Alle innlegg Sukkerforum

Skremmende at jeg er kristen??

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Helgeland lø. 1 nov. 19:52

Jente på snart 39 år her, som er ny her :)
Er det skremmende at det står at jeg er personlig kristen i profilen min?

Skjult ID med pseudonym jaudå lø. 1 nov. 19:57

Ja.
Det kan skremme fanden på flat mark!
Og erte på deg nett-troll :-b

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 1 nov. 19:57

Skremmende? Sikkert for noen.
Men det kommer jo helt ann på hva slags personlig kristen du er da.
Noen er fryktelig overlegne, pushy og det meste av negative ting du kan tenke deg.
Andre er det stikk motsatte.

Hva så om det skremmer? Jeg antar jo nesten at du søker en mann som også er personlig kristen?

Skjult ID med pseudonym Helgeland lø. 1 nov. 20:01

Søker jo etter en mann som er kristen, for da deler vi samme livssyn :)
Jeg er en helt vanlig jente, ikke med i noen sekt, har to barn med to forskjellige menn, osv.... ;)

Skjult ID med pseudonym 93U39 lø. 1 nov. 20:03

@Helgeland:
Betyr det at du bruker vievann og kors for å skremme oss?

Skjult ID med pseudonym jaudå lø. 1 nov. 20:04

To barn med forskjellige fedre hørtes ut som "gladkristen" :-b

Skjult ID med pseudonym Helgeland lø. 1 nov. 20:06

Bruker ikke vievann eller kors, for har liten tro på at dere er Satan der dere sitter :D

Og gladkristen er ett morsomt uttrykk , er så glad vi alle har en fortid som har formet oss til den vi er i dag, og uten fortiden min, hadde jeg ikke hatt barna ;)

Skjult ID med pseudonym alembic lø. 1 nov. 20:08

Jeg tror nok at kan "jage" bort noen, men også tiltrekke noen. For min del så hadde jeg nok styrt unna, da jeg har ganske bestemte meninger om religion. Diskusjonene kunne nok blitt mange og harde.

Skjult ID med pseudonym Helgeland lø. 1 nov. 20:09

:)
Satser på at det "jager" bort de useriøse :)

Skjult ID med pseudonym 37 lø. 1 nov. 20:18

Synes religion er skikkelig turn-off så noen blir 'skremt bort'
Men hvis du ønsker en kristen mann er jo fordelaktig for deg også :)

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv lø. 1 nov. 20:19

Norge er ett merkelig land. Vi har ingen problemer med nye religioner i landet vårt, vi ønsker dem velkommen og har strenge regler for hva som er lov og ikke lov å mene om dem. For meg er det helt greit da jeg stoler mere på troende mennesker enn de som bare tror på seg selv (egoisme), men, når det kommer til kristendom, så har alle en mening og veldig mange svært negative. Vær stolt av deg selv du Helgeland!

Skjult ID med pseudonym 37 lø. 1 nov. 20:23

Problemet med 'troende' er at alle leser det de ønsker inn i skriftene og kaller det religion...
'Egoistene' må i alle fall selv stå for det de sier/mener

Skjult ID med pseudonym Helgeland lø. 1 nov. 20:23

Tusen takk EnsomUlv :)
Det var flotte og ettertenksomme ord på en lørdagskveld :)

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv lø. 1 nov. 20:28

Bare hyggeligt Helgeland :)

Skjult ID med pseudonym Helgeland lø. 1 nov. 20:29

:)
Blir så glad når jeg møter positive mennesker :)

Takk for svar :)

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv lø. 1 nov. 20:31

@37. Hadde du visst hvor vanlige det er å være menneskelig med "feil" i forhold til det som faktisk står i skriftene så tror jeg du hadde fått deg en aha opplevelse. Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, prøv å lev sånn så får du se at livet ikke er så værst. Skål!

Skjult ID med pseudonym Helgeland lø. 1 nov. 20:34

Amen !

:)

Skjult ID med pseudonym jaudå lø. 1 nov. 20:34

@20:19
Kristendom er det "åket" vi har slept på i tusen år her "oppe" i nord, så det er jo en selvfølgelighet at det er noe en skal ha en mening om, hvis ikke er tanken ufri som i et totalitært regime.
Har vi strenge regler for hva vi skal mene om andre religioner?

