Alle innlegg Sukkerforum

Forelskelse/vennskap

Vis siste innlegg
(kvinne 48 år fra Hedmark) ti. 30 des. 15:47 Privat melding

Apropos kjemi...
Jeg har en venn jeg har hatt kontakt med nå i over to år, men vi møttes først i sommer.. Jeg grudde veldig til det egentlig da jeg var redd den gode kjemien var bare på nett (erfaringsmessig).
Vi møttes og du verden for en kjemi, men dessverre bare som venner..
Jeg ble veldig raskt betatt av denne mannen da vi fikk kontakt for over to år siden. Jeg var helt sikker på at jeg hadde truffet mannen jeg ville tilbringe resten av mitt liv med, men etter en lang stund fikk jeg beskjeden om at vi nok aldri kom til å bli noe mer enn venner, hvorpå jeg jobbet hardt for å glemme han på den måten...
Jeg klarte det ganske bra, men gruvde meg som sagt til å møte han samtidig som jeg gledet meg.. Jeg gledet meg veldig til å møte han, for jeg tenkte at ved dette møtet, som kun skulle være som venner, ville jeg bli helt ferdig med han..
Men neida... vi hadde noen hærlige timer sammen og jeg var vel mer forelsket og betatt enn noen gang...
All kjemi som var på nett var der og øyekontakt og kontakt ellers var bare helt magisk.. Men dessverre fant ikke han samme følelser for meg så vi forblir bare gode venner ...
Noe jeg er inneforstått med og har vel kommet over han igjen på den måten.. Selv om jeg kjenner stor glede med samtalene med han den dag i dag...
Vi har jevnlig kontakt fortsatt, men har ikke møttes igjen da...
Dette kan være litt fordi vi bor en del mil fra hverandre og litt fordi vi bare er venner...

Dette er min lille (sorgfulle) solskinnshistorie om en forelskelse som ikke ble gjengjeldt, men et vennskap som fortsatt består og nok vil gjøre det i mange år fremover..

Skjult ID med pseudonym Voksendame ti. 30 des. 16:57

Tror du virkelig han gidder være venn med deg slik du håper, når han finner kvinnen i sitt liv?

(mann 36 år fra Vestfold) ti. 30 des. 16:59 Privat melding

vanskelig når det blir sånn..men heldigvis har ikke det skjedd meg.Meget mulig fordi jeg ikke hadde tillatt meg selv å havne i en sånn situasjon.

(mann 36 år fra Vestfold) ti. 30 des. 17:02 Privat melding

hvorfor plage seg selv liksom ved å sette seg i en slik situasjon...

Skjult ID med pseudonym Hurman ti. 30 des. 17:03

"(sorgfulle) solskinnshistorie"-nei? På ingen måte. Ser bare sol jeg. :-)
Om dere er gode venner slik du skriver så har dere alle muligheter til å nyte en relasjon sine lyse sider, og utelukkende den. Kjærlighet og gjensidig forelskelse der i mot kan vingeklippe deg fortere enn du aner, og skal kun gis der forelskelsen er gjensidig.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 30 des. 17:12

Been there, done that. :P
Skjer egentlig hver gang det for min del at jeg treffer ei jente, vi har kjempegod kjemi, men bare som venner. :P

(kvinne 48 år fra Hedmark) ti. 30 des. 17:14 Privat melding

@Voksendame
Ja, vet du... jeg tror det, for han har vært i et forhold og kontakten ble ikke brutt da, og han er tydelig forelsket nå om dagen og vi har fortsatt kontakt :)

@hans80
Nei, jeg skulle virkelig ønske jeg ikke falt for han, men jeg klarte ikke styre det selv og ja...jeg hadde et håp om at han skulle finne de samme følelsene som meg da vi møttes på en datingside ;)
Men det ble desverre ikke sånn..
Hadde jeg visst dette fra dag en hadde jeg nok ikke tillatt meg å falle sånn jeg heller...

