Alle innlegg Sukkerforum

Bindingsangst

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym metoo to. 4 des. 11:19

Bindingsangst. Jeg har tidlvis vært så lei av å høre det ordet. "Det er ikke deg, det er meg". "Bare god gammeldags bindingsangst". For noe tøys har jeg tenkt. Du er bare ikke interessert nok. Kanskje har jeg hatt rett, kanskje ikke.

For så snudde situasjonen plutselig. Denne gangen var jeg som ble grepet av denne bindingsangsten. Og jeg vet ikke hvor den kom fra. Etter to måneder med fryd og gammen og tett og nær kontakt, var det akkurat som jeg fikk overdose og næmest panikk. Ja, fysisk panikk med kvalme og oppkast, og et intenst behov for å synke i et hull i bakken og bare være alene - få tilbake den kjente tilstanden min alene. Har dere opplevd dette?

Jeg seriøst på hva dere tenker:
Kan sånne kalde føtter oppstå uten grunn bare fordi man er redd? Eller er det et signal fra magen om at dette vil jeg ikke nok, og at hvis jeg skal ut, så er det tid for det nå?

Skjult ID med pseudonym jaudå to. 4 des. 16:50

Hmm... graviditetssymptomer.

(kvinne 36 år fra Rogaland) to. 4 des. 17:32 Privat melding

Kanskje du er redd for overgangen til noe nytt. Vi liker det vi har som er kjent og kjært, det som kommer har vi mindre kontroll på.

Tror det er lurt å sette seg ned å snakke om det, "du, jeg kjenner at jeg får litt panikk her, kan vi ta det litt rolig, ha litt alene tid osv....."

Er mange som blir så oppslukt i forholdet at 1+1 =1, men en skal ikke måtte gi opp seg selv og sin alene tid fordi om en er i ett forhold. En skal dele noe tid, men også ha lov til å ha egen tid med egne interesser og venner uten å ha med partneren på alt. Tror det gjelder både jenter og gutter jeg.... :-)

Skjult ID med pseudonym metoo to. 4 des. 22:14

Ja, det er klart Thatgirl 80. Men jeg pleier ikke være redd. Som regel har de tatt hatten sin og gått uten annen grunn enn bindingsangst. Jeg ante ikke at det kunne ramme så brått og hardt og snu ting på hodet innvendig nesten over natten!
Hvis det da er bindingsangst da… Noen som har opplevd et sånt brått skifte og vil dele erfaringer?
Det kan ha noe med det å gjøre at jeg har større nettverk og flere å spille på. Og trenger mer egentid. Likevel sliter jeg litt med å forstå egen reaksjon og styrken på den…. Må snakke om det, det skal jeg. Prøver bare å sortere tankene litt først. Og det er her dere kommer inn ;-)

Skjult ID med pseudonym my to. 4 des. 22:29

Forslag: Er det en som kan gi deg følelsen av å bli "spist til frokost" og hvor du aner at det ikke bare er deg hun kan sluke med hud og hår?
Eller kanskje du er kommet dit at du føler å bli tatt for gitt? Hvis man ikke velger bevisst hverandre hver dag i begynnelsen (noen måneder er fortsatt det), kan tanken slå en at "var dette alt?". Da kan du enten reagere som en løpsk hest eller telle til ti og bestemme deg for at du vil inn i dette - med hele deg, og virkelig ta forholdet og fremtiden sammen på alvor.

Skjult ID med pseudonym my to. 4 des. 22:32

..eller han..

Skjult ID med pseudonym metoo to. 4 des. 22:40

Jeg blir ikke tatt for gitt. Det er kanskje heller at jeg er så veldig viktig for denne personen (han) og det skremmer meg. Han har aldri vært så lykkelig osv. Men jeg var jo med på denne oppturen. Og tok i mot og ga tilbake. Så stoppet det opp - med et dunk uten at jeg kan sette fingeren på en hendelse eller et utsagn…

Skjult ID med pseudonym Dr.Dude to. 4 des. 22:57

Trikset er å IKKE flytte sammen. Hvorfor bryte opp to lykkelige hjem bare for å dannet et ulykkelig fellesbo?

Ikke er det bra for husprisene heller...

Skjult ID med pseudonym Dr.Dude to. 4 des. 22:58

Akkurat nå lurer jeg mest på hvorfor my trodde at ts var en mann.

Jeg antok fra starten at det var en dame. Interessant....

Skjult ID med pseudonym my to. 4 des. 23:12

Different gender, same shit

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt to. 4 des. 23:41

Det er helt klart kroppen som sier ifra at dette ikke er riktig.
Hadde det vært riktig så hadde det gått av seg selv uten at du egentlig tenkte noe som helst på det.