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv lø. 1 nov. 20:45

@Jauda.
Prøv deg på, eller les en blogg med og om samme retorikk mot Islam som vi ser mot Kristendom så får du deg en aha opplevelse du også.
Jeg skriver ikke mere om dette her nå, jeg ville bare gi støtte til Helgeland og jeg har mang en gang brent meg på å diskutere dette. Ha en fortsatt fin kveld og nyte hva enn du tror på og har i glasset :)

Skjult ID med pseudonym arneand lø. 1 nov. 23:11

@ts
Eh, næh, makan til tull :p

Men noen melding fra meg får ingen profiler merket kristen/personlig kristen lenger.
Why?
Jeg har prøvd ganske mange ganger, og har utelukkende negative erfaringer.
Med så mange andre profiler, why bother, eh?

*shrugs*

Skjult ID med pseudonym metoo sø. 2 nov. 12:06

Jeg aner ikke i hvilken grad det stemmer at det skremmer. Men generelt så er det mange, sikkert både kvinner og menn, men jeg kjenner best til menn - som er ute etter et kortere eventyr og ikke en partner for livet der livssyn er viktig. Ved å si at du er personlig kristen tror jeg mange av de som er ute etter et kort eventyr dropper deg. Den gruppa mister du. Og det kan være en fordel for deg -selv om det er stillere…

Og så har du gruppen som seriøst vil ha partner; Jeg kjenner langt flere ateister enn kristne. Og så har du gruppen som ikke bryr seg om religion, de er mange og synes kanskje det høres litt tungt ut. Hadde jeg vært deg, ville jeg utdypet livssynet litt i profilen og sagt noe om hva du legger i det å være kristen i hverdagen.
Lykke til! :)

Skjult ID med pseudonym Calvados sø. 2 nov. 22:11

Jeg kunne gjerne tenkt meg en kristen partner. Selv er jeg ateist, men jeg regner med at jeg har omtrent 97,8% felles verdier med en gjennomsnitts kristen. Jeg har skrevet til mange kristne damer her inne, men er blitt avvist på grunn av at jeg har annet livssyn. Jesus var kjent som en relativt(?) tolerant person som omga seg med mennesker som gjerne var ustøtte fra samfunnet. Jeg synes det er underlig at noen mennesker som kaller seg kristne fremstår som så intolerante i forhold til en partners livssyn. Så for min del har jeg ingenting i mot en kristen partner, men jeg er sterkt i mot en intolerant kristen partner. Jeg kan ikke utstå intolerante mennesker...

Skjult ID med pseudonym metoo sø. 2 nov. 22:44

@ calvados
En jeg kjenner godt levde i mange år som kristen sammen med en ateistisk mann. Ettersom det varte i mange år, betyr det at det fungerte fint på mange områder. Som kjærester går det jo greit å være torerant. Hun ønsket etterhvert å gifte seg i kirken, men det var jo ikke aktuelt. Hans negativitet til bryllup og særlig kirkebrullup, gjorde at de aldri ble gift. Men derimot så fikk de barn. Og da kom virkelig utfordringen: Barnet kunne IKKE døpes, uansett hvor viktig det måtte være for henne. Det blir (naturlig nok) feil for han å si at man vil at barnet skal vokse opp i den kristne forsakelse og tro. Og det blir veldig feil for henne å ikke kunne døpe eget barn som kristen. Igjen måtte hun gi seg. For det er alltid den som vil minst, den som boikotter - som vinner.

Ser du utfordrningene? Det er ikke mulig å "bli enige" om sånt hvis man er henholdsvis ateist og kristen. En av dem må gi seg og gjøre noe som føles naturstridig og feil. Hva tenker du om dette, Calvados?

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv sø. 2 nov. 23:48

@metoo.
Jeg er en kristen mann og har vært sammen med både ateister og kristne, katolikker og agnostikere. Du må ta med i regnskapet at det er mange kristne som ikke er bibeltro, de lever helt vanlige liv ofte preget av de ti bud men uten å besøke gudstjenester og bibelmøter. De drikker alkohol, har sex før ekteskapet, de banner og gjør ting som faktisk står i bibelen er forbudt men de ber likevel kveldsbønn og prøver å lære av sine feil akkurat slik som helt vanlige ateistiske mennesker gjør. For mange kristne er likevel f eks Humanister langt mere en utfordring enn andre religioner og mye av dette skyldes Humanetikerene sin tro på at alle mennesker er herre over eget liv. Det høres fint ut men mange mener at vi er blitt en nasjon av "fordi vi fortjener det" mentalitet og at denne formen for egoisme går på bekostning av medmennesker behov for plass og tid som har blitt glemt på egoismens alter. Vi ER blitt et konkurranse samfunn, vi har mye mere fokus på selvrealisering og vi har mistet mye av dugnadsånda vi hadde før. Hva som er rett i dette skal ikke jeg uttale meg om. Husk på en ting til slutt, man kan være kristen uten å tro på hele boka og leve godt med det kansje bortsett fra i noen ekstreme småsamfunn i bibelbelte. Selv fant jeg troen da jeg var alvorlig syk og hadde nesten gitt opp håpet om å bli frisk, jeg blir aldri frisk men fant styrke i å føle at noen er med meg uansett hva det er og det tviholder jeg på den dag i dag selv flere tiår etter min debut. Ha en fortsatt fin kveld og en ting skal du ha cred for, toleranse er det viktigste her i verden enten man ser på de troende eller motsatt vei tilbake på de som ikke tror.