@Hurman
Ja, det var derfor jeg satte sorgfull i parantes, for egentlig er dette bare sol og sommer :)
Jeg er glad for det vennskapet vi har og det sier han også at han er..
Han var litt reservert en stund da han trodde jeg ikke taklet nederlaget med bare vennskap, men jeg var jo forberedt på det da...
Jeg har kommet dithen nå at det er vennskapelige følelser fra min side også, selv om jeg merker jeg er svak for han og det kommer jeg nok alltid til å være også ;)
Han er jo min Mr, Dreamy, som da for alltid forblir en drøm ;)

(kvinne 48 år fra Hedmark) ti. 30 des. 17:16 Privat melding

@Powpow
Ja, vennskap er vel og bra det, men her inne er det kanskje ikke det man på sikt søker etter...
Jeg håper du tør og slippe opp for den store drømmen og at du finner drømmedama og blir lykkelig en gang du også :)

(kvinne 51 år fra Sør-Trøndelag) to. 1 jan. 15:24 Privat melding

Møtte selv min beste venn her inne for noen år siden. Nesten likedan historie som deg, men vi bor nært hverandre og treffes når vi kan.
Han er i et forhold med en annen dame nå, og det var jeg som ba han satse på henne fordi jeg så at vi bare kan være venner.
Jeg er veldig glad i han, og noen ganger ønsker jeg at jeg kunne hatt kjærestefølelser for han. Det skjer jo ikke.
Vi er begge åpne på hvilket forhold vi skal ha sammen, og vi ler begge like godt når andre misforstår vårt forhold og tror vi er kjærester.
Det er godt med gode venner også.

Skjult ID med pseudonym Hurman to. 1 jan. 15:39

Vi kan nok ikke formane kjæreste-kjærlighet fra den andre nei, selv om vi kan ønske den aldri så mye, fra den andre.
Det fine er jo, paradoksalt nok, at ingen trenger vel en kjæreste som ikke ser kjærestemuligheter i oss.
Egoismens balanse er ikke alltid like enkel, og kan være litt sårt.

Skjult ID med pseudonym Tinka to. 1 jan. 15:50

@Hurman
Hva mener du med "egoismens balanse"? Nysgjerrig! Tolker det slik, at du tenker det kan være egoistisk å IKKE bli forelsket i den som blir forelsket i deg? Men nei, det kan ikke være det du mener... Den ene er jo ikke egoistisk som ikke kan gjengjelde følser, selv om den andre skulle ønske det?

PS: Åh, så deilig å sludre på Sukker fra sofakroken, ikke gå ut, ha hopprenn i bakgrunnen og somle bort hele dagen derpå:-)

(kvinne 48 år fra Hedmark) to. 1 jan. 16:24 Privat melding

@Sadiesun
Ja, jeg har også et par sånne venner og har tenkt den tanken mange ganger... "Hvorfor kan ikke kjærligheten oppstå mellom oss?? Vi har det jo så fint sammen og alt er jo bare flott".. Men så tenker jeg også at det helt sikkert ikke ville blitt det samme om det skulle blitt et kjærlighetsforhold og jeg ville ikke for alt i verden ødelagt vennskapet med å prøve på noe mer...
Sånne gode venner er viktige å ha :)

Skjult ID med pseudonym Hurman to. 1 jan. 16:27

Godt spørsmål @Tinka. Glad du spør. :-)
Hva skal jeg si? Hmmm... Et eksempel, fra virkeligheten, og det har INGENTING med trådstarter sin historie her, ok? Ok.
Jeg tenker på motiver, og da motivet for å være gem og go' mot - den andre-. Et tenkt eksempel: "nå har jeg vært veldig god mot deg en stund, og fikset bilen din, måket snøen din, luftet bikkja di når du forstuet foten din og klipte plenen din i sommer!" Når motivet da er kun å kapre denne dama fordi han selv vil ha henne, uten å tenke på at hun liksom også skal ville ha ham, og da uavhengig av hva han har 'beilet med', og kanskje til og med blir sint når 'prosjektet' hans ikke har 'virket' etter tilmålt hensikt; at HAN skal sitte tilbake med den egentlige målet; henne/premien, dét er egoistisk. Om han gjør det av uselvisk grunner, fordi han virkelig ønsker å lette hennes tilværelse, -på hennes premisser, da har vi å gjøre med en bra mann.
Klarte jeg å uttrykke meg enkelt? Ble mye ord...

