det må du kunne ta på strak arm. Med andre ord, du kan treffe henne når HUN har tid. Impulsivitet kan du glemme de neste årene.

Skjult ID med pseudonym Meh ti. 1 april 09:48

Anbefaler å finne litt ut om hvordan det fungerer mellom henne og eksen. Hvis de jobber smidig sammen for å finne løsninger for barnet, så vil du oppleve at det går ganske greit å være sammen med henne.

Dersom hun virkelig er alene i omsorgen .. ja da vil du oppleve at impulsiviteten er ganske lav.

(mann 39 år fra Akershus) ti. 1 april 11:29 Privat melding

Husk på å planlegge ting som om du hadde barn selv. I begynnelsen både når du er ny i flokken deres og om dere blir et par så må du være hengiven ovenfor barnet.

Bli glad i barnet om du ønsker å bli glad i mor.
Skal dere leve sammen må du innse at barnet er deres gleder og bekymringer. Inkluder barnet i ditt liv det er først da dere får det bra.

Og nei du må nok regne med at du ser mindre til denne dama enn til damer som ikke har barn. Barn går foran kjærester, og foreldre som ikke prioriterer i den rekkefølgen vil du ikke ha noe med.

Skjult ID med pseudonym Barbie ti. 1 april 11:42

@ts
Jeg er alenemor selv og håper da det går ann å date en som ikke har barn?? :S
Om du fikser å komme i andre rekke kommer jo ann på deg. Og om hun holder på deg kommer ann på hvor flink du er med barna osv. Ikke vær redd for å spørre henne om ting som gjør at du kan forstå henne bedre. Det ville helt sikkert bare styrke hennes følelser for deg.

Lykke til :D

(kvinne 51 år fra Oslo) ti. 1 april 11:51 Privat melding

Hun er sannsynligvis mer voksen, mer ansvarsbevisst, flyr ikke på byen, vil ikke se etter andre menn osv. Men gjør deg på god fot med hennes sønn for ellers er det kjørt! :-)
Ja, du vil alltid komme i annen rekke, men det gjør du også den dagen du får egne barn.
Jeg ville ikke sett på det som noe hinder var jeg deg, om dama er grei forøvrig, dessuten har hun jo kun et barn og ikke ti. :-)

Skjult ID med pseudonym Barbie ti. 1 april 12:06

Forresten @Herren
Hvis du føler at det kan bli seriøst med denne kvinnen, så burde du ikke være her ;)

@Krsna
Godt poeng, at en mann alltid kommer i annen rekke nå det er barn i bildet. Men en MANN takler det ;)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 1 april 12:41

Hva er dette snakket om at en kommer i annen rekke?
Kommer en kjæreste egentlig noen gang i første rekke?
Har det egentlig noe å si?

Siden barnet bare er 2 så er det selvsagt ikke bare, bare å få til å treffes vil jeg tro.

Du nevner at dere allerede har truffet hverandre en gang og da syns jeg ihvertfall ikke det er for personlig å spørre henne hvordan hun ser for seg at dere kan fortsette og treffes og sånn.
Har en barn, så er jo det et helt naturlig tema, samme om du er mann eller dame.
For ting må planlegges rundt og jo før begge er klar over det jo bedre er det for dere begge.

Så med litt tålmodighet og planlegging så kan dette bli bra vet du, så lykke til. :)

(mann 36 år fra Vestfold) ti. 1 april 12:49 Privat melding

Å date en med barn trenger ikke være problematisk i det hele tatt.. Men som en sier over her.. Finn litt ut om hvordan ting fungere mellom hu og barnefaren..

På hvilken måte man blir prioritert i et sånn forhold kommer nok ann på hvordan du selv ser situasjonen.... Hvis du velger å være nr 2 så er det nok god sannsynlighet for at du blir det... Nok om det..

Hun vil garantert prioritere dere begge på hver sin måte... Det sier seg jo selv at en toåring trenger mer stell og div enn en 7 åring...
normalt sett...

(kvinne 51 år fra Oslo) ti. 1 april 12:49 Privat melding

En annen viktig ting å tenke på er at du tar på deg ansvaret for gutten også etterhvert, om det skulle bli mer seriøst, og må ta han til deg som om han var din. (Min mening)
Husk på at om det skulle bli slutt mellom dere så vil gutten ikke skjønne hvorfor du ikke er der lenger å bli helt knekt. Tenk på hvordan det er for et lite barnesinn..........

Skjult ID med pseudonym Mucifer ti. 1 april 15:47

Bare gjør det. Eller ikke gjør det. Det er ingen fasit på å date alenemødre, annet enn at ungen/e er viktig.