Skjult ID med pseudonym Calvados ma. 3 nov. 00:16

@metoo:
I ditt eksempel er det ateisten som er intolerant, og jeg tar like stor avstand fra intoleranse i begge leire. Jeg kan ikke se at det er noe problem å døpe barnet, heller ikke å oppdra barnet innenfor en kristen kulturbakgrunn. Selv om jeg kaller meg ateist har jeg et kulturelt bakteppe, en kristen kulturbakgrunn. Det er noe jeg ikke kan fornekte, og jeg mener det samme gjelder for alle som er oppvokst i Norge. Et døpt barn oppvokst i en kristen kulturbakgrunn kan som voksen velge å melde seg ut av kirken dersom vedkommende ønsker det. Men da vet vedkommende hva man sier nei til fordi vedkommende kjenner religionen "fra innsiden".
Det er mulig å "bli enige". Jeg kjenner konkrete tilfeller på det. Det er bare et spørsmål om å være imøtekommende og tolerant. At noen mennesker ikke mestrer å være det, har etter min mening ikke noe med religion å gjøre, det handler mer om voksne mennesker som har en umoden oppførsel.

Skjult ID med pseudonym Helgeland ma. 3 nov. 06:56

Spennende å lese det dere har skrevet, og kjenner jeg ivrer etter å hive meg med i debatten :)
Og det blir jeg å gjøre når jeg er ferdig på jobb :)

Husk at det er forskjell på det gamle og det nye testamentet :)

Skjult ID med pseudonym metoo ma. 3 nov. 09:20

Men Calvados, hvis du mener det er uproblematisk å døpe barn, lære dem å be aftenbønn, og oppdra dem i den kristne tro og forsakelse, da sliter du personlig, gjør du ikke? Ateister er overbevist om at Gud ikke finnes. Så det du sier, er at du er villig til å gå på tvers med din overbevisning for å glede en ev. partner? Barn spør jo! Pappa, tror du på Gud? Hvis ditt svar er nei på det, blir det vanskelig å inkorporere en kristen barnetro. Gjør det ikke?

Ellers er jeg enig i at toleranse er svært viktig. Har selv vært sammen med folk med ulike livssyn, har ikke spurt en gang før det har gått en tid. Fordi det ikke er avgjørende for meg. Men jeg kjenner både ateister og kristne som har så sterke meninger at det ikke nytter. Og da handler det om (u)hellig overbevisning. Om han sitter med Richard Dawkin på fanget og hun sitter med Pauli brev til Korinterne, vil jeg påstå at det er duket for problemer. Ikke sagt at det ikke er mulig å løse for noen likevel - alt avhenger av hvor viktig livssynet er for den enkelte.

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv ma. 3 nov. 11:44

@metoo.
Jeg har høyere utdannelse i naturvitenskap og i Darwins lære og selv bland forskere med både kristen og islams bakgrunn som jeg kjenner er det en utpreget oppfatning at det ikke er noen motsettningsforhold mellom tro, oppstandelse og utviklingslære. Synes du snubler litt i greina mange tvilende gjør, man trenger ikke tro på alt i bibelen for å være troende. Toleranse er å ikke være kategorisk, og her synes jeg du skyter deg selv litt i beinet selv om du sier noe annet.

Skjult ID med pseudonym metoo ma. 3 nov. 11:58

@ensom ulv

Jeg sier at for en mann som Calvados som erklærer seg ateist, kommer han i et dilemma når han skal døpe barnet sitt. Han må enten være tro mot sin egen overbevisning og lyve overfor presten og all familie ved å late som at han ønsker at barnet skal oppdras i den kristne forsakelse og tro (vel vitende om at så skjer ikke med hans hjelp) eller han må kaste egen overbevisning over bord og svare ja når barnet spør om jesus er Guds sønn, om vi kommer til himmelen når vi dør osv.

Hvorfor skyter jeg meg selv i foten? Jeg mener jo at det går fint å være tolerant i et parfohold, men det forutsetter at livssynet ikke er så veldig viktig for dem.

