Alle innlegg Sukkerforum

Mental sperre

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Kåre on. 3 sep. 06:08

Hei!

Jeg var ute å tok noen øl med en kamerat i går. Han er like gammel som meg og han har akkurat begynt studiene sine. Han er førstesemesterstudent og han ville møte faddergruppen sin på et studentsted i byen da det var quiz der.

Ganske raskt så jeg en nydelig jente i begynnelsen av tyveårene (egentlig litt for ung for meg) i faddergruppen hans som jeg ikke klarte å la være å stirre på i ny og ne. Hun ga meg mange signaler, og etterhvert ble det nesten så åpenlyst at jeg vet at hvis jeg hadde bare giddet å vente på en anledning til å snakke med hun, så hadde det blitt sengekos. Hun var virkelig nydelig og jeg ble temmelig tent.

Det som plager meg, er at jeg føler en mental sperre som hindret meg i å ta steget. Tror det skjedde noe etter jeg skilte meg. Akkurat som jeg gikk på en stor emosjonell smell og ikke klarer å komme meg videre. Det var jeg som ville skille meg, men skilsmissen gjorde noe med meg som gjør at jeg syntes det er vanskelig å gå videre (har ingen følelser for eksen og er over det føler jeg). Kanskje det har noe med usikkerhet å gjøre. Jeg får alltid høre av kamerater at jeg har et bra utseende og at jeg burde fått meg ny dame for lengst.

Den samme usikkerheten tror jeg holder veldig mange tilbake i en generell setting når det kommer til det å finne en ny partner. En kan jo bare så på hvor mange poster om forskjellige teamer hvor mange uttrykker fustrasjon det kommer her på forumet.

Det jeg vil er at folk gjerne kan snakke om sine følelser angående dette teamet. Tror mange trenger hjelp til å komme over sine mentale sperrer (som gjerne har kommet etter brudd som har påvirket en emosjonelt) for å komme seg videre i livet. De som mener de har funnet oppskriften på veien ut av slike tilstander oppfordres til å komme med side erfaringer, så kanskje det kan være til hjelp for mange. Legger nok hodet litt på stabben her, men pytt pytt.

(kvinne 59 år fra Østfold) on. 3 sep. 07:11 Privat melding

Det har vel litt å si hvor lenge det er siden bruddet. Det høres ikke godt ut hvis det er så ille at du ikke snakket med henne som du fant tiltrekkende. Det er ikke sikkert at hun tenkte på sengekos på første date. Tror faktisk vi jenter ikke er fult så opptatt av one night stand, men liker og bli litt kjent først ( tror ikke det har forandret seg siden jeg var yngre). Må jo være en fin øvelse for deg og ta kontakt og sjekke ut om kjemien er der når dere snakker sammen, og gå derfra.
Det du skriver er kanskje forklaringen på at når vi tar kontakt med personer her inne som vi har lyst til å bli kjent med så svarer de ikke.
En personlig avvisning er bedre enn total overseeing. Det krever nemlig mot å sende et "hei jeg liker det jeg ser og vil gjerne høre mer"
Lykke til med student, du vet jo hvordan du kan nå henne.

Skjult ID med pseudonym metoo on. 3 sep. 16:31

Du sier jo at du egentlig var for gammel for henne. Ja, kanskje hun flørtet, ja kanskje du kunne hatt draget. Men du orket vel ikke en mulig avvisning da. For det kan jo tenkes hun hadde type hjemme? Det kan vel tenkes hun likte ditt beundrende blikk, men ikke var klar for noe mer?

Dette er vel ikke så mystisk. Vi har lett for å feige ut de gangene vi ikke er sikre på suksess. En blid middels flott dame på egen alder eller litt over, ville du neppe følt samme sjenanse overfor?

Skjult ID med pseudonym John Doe on. 3 sep. 16:42

Det hadde blitt sengekos... jaja, det er lov å håpe..eller no

Skjult ID med pseudonym metoo on. 3 sep. 16:50

Du vil at vi skal diskutere sperrer ang. å finne en ny partner. Partner? Var det partner du så i denne for unge jenta? Jeg oppfattet nemlig at du ble tent og hadde lyst på sengekos? Beklager hvis jeg misforsto.

Skjult ID med pseudonym jaudå on. 3 sep. 22:46

Jaja, Kåre, hvis vi skreller vekk mesteparten av det du sa, og står igjen med det at du sitter der og avstandsflørter med ei noe ung og yppig berte og tenker og føler at du ville hoppet til sengs med henne, men ikke får sagt det... ja, da er den "mentale sperra" et veldig utbredt fenomen blant menn og helt normalt.

Så vil jeg ta for meg det øvrige: Jeg har aldri skilt meg, men hører at det for mange er noe av det mest emosjonelle og opprivende som har hendt dem i livet. Det er vel helt normalt at en i etterkant fremdeles har "bånd" til den personen en har forlatt, enten en gikk "frivillig" eller "ufrivillig".

Du kjenner deg selv best. Hvis du føler at det sitter noe i systemet ditt som hindrer deg i å leve det livet du ønsker, ta en time hos psykologen. Det gir nok et proffere svar enn det en får på forum.