Alle innlegg Sukkerforum

Dårlige erfaringer

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Ensom ma. 11 aug. 13:29

Hei

Jeg er en mann i midten av 40 årene, og har dessverre hatt en del vonde erfaringer med kvinner. Jeg er ikke den med mest selvtillit,etter flere ganger å blitt latterlig gjort.
Alt dette begynte i barndommen med mobbing fra 1 klasse,men når vi begynte å kommei alderen med å like jenter,fikk jeg aldri være med på fester og lignende. Men plutselig sa en jente at hun likte meg, og ville være sammen med meg. dette var selvfølgelig også en del av mobbingen, og ble da latterliggjort på hele skolen. Dette er jo ikke uvanlig på skoler i verden da eller i dag,og noe som en egentlig vokser i fra seg.
Men det sammen med resten av mobbingen,ble veldig tungt og vanskelig.
Når jeg da i midten av 20 årene endelig turte å legge an på en jente/dame, oppfattet jeg det som at hun respondert positivt. Vi jobbet på samme arbeidsplass.Vi gikk ut å spiste, og "rotet"litt. Etter 14 dager var det slutt. Jeg fikk da vite av andre at hun hadde gjort dette for å gjøre en hun egentlig var interessert i sjalu,noe hun da klarte. Dette er også ting som ikke er så uvanlig,men noe som ikke er veldig hyggelig.
Fikk etter dette vite at latterlig gjorde meg på arbeidsplassen.

Etter et par år prøver jeg på nytt,igjen er det en dame som har bakenforliggende motiver.
Hun vil gjøre eksen, som hun vil ha tilbake,sjalu. I denne tiden hadde jeg en ekstra jobb,og vi traff hverandre der. Samme skjer etter at hun har oppnådd det hun ønsket, latterlig
gjorde hun meg på arbeidsplassen. Jeg ble så lei av kommentarer at jeg sluttet.

Har aldri funnet ut om hvor jeg står i forholdt til utseende. Jeg har prøvd å vise forsiktig interesse for damer,men opplever at det bare bil være venner, og at de nærmest få panikk at jeg liker dem.

Det er ikke så lette å få selvtillit av dette,og jeg gikk vel i kjelleren etter dette.
Ble veldig innesluttet,sluttet å gå ut. Det var trygger å gå hjem fra jobb
låse døren,og bli der.

Jeg bestemte meg for å prøve å komme meg mer ut. Jeg skiftet jobb,og jobbet med
å bli mer utadvent og gladere. Har blitt med kolleger ut på byen,men det er ikke mye endring. De presenterer meg for damer de kjenner. De sier høflig hei og snur ryggen til å begynner å snakke med andre. Mobbingen er der dessverre fortsatt.

Jeg vet at dette ble et lagt innlegg,men det er frustrerende å være alene,ensomheten begynner å bli tøff. Jeg har spurt folk jeg stoler på om det er noe galt med meg,men de sier at jeg er normal.

Er det noen som har erfaringer,eller råd ?

(mann 49 år fra Østfold) ma. 11 aug. 13:40 Privat melding

Hei ensom. Leit at det er slik! Jeg kan kanskje hjelpe dig, har hjulpet andre i samme situasjon som du er i, mennskelig synes ikke det er greit at promovere mig selv her og jeg er ikke sikker på at det er lov. Du kan sende mig en Mail, vonluthje@hotmail.com, så kan vi kanskje finne ut av noe, hvis du vil. Og hvis ikke du vil har jeg stor forståelse for det.

Skjult ID med pseudonym Hunden ma. 11 aug. 14:07

Hey-man-veldig leit at du har det slik,muligens kan han over her vere behjelpelig med råd-så bare kontakt han-
En annen ting er at slik jeg leser innlegget ditt,så kan det være at du blander sammen mobbing med dårlig selvbilde-at man eksempelvis ikke har dametekke-behøver ikke nødvendighvis bunne ut i mobbing-men muligens at du ikke klarer å lese sosiale koder ordentlig,og det merker jenter veldig fort,men det er nødvendighvis ikke mobbing-men en beslektet konsekvens-altså at damer dumper menn uten å gi de en sjangse-dersom de føler at mannen tenker litt tregt i forhold til eksempehvis en flørt.Eksempelhvis kan det være noe jenta sier,(som er ment som en fleip,også tar du det bokstavlig) da er veien kort til å bli dumpa.
Jeg sier ikke at det konsekvent er slik-men at det kan være sånn-dette kan man jobbe med-det å parere flørting er ikke lett,om man ikke har øvd på det fra før lissom.
Men når det er sagt så finnes det mange forskjellige jenter-til og med ei for deg også-så stå på,og ikke gi deg:))

Skjult ID med pseudonym Stark ma. 11 aug. 14:07

Meg om 16 år.