Jeg kan godt komme trekkkende med egen 7-årige utdannelse innen både religionsfag og naturfag. Men det har da ikke så mye med saken å gjøre, har det det? Det trenger ikke være noen motsetning mellom the big bang og Gud som skaper for eksempel. Men det er så avgjort en motsetning mellom å tro i kristen forstand og det å benekte Guds eksistens. For det er faktisk definisjonen på en ateist. Selv om man nesten får inntrykk av noe annet her.

(kvinne 32 år fra Buskerud) ma. 3 nov. 15:12 Privat melding

Hadde du vært mann, ville det for meg vært dealbreaker. Uten tvil.

(mann 39 år fra Nordland) ma. 3 nov. 16:31 Privat melding

Jeg blir ikke skremt, men jeg vet at det nok ikke blir oss fordi vi kommer til å være fundamentalt uenige i viktige spørsmål. Dette er ikke frekt ment, selv om jeg ser at det helt klart kan oppfattes sånn. Jeg har både kristne og muslimske venner; de er gode venner og mennesker jeg respekterer. Et godt vennskapsforhold er nært og personlig, men et parforhold blir for meg så nært og personlig at jeg er avhengig av at partneren min og jeg har samme ståsted når det gjelder religion/livssyn/etikk.

Skjult ID med pseudonym Helgeland ma. 3 nov. 17:15

Det er så rart at ett så enkelt spørsmål kan skape så mange forskjellige meninger :)

Enn hvis jeg var muslim ? Ville det ha stillt seg annerledes?

Og å være kristen kan jo være så mangt. Fra de som ber til Gud for å få hjelp med praktiske ting,de som er mer opptatt av syns enn tilgivelse, til de som har sin barnetro og velger å tro på Jesus og den Hellige Ånds Kraft.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 3 nov. 17:28

Tro er ikke skremmende.
Skylapper er skremmende.
Uansett.

Skjult ID med pseudonym Calvados ma. 3 nov. 18:33

@metoo:
Jeg hadde slett ikke kommet i noe dilemma dersom barnet mitt hadde blitt døpt. Jeg skjønner ikke hvor du tar det fra ;-)
Man kan vel være til stede ved sitt eget barns kirkelige dåp uten å være veldig aktivt deltagende i forpliktende religiøse løfter/ritualer? Eller tar jeg feil her?
Du skrive om at jeg _ønsker_ en kristen oppdragelse. Jeg godtar det, jeg har ikke noe genuint ønske om det. Jeg synes også det er feil å påtvinge andre mitt eget (fraværende?) religiøse syn. Eller som E. A. Poe skrev : "Convinced myself, I seek not to convince".

Skjult ID med pseudonym Z ma. 3 nov. 18:38

Dersom man ikke tror, hvorfor er man da bekymret for at noen tror?
Det burde da ikke på noen måte være noen form for "trussel"?
Da er vel en kirke bare et vanlig, men fint hus å gifte seg i?
Da er vel en kirke bare et vanlig, men fint hus å døpe barna sine i?
Om dette er viktig for en av partene, hvorfor er dette vanskelig for ateisten?

(mann 39 år fra Nordland) ma. 3 nov. 18:38 Privat melding

@Helgeland

Hvilken religion det er snakk om er helt uvesentlig for min del. Én av de viktigste grunnene til at jeg ikke er religiøs er at jeg foretrekker kunnskap fremfor tro. Adam og Eva spiste frukten som hang på Kunnskapens Tre. De ble kastet ut fra Paradis fordi de ville lære noe. Hadde de latt være å stille noe spørsmål kunne de bodd i Paradis fremdeles. Det er et budskap jeg ikke liker. :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 3 nov. 18:42

Hehe....så du er "troende-rasist" LocoLars?
Vel, I guess det i så fall gjør meg til litt "LocoLars-rasist" ;-)

Skjult ID med pseudonym metoo ma. 3 nov. 18:51

@calvados.

Det er bra at du lar hensynet til andre komme foran, ettersom det åpenbart ikke betyr så mye for deg. Men mange ateister jeg kjenner er ganske så stålharde, akkurat som mange kristne er det.

For å bruke Sukkers terminologi: Jeg kan tro på en fra Livssyn: Kristen (ikke så veldig) og en fra: Ateist (Ikke så veldig) Det kan matche bra. Men om det i profilen står Ateist (veldig) og Kristen (veldig) så ville jeg stilt meg tvilende til varigheten. Kanskje lider den kristne mest i et slikt forhold, fordi den kjæreste hun har ikke deler det som for henne er kjernen og langt på vei meningen med livet - langt utover det jordiske.