Er det bra for deg. Gjør det. Trenger ikke å gifte dere med en gang vel, kanskje til og med aldri. Bare vær ærlig med henne hele veien

Vet ikke med deg, men "fantastiske" damer som en klaffer med, møter en ikke daglig

Det med at det er vanskelig å treffe noen, handler ikke om en er alenemor/far å gjøre, heller evnen til virkelig å ville ha et forhold. De som virkelig vil det lar seg sjelden stoppe av at de har barn

Skjult ID med pseudonym Mucifer ti. 1 april 15:49

Så, drit i lengden. Lev i nuet. Blir du glad i ungen i mellomtida så er mye gjort, og du er sikkert i fella ;)

Skjult ID med pseudonym Realista ti. 1 april 16:17

Om det er slik at du TS føler for at dere må være sammen hver kveld hele uken, så kan det så klart bli problematisk. Enig med det flere sier her, at om forholdet til eksen er veldig problematisk, så kan det by på utfordringer for parforholdet. Og er det slik at hun er uten støtte og hjelp fra familie og barnefaren i tillegg er fraværende, så er det klart at det kan bli litt vanskelig for dere. Men på den annen side så kjenner jeg til flere eksempler på par som får det til å fungere på tross av slike utfordringer. Det handler nok først og fremst om hvor sterke følelser dere har for hverandre:).

Jeg har barn selv, de er riktig nok ganske store, men for meg er det et poeng å drøye det så lenge som mulig før jeg innvolverer en kjæreste i mine barn. Har kvinnen eller mannen med barn en avtale hvor barnet er nesten like mye hos de begge, så vil jeg si at dere har masse tid til disposisjon sammen helt alene. Og når hun er uten barn, så kan dere være så impulsive som dere bare vil;)

Jeg tenker at det kan være greit å ikke være sammen hele tiden når man er kjærester, særlig i starten. Det kan faktisk gjøre at man holder liv i en forelske mye lenger. Min erfaring er at det er greit å holde barn og familie unna så lenge som det er overhode mulig. Så kan dere dyrke kjæresteforholdet i fred og nyte det!:)

Viser det seg at dere ønsker å ta forholdet til neste nivå, fordi følelsene er stabile og seriøse over lengre tid, så hadde jeg med små skritt innvolvert barnet. Klokt å ikke ha det så travelt med å innvolvere andre i det fine som er mellom dere to, tenker jeg. Lykke til TS!:)

(mann 33 år fra Sør-Trøndelag) sø. 13 april 09:02 Privat melding

å date ei alenemor er ganske flott men også tøft! har prøvd det selv... de har ofte ting litt mer spikra i livet, noe som passer meg godt, så om kjemien er bra og du liker ongen og ongen liker deg, så er det jo bare å prøve :)

ulempen og det som gjør at det ikke fungerer for min del, er at man hele tiden blir gående å bli målt opp mot exen hennes som hun har onge med, og som alltid vil være en del av livet deres (henne og ongen)... så det må du tenke på... orker du å ha et 3kant forhold i lengden? henne, deg og Exen som hun har ongen med som naturlig nok sikkert ønsker å se ongen titt og ofte, eller hvordan nå den løsningen er :)

(kvinne 36 år fra Hordaland) sø. 13 april 09:40 Privat melding

Jeg er alenemor og har erfart at det kan både være en fordel og en ulempe.

For meg er det viktig at den jeg treffer, først kun blir kjent med meg. Det vil si at ettersom jeg har fri annen hver uke, bruker jeg min friuke på han jeg dater og den andre uken på barna. Etterhvert så må jeg jo se hvordan han går sammen med barna mine..
Da er mitt råd å treffes under en eller annen form for aktivitet. Treff henne og barna i lekeland foreksempel.. eller når en går en tur i skogen.. :) barna trenger en myk start og da er det viktig å ikke bli for fysisk med damen foran barna i starten. Ta det litt etter litt slik at de blir vant til å ha deg der før de ser deg kysse mamma.

utfordringene blir at:
* du plutselig befinner deg i ett forhold med ett helt annet støynivå enn du er vant til (kommer jo ann på barnas alder).

* Du må innfinne deg med at barna kommer først UANSETT

* Du kan ikke være like impulsiv de ukene hun har barna

* Du må godta at exen alltid vil være i bildet (evt ved henting og levering + andre praktiske ting som angår barna)

* og sikkert en del mer jeg ikke kommer på her ;)

Men så er en alenemor ofte mer seriøs, stabil og du kan oppleve stor glede av å bli en reserve pappa.

Jeg personlig har valgt å fokusere på menn som har barn fra før. Grunnen til det er enkel.. De har samme prioritering som meg, jeg er muligens ferdig med barn og ønsker kanskje ikke flere, De forstår mine valg bedre og de er ofte mer stabile og ordentlige.

Men igjen så må jeg da forholde meg til exen (moren til barna), ferier, helger og tid generelt blir ett puslespill ++

hehe...
Det jeg vil frem til etter mye om og men her ;) er at jeg anbefaler deg til å bli kjent med henne først. Bruk hennes fritid til å være sammen. Når du føler at du er klar, treffer du barnet/barna.... ta det rolig og bli kjent med de små. Dagen kommer sikkert til å bli barna sine, mens kvelden blir din ;)

Lykke til