Alle innlegg Sukkerforum

hvor er du??

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym ??? sø. 21 sep. 03:23

letter etter:

mann over 34, med sma barn...

ideal 100% ansvar.

Skjult ID med pseudonym Vanadium sø. 21 sep. 05:14

Et veldig grelt verdisyn du skisserer her nå frøken

Skjult ID med pseudonym Kit sø. 21 sep. 07:25

Hva er galt med å lete etter en mann som har barna 100%? Det må da finnes enkemenn med barn her inne? Eller menn der moren ikke er egnet til å ta vare på barna.

Skjult ID med pseudonym Vanadium sø. 21 sep. 07:27

@ Kit

alt i orden å havne i en slik situasjon, men å oppsøke den? Ser du ikke motivet?

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 11:02

Nei ,denne skjønte ikke jeg heller ..
Kan @??? forklare hvorfor hun søker det hun søker ...
Er det en spesefik persom du leter etter ?? Var du edru når du skrev det ? hehehe

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 11:08

Jeg tror trådstarter leter etter en mann som er over 34 år.
Han har små barn fra tidligere, og ideelt sett har han omsorgen for barna 100% av tiden.

Altså: Dette er en kvinne som ønsker seg en familie. Hvorfor vites ikke, men det er et helt greit og personlig valg, synes jeg :-)

Skjult ID med pseudonym sciroco sø. 21 sep. 13:25

jeg er over 34 og har 100% ansvar :-)

Skjult ID med pseudonym ??? sø. 21 sep. 13:56

til alle:

jeg vil en familie og kan ikke ha baby selv for tiden...

Skjult ID med pseudonym ??? sø. 21 sep. 14:08

@smile
det er ikke en spesifik person jeg leter etter.
jeg har ikke drikke..
jeg er ikke depa, og jeg kan kreve hva jeg vil hehe:-))

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 14:14

ja du kan selvsagt kreve hva du vil .. men hvorfor? hvorfor vil du asolutt ha en som har ungene 100% ?
Hva er det som er så bra med det ?
Grunnen til at jeg lurer er at jeg er alene med ansvaret for mitt barn for tiden og lever den verden.

Skjult ID med pseudonym ??? sø. 21 sep. 15:39

@smile:
det er ikke absolutt... det er ideelt!!
famile er viktig for meg.. har en fint og godt familie selv..
barn er barn... du smiler og le samme med dem og jeg er veldig glad i barn.

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 16:03

Men dette kan du også ha med en som har barn 50%.. pluss at dere kan ha alene kjærste-tid.
ser dette som en vinn/ vinn situasjon .. om du skjønner hvor jeg kommer fra .

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 16:19

Kanskje noen ønsker full pakke uten alenetid? Leve som en "gammeldags" familie på heltid uten "vinn/vinn situasjonen" ?

Er da ikke en SÅ rar ting å ønske seg om man tenker seg litt om....

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 16:24

som alenemor med 100 % for tiden så kan jeg ikke skjønne at dette er noe som folk ønsker ... men men..

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 16:26

Smaken er som baken. Og om man ønsker en mann, så er man faktisk to om barna og ikke alenemor, Smily.

Jeg har ingen problemer med å identifisere meg med trådstarter, men å ønske å bli alenemor ligger veldig langt unna meg :-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 21 sep. 16:35

Jeg synes heller ikke dette er et merkelig ønske... Selv om det ikke er ideelt for meg.. Du slipper i alle fall å forholde deg til barnas mor (evt. far), står fritt til å være en hel famlie uten. De som har 50/50 må ha endel kontakt med eksen. I blant hører jeg om at ekser /bilogiske foreldre overfører skeptiske holdninger ang, den nye partneren på barna, slik at det kan være vanskelig å finne en naturlig plass i familien. For noen er nok ikke alenetid det viktigste, nei...

Skjult ID med pseudonym sweetchili sø. 21 sep. 17:13

Smily, forskjellen ligger vel gjerne i at barn som i praksis er morløse har større behov for en morsfigur, enn barn som har en mor de bor hos 50% eller mer? Det kan være vanskelig å bli akseptert som omsorgsperson i en ny familie, og det er klart man vil ha en helt annen rolle med en enkemann enn i en situasjon hvor mor bestemmer sin klare del av omsorg/oppdragelse og vel så det.

