Alle innlegg Sukkerforum

Liker du livet?

Vis siste innlegg
(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 07:19 Privat melding

Livet går frem og tilbake. Men hverdagen er ofte veldig vakker. Jeg prøver på ingen måte å late som om alt bare er en dans, men jeg kan heller ikke late som det motsatte! Vi kan til en viss grad... (I høy grad vil jeg si.) ...velge hva vi vil fokusere på. De vanlige ordene som brukes er optimisme og pessimisme, men jeg synes ikke disse strekker helt til. Må innrømme at jeg har igrunnen lett for å mislike godt brukte ord. (Ord som enten er utvannet, eller fordreid fordi de oftest er ironiske, eller at de på andre måter har skiftet betydning med tiden.)
Hva tenker du når du hører ordet velsignelse? Hvis jeg hører dette ordet fra et sted hvor-som-helst har jeg en tendens til å kikke forsiktig over skulderen men gå tilsynelatende uinteressert videre. Dette er en mulig innrømmelse, fordi hvis det stemmer kan ligge noe hovmodig i det fra min side. Og det ønsker jeg jo ikke. Heldigvis har vi som mennesker en form for vett i tillegg til følelsene og sansene. Dermed kan de fleste av oss i en viss forstand beskue oss selv utenfra. Dette skrivet handler om å se lyset rundt oss.
Jeg satt i natt med musikkprogrammet 'Garageband' på min Mac. Det er enkelt å bruke. Man stiller inn systemet på feks 'toneart C# dur i Vintage B3 Progressive Organ', og ved hjelp av iPaden kan man spille de vakreste improviserte sanger uten egentlig å kunne noen ting. Jeg ble så rørt at jeg glemte tid og sted imens jeg spilte ;) 4-stemt sang av to spor. Så var jeg ferdig. Gledesrus. Og jeg måtte kalle sangen én ting - nemlig 'Velsignelse'.
(Denne tråden er kanskje ikke sånt som interesserer alle på forum, men jeg har allikevel selv glede av å skrive det ;-) og håper selvsagt at andre har noen tanker de vil dele :-)

(mann 37 år fra Hordaland) ti. 9 sep. 14:00 Privat melding

Klarer bare å forholde meg til overskriften her...det andre ble for vagt. Så ja, jeg liker livet så langt. Men ser ikke bort ifra at det kan bli ganske kjipt resten av livet.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 15:35

Synes det som er verdt å leve, handler om evne til ærlighet, jeg. Ærlighet overfor seg selv. Troverdighet i form av aksept. Aksept for hvordan man har det, møte sine egne, indre behov uten å nødvendigvis endre dem. Dette gjør i alle fall noe med meg, og når jeg er i fullstendig kontakt her, er også da jeg er mest lykkelig. Da skiller jeg ikke mellom hverdag og fest, men mellom evne til tilstedeværelse og ikke.

Jeg tror faktisk ikke på å tenke positivt :-)

(mann 37 år fra Hordaland) ti. 9 sep. 15:46 Privat melding

@Z Hender det noen gang at du er helt ærlig med deg selv og aksepterer at faktisk livet er skikkelig kjipt på et tidspunkt?

(mann 37 år fra Hordaland) ti. 9 sep. 15:47 Privat melding

@Villrosa Jo det hjelper med humør...men man kan jo feks falle å slå hodet sitt slik at evnen til humor forsvinner...blir ikke livet litt kjipt da?

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 15:54

@Klartdet
For å svare med dine ord: Klart det!
Ingen lovet meg en rosenhave i 100 år.

Men er egentlig "skikkelig kjipt" det verste som kan skje?
Ikke for meg. "Skikkelig kjipt" kan romme så uendelig mye.

Noen er opptatt av å ha det bra igjen, få bort følelsen.
Jeg er faktisk ikke alltid opptatt av det.
Jeg er opptatt av "læringen" i hvordan jeg føler det.
Jeg øver bevisst opp sensitiviteteten min i slike perioder.
Og ja, jeg jobber hardt for å i stadig større grad akseptere.