(mann 42 år fra Akershus) ma. 3 nov. 20:06 Privat melding

@helgeland
Så en profil for et par dager siden som bruker uttrykket gudfryktig i beskrivelse av sin drømmemann.
Vet ikke om det var deg, men da blir jeg litt skeptisk.
At man tror er en personlig sak og det har jeg respekt for.
Ved bruken av ordet gudfryktig så høres men kanskje litt for intenst kristen ut, hvertfall for min del.

Skjult ID med pseudonym Helgeland ma. 3 nov. 20:18

Det var på ingen måte meg :)

(mann 63 år fra Hordaland) ma. 3 nov. 20:41 Privat melding

Ville vært litt skeptisk, men for all del, ikke helt avvisende. Men om man skulle havne i en slik situasjon, så ikke glem det The Clash sier i siste linje av andre vers i "Death Or Glory"...
(Det er til og med bevist av vitenskapen.)

Skjult ID med pseudonym jaudå ma. 3 nov. 20:57

Joseph Smith lagde like godt sin egen kirke for å få tilgang til... ja... som i "Death Or Glory"..

Skjult ID med pseudonym Helgeland ma. 3 nov. 20:58

Det var på ingen måte meg :)

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv ma. 3 nov. 21:50

@metoo.
Det var det du sa i dag tidlig til Calvados at han sliter og at det var problematisk å døpe sitt eget barn i den kristne tro hvis man selv ikke trodde. Dømmende elelr ikke? Snudd rundt så kan man selvsagt døpe seg som voksen, man kan gå ut av statskirken som voksen men det er det at du setter det så veldig på spissen og kommer med at man skal bevitne og gå god for hele bibelen som jeg synes var veldig kategorisk og lite tolerant selv om du hevder nettopp at du er tolerant. Finn en bås til meg du, jeg går aldri i kirken, følger de ti bud, ber hver kveld men både banner, tar meg en drink og til og med snusker på sukker med damene.

(mann 39 år fra Nordland) ma. 3 nov. 21:53 Privat melding

@ Z

Jeg er "troende-rasist" fordi jeg vet at avstanden mellom meg og en "troende" vil bli for stor i ganske mange grunnleggende spørsmål?

Uansett, du må gjerne være "LocoLars-rasist" for min del. Jeg er jo vant til at særlig kvinner er "LocoLars-rasister". Alle kvinner som ikke vil bli dama mi er nemlig "LocoLars-rasister". :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 3 nov. 21:57

Hehe....men for å være seriøs: Jeg kan ikke være sammen med en ateist.
Det funker utroooolig dårlig :-)

(mann 39 år fra Nordland) ma. 3 nov. 22:11 Privat melding

Det er en ærlig sak og det er egentlig hele poenget. Jeg tar meg ikke nær av at du og andre ikke kan være samme meg fordi jeg er ateist. :-)

Men kan du bake kanelsnurrer sammen med en ateist? Jeg kan bake kanelsnurrer sammen med hvem som helst (iallfall så lenge "hvem som helst" har oppskriften, for den har ikke jeg). :-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 3 nov. 22:15

Nei, jeg kan ikke bake kanelsnurrer med hvem som helst!
Men jeg kan bake skoleboller med gud og hvermann for det er jeg god på! :-)

Skjult ID med pseudonym metoo ma. 3 nov. 23:11

Ja, jeg mente at en som kaller seg ateist enten må være litt hyklersk i dåpssammenheng eller legge sitt eget livssyn helt vekk. For meg ville det være å slite og ha kvaler, men ok, det trenger jo ikke bety at andre sliter. Og calvados har forklart godt hva han mener, så for all del.

Men denne tråden handlet jo om i hvilken grad man som kristen risikerer å skremme bort noen. Det har jeg forsøkt å gi mitt syn på.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 3 nov. 23:18

metoo
Hyklerisk i dåpssammenheng...
Er "ateist" et livssyn?

Og om man ikke tror, spiller det vel heller ingen rolle at man "juger" til noe man ikke tror på ved dåpen? Da har man jo jugd for "nobody". Om man virkelig er ateist, ser jeg ikke problemet!

Skjult ID med pseudonym metoo ma. 3 nov. 23:45

Ateisme er et livssyn, ja. For enkelte nærmer det seg religion, der målet er å omvende, som Mega er inne på. Dawkins blir hyllet som en profet der folkemengder blir ville og vil røre ved ham som om han skulle vært Messias sjøl. Det finnes grader av all tro og alt livssyn, noe jeg har forsøkt å få frem i hele denne tråden. Fravær av tro, er å være ikke-troende evt. agnostiker hvis man ikke har endt på en konklusjon. Skeptiker er også et bra ord. Ateisten derimot mener å vite (være overbevist om) at Gud ikke eksisterer. Hvordan kan det ikke være et livssyn? Og hvorfor er det da greit å juge?