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 17:20

men det er jo ikke barna som skal avgjøre det hele ..
dette er jo snakk om to voksene personer som treffes og blir forelsket ,er det ikke ???

Det handler jo også om hvordan du blir presantert inn i familien ... du vil jo aldri bli mor alikevel, barna har en mor fra før ....
uansett om det er snakk om en enkemann eller ikke .
Hvis man prøver på å erstatte den rollen gjør man en kraftig feil.

Skjult ID med pseudonym sweetchili sø. 21 sep. 17:26

En grav og en levende omsorgsperson er to ganske forskjellige ting, og jeg vet hva jeg ville ønske for mine (hypotetiske) barn om jeg skulle falle fra. Det handler ikke om å skvise ut minnet om noen, men om at kjærlighet ikke trenger biologi.

Skjult ID med pseudonym ikk_lett sø. 21 sep. 17:27

Jeg tilfredsstiller søke-kriteriene. Men det er ikke lett å komme i kontakt når du og jeg er anonym.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 17:31

Smily
Det handler om at to voksne mennesker skal treffe hverandre, ja.
Men i dette tilfellet ønsker trådstarter seg en partner som har barna 100%. Altså er dette vedkommendes ønskesituasjon :-)

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 17:41

Jeg har skjønt det , jeg bare forstår det ikke :o)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 17:42

Nå var du søt Smily :-)

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 17:49

hehehe .. takk for det :o)
Men jeg skjønner at det er det hun ønsker , men forstår ikke hvordan hun kan ønske det :o)
Hvis du ikke har vært borte i mødre fra helvete da .. sånn som lilleulv skriver om .. som er syke av sjalusi eller ikke vil ha deg i nærheten av sine barn eller x-mann. :o)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 17:54

Smily
Jeg forstår hva du skriver, men skjønner ikke hva det er du ikke skjønner.

Trådstarter ønsker seg familie på fulltid. Hun ønsker et vanlig mor, far og barn familieliv der hun er en del av "pakka".
Ideelt sett skulle trådstarter altså ønske seg en familie, og ikke "andre bordsetting" med dine og mine uker :-)

Hvorfor hun selv ikke har barn eller skal ha barn eller ikke ønsker en eks i utgangspunktet trenger ikke vi å vite, synes jeg :-)

(kvinne 40 år fra Akershus) sø. 21 sep. 18:03 Privat melding

Men hun kommer aldri til å bli en ordentlig del ....ikke en "vanelig" familie .
Hvis hun ønsker det får hun finne en mann uten barn og starte en egen familie..
Hvis hun kan få unger , hvis ikke kan jeg skjønne situasjonen.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 18:06

Som sagt så føler jeg ikke at vi trenger å spekulere i hvorfor hun ønsker som hun gjør :-)

Hun kommer aldri til å bli en ordentlig del?
Smily........man skal aldri si aldri. Vi mennesker er ulike og vi kjenner ikke andre menneskers situasjon eller tanker. Aldri si aldri.

Skjult ID med pseudonym zumm sø. 21 sep. 18:10

Hva mener du med "kan aldri bli en ordentlig del"?
Tor at jeg er uenig med deg, men er ikke helt sikker :)

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 18:12

Men det blir jo ikke det du kaller en "vanelig" familie, altså en A4-familie.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 18:14

Hva er en "vanlig" familie, en A4 familie, Smily? Og hvorfor kan det ikke bli en sånn familie?

Og hvorfor kan det ikke bli en vanlig familie i form av at den er på 100% heltid, der hun har daglig omsorg sammen med faren?

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 18:16

Hun vil aldri bli mamma til de ungene ..
A4.familie = Mor , far, barn ... alle under et tak . :o)
Drømmen om hvit stakitt gjerde ,vet du ....

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 18:30

Smily.

A4 familien finnes jo, men med mange små varianter i forhold til stakittgjerdetanken.

