Alle innlegg Sukkerforum

JA til alenemødre

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym EnBraFyr ti. 20 jan. 17:59

Jeg uttrykker et rungende JA til alenemødre. Ja til strekkmerker og lovehandles. Ja til familieorienterte damer som har levd og lært, og forhåpentligvis har lagt det dårlige i tidligere forhold bak seg.

Jeg har forståelse for at de som ikke ønsker barn selv, eller ikke ennå er klar for det, søker damer uten noen små på kjøpet. Jeg har også forståelse for at menn som ønsker barn selv, mens alenemødrene ikke ønsker flere, styrer unna. Men dersom man er der at man ønsker barn om få år, hvorfor ikke være åpen for disse flotte damene og rollen som tidenes beste bonuspappa? Er det mulig å ønske barn selv, men ikke være der for andre barn også? Er man da en mann, eller er man en liten drittunge som må ha ting akkurat slik det passer seg, og ingenting annet er godt nok. "Ååå, det blir så komplisert, ååå, jeg er så skremt." Ja, det er en provokasjon - det er en utfordring.

(kvinne 35 år fra Akershus) ti. 20 jan. 18:29 Privat melding

???????? ????????????

(kvinne 35 år fra Akershus) ti. 20 jan. 18:30 Privat melding

Hahahah, det der var tommel opp og klapp klapp klapp!

(mann 34 år fra Oslo) ti. 20 jan. 18:31 Privat melding

Spennende problemstilling dette. Jeg har krysset av på "nei" til om jeg ønsker å møte aleneforeldre. Vi får se.

For meg er det begrunnet slik:

* Jeg gleder meg stort til å få barn selv og har en forskrudd idé om at jeg har lyst til å oppleve alt med moren til mine fremtidige barn av typen "dumågjøreHVAnårdeterdiareoveraltdernedesadu?" til "åååh bleien skal på DEN veien" til å få kjeft for å være udugelig mann på fødestua fra en førstegangsfødende.

* Jeg har lyst til å oppleve forholdet som utvikler seg uten komplikasjonene av verken barn eller hund eller katt (har sagt nei takk til det også) som involverer muligheten til å gjøre noe spontant som ikke krever mer enn at man har fått fri fra jobb (som, for mange av oss, kan være komplisert nok).

* Jeg ønsker heller ikke at hun plutselig finner ut at 1-2, whatever hun har, kanskje var nok barn alikevel

Men som så ofte ellers er ikke virkeligheten nødvendigvis identisk med sukker og jeg har truffet flotte alenemødre jeg liker veldig godt. Men i denne "sukkersøte" (hah) verdenen her er det veldig enkelt å sile bort alt som minner om utfordringer..

De kompisene som har blitt sammen med alenemødre har fått fantastiske bonusbarn og særs hyggelige liv i dag.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr ti. 20 jan. 19:20

Kulepunkt 3 er for så vidt fair, men sjansen er nesten større for at ei uten barn finner ut at hun ikke vil ha barn ennå, eller med deg (au).

Kulepunkt to er også fair, men det ER overvurdert når man HAR levd et liv og dama er bra/bedre/best (som freyja). Vær rutinert, velg ei som har foreldrene sine i nærheten.

Kulepunkt 1 er litt både òg. Den første tida kan være skikkelig tøff, så når du er midt oppi det ser jeg for meg at du som nykristen er i knestående og appellerer dramatisk og hengivent til Skaperen, med en stor takk for at dama kan det hun kan. Og, blir det ikke litt som å sitte hjemme og nappe seg i løken til kjip porr, der man hjelpeløst venter på å få ei jomfru til kjæreste, og så var det ikke dét man ville ha likevel? Uten at jeg (på noen måte) skal dra den para-lol-en for langt.

(mann 34 år fra Oslo) ti. 20 jan. 19:26 Privat melding

Haha, de av gutta som har fått barn hadde nok helt sikkert vært happy for om én av dem kunne noen tjuvtriks i starten der ja ;).

En jomfru har jeg virkelig ikke lyst på, ja takk til levd liv.

Men som sagt, dette er sukker. Jeg evner ikke helt å føle at det er realistisk, de menneskene jeg kommer i kontakt med her er ikke de samme jeg kommer i kontakt med i den virkelige verden og der ute tror jeg både punkt 1, 2 og 3 vil ryke med riktig dame.