Det finnes (uten sammenligning for øvrig) mange kriminelle som ikke anerkjenner det norske rettsystemet. De kan ikke dermed sies å ha "jugd for nobody". De lyver der og da. For meg er det ensbetydende med å slite. Men ser at det ikke er slik for alle.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 3 nov. 23:58

Jeg sier ikke at det ikke er greit at ateist er et livssyn.
Jeg har bare ikke sett på det på den måten tidligere.
Jeg forbinder tro med å faktisk TRO, ikke å ikke tro.
Men jeg har muligens misforstått definisjonen.

For meg personlig er det nesten litt uvirkelig at noen kan være ihuga ateister. Alt de har gått glipp av, tenker jeg da. Det høres så...fattig...ut.
Men igjen: Det er meg!

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv ti. 4 nov. 00:10

@Z.
Du er ikke alene.

(kvinne 33 år fra Buskerud) ti. 4 nov. 00:49 Privat melding

Unngår tro-diskusjoner som pesten, men jeg ble nysgjerrig Z..
Hva mener du ateister går glipp av?

(mann 39 år fra Nordland) ti. 4 nov. 02:09 Privat melding

Jeg utelukker ingenting selv om jeg kaller meg ateist. Jeg kan ikke bevise at det ikke finnes en gud.

"Bevis" er et nøkkelord her; iallfall for min del. Marcello Truzzi sa: "Extraordinary claims require extraordinary evidence". Jeg har sett utallige ekstraordinære påstander, men jeg har ikke sett et eneste ekstraordinært bevis. Fraværet av bevis er overveldende og det er derfor jeg ikke tror på gud.

Jeg kan garantere at jeg kunne forelsket meg i en kristen eller muslimsk kvinne, men det hadde blitt for vanskelig. Det er flere grunner til det, men her er én av grunnene: Mange (kanskje de fleste?) mennesker ønsker å gifte seg på ett eller annet tidpunkt i livet. De som tror vil gjerne gifte seg i kirken, moskeen, eller synagogen. Jeg kan ikke gifte meg i en kirke, moské eller synagoge. Da vil jeg isåfall bli nødt til å lyve "i guds hus". Det er jeg ikke villig til å gjøre og det er ikke fordi jeg frykter represalier fra en gud jeg ikke tror eksisterer. ;-) Jeg vil ikke starte ekteskapet mitt med en grov løgn. Og det blir galt av meg å insistere på en borgerlig seremoni, kun fordi *jeg* ikke tror. Det er ikke meg.

Det er mulig jeg er for rigid her; det er jeg oppriktig usikker på. Men for meg blir det galt å lyve om tro fordi jeg vil gjøre ting lettere for meg selv. Jeg har en "venninne" som tilhører en av de største kristne sektene her i landet. Vi har hatt lange diskusjoner om "himmel og helvete"; bokstavelig talt. Jeg kan med god samvittighet si at jeg følger "skriften" i mye større grad enn det hun gjør, fordi det er hun enig i. Jeg havner likevel i helvete "fordi jeg ikke har tatt Jesus inn i mitt hjerte". Det har hun gjort og derfor kommer hun til himmelen uansett hvor mye hun drikker, banner og p*ler. "Bare si at 'du tror', så tilgir gud deg".

Så enkelt er det ikke for meg.

(mann 39 år fra Nordland) ti. 4 nov. 02:18 Privat melding

@ Fluufi

Vi går glipp av skyld og skam når vi tukler med oss selv :-P

(mann 30 år fra Oslo) ti. 4 nov. 09:09 Privat melding

Får å svare på spørsmålet ditt først; Personlig vil jeg si ja. Ikke for min egen del, men jeg tror det kan skremme mange. Hvorfor er fortsatt diskutabelt, og jeg ahr ikke kommet frem til noen innsikt i det ennå.

Når det er sagt så synes jeg selv etter å ha vært med ei som var personlig kristen og ei som var mere... Wicca? (Jeg kjenner ikke til alle retningene helt) ... så har jeg lært for min del at det er personen som er viktig. Jeg har det kanskje enklere med å godta troen til folk, da mine syn på livet er å forøke å godta folk for dem de er og tro-messig er jeg agnostiker. Jeg kan ikke tro det ikke er mer der ute et sted, (sett bort fra vitenskap) men jeg kan aldri sette ord på det eller beskrive det.

