Alle innlegg Sukkerforum

Varig kjærlighet med tenning utopi?

Vis siste innlegg
(kvinne 49 år fra Akershus) ti. 12 aug. 20:57 Privat melding

Hva slags forventninger har 'sukker-befolkningen' mht varig kjærlighet der også tenning og sex forblir en del av d?

Kan virke som det er færre og færre som tror på den livsformen der to finner hverandre, dyrker relasjonen, er trofaste, har tilfredstillende nok sex og tar vare på hverandre livet ut.

Istedenfor blir det ulike varianter av samliv vokser frem i et forsøk på å tilpasse seg menneskenaturen, individualismen, et sekularisert samfunn osv ...og nye liveformer vokser frem m fascinerende kreativitet: særboerskap, seriemonogami, polyamori, åpent forhold, utroskap, en flokk med single alfahanner (hunner?) som vandrer i det endeløse på partnerjakt.

Jeg er openminded på disse temaene, men også nysgjerrig på hva andre tenker. :)

(mann 49 år fra Østfold) ti. 12 aug. 22:38 Privat melding

Veldig spennende og omfattende tråd du åpner her :-) Bra!
Jeg har ingen forventninger til det, jeg prøver at holde mig så åpen som mulig.
Færre og færre i forhold til når, tenker du? I dag skjer ting fortere enn for bare 30 år siden. Samme arbeidsplass i mange mange år, sikkerhet og stabilitet var det man trengte, men nå flytter vi og bytter jobb uten at blunke. Dengang så mange på det som en nødvendighet at holde på ekteskapet livet ut, som jeg tolker det, på både godt og vondt. Godt fordi det skapte stabilitet men vondt fordi ganske mange, kanskje spesielt kvinner, led for at holde sammen på familien.
Og det ser jeg på som en misforståelse, at det er bra at holde sammen for barna sin skyld. Barn merker når foreldrene ikke har det bra, selvom det ikke blir sagt noe, og jeg tror det er bedre for barn at merke at mamma og pappa har det bra hver for sig, enn dårlig sammen. Dessuten lærer de jo av det vi gjør mer enn av det vi sier, og jeg vil ikke lære fra mig at andres glede skal komme på bekostning av din egen.
Og, i dette som i alt annet, så finnes det jo ikke ett riktig svar.
Jeg ser livet som en vei, jeg vet ikke hvorhen den går, hvor den ender eller hva som skal skje underveis. Vi skal sikkert møte en del mennesker og vi skal lære hverandre noe, uten at vi vet hva det er. Og om vi skal være monogame eller polygame kommer an på omstendighetene. Det viktigste er, for mig at se, at ikke føle at man må ofre sig selv, hverken for ens barn eller andre, men at man kan velge at gjøre det og at man gjør det med glede.

Hvis jeg skulle sette fingeren på noe, så måtte det være det, at mange fokuserer på det ytre og glemmer det indre. Sinnet vårt blir som en gammel kjeller hvor vi setter alle de ting som gjør vondt og som vi ikke har overskudd til at ordne med akkurat nå. Og så "glemmer" vi det, men det ligger der nede og forsvinner ikke, det setter sig spor i oss som ikke er bra.

Jeg tror på på varig kjærlighet, men jeg tror det må være en masse flaks med OG en kjempe stor del jobbing. Det nytter ikke noe at si, at sånn er jeg, du må godta mig som jeg er, men du må være villig til at forsøke at endre dig, ikke for partneren sin skyld men for at kjærligheten skal få best mulig vilkår...

Skjult ID med pseudonym Ellan ti. 12 aug. 23:09

Mange gode refleksjoner, PentBruktM

(kvinne 49 år fra Akershus) ti. 12 aug. 23:27 Privat melding

Jeg har som deg PentBrukt tenkt at jeg må velge egen lykke - eller for å si det litt annerledes; jeg må velge å ta vare på meg selv - for å være er godt eksempel for mine barn. Selv når det innebærer å bryte opp er samliv.

Jeg har sett det motsatte hos generasjonen før meg som også var mindre sekulariserte. Der mødre og kvinner ofret seg for familien - og ble syke av d. De ble bitre. De ble kraftløse.

Men det må vel være noen flere alternativer der man ikke enten må være totalt selvhevdende, egoistisk og individualist eller totalt underkastende og selvoppofrende.

Her på sukker er det ikke mye sånn; jeg-vil-ha-attityde? Men hva kan vi gi hverandre liksom? Jeg tenker en del på det. Hva kan jeg gi/ikke gi til en partner...hva kan jeg få/ikke få...