Men for å ta ett av mange eksempler helt uavhengig av trådstarter:

Mamma og pappa elsker hverandre, de gifter seg og får to barn. Livet er fantastisk og hverdagene er rike og nære. Mamma blir syk, og tunge skyger preger familien. Mammaen dør og alle er i en boble av sjokk og savn i lang tid, og de fleste som har opplevd sorg vet at dette er noe man må med tiden lære å leve med snarere enn å komme over. Etter en helt spesiell, eviglang og tung tid i familens liv, kjenner pappaen et gryende ønske om å være nær igjen. Våge å elske igjen. Våge å trenge igjen uten å være mest redd for å miste igjen. Et behov for å leve også med glede og ikke bare med sorg igjen.

Det er da det er mulig å finne en kvinne som er stor nok både i hjerte og i klokskap til å være der når snakk om mamma eller min forrige kone kommer, når savnet er størst, når graven skal besøkes, når barna ikke lenger klarer å huske hvordan mamma så ut som trenger at noen er der, viser bilder av henne og står stødig for både pappaen og barna.

Det finnes kvinner som kan elske. Også i en familie som engang var A4, men som ikke lenger var det.
Det finnes mennesker som ønsker heltid, Smily. Av så mange grunner vi ikke alltid forstår.

Skjult ID med pseudonym zumm sø. 21 sep. 18:42

Jeg kjenner de som snakker om mammaene og pappaene sine - foreldrene fant seg nye på hver sin kant mens barna var ganske små. Selvfølgelig noe spesielt med biologisk mor og far, men jeg tror det kan være gode muligheter for å bli innlemmet i en familie som fullverdig omsorgsperson. Kjenner også et tilfelle der første pappen er i himmelen, og andre pappaen er den hun har nå... barnets egne ord.

Jeg skulle gjerne hatt flere mammaer, hvis de er like greie som hun naturen ga meg til! (Heldig der :))

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 18:53

ja som en fullverdig omsorgsperson ,selvsagt.. men ikke mamma .. det er et utolig bånd mellom mor og barn .. det vet de som har barn .

Herlig komentar nederst , zumm, absolutt herlig .. hehehe :o)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 21 sep. 18:58

Smily
Ingen har sagt noe om at de ønske å være mammaen til andres barn noen steder, men tvert imot en god, ekstra voksenperson.
Dette vet både de som er mødre selv og de som ikke er mødre selv ville jeg tro.

Skjult ID med pseudonym Smily sø. 21 sep. 19:04

ok.. det virket på meg som du så det som det samme ..det å være mor og det å fungere som omsorgsperson.
Men må ha missforstått deg . :o)

Skjult ID med pseudonym zumm sø. 21 sep. 19:14

Det var meg det :)
Mener ikke at man bør prøve å ta plassen til noen andre, men jeg tror barn har plass til flere! Selv om det er gradsforskjell, blod tykkere enn vann osv. Det er også en del som, dessverre, ikke er så fornøyd med sine biologiske foreldre.

(mann 43 år fra Oslo) sø. 21 sep. 23:59 Privat melding

For meg er dette forstemmende lesing.

Jeg vil gjerne ta tak i motivet, det er det som er vesentlig i denne debatten, men kanskje først noen innledende betraktninger:

Samfunnet har mer enn nok erfaring med delte familier til at det er trygt å si at det selvfølgelig er fullt mulig – til forskjell fra vanlig - å komme inn i en familie og bli en fullverdig omsorgsperson for andres barn, dette strengt tatt uavhengig av om begge biologiske foreldre er i livet. Jeg er ikke enig med Smiley i at man ikke kan bli ”mamma” eller ”pappa”, jeg har sett det skje flere ganger, det går utmerket godt an. Videre er det en beundringsverdig egenskap å kunne ta ektefølt inntil seg andres barn og være en så god og fullverdig omsorgsperson som overholdet mulig. Det er ikke det dette handler om.

Så, har man et ønske om å finne en person med barn 100% av tiden hos seg, så ser jeg ikke andre beveggrunner for det enn et sterkt ønske om å påta seg en foreldrerolle. Et slikt ønske er isolert sett helt legitimt, de fleste har dette ønsket på et tidspunkt i livet, og de fleste er heldige nok til å kunne realisere dette ad biologisk avkom.