Små tanker men kanskje det hjelper deg litt @ts.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 4 nov. 15:45

Fluufi
Det er jo litt meningsløst å skulle forklare for en ateist hva man går glipp av, men jeg mener man går glipp av undringen, gleden ved mystikken, det som ikke kan forklares - og for noen opplevelsene man kan få. Jeg er en av de heldige som tidvis får slike opplevelser. Det er derfor jeg ikke kan kalle meg ateist, selv om slike opplevelser ikke er noe jeg har bedt om. Men en ting er sikkert: Livet mitt ville vært vesentlig mer endimensjonalt og "vanlig" uten disse hendelsene :-)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 4 nov. 15:46

Locolars
Det er mennesket som skaper religionen, og mennesket som skaper både skyld og skam slik jeg ser det. Jeg snakker om tro, ikke religion.
Vesensforskjell.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 4 nov. 16:55 Privat melding

Ja, Z. To helt forskjellige ting!

(mann 44 år fra Oslo) ti. 4 nov. 17:00 Privat melding

I dagens Norge skal man helst kritisere kristendommen og det er vel (en del av) grunnen til at noen kvier seg for å stå åpent frem som troende. Jeg også kritiserer kristendommen og andre religioner, men ikke av snusfornuftige grunner siden jeg tror på basisen som er felles for fleste (alle?) religioner. For meg er ikke Bibelboken grunnkilden. Men Jesus kan for meg fungere som sannhetens veileder. (Via ånden og også i fysiske hverdagen. Dette henger helt sammen.) Men SANNHETEN er ikke toppen av ett enkeltstående religionsfjell. Sannheten er det altstedsværende punkt som alle ærlige vandringer fører til / kommer fra - uansett hva veien heter. Big bang er i den sammenheng interessant symbol.

(mann 44 år fra Oslo) ti. 4 nov. 17:32 Privat melding

Som nevnt i andre innlegg overfor... Jeg har selv hørt disse forskjellige definisjonene på ateisme. Men jeg synes ikke de forskjellene er viktige for jeg tror ikke ateister med stor A finnes. Jeg sier ikke dette for å provosere, og jeg mener ikke at 'ateistene' med sin ytre bevissthet ikke mener det de står for, men jeg klarer ikke å tro at mennesker innerst inne kan tro på ingenting. Da blir alt absurd. -Og jeg mener Platon har rett i at et tre som faller faller ikke hvis ikke fallet observeres. 'Det Guddommelige' ser det uavhengig av om mennesker eller 'annet liv' lever. Fryktelig vanskelig for meg å 'forklare' dette. (Selvsagt kan jeg ikke det.) ((Særlig ikke når vi lever i en forskrudd tidsalder der fysikk ene og alene ses på som virkelighet...))

Skjult ID ti. 4 nov. 17:53

Jeg er døpt i kirken, men konfirmerte meg borgerlig. Har vokst opp med kristne verdier, men tror ikke selv på Gud.

Har både kristne og ikke kristne venner. Noen av dem er dypt religiøse og det fungerer bra å være venner, så lenge man respekterer at vi er forskjellige. Noen mener at jeg tar feil når jeg mener at det er mange grader av å være for eksempel kristen. De kristne selv sier at enten er man kristen eller så er man det ikke.

Likevel kunne jeg tenke meg å gifte meg den dagen jeg finner ham jeg vil dele livet med. Om det blir i kirken eller borgerlig er det samme for meg. Man er jo to om dette.

Jeg er mer skeptisk til muslimer og deres religion. Det hadde vært en langt større utfordring å skulle leve sammen med en muslim både trosmessig og kulturelt.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 4 nov. 18:05

"Har vokst opp med kristne verdier, men tror ikke selv på Gud."

Dette er en setning man ofte hører.
Men hvem er Gud, egentlig?
Og kan man tro på en Gud/kraft/kilde/Allah/Buddha uten en religion?

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 5 nov. 10:41

TS

Jeg forstår egentlig ikke spørsmålet ditt. Du skriver selv at du søker en mann som selv er kristen, slik de fleste troende kvinner ser ut til å gjøre, og jeg antar det er det samme for de kristne mennene. Så da er det vel stort sett bare de som eventuelt tar kontakt da, og ikke de ikke-religiøse? Hadde du ventet noe annet? Og i så fall hvorfor, hvis de ikke-religiøse mennene likevel er uaktuelle? At religiøse mennesker helst søker en med samme tro, i det minste når de er der i livet at det er barn med i bildet, det er vel ikke akkurat noe nytt. De religiøse jentene jeg kjenner fra den virkelige verden så vel som de har få jeg har skrevet med her, de ønsker også å møte en mann med samme tro.