(kvinne 48 år fra Hedmark) ma. 11 aug. 14:43 Privat melding

@Ensom
Jeg får virkelig vondt av deg når jeg leser dette :(
Jeg håper @PentBruktMann kan hjelpe deg..
Jeg har ikke opplevd dette med å bli latterliggjort på arbeidsplass, men har vært gjennom flere vonde forhold og hadde det som deg i oppveksten, så jeg vet LITT hvordan du føler det..
Men jeg VET at dama med stor D finnes for deg også bare tiden er inne for det :)
Jeg ønsker deg masse lykke til :)

(kvinne 56 år fra Hordaland) ma. 11 aug. 14:55 Privat melding

Trist å se hvordan mennesker kan bruke andre for å heve seg selv. Jeg sporer likevel at du har en stor posjon kraften for du har faktisk bevist for deg selv at du har prøvd å ta tak i en kilde ved å bytte arbeidsplass. Så hvis det er en trøst så er du mye sterkere enn du tro. Du trenger bare å få en bekreftelse på at også du er unik og et godt menneske. Håper virkelig at du sammen med PentBruktM kan finne ut av dette sammen. Lykke til :) Klem

Skjult ID med pseudonym Kafarsken ma. 11 aug. 15:58

Du er en bra fyr! Og takk for delingen! Det krever sin mann!

Det du har opplevd unner jeg ingen, og er ikke i tvil i om at slikt skaper varige men. Dessverre vil man møte slike folk flere ganger gjennom livet og det krever selvtillit og erfaring å stå dem i mot. Det at enkelte mennesker; unskyld fransken, er søppelmennesker, har ingen ting med dametekket ditt å gjøre. Virkelig ikke. Og det er viktig for deg å ta dårlig oppførsel for det det nettopp er, dårlig oppførsel. Det har ingen ting med ditt utseende eller dametekket ditt å gjøre.

Dersom jeg hadde vært i dine sko, tror jeg at jeg hadde oppsøkt "enklere" terapi av typen psykosyntese eller hypnoeterapi. Har selv hatt mine dårlige erfaringer av litt annen karakter, og det har hjulpet meg utrolig mye.

Jeg tror nøkkelen ofte ligger inne i deg selv og det å ta kontroll over hva du ønsker å gjøre ut av situasjonen. Det er et kjempesprang å komme deg ut av kjelleren! Kjellertrappa har en tendens til å vokse seg lengre og lengre. Her er noen tanker jeg har gjort meg som kanskje kan være til hjelp til å komme deg helt ut:

1. Vær i aktivitet. Dette hjelper for å få bukt med vonde tanker og å få ut litt innebygd gruff. For meg som ikke er et fysisk menneske, er dette utrolig bra for det mentale.
2. Gjør din(e) favorittaktivitet(er) ofte. Bruk tiden din på aktiviteter du liker; f.eks. reising, gå på kokkekurs, lær deg et språk, etc.
3. Velg dine venner. Selv om du har kollegaer, betyr ikke det at du må henge med dem på kveldstid. Bruk heller tid på mennesker som du vil være venn med og som gir deg noe tilbake.
4. Speak up! Når du føler deg mobbet er det første du må gjøre å fortelle tydelig at dette ikke er greit. For det er det ikke. Vi har alle forskjellige grenser på hva vi tåler og noen ganger vet ikke folk dette.
5. Se bra ut. Fiks håret, kle deg pent og se deg i speilet. Tenk på hvor bra du ser ut!
6. Se opp. Det er jo faktisk litt galskap at dette faktisk fungerer. Men det å se opp, se folk inn i øynene og være stolt over å være seg selv, fungerer mot dårlig selvtillit.
7. Lær deg å like deg selv. I denne verden med fokus på å være alt annet enn et normalt menneske, krever det sin mann å akseptere den man er; både gode og dårlige sider. Det er helt greit!

Jeg tror når man tørr være den man er og er stolt av å være det, så vil damene komme. Men ikke bare det, man vil ha et bra liv uten damer også. Og det er viktig.

(mann 44 år fra Oslo) ma. 11 aug. 16:53 Privat melding

@Ensom
Det er dessverre ikke sjelden man hører om mobbing - og sosial apati i praksis som du nevner eksempler på. (Feks "De sier høflig hei og snur ryggen til å begynner å snakke med andre. Mobbingen er der dessverre fortsatt.") Det var trist å lese innlegget ditt men fint med støtteordene du får av både damer og menn her. Beste ønsker fra meg også.
@Hunden
Det er ikke bare uklare men også (synes jeg) mindre vesentlige grenser mellom "aktiv mobbing" og "mindre synlig utfrysning". Det kan nok være like vondt begge deler. Det er hankjønns- og hunnkjønns klassiske former.
@Pent brukt
:-)

(mann 44 år fra Østfold) ma. 11 aug. 17:59 Privat melding

@Ensom.