For det er noe i "hvordan å ha kontra hvordan man tar"
I alle fall om man "tar det akkurat som det er" uten å ville endre :-)

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 15:58 Privat melding

@Villrosa
Det er noe som skurrer i meg angående det norske språk som kaller dét kontra dét for såkalt 'små ting'. Du vet nok veldig godt hva jeg mener. Dette sier noe om vår historie og samfunnet idag. Vi forsøkes via språket (og masse annet) å få trykket inn i hodene våre at dét er store ting mens dét er små ting. Barn har ikke dette låst inn i seg ennå. De lever i en stor verden uavhengig av hvor liten den er :-)

(mann 37 år fra Hordaland) ti. 9 sep. 16:07 Privat melding

@Z Det er mye positiv tenking i det du sier der Z...du må innrømme det vel?

Det var ikke så viktig å definere "skikkelig kjipt". Meningen var bare å bruke en konkret ordlyd som alle lett kan forstå. Synonymer kunne vært "ikke gøy" "uholdbart"...kjipt lissom. At man rett og slett befinner seg i en situasjon hvor man erkjenner at livet er uholdbart og man bør gjøre noe med det.

Man kunne få inntrykk av at dere rett og slett fornektet hele den oppfatningen at livet kan være kjipt noen ganger. At når noen stjal sykkel din så bare stod du igjen å lo av glede. Men som sagt, det kan være dere er for vag for meg...og det skal jeg være så grei å ta på min kappe altså.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 16:12

@Klartdet
Hva mener du er "mye positiv tenkning" i det jeg sier da?

Hva "bør" man gjøre om livet er dritt da, tenker du?

Hva er det jeg skriver som gjør at du føler at jeg fornekter at livet er pytons, forferdelig vanskelig, ulevelig og tåredryppende trist til tider?

Prøver å forstå hva du ikke forstår utfra det jeg skriver :-)

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 16:15 Privat melding

@Z
Ikke sant: ...Å ha som mål å ikke skille mellom hverdag og fest. Men dette er nok mer og mindre naturlig for forskjellige folk. Noen er mer enn andre påvirket av ytre omstendigheter og uskrevne regler for hvordan man har det DA kontra hvordan man har det DA. Helt greit det :-) men kjenner meg ikke så godt igjen i det. (Det siste.)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 16:20

tresnitt
Dette er et tema som er vanskelig å skrive om, forstå hverandre og enes i fordi vi alle har så ulike erfaringsbakgrunn. Men jeg mente ikke at det var noe mål å ikke skille fra hverdag og fest. Det ER forskjell på hverdag og fest sånn i ytre rammer for de fleste av oss.

Det jeg mente var mer den "indre følelsen" av ikke konstant - det i oss som lever sitt eget liv, basert på hva vi reagerer på, hvordan følelsene våre forholder seg til det vi møter på vår vei. Det interessante er kanskje om vi betrakter følelsene våre eller om vi er følelsene våre?

Men ja, jeg innser at jeg skriver stykkevis og delt om dette nå :-)

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 16:29 Privat melding

@Z 16:20
Dette er veldig vanskelig å skrive om. Jeg prøver ikke å si at det dreier seg om å ikke skille mellom hverdag og fest. -Men å ikke la forutinntatte holdninger styre hvordan ens humør arter seg. (Hvis jeg fikk forklart det nå.:-)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 16:35

Forutinntatte holdninger.....
Forfølger den litt, jeg :-)

Hvem sine holdninger er dette?
Og i hvor stor grad styrer de deg? Meg? Andre?

Jeg føler egentlig at å hardnakket prøve å la være å bli styrt av dem er like "ille" som å bli styrt av dem. Man har uansett et like stort, ytre fokus - et fokus jeg finner lite mening i og lite utvikling i.

(mann 37 år fra Hordaland) ti. 9 sep. 16:39 Privat melding

@Z Det positive i det du sier går på at du faktisk en strategi for de kjipe stundene. Positivt å forsøke å ta lærdom fra og få en dypere forståelse for de kjipe situasjonene. Og jeg antar at dette peiler deg inn på livets glade veier igjen. Det motsatte ville jo vært evig ulykke, evt slutte å eksistere.

Når livet ditt er drit...så bør man identifisere hva som egentlig er problemet, så forsøke å løse det...enten alene eller med andre.