At du har to barn fra før med to forskjellige menn er nok også noe som får mange menn til å la være å ta kontakt. Beklager, men slik er det nok bare. Tviler på at kristne menn er noe særlig forskjellig fra de ikke-religiøse på det punktet, særlig ikke når du fortsatt er i den aldersgruppen hvor det minste i teorien er mulig å få flere barn og mennene som titter innom profilen din her kanskje nettopp ønsker å møte en de kan stifte familie med og få barn med, uansett om det vil være første eller andre runden for dem. Da kan det nok bli litt mye for mange at de eventuelt vil bli den tredje barnefaren inne i bildet. Det har nok ingenting med religion å gjøre.

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv on. 5 nov. 12:04

@Oslomann.
Det var dagens...spark under belte og attpåtil på en kvinne. Alle barn er en velsignelse og er du mann og glad i en kvinne så bryr du deg fint lite om hennes barn har forskjellig opprinnelse. De barna er fullstendig uskyldige og du vet ikke noe om deres far/fedre var en mann eller ett dårlig eksempel på utgaven mann.

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 5 nov. 12:31

EnsomUlv

Det kan være tusen grunner til at en kvinne blir sittende igjen med to barn med ulike fedre. Mennene kan ha vist seg å være voldelige drittsekker, de kan ha stukket av, en eller begge kan til og med ha dødd, eller det kan bare rett og slett ikke ha fungert. Jeg har to kusiner som begge er i samme situasjon som TS og de har hver sin historie. Hun ene har da også funnet seg en ny mann, uten at de har fått barn sammen de to (begge er for gamle nå). Og jeg har også en fetter som er sammen med en kvinne som har tre barn fra før, med to ulike menn. Noen menn er ok med både ett og to kull med bonusbarn og at de aldri kommer til å få egne unger hvis de velger den kvinnen de gjør. Fetteren min har akseptert det. Det er hans valg.

Men det endrer da ikke det faktumet at mange menn nok vil nøle med å ta kontakt, ikke minst på en overfladisk nettside som denne. Det kan helt klart være noe annet om dere møtes ansikt til ansikt og blir kjent, og mannen blir glad i dama, men nettdating er vel noe av det mest overfladiske som finnes. Her er det bildene dine som i det hele tatt avgjør om profilteksten blir lest, og det skal ikke stå mye "feil" i den heller før du blir forkastet. Og du blir ikke glad i en dame du aldri har møtt og bare sett noen bilder av, da er det noe rart i hvert fall. Tåler du ikke det så får du kanskje heller holde deg unna nettet og satse på å møte noen ute i den virkelige verden. Og vil man ikke høre sannheten så bør man heller ikke spørre, særlig ikke på et åpent forum som dette. Da får man heller henvende seg til gode venner som aldri vil si noe som kan oppleves som sårende, og bare vil si at det er de andre som er dumme og at du er en fangst for alle og enhver.

Forøvrig ønsker jeg TS lykke til her inne og håper hun finner et av unntakene, en av de mennene som faktisk er ok med situasjonen hennes. De er nok absolutt ikke i flertall, men de finnes. Både blant de religiøse og de ikke-religiøse. Ferdig snakka.

(mann 28 år fra Hedmark) on. 5 nov. 12:46 Privat melding

Til Helgeland: Nei, overhodet ikke. Stol på deg selv og vær den du er! :)

Skjult ID med pseudonym EnsomUlv on. 5 nov. 12:48

Du er ikke mye til mann Oslo.
Det var stemplingen din av henne og innblaningen av tro og barn som var langt under beltestedet. At du er ferdig snakka forstår jeg godt.

Skjult ID med pseudonym metoo fr. 7 nov. 10:47

Oslomann beskriver hva han tror kan skremme på en arena han understreker er svært overfladisk. Kan ikke se at det er under beltestedet egentlig. Oppfatter at han prøver å forklare og ikke angripe.

(mann 52 år fra Akershus) fr. 7 nov. 16:10 Privat melding

Det skremmer ikke at du er kristen. Skremmer der deg at jeg ikke er kristen?

(mann 51 år fra Vestfold) lø. 8 nov. 12:38 Privat melding

@eowyn
Flott skrevet!

(mann 59 år fra Oppland) lø. 22 nov. 23:04 Privat melding

Hei
De er jo so fint og har en tro, bare de er ikke fanatisk wer har vel sin eine forsteling på tro, jeg personlig liker de