Jeg blir også trist når jeg leser ditt innlegg, håper virkelig den @Pentbrukte mannen kan hjelpe deg. Lykke til.

PS
Trenger du en venn kan du sende meg en privat melding :)

Skjult ID med pseudonym Statistisk ma. 11 aug. 19:13

@TS, Er du sikker på at disse to damene på arbeidsplassen hadde bakenforliggende motiver og latterliggjorde deg i etterkant? At noe slikt kan skje på ungdomsskolen, kan jeg forstå, men det er vanskeligere å se for seg i voksenlivet. At folk (andre kolleger) kan komme med ertende eller til og med spydige kommentarer tror jeg nok, og det har opplevd selv. Men den slags kan vel bunne i alt fra misunnelse til fornøyelse over at det er noe action på jobben... Det trenger kanskje ikke bety at du blir latterliggjort. Forhold på jobben er jo noe de fleste prøver å være litt diskret med. Klarer ikke helt å se for meg at disse damene skulle ha lyst til å fly rundt og snakke om deg med alle, særlig ikke hvis de virkelig syntes du var så fæl...

Og er du sikker på at disse damene viste deg interesse for å gjøre eksen sjalu? Det er jo mulig at eksen ble sjalu uten at det var det som var målet for damen? Kanskje de trengte noen og likte deg, men hadde sterkere bånd med eksen? Du sier jo at kvinner vil være venner med deg, så noe må du jo ha...

Poenget mitt er at det er mulig at du overanalyserer damene og deres motiver og reaksjon på deg. At de snur ryggen til deg etter at du er presentert, er ganske vanlig adferd for litt usikre og gjerne lite inkluderende/sosiale personer, det er jo mye enklere å snakke i vei med dem man kjenner enn å bli kjent med en ny. Det behøver ikke bety at du er avskrekkende, bare at du må ta det første skrittet og finne en måte å opprette kontakt hvis det er det du ønsker.

Jeg var heller aldri med de andre i ungdommen, og det tok meg mange år og enda flere menn før jeg virkelig forsto og trodde på at jeg både ble verdsatt og funnet tiltrekkende. Tankene dine er ikke fremmede for meg, og jeg tror det fort kan bli sånn dersom man føler seg utenfor i ungdommen. Men det er viktig å huske at man kan være sin egen verste fiende, for jeg er sikker på at ikke alle du møter i ditt voksne liv er like redde og ensartet som de ungdommene du en gang gikk på skole med.

Skjult ID ma. 11 aug. 20:59

Jeg heier på deg!!! Ikke grav deg ned, men hold hodet oppe. Du er bra sånn som du er, og det er mange jenter for deg på denne kloden! Å finne den rette er som ett skattejakt.. Tilslutt finner du din skatt!:) Jeg ønsker deg masse lykke til på din jakt. Og ta deg på brystet og si til deg selv: " Jeg er mer enn bra nok"!:)

Skjult ID med pseudonym Ensom ma. 11 aug. 21:36

Tusen takk til alle som har tatt seg tid til å svare meg. Det er fint at mennesker bryr seg. Jeg kommer nok til å ta kontakt med pentbrukt. når
jeg har fått summet meg.
Hei Kafarsken, takk for mange gode forslag. Jeg har lest litt på nettet og ser at du har rett i det du skriver. Jeg har tatt tak i den del ting. prøvd å bli mer utadvent, smile mer, slanket meg 16 kg, begynt å jogge,mm. og håper dette vil gi resultater i form av bedre selvtillit. Å være "glad" i seg selv er nok noe jeg ikke er flink til, heller ikke å gled meg over egne prestasjoner.
@TS takk for en fin vinkling, det er nok lett å overanalysere når usikkerheten ligger der. Jeg merker at jeg ikke tørr å snakke mye med nye damer, i frykt får å dumme meg ut. Prøver å finne måter å lære meg å kommunisere bedre, men det låser seg liksom. Når jeg blir kjent med damer, så har jeg ikke problemer med å snakke med dem.
Men det som skremmer meg mest er nok at de damene som jeg blir kjent med, og som jeg på en forsiktig måte viser at jeg liker, får litt panikk. De kan bli kalde og avvisende, eller de sier at de ikke er interessert på en litt panikkartet måte. Det at en bestemt dame ikke er interessert i meg, forstår jeg, det er damer som jeg kjenner som ikke ville ha passet sammen med meg, hvis de hadde vist interesse. Det som er skremmende er mangelen på interesse, og da analysere jeg nok på hvorfor. Damer, og kolleger sier jeg er hyggelig og snill. Noen sier for snill. Da kommer tankene om hvorfor, og blir nok som du sier min egen fiende. Tankene blir da ofte negative. Det er ikke lett å få
opparbeidet selvtillit uten respons.

Igjen takk for at dere tok der tid til å svare.
Ensom