Jeg sa ikke at du nødvendigvis fornektet at livet kunne være kjipt, jeg sa jeg hadde et inntrykk av at "dere" fornekter at livet kan faktisk være kjipt. Hvis du ikke hører hjemme i den leiren så syntes jeg det er positivt altså.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 16:45

Jo, men det er vesensforskjell for meg med positiv tenkning for å få bort en følelse kontra å møte følelsen helt seriøst, være i den, leve i den - fordi da skjer det noe med meg på et mye dypere nivå. Jeg utvikles fremfor å "skumme fløten" av livet litt slik jeg føler det når jeg prøver å få bort noe og hele tiden få det bedre. Og jeg får det faktisk ikke bedre. Jo, der og da så - men ikke på sikt. Jeg tror helt ærlig talt at for meg handler lykke om å møte meg selv og mine egne behov på et indre plan. På denne måten blir jeg heller ikke "avhengig" av andres mening om meg, om andres holdning til meg, om å bli likt, om å få en kjæreste som oppfører seg sånn og sånn overfor meg osv. Lykke har med meg å gjøre dypest sett.

Jeg tror ikke noe annet er et "problem" annet enn at man fullstendig mister kontakten med seg selv - og derfor skaper seg andre, ytre behov. Man kan skylde på jobb, ektefelle, utbrenthet, depresjon, svik. Men igjen: Jeg tror man selv har en jobb å gjøre - med eller uten hjelp - selv om jeg vet at dette virker rart og lite følsomt overfor syke mennesker.

Jeg sier det en gang til: Uten at livet noen ganger er kjipt, kan man ikke leve ekte og levende. Jeg er tilhenger av ekte og levende.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 16:49 Privat melding

@Z 16:35
Snakker om all verdens normer, men i dette tilfelle mest om normer jeg opplever negative.
Jeg hevder ikke å være fri fra samfunnets påvirkning (slett ikke) men jeg lever nok ganske distansert fra den uendelig lange listen som ikke er skrevet som noe lovverk men som fungerer som regler for hvordan ditt og datt. Og dette er en herlig frihet.
Det du skriver i siste avsnitt får meg til å tenke på ungdomsfrigjørelse.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 16:51

Ungdomsfrigjørelse, tresnitt?
Selv mener jeg faktisk at det er utrolig mye substans i det jeg har skrevet i denne tråden. Usammenhengende ja, fordi jeg skriver fragmentert uten å trekke linjene mellom innleggene mine. Men om du leser det jeg skriver sakte, og virkelig prøver å forstå essensen, vil du se at jeg skriver klokt.

:-)

(mann 37 år fra Hordaland) ti. 9 sep. 17:02 Privat melding

@Z Beklager Z, men jeg syntes det er mye positivt i det du sier...sorry at jeg sier det. Det er mye ærlighet og erkjennelse av realitetene...som er..ja, jeg skal ikke si det igjen. Det er hvertfall ikke negativt da! Hvis det er mer positivt at jeg sier det på den måten...

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 17:03

Fint at du synes det er positivt det jeg skriver. Hyggelig det!
Bare du ikke oppfatter at jeg til enhver tid ønsker å være positiv :-)

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 17:06 Privat melding

@Z
Det er viktig det du skriver om å kjenne på de følelser som kommer. Oppe og nede! Og hvis man har resusjer til det (fordi man kjenner positiv energi) så kan denne kraften styrkes ytterligere via andre mennesker. -Og da FOR den andre (ikke for seg selv), men faktum er at da styrkes også en selv.

@Z 16:51
Jeg ventet nesten på denne misforståelsen, men det var ikke deg personlig jeg mente å henvise til med 'ungdomsfrigjørelse' :P

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 17:13

Er ikke bombesikker på at jeg følger denne mer positiv energi, tresnitt. Har man det crap, så har man det crap. Da kjenner i alle fall ikke jeg positiv energi. Og ikke vil jeg "manipulere" meg til å kjenne det heller. Men om man tar følelsen man har, og møter denne vil ting skje. Og om man er så heldig å ha noen i sin nære krets som også er villig til å møte følelsen som den er uten behov for å endre - ja, da kan man til og med bli lykkelige sammen! Men ikke før....tror jeg :-)

Om du synes jeg er "ung", er det også helt greit. Det er jo sånn at dine meninger om meg egentlig ikke angår meg. De er jo dine. Ikke sant? Jeg ville ikke blitt fornærmet om du tenkte det. Jeg ville bare sagt at du tok helt riv, ruskende galt....hehe.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 17:18 Privat melding

@Z
Les på nytt nederst kl 17:06.