(kvinne 48 år fra Hedmark) ti. 12 aug. 23:46 Privat melding

@PentBruktM
FOR en mann du er!!!
Nå har jeg lest en del av dine kommentarer i forskjellige tråder her inne og du virker som en meget oppegående mann :)

Jeg mener det samme som deg hva barn og forhold ang...
Jeg er selv skilt, men prøvde å holde ut i ekteskapet tildels for barna sin del, men jeg så etter hvert at dette ikke var bra for barna og dem fikk det så mye bedre etter at vi skilte lag :)
Så IKKE hold sammen "for barna sin skyld! sier nå jeg :)

Ekte og god kjærlighet finnes, men den må jobbes for og ikke bare ta's som en selvfølge :)
Jeg ønsker selv et varig og godt forhold som kan utvikle seg til å bli et samboerskap og kanskje til-og-med ekteskap, men mest av alt et godt forhold hvor vi begge respekterer hverandre og er trofaste mot hverandre :)

(kvinne 48 år fra Hedmark) ti. 12 aug. 23:59 Privat melding

@Villrosa
Så flott å høre at du har det fint og godt med deg selv :)
Jeg håper virkelig at drømmemannen snart dukker opp, for ut fra det jeg har sett du har skrevet er du ei fantastisk dame som fortjener det :)
Men da det er sagt så er det slettes ikke alle som fortjener deg ;)

(mann 49 år fra Østfold) on. 13 aug. 00:08 Privat melding

@openminded, for mig at se er det ikke selvhevdende og egoistisk at gjøre det du trenger. Det blir det hvis du følger ditt ego men følger du hjertet ditt vil det ikke bare gavne dig men alle rundt dig.
Hvis du er der for dine barn når de trenger det, og det er ofte mindre enn vi tror, men de samtidig lærer at du har ditt eget liv, ikke på bekostning av tiden du bruker med de men som noe komplementært, noe som de merker gir dig overskudd, da vil de få mer glede av dig enn hvis du føler at du ofrer livet for de. Og da vil du lære det videre til de, at de kan hjelpe så mange og så mye de vil, men ikke på bekostning av deres eget liv og lykke. Balanse er viktig... Og når først du er på det spor, at følge hjertet, vil det ikke være viktig at ta og få men at gi og at dele av ditt overskudd :-)

(mann 49 år fra Østfold) on. 13 aug. 00:14 Privat melding

@gladmamma, tusen takk :-) Jeg prøver blott at følge hjertet mitt og få det beste ut av det at være menneske...

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 13 aug. 00:17

“Lovers don't finally meet somewhere. They're in each other all along.”
- Rumi

Sorry..litt på siden...:) God natt

(kvinne 48 år fra Hedmark) on. 13 aug. 00:24 Privat melding

@PentBruktM
Ja, og det tror jeg du klarer veldig, veldig bra ;)
Du virker som en kjempekar :)

Skjult ID med pseudonym høststorm on. 13 aug. 09:57

Spennende tråd med mange flotte reflekterte svar, ser ut til at det er de reflekterte som svarer på de seriøse trådene som kommer opp her inne.

(kvinne 49 år fra Akershus) on. 13 aug. 10:28 Privat melding

Ja det er interessant lesning, men ganske snilt da. Bortsett fra @kafko er det ikke mange som sparker fra litt. Kan for eksempel særboerskap eller polyamori eller faktisk også, seriemonogami, faktisk være et ideal og ikke bare en nest-best-løsning?

Hva med å tenke at savn er positivt? At frihet, uavhengighet og selvstendighet er ideal? Eller hva går man glipp av da. Hva med å dempe seg selv litt i en tosomhet der fellesskapet betyr mer enn hver enkelt?

Tja, klin til litt da folkens. Vi trenger ikke være politisk korrekt og skjule hva vi tenker og lurer på i et forsøk på å taue inn enn partner.

(kvinne 56 år fra Hordaland) on. 13 aug. 11:07 Privat melding

@PentBruktM
I fare for å gjenta noe så støtter jeg meg heller til ditt svar. Jeg synes det er et spennende tema og takk til @Openminded, endelig et seriøst innlegg her på Forum :)

(mann 49 år fra Østfold) on. 13 aug. 11:11 Privat melding

@openminded, hva baserer ett ideal sig på da? Det baserer sig på meninger og holdninger og trender, alt sammen noe som kommer fra andre enn dig selv, ikke sant? Hvorfor trenger man idealer, hvorfor kan man ikke følge sin egen samvittighet og sitt eget hjerte? Jeg vet at det er en floskel for mange, at følge hjertet, men det er en realitet for noen, for mig blant annet...
Savn er ikke positivt per se, men det kan være det, og det samme gjelder for de amorier og gamier du nevner, kanskje med unntak av origami :-)