Skjult ID med pseudonym Hurman to. 1 jan. 16:28

Merrda! Eksemplet ble ikke fra virkeligheten likevel, som antydet i begynnelsen. Redigeringsfailure. :-

Skjult ID med pseudonym Tinka to. 1 jan. 17:04

Aha, da er jeg enig i hvor du plasserer merkelappen EGO (ser plutselig at det bare er en e som skiller ego fra go). Må jo si, at som mottaker av den gode hjelp, burde jeg ha såpass antenner at jeg stanser tjenestetilbyderen på det tidspunktet hvor jeg skjønner at ytelsene ytes med et håp om noe mer og helt annet enn jeg selv er i stand til å gi?! Jeg liker i hvert fall å tro om meg selv, at jeg skjønner tegninga, om en mann blir i overkant hjelpsom, men egentlig gjør kur til meg og vil noe annet enn jeg vil.

Jeg tror verken kvinner eller menn blir forelsket i en som gir og gir og byr på og danser rundt din pipe og kommer med små gaver og tilbyr tjenester. Det har rett og slett ingenting å si for attraksjon. Kanskje tvert i mot, tror nå jeg.

Akkurat dette grenselandet synes jeg samtidig er det vanskeligste i vennskapsforhold kvinne/mann. Erfaringer har kanskje gjort meg i overkant skeptisk her (”ja, neimen, jeg trodde jo vi to bare var gode venner…”-type-opplevelser). På den annen side; det holder vel egentlig med noen få, gode uansett:-)

Skjult ID med pseudonym Hurman to. 1 jan. 17:17

Hjaaah... Dette "dette gjør du bare fordi at (........)" og "dette gjør jeg fordi at (......)" kan ha mange fasetter.
Faller det inn under tillit- og kommunikasjon, tro?

Skjult ID med pseudonym Tinka to. 1 jan. 18:18

@Hurman
Må ha med tillit og kommunikasjon å gjøre, enig.
Men; en utfordring kan for eksempel oppstå, om den ene f.eks er vennlig, interessert, tilstede, engasjert, kanskje blid/morsom e.l... og den andre evt. feilaktig oppfatter dette som flørt/interesse (er ikke det noe de fleste har opplevd, den ene eller den andre veien?).

Har møtt motsatsen også, en kjekk mann som ganske uvennlig startet vår første samtale med å si "jeg er gift med Anne som også er her". Han var så opptatt av å ikke gi flørtsignaler at han fremstod som innbilsk, usjarmerende og full av seg selv. Jeg svarte nesten "fint, jeg er ikke interessert i deg uansett". Etter som jeg over år har blitt kjent med ham er han faktisk en veldig hyggelig, interessert, bra fyr - som venn. Han klarer bare ikke være seg selv i møte med kvinner, av redsel for å bli tatt for å være interessert. DET blir jo helt feil, eller hva?

Ideelt sett burde interesse være gjensidig. Sånn er det dessverre ikke IRL. Og der kan ikke alltid god kommunikasjon bidra til å skape balanse. Tror likevel det er best å være seg selv og by på seg selv, i møter med både potensielle partnere - og med folk flest. Så får det heller stå sin prøve, at misforståelse og feiltolkning skjer. Tror ikke det er mulig å unngå, med mindre vi begrenser oss selv og vår personlighet, som han over.

Skjult ID med pseudonym metoo to. 1 jan. 19:37

Du vil ikke høre dette Gladmamma - for det er i øyeblikket det beste du har. Men det er ikke noen solskinnshistorie i det hele tatt i mine øyne. Det er aldri bra med skjeve relasjoner. Han sperrer for nye myligheter - det er neppe en "tabula rasa" i hodet ditt.