Og hvis du tror jeg tenker man skal fornekte fæle følelser er det fordi vi ikke kjenner hverandre.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 17:20

Jeg er bombesikker på at du ikke fornekter fæle følelser.
Jeg er derimot ganske sikker på at du tidvis har mange av dem, tresnitt.
Jeg tror til og med at du bruker disse kreftene kreativt.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 17:30 Privat melding

@Z 17:20
Kanskje litt rart å skrive om dette her, men ja, jeg har mye fæle følelser, men disse fæle følelsene dreier seg veldig ofte om andre enn meg selv. Og siden jeg lever dem ut slik jeg også lever ut de herlige følelsene - via gråt - så er det som om ting renses. Jeg trur du forstår godt hva jeg snakker om.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 17:32

Ethvert levende (ekte levende) menneske forstår godt hva du snakker om.
Fint at du deler.

Men....hvorfor har du så mye fæle følelser overfor andre mennesker?
Hvorfor fokuserer du på disse fremfor på deg selv?
Jeg mener ikke dette på en egoistisk måte....
Jeg tror bare på at man må være i "fokus" selv for å bidra godt.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 17:37 Privat melding

Jeg er da kjempeopptatt av meg selv. Men i den grad jeg har resurser til det kan livet vinkles over på andre enn meg selv. VIA meg selv, men allikevel... Det er jo derfor jeg er overbevist om at alle mennesker egentlig ER HVERANDRE.

Skjult ID med pseudonym jaudå ti. 9 sep. 17:37

Velsignelse:
Tenker at noen ganger er det visstnok ålreit å iføre seg fåreklær og andres klær, utgi seg for en annen (falsk profil?) og ljuge over en lav sko for å skaffe seg fordeler. Jfr. første mosebok.

Herrens veger er uransakelige.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 17:40

Ja, jeg vet hvordan du tenker ang. dette med å være hverandre og ditt bilde på det...

Og for all del, jeg mener også det er fint å bidra! Men noen ganger må andre få ordne opp selv. Noen ganger har de sin egen agenda, sitt eget løp de må gå, sin egen vei å finne ut av fordi det er deres liv og de som skal lære. Noen ganger kan (legg merke til at jeg skriver kan) dette med å bidra eller hjelpe være et "overgrep" overfor andres vei i livet, en vei man skal ha stor respekt for....

...kun det jeg tenkte litt på. Det er faktisk ikke alle som ber om hjelp. Og det er heller ikke alle som ber om hjelp som har godt av den. Det er en påstand. Men jeg tror mange kan være enig. Særlig om man ser seg godt rundt....ser på ekteskap, ser på vennskap, ser seg selv i speilet.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 17:43

jaudå
Kan du forklare litt nærmere og mer nøyaktig hva det er du mener?

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 18:00 Privat melding

Jeg også trengte en slags oppklaring på hva du mente, jaudå.

Angående det du Z skriver om at alle må ta sitt eget valg: Javisst! Ingen har lov til å prakke løsninger på andre. Kristenmisjonering har i mange sammenhenger gjennom historien dreid seg om overgrep!

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 18:02

....så også barn/foreldre, venner, bekjente, kjærester, ekteskap osv. tresnitt...