Jeg tror det er naivt å anta at trådstarter primært har et ønske om å finne en person med størst mulig grad av samvær med barna av hensyn til disse barna, dog tviler jeg ikke på at hun vil reise seg med de beste intensjoner, men tviler altså på dette som motiv. Videre er det en avsporing å snakke om vedkommendes rolle i tilfellet av å erstatte en avdød forelder eller en uegnet omsorgsperson, igjen er motivet altoverskyggende.

Skjult ID med pseudonym Vanadium ma. 22 sep. 00:02

Motivet er et ønske om å anta en så fullverdig morsrolle som mulig. Trenger jeg å stille andre spørsmål enn hvorvidt dette ønsket vil være i det uendelige uheldig for barna i det tilfellet der de har en levende og fungerende mor? Kanskje.

Man kan hevde at det at din partner skal ha små barn og mest mulig samvær med disse bare er et kriterium på linje med alle andre, men det er det ikke. Det er et ønske om å bli mor som per sin formulering er sterkere enn ønsket om å finne en kjærlighet til en partner. Flere har slikt ønske, uproblematisk som sådan, men dette er en egodrevet, lite gjennomtenkt og svanger med små barns skjebne ”løsning” på en utfordring som har blitt håndtert på måter med tidvis høy eksempelverdi tidligere.

For meg er ønsket om å anta en foreldrerolle for andres barn helt illegitimt med mindre det er fundamentert på nestekjærlighet, den ser jeg ingen spor av her, bare kjærlighet til ideen om seg selv som mor. Jeg står for min innledende betraktning, dette er et grelt verdisyn. For å toppe kaken med noen velvalgte ord: Fy faen, J

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 22 sep. 00:12

Vanadium.
Om du leser mitt innlegg som du referer til, ser du at jeg skrev det som et eksempel uavhengig av trådstarter. Ergo et bevisst sidesprang fra min side, men snarere et forsøk på å få Smily til å se at man aldri skal si aldri. Men dette vet du jo selvsagt, lille kverulant av en ordorgasmens ordkunstner :-) *helt til siste linjen, som jeg finner unødvendig*

Men igjen: jeg ser ikke poenget i å spekulere hva trådstarter måtte mene. Dette får hun evt. svare for selv om hun finner det viktig.

Skjult ID med pseudonym Loke ma. 22 sep. 00:13

Synes ikke noe om at det er så sinnsykt mange innlegg i denne tråden som skal analysere og kreve utgreing av motiv til ts. Hva om en stakkars mann på 34 med barna fulltid kanskje ville komme i kontakt med denne personen. Neida, her skal forumianerne som ikke har bedre å gjøre enn å hevde sitt intellekt på et sukker forum plukke fra og kritisere et søk om kjærliget.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 22 sep. 00:17

Loke.
Det har ikke vært min mening å hevde mitt intellekt og plukke fra hverandre og kritisere et søk om kjærlighet. Så vet du det.

Skjult ID med pseudonym Vanadium ma. 22 sep. 00:20

@ Loke

Kjærlighet til hva? For det må være hennes søken. Selvsagt vil det være fantastisk dersom en enkemann finner sin store kjærlighet og denne betingelsesløst omfavner hans barn, ingen som stiller spørsmål ved det.

@ Zitelle, enig, "stryker" siste, over streken, beklager, j Tror forresten Lokes kritikk var rettet mot meg, tar den til meg, J

Skjult ID med pseudonym Loke ma. 22 sep. 00:25

@V hell no! Jeg synes bestandig du har noe fornuftig å si. Leser dine innlegg med stor respekt for ditt intellekt ;) du er en smart jævel, og hadde det vært flere av deg her så tror jeg verden hadde vært et bedre sted.

mer mot et innlegg som lyder:

"Men hun kommer aldri til å bli en ordentlig del ....ikke en "vanelig" familie .
Hvis hun ønsker det får hun finne en mann uten barn og starte en egen familie..
Hvis hun kan få unger , hvis ikke kan jeg skjønne situasjonen."

Skjult ID med pseudonym Varda ma. 22 sep. 00:27

Usikker på hvem som utviser det største intellektet her inne. :-)

Skjult ID med pseudonym Loke ma. 22 sep. 00:29

Leg vil heller se et innlegg fra "enslig mann på 35 fra toten med to søte små" enn masse innlegg om "hvorfor ditt" og "hvorfor datt".