Skjult ID med pseudonym kvarg fr. 5 des. 00:33

@dr.dude

Dere trodde begge at ts var av det motsatte kjønn fordi dere begge har opplevd å være den andre parten...den som satsa og ble dumpa av noen dere vet eller antar at hadde bindingsangst (som ts kaller det). Dere leser innlegget med egne erfaringer i bunn, og tolker derfor teksten med det i underbevisstheten. Derfor trodde dere det var det andre kjønnet som skrev at h*n var angrepet av bindingsangst....

Kan være forklaringen, men hva vet vel jeg

Skjult ID med pseudonym metoo fr. 5 des. 13:30

Så det er ingen som har tro på at sånn voldsom bindingsangst/kalde føtter vil gå over? Hodet mitt sier at det er veldig mye riktig her. Ikke er jeg vant til at noen synes jeg er fantastisk heller - har vel bare skjedd en gang før at noen har gått bananas av forelskelse. Som regel trekker jeg og får dem mer med etterhvert. Det var veldig behagelig å slippe å lure fra starten. Det ga en ro og trygghet, og jeg ble veldig forelsket jeg og. Det var jeg som spurte om vi skulle bli kjærester….. og så Pang. Panikk - vil bare vekk… veldig ubehagelig og vanskelig å forklare. Tar i mot flere råd og innspill med takk!

(kvinne 41 år fra Møre og Romsdal) fr. 5 des. 13:55 Privat melding

For min del skjer dette dersom noe mangler.... at jeg føler meg usikker på om dette er det riktige å gjøre. Har også opplevd det motsatte, at jeg har gått "all inn" og den andre fikk kalde føtter. Er vel kroppens måte å si ifra at dette ikke er det rette? Det er iallfall hva jeg tror....

Skjult ID med pseudonym metoo fr. 5 des. 14:23

Vil først bare si at jeg har hatt deaktivert profil her siden sommeren. Er her for forumet.

Takk for at du deler din erfaring, jente39. Noe sier meg at det er sånn… Men så har man jo hørt at bryllupsnerver og slikt jo er vanlig. Kanskje har det noe å gjøre med at etter noen måneder må man bestemme seg - vise fram kjæreste til venner og familie. Og da gjelder det å være sikker nok på at det vil holde til etter jul. Jeg gikk forbi en butikk med lektøy for voksne i dag. Og så et par gjennom vinduet som spurte om noe sammen i kassa. Og tenkte at det var bra å ha så open minded forhold og tenkte kunne jeg også ha gjort. Så så jeg for meg denne mannen og meg i butikken sammen. Og igjen ble det helt feil. Uff. Men han har så mye å by på! Så dette er ikke lett.

Skjult ID med pseudonym jaudå fr. 5 des. 17:55

Angsten har uendelig mange ansikter.

Som hovedregel tror jeg denne formen for dating fort kan lede en inn i et forhold der en etter en tid "våkner" og føler at noe ikke er helt slik det burde. Det er jo noe "kunstig" over det hele :-)

Skjult ID med pseudonym metoo fr. 5 des. 23:41

@Jaudå. Hva mener du det kunstige består av. Panikken er jo der. I større eller mindre grad.

Til uka må jeg finne på noe lurt å si om det. Er det noen som vil ha forståelse for at man må ta en skritt eller to bakover? Starte evt. litt dating på nytt, tro?

(kvinne 41 år fra Møre og Romsdal) lø. 6 des. 01:10 Privat melding

Om du er åpen om det og forklarer hvilke tanker du har rundt det, så tror jeg det kan være mulig metoo. ...Men det spørs jo litt hvor sterke følelser som er involvert fra den andre parten. Men det beste er vel å snakke ut om det, god kommunikasjon er vel det viktigste? Kanskje ordner det seg? Lykke til :)

Skjult ID med pseudonym metoo lø. 6 des. 22:59

Jeg har sagt noe. At jeg har litt hetta og lett panikkfølelse. Han begynte å gråte. Men tok det pent likevel og var villig til å gjøre alt mulig for å få det bedre…. Men kan og bør jeg dikterere alt? Føler meg litt som moren hans… og det blir veldig feil. Samtidig er det så mye bra med han og oss at jeg vet da jammen…

(kvinne 41 år fra Møre og Romsdal) sø. 7 des. 14:34 Privat melding

Følg magefølelsen, den stemmer som regel :)
Kan høres ut som han har sterke følelser Mtp reaksjonen hans, men du har iallefall Vært ærlig og sagt det som det er... vanskelig for en utenforstående å sette seg inn i akkurat deres situasjon og fortelle hva du skal gjøre.