Ja, selv her på forumet :-)

(kvinne 43 år fra Møre og Romsdal) ti. 9 sep. 18:03 Privat melding

Jeg er igrunnen et positivt menneske. Men det hender at jeg lar meg bli dradd ned av noe vemodig eller trist. Ordet velsignelse er ikke et fremmedord for meg. Det ordet bruker jeg når jeg kjenner at jeg virkelig føler meg heldig, eller noe hender som jeg ikke trodde var mulig;) jeg kan forstå følelsen av å spille musikk, eller høre på musikk som får deg til å koble helt ut og bli sensitiv og nesten rørt. Det er en god følelse, så jeg kan forstå at du kjenner at det ble en velsignelse;)

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 18:09 Privat melding

@Villrosa
Enig med deg. Vi bare bruker ordene litt forskjellig. :-)

For det vi 'vet' er at feks folk med tilsynelatende gjennomført suksess i livet... eller materiell rikdom... eller andre ytre og ekstreme ting som vi ser - de er ikke generelt noe lykkeligere enn andre.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 9 sep. 18:13 Privat melding

Herlig, Therese :-)

Skjult ID med pseudonym jaudå ti. 9 sep. 19:29

@tresnitt
Da jeg hørte ordet "velsignelse" var det første som rant meg i hu historien om Jacob, som utgav seg for å være Esau for å få farens velsignelse. Godt hjulpet av mora, som hadde SITT yndlingsbarn :-b

Skjult ID med pseudonym Tingeling ti. 9 sep. 22:51

For meg er relasjonen mellom optimisme og velsignelse det samme som hvordan jeg SER med brillene jeg har på meg, og hvordan det FØLES å ha dem på. Og valget av briller er mitt. (Anyway...jeg har en tendens til å fly avgårde i metaforer.)

Om jeg liker livet?
Ja! :-)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 9 sep. 23:09

Skjønte ikke helt hva du mente jeg, Tingeling...
Føles å ha dem på?

(mann 43 år fra Oslo) fr. 12 sep. 20:09 Privat melding

Livet er hva du gjør det til og med erfaring kommer visdom.
@klartdet livet i Norge for en mann i 30 årene kan være knallhardt da veldig mange er i barnetableringsfasen og ser etter en partner som egner seg å få barn med.
Når jeg sier Norge er det for jeg har erfaring med å bo i utlandet store deler av 30 årene før jeg kom hjem til Norge. Dette er en av bak-delene med likestillingen og at vi har små lønnsforskjeller på yrkene i Norge. Har du en god jobb i utlandet er du med en gang et mer attraktivt objekt, samt det er ikke noe pes etter å få barn det er mer karriere jag.

Det er vel ikke uten grunn at coaching plutselig brer seg som ild i tørt gress her hjemme. Det blir mye bedre noe de fleste her sier, men de er i 40 årene og pluss.Det er en ganske digg era da man er mer trygg på en selv da det verste barne/familiemaset har gitt seg og en kan fokusere mer klart. Kan på det varmeste anbefale deg å ta helvetes uka til Bertrand Larsen den hjelper til å gi fokus igjen.

(mann 44 år fra Oslo) on. 22 april 19:50 Privat melding

Det er så spennende å høre på musikk imens man beskuer andre ting. (Ytre sett helt andre ting.)

I dag hørte jeg på et musikkverk kalt Solblomstene imens jeg tittet ut av vinduet hjemme. UANSETT hva jeg der og da hørte i musikken - og samtidig så utenfor vinduet - så passet elementene perfekt med hverandre.

Underveis fikk jeg øye på en kvinne som holdt sitt lille barn og trykket det mykt og innstendig mot brystet. Holdt rundt hodet. Så snudde hun seg og la barnet i vogna. Jeg kjente kjærligheten i musikken. Deretter gikk de ned i kjellerinngangen, og døren luktes.

Senere kom en annen kvinne gående forbi. Musikkverket handler om livssyklus. Mørkets mellomledd imellom generasjonene (såvel som blomstenes vinter mellom sommer) har nå passert, og den gule solen skinner som alltid/aldri før... Det lille barnet har blitt en voksen kvinne. Hun står på egne ben. Takk, Gud, for den omsorg hun fikk. Vi hører på nytt blomstene i musikken, som det startet med. Musikkverk slutt.

Skjønner jeg bæret av det jeg skriver? Nei.
Er det reelt? Javisst er det reelt, i min verden akkurat nå.
ØNSKER ALLE EN VIDUNDERLIG DAG.