$

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 22 sep. 00:37

Jeg er ikke enig med deg i dine betraktninger Vanadium...
Har lyst til å snu det på hodet:

Hvis du som mann søker en kvinne her inne - hvordan kan jeg vite at det er tuftet på ideen om nestekjærlighet framfor kjærlighet til ideen om å se deg selv som noens mann, eller f.eks. å ville framstå i som par i sosiale sammenhenger?

Det blir håpløst å tenke sånn.. Vi får jo anta at det er jakten på kjærligheten som er den primære drivkraften for de fleste her inne inntil det motsatte er bevist.

Det å ønske seg egne barn (og velge vekk de som ikke ønsker det) er jo fullt legitimt. Så hvorfor skulle det være noe galt å ønske å treffe en mann med barn 100% ? Hvorfor er det galt å ønske seg en familie som har (mer eller mindre) fravær av en annen forsørger, slik at den rollen kan fylles i stor grad som stemor (ikke mor!)?

Vil du kategorisk si til de som ønsker å adoptere at det ikke skyldes nestekjærlighet, men kjærlighet til drømmen om å bli foreldre? Vet du hva jeg tror? At det ofte er litt av alt, at vi mennesker har mange behov og lengsler vi ønsker å få dekket, men at vi også ønsker å gi noe av ren kjærlighet. Jeg synes vi skal være varsomme med å si at det ene ønske er mer legitimt enn det andre, så lenge de som søker noe er ærlige om hva de er ute etter...

(mann 43 år fra Oslo) ma. 22 sep. 01:21 Privat melding

@ Loke

Takk og veldig hyggelig, tar det likevel med meg, for du har vel grunnleggende rett, og den briggen vi snakket om synes veldig bra, j

@ Lilleulv, eller lillepus, ditt valg

Dersom noen søker meg som partner her inne av årsaker tuftet på nestekjærlighet, så tror jeg at jeg skal rygge og endog leie inn hva som enn trengs av veibyggere for å berede grunnen for særs hastig flukt. Og om det er tuftet på ideen om å se seg selv som noens mann – eller enda mindre attraktivt, å ville fremstå som par i sosiale sammenhenger - likeså.

Man kan ikke vite noe om slikt med mindre det er så eklatant utstavet som i herværende tilfelle. Og du sier det jo selv, ” det er jakten på kjærligheten som er den primære drivkraften” og det er ikke uvesentlig.

Grunnen til at jeg reagerer på motivet, som du selv gir: ”den rollen kan fylles i stor grad som stemor (ikke mor!)” er nettopp det, at du har et ønske om å bli mor i form av stemor. Når dette er driveren som trådstarter selv evner å vekte tyngre enn kjærligheten til en partner, så blir det dypt feil, og ikke minst når hun tar høyde for, under samme forutsetninger, at det ikke er noe absolutt krav om 100% samvær, (jeg fraviker begrepet ansvar, det er av uten betydning i sammenhengen).

Til de som ønsker å adoptere vil jeg ikke si noe slikt i de hele tatt, erkjennelsen av disse er helt nødvendig for tanken om ” med mindre det er fundamentert på nestekjærlighet”, det er slike som treffer meg i sin nestekjærlighet og løsningsoptimale ide i forhold til problemstillingen.

Jeg tror også at det er litt av alt, dette har jeg redegjort for, men det kan være for mye av noe, slik må jeg se det i denne sammenhengen. J

Skjult ID med pseudonym ikk_lett ma. 22 sep. 11:58

Skal ikke falle for fristelsen å diskutere motivet til de som diskuterer andres motiv.

Ønsker bare å si følgende:
- Det er etter min oppfattning elendig debatt-teknink og debatt-etikk å prøve å tilegne med-debattanter motiver de kanskje ikke har.
Vis hverandre respekt
- Tøv blir ikke mindre tøv om den er velformulert.

Skjult ID med pseudonym Vanadium ma. 22 sep. 12:39

@ ikk_lett

Det er etter mitt skjønn ingen debatteknikk i det hele tatt å fremme påstander, ( som du faktisk gjør,) uten å begrunne disse. j