Skjult ID med pseudonym Hurman to. 1 jan. 19:53

@firbente venn til Sølvpilen, Månestråle og Falc:
Først må jeg si at jeg leste først litt fort, og leste "..en kjekk mann som ganske uvennlig startet vårt første samleie med å si..." -at han var gift. Makan! :-)
Men, jeg kjenner veldig godt igjen det du skriver, om enn andre varianter. Det er ofte noe med dette at så lenge én er singel, eller begge, ja da 'må' det ligge noe bak. Din venn har kanskje tidligere opplevd å bli misforstått av en- el flere damer slik tidligere? Det slår meg noen ganger at den eneste måten å "ikke skulle være -sånn- interessert i en av motsatt kjønn" er å ikke gi dem noe som helst oppmerksomhet. Det synes jeg er leit, og det kan kanskje også handle om at en eventuell kone/mann/sambo/kjæreste har utvist utrygghet tidligere, og at den andre dermed 'binder' seg litt?
Selv har jeg både manne- og damevenner, gifte og ugifte, og én av de gifte er jeg så heldig å få låne, når jeg gjør ting som avhenger av en dame, og det hender vi også gå i teater uten at ektemannen er med. Mannen her er veldig trygg på meg, hun er trygg på meg, og jeg er trygg på både henne og ham, og vi VET at dette er helt uskadelig for alle parter. Likevel har jeg flere ganger måttet 'forsvare' at det ikke er noe -annet- mellom damen- og meg. Flere ganger. Jeg tror svaret er felles for både din og min opplevelse; de vi må overbevise om annet enn det de tror, kommer av at de ikke gjør det samme selv. De 'vet' ikke bedre. Din venn 'vet' kanskje ikke at en dame kan gi han samtaler uten at det betyr mer enn det, kanskje fordi han vet at damer kanskje lett faller for ham- og har gjort det (og prøvd seg), og 'mine', som jeg har måttet overbevise har ikke hatt som hobby det som fordrer mann- kvinne i den heterofile verden.
Kanskje folk, både single og usingle, lett tenker at vi single jakter uten hemninger, og ser potensiale i alt? Noen ganger kan det jo nesten virke sånn. :-)

Skjult ID med pseudonym Tinka to. 1 jan. 20:55

@Gladmamma
Litt enig med Metoo. Samtidig blir det en avveining - om du klarer å være venn, uten å tenke på hva som kunne/burde vært:-) Jeg måtte dessverre avslutte et vennskap med en mann som var åpen om at han ville vi skulle bli kjærester. Han insisterte likevel på at det var "helt greit" å bare være venner. Men; det ble for vanskelig å lure på om han mente det, det virket ikke helt sånn. Om du klarer det helt fint, og om han ikke skygger for andre... ja, da er det kanskje bare å gjøre det som kjennes riktig og bra for DEG:-)

@Hurman
Ha ha ha, VELDIG morsom sammenblanding av samleie/samtale. (Melding....!!). Singletter på evig jakt ja, aj aj :-)

(kvinne 48 år fra Hedmark) to. 1 jan. 21:36 Privat melding

@Metoo
Joda, jeg er ikke redd for å få andres meninger så det går så bra så :)
Og tro meg... du er overhode ikke den eneste som har sagt dette :)
Det er mange som mener jeg bør kutte vennskapet med han for å kunne gå videre og glemme han... Noen mener det er ufint av han å være hyggelig og spøkefull ovenfor meg da han vet hvordan jeg har hatt det i forhold til han, men jeg har ikke lyst til å bryte vennskapet med en bare fordi han ikke gjengjelder følelsene jeg hadde :)
Det blir for teit i mine øyne :)
Nå vet jeg ikke hva "tabula rasa" vil si, men han sperrer ikke for andre forhold for meg..
Men joda... jeg skal ikke nekte for at det i begynnelsen var sånn..
Jeg har nok sammenlignet andre menn med han og har ikke klart å finne noen som kan hamle opp med han, men jeg skjønner også at jeg kanskje aldri vil finne "kopien" av han :)
Jeg tenker at da det ble som det er i dag så var vi ikke ment for hverandre og jeg er glad for det vi har :)
At han ikke fant samme følelser for meg skulle da ikke ødelegge for et vennskap videre :)

@Tinka
Jeg klarer fint og ha et venn skap med han og er så inneforstått med at jeg aldri får han og at han har vært i et forhold og pr i dag er forelsket i ei..
Jeg er bare glad på hans vegne og det vet han :)
Jeg ønsker bare at han skal være lykkelig jeg :)