Frihet, uavhengighet og selvstendighet er, for mig, absolutt nødvendigheter i ett forhold. Det ene utelukker jo ikke det andre, snarere tvert imot. Hva er ett ekteskap eller ett partnerskap hvis ikke det er mellom to frie, uavhengige og selvstendige mennesker? Da kan det jo fort bli et avhengighetsforhold, og det er ganske mye at forlange av ett annet menneske, at det skal bære ikke bare sig selv gjennom livet, men osse partneren og kanskje andre...
Jeg tenker ikke enten-eller, jeg tenker både og. Verden og livet er komplementære, motsetninger eksisterer side om side. Og mann og kvinne, eventuelt mann-mann eller kvinne-kvinne, kompletterer hverandre, som yin-yang...

(kvinne 49 år fra Akershus) on. 13 aug. 11:44 Privat melding

Vel, ja tja @pentbrukt, engasjementet ditt liker jeg, men begeistring, tenning, kraft og trøkk får vi på ulike måter.

Jeg er ikke så sikker på om din måte å tenke på - der du sterkt ser ut til å tro på individets plass uten at dette skal sterkt utfordre tosomheten.

Videre; Jeg ønsker ikke, eller klarer ikke å være null opptatt av fellesidealer. Jeg vet heller ikke om jeg ønsker eller klarer å være tett på en annen person uten å på noen områder 'miste meg selv litt'. Jeg vet ikke om jeg klarer å ha et bevisst forhold og 'distanse' slik at d ikke blir avhengighetsfølelser.

Kanskje jeg ønsker meg litt nye fellesidealer, litt kreative samlivsformer basert på hva vi erfarer og at vi finner ut hvordan vi kan være i nære relasjoner uten å miste energi og tenning.

(mann 49 år fra Østfold) on. 13 aug. 12:28 Privat melding

@openminded, heldigvis er vi mennesker forskjellige :-)
Men, som jeg skriver, så ser jeg på verden som komplementær, og da utelukker individet ikke tosomheten, snarere tvert imot, og man kan miste sig selv, ja så absolutt, men ikke fordi man er konstant avhengig av den andre men fordi man går inn i en symbiose. Og det er jo nettopp distanse jeg advokerer mot, jeg ønsker full commitment, men, igjen, ikke som en konsekvens av avhengighet men fordi man har overskudd at gi av...
Hvis man føler at man ofrer sig selv og må gå på kompromiss i ett forhold, da skaper det negativitet, men hvis man gir av glede og kanskje endrer på ting, ikke for partneren sin skyld, men for at kjærligheten kan gro, og hvis partneren har samme holdning, da har du ett ekteskap, ett partnerskap og en symbiose som fungerer ...
Jeg sier ikke at man ikke skal være opptatt av fellesidealer, det blir temmelig vanskelig uansett, men jeg mener ikke man bør la sig styre av de, de bør ikke definere hvem du er men hellere omvendt, du velger de som du trenger.

@villrosa, du er ett flott menneske og jeg er sikker på, at med din holdning så vil du få det du trenger :-)

Ett siste ord bare; jeg beklager hvis jeg uttrykker mig uklart, jeg er ikke vant til at skrive og det har aldri vært min sterke side. Tale er mitt medium, så eventuelle uklarheter her er min mangel på skriveferdigheter...

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 13 aug. 22:03

Jeg har trua...En del av den trua er, som allerede nevnt, at det handler om en god porsjon flaks, faktisk, i tillegg til masse jobbing. En kan jobbe seg gjennom mye og finne noen treffpunkt underveis som limer en sammen en stund. All along derimot, da tror jeg man må ha litt av denne flaksen også gitt

(kvinne 49 år fra Akershus) fr. 15 aug. 21:26 Privat melding

Obs, jeg falt litt ut av tråden selv om lesningen var givende, ble litt travelt med jobb, barn, hunder og heimen i uka...men tenkt på temaene har jeg gjort.

Det jeg skulle ønske var enkelt blir fort komplisert når jeg tenker på slike temaer som dette. Livet og vi som mennesker er så dynamiske. Vi er i bevegelse og endring hele tiden. I tillegg er vi drevet av sterke krefter som betyr at kjæresterelasjonen har oddsene mot seg.

Hvis relasjoner blir så kompliserte at de/den tar overskuddet på en grunnleggende måte, tenker jeg at det er et ideal, ansvarlig og prisverdig å innrette seg på måter som tilrettelegger for involverte. Jeg beundrer oppfinnsomhet der par finner kreative løsninger uten reservasjoner for å bevare kjærlighet og tenning over tid.