Skjult ID med pseudonym EiKvinne to. 23 april 17:08

Om jeg liker livet, @tresnitt? Jeg elsker det!!! Men det kommer dager når jeg er sliten og da er jeg sliten og mener at det er vanskelig. Men jeg liker å leve videre, og jeg gjør det med glede.

(mann 44 år fra Oslo) to. 23 april 18:46 Privat melding

@EiKvinne
Du er heldig som elsker livet :-)
Er det 'håp' du ellers henviser til?

(mann 45 år fra Akershus) to. 23 april 19:56 Privat melding

Akkurat nu er jag skikkelig glad ! :-)

Mange små positive ting som skjer i løpet av kort tid ! :-)

Skjult ID med pseudonym Z to. 23 april 23:46

Tresnitt
Ser dette er en gammel tråd, men...forstår du meg bedre hva jeg mente nå om du har lest det vi skrev om den gangen? :-)

(mann 44 år fra Oslo) fr. 24 april 00:29 Privat melding

@Z
Hei. Leste kjapt gjennom det. Snakker du om å ikke prakke ting på folk som enhver må finne ut selv? (?) Det er jeg isåfall helt enig med deg i. Men tenkte du på noe annet? Si det konkret.
Det var en misforståelse et sted hvor jeg henviste til et sitat av deg:

"Jeg føler egentlig at å hardnakket prøve å la være å bli styrt av dem er like "ille" som å bli styrt av dem. Man har uansett et like stort, ytre fokus - et fokus jeg finner lite mening i og lite utvikling i."

Det fikk meg (ser jeg) til å tenke på ungdomsfrigjørelse. -Også trudde du jeg henviste til et annet sitat... og at jeg henviste til deg som person...

Dette blir veldig rotete, hehe. Hva snakker du om? :-)

(mann 44 år fra Oslo) fr. 24 april 00:34 Privat melding

@Spitfire
Hehe, søt du. Hvorfor spør du om det?
Vel, ikke siste 2-3 månedene. Men jeg skal på tur til Skrimfjella på Kongsberg snart med venner fra Oslo og kanskje ei jeg traff via sukker. (Hun er også med som venn.) Der skal vi danse sjamanistisk huggabugga rundt bålet når det er fullmåne :-D

Skjult ID med pseudonym Z fr. 24 april 00:34

Jeg bare mente at siden jeg skrev dette har vi også skrevet og sett mer av den andre på forumet, og om du mer "skjønte" hva jeg mente med det jeg skrev nå. Jeg leste gjennom det og jeg mener selv at det jeg har skrevet i denne tråden er noe av det mest alvorlige dypest sett jeg har skrevet her - faktisk. Kun derfor jeg tenkte på det :-)

(mann 44 år fra Oslo) fr. 24 april 00:37 Privat melding

@Z
Å-jo sorry. Jeg tenkte intuitivt øyeblikkelig på det men så ble jeg forvirret av å skumlese alt nedover... Absolutt enig. Absolutt.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 24 april 00:43

:-)

(mann 45 år fra Akershus) fr. 24 april 16:47 Privat melding

Akkurat nu går det så bra at jag faktisk blir litt bekymret ... :)

Life's good ... until the s**t hits the fan ...

;)

(mann 44 år fra Oslo) fr. 24 april 18:04 Privat melding

@Guitar_71
Fortell litt davel...

Skjult ID med pseudonym my fr. 24 april 18:12

..bryter inn.. enig med guitar_71. For mye medgang gir følelsen av at snart går alt i dass, igjen.
Men: Livet er herlig! Selv når det er jævlig - for vi lever jo! Har du nesten mistet livet en gang, skjønner du å sette pris på det. Alt det kjipe vokser vi også på, og med et skrått lurt smil går vi på med krum hals; meg kuer du ikke, liv!

Skjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 24 april 21:07

Mest kjærlighet, @tresnitt!
Til meg selv, til mine kjære, til naturen og alt det rundt omkring. Og nå når det "vårer" så intenst er det umulig å bli forelsket i det grønne i det vakre i det gode i de snille og alt annet som dukker opp her og der og gjør livet skjønt:)

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 11:36 Privat melding

Livet for en desperat kreativ sjel er ekstatisk, grusomt og frustrerende på en gang. Altfor mange ideer, altfor liten tid til å gjennomføre ting.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 11:38

Derfor elsker du det eller derfor misliker du det, Trapezius?

Ja. Jeg er glad i livet mitt! Virkelig.
Skulle bare ønske at det var mye lenger...

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 11:45 Privat melding

Elsker det.. men hater det også. Så lenge man får være i fred og være kreativ er alt fint. :)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 11:47

Den signerer jeg! Skulle gjerne bodd litt mer landlig og litt mer i stillhet på sikt. Det har jeg tenkt på lenge. På tide å gjøre alvor av drømmen kanskje?

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 11:59 Privat melding

Living the dream.. hehe. 3 utgivelser i år, men det hadde vært stas med en fjerde, som er min og bare min. :)

Og ja, komme seg ut av byen kan være en fin ting.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 12:03

Støy kan være så mangt. Mentalt støy, desibel, overfladisk støy osv.
Noen ganger saver jeg bare mer substans, mer fokus og mer....glede på en sånn dyp måte i det jeg driver med. Og det finnr jeg lettere når jeg er i natur og stillhet :-)

Sett i gang med den fjerde!

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 12:07 Privat melding

Sette i gang er enkelt, å avslutte er derimot utrolig vanskelig. Man blir aldri fornøyd.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 12:09

I know :-)
Kunsten er å se på resultatet som en del av en større prosess....kanskje?
Om det man produserer skal være perfekt. skjer det svært lite.

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 12:14 Privat melding

Bare å sette en deadline og få det ut, dritt eller ei. Så blir neste gang sannsynligvis bedre. :)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 12:16

Nemlig!
Men å våge å følge en inspirasjon, en tanke, en ide - krever en del.
Samtidig er det den enkleste måten å leve på.
Paradoks det der :-)

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 12:23 Privat melding

Det krever komplett galskap, tro meg. Inspirasjon kan få en til å gjøre underlige ting, som å sample ting man finner på kjøkkenet. Jeg trengte en lyd som minner om en gong/pauke, og stekeplata i ovnen fungerte perfekt. :)

Ja, jeg innser at det minner om en diagnose, og det er det nok også.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 12:28

Hehe.....hva får deg til å tro at det er vanskelig å skjønne det?
Det er faktisk lett å identitifisere seg med.

Ikke alle her er it-konsulenter :-)

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 12:36 Privat melding

Tja, er vel vant til å treffe på folk som ikke har interesser, og som ikke klarer å forstå at andre har det, samt at det ikke "bare er en hobby", men noe som grunnleggende definerer en som person. De som kun ser på tv på fritiden og ikke gjør noe.

Godt å vite. Ikke at jeg ikke vil date en it-konsulent, altså. Man har jo et åpent sinn. :)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 12:41

Så lenge jeg har jobbet, har jeg jobbet med lidenskapen min. Så for meg er det helt naturlig at du bruker stekeplata ble brukt som gong/pauke - selv om jeg ikke på noen måte kan fatte at de to lydene likner hverandre! :-)

Er du vant til å treffe folk som ikke har interessert?? Jeg treffer bare slike mennesker på sukker, jeg! Helt ærlig.

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 12:47 Privat melding

Folk som driver plateselskaper, booking-folk, arrangører, mange er så fjernt fra det som man kan komme, utrolig nok.

Ikke truffet noen herfra ennå. Det blir mest med praten for de fleste. :)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 12:56

Nuvel.
For meg er det ikke viktigst hva man brenner for, men at man brenner for noe. At man har en lidenskap. Så lenge denne ikke skader andre, selvsagt :-)

(mann 33 år fra Akershus) lø. 25 april 13:09 Privat melding

Joda, all lidenskap er selvfølgelig bra. Bare jeg som er uheldig og kommer over slike vandrende roboter.

Uansett, livet suger/er herlig. :)

Skjult ID med pseudonym Z lø. 25 april 13:12

Livet suger/er herlig = Livet er levende.
Og så lenge livet er levende kan man være lykkelig også :-)

Det er vandrende roboter overalt!
Det er bare jeg som er heldig og har valgt meg ut noen nydelige ikke-roboter som jeg omgås fordi jeg er i et vitalt og kreativt miljø.