Sukker er på en måte dating ekvivalenten av å sitte på finn.no og krysse av på nok ting til du kun har leilighetene i oslo til 20+ millioner igjen. Moro å se på, men realistisk å flytte inn i? Tja.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr ti. 20 jan. 19:44

Enig der. Det er et utrolig stort problem med nettdating.

(kvinne 35 år fra Akershus) ti. 20 jan. 21:13 Privat melding

Såååå. ..sukker et fylt med menn som er her for et kjapt knull og menn som ikke "evner å føle at det er realistisk" så de kun søker etter kremen av vakre kvinner?! Så utrolig dårlig nytt for oss "vanlige" seriøse... *sukk*

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr ti. 20 jan. 21:23

Nja, det Chris^ sier er vel at man er i ei merkelig boble her inne. Her velger man seg bort fra noe man kanskje ville ha likt, mens i virkeligheten glemmer man diverse prinsipper og begrensninger, og bare flyter med. Jeg har jo allerede gitt opp, og har ikke tatt kontakt med noen siden før jul. De tre hjertene jeg har fått i det siste har vært av damer jeg ikke har gått inn på profilen til en gang. Får ikke noe inntrykk av damene her, og får ikke gitt et representativt inntrykk av meg selv, heller. Dvs. et inntrykk jeg ønsker å gi. Og jo, jeg er seriøs her inne. Tro det, eller ei.

(mann 34 år fra Oslo) ti. 20 jan. 21:35 Privat melding

Som jeg skulle sagt det selv EnBraFyr :).

@freyja
Er man på jakt etter et kjapt ligg er jo byen veldig, veldig mye enklere.

Er som EnBraFyr over her sier ikke snakk om å velge bort normale damer, men sukker boblen er litt snodig. Eksen min traff jeg her og vi var sammen i fire år.

Tror ikke det er så mye dårlig nytt for noen, men det er en fare når man er på steder som dette at man av diverse grunner ikke ender opp med å ta kontakt med, eller få svar av, mennesker man ute i virkeligheten nok hadde kommet godt overens med.

Eneste grunnen til at jeg er her er jo at det kan hende noe bra skjer (og med "bra" tenker jeg overhodet ikke på casual sex) og den døren vil jeg ikke lukke.

Håper det oppklarte hva jeg mente.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 20 jan. 21:39

Komplisert og skremt? Helt klart.
Bryr jeg meg så lenge jeg liker henne? Nei.

Men selv om JEG er villig til å gi alenemødre en sjanse, så bor jeg som regel for langt unna slik at jeg ikke kan være spontan nok når hun plutselig har litt tid til meg. :/

Skjult ID med pseudonym jølle ti. 20 jan. 22:04

Helt enig med Chris ^

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) on. 21 jan. 20:14 Privat melding

Jeg vil også si til damene at de må se på alenefedre... vi finnes, i fåtall og dermed unike og sjeldne :)

Alenemødre er ingen hindring, men mange av de gjør seg uflyttbare, og det er jo forståelig. Har jo etterhvert valgt å slutte med flytting selv også.
Antall barn i seg selv er ikke skremmende for min del, men forstår at de som ikke har barn gjerne ønsker noen uten, synes det er et helt legitimt ønske.

Min ex-kone hadde en gutt fra før, han er myndig nå, men ser på meg som pappa. Jeg pleier å si at jeg har to gutter om noen spør, men bare 1 bor hos meg. Jeg var kun installert på fabrikken ved en levering, uten at det har stått i veien for et herlig godt forhold mellom han og meg. Ikke la det skremme dere om det er barn som står mellom deg og drømmedama. :)

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr on. 21 jan. 20:26

Joda, Mundilfare, helt enig! Men her ville jeg som mann oppfordre andre menn til å tenke seg om. Det finnes for mange tråder der vi klager på damene. Blir glad av å lese at du sier at du har to gutter. DÉT er slik det skal være! Det krever lite å bli far; det klarer den mest udugelige og uansvarlige "mann". Men det å være pappa krever absolutt alt av en selv som person, og biologiske bånd er absolutt ingen forutsetning.

Skjult ID med pseudonym Mundilfare on. 21 jan. 20:39

@EnBraFyr - deler oppfordringen og kaster inn en anbefaling på toppen. :)

Skjult ID med pseudonym Girl ti. 27 jan. 16:36

Jepp. Tommel opp for alene- eller deltidsmødre OG fedre! Vi burde ikke bli sett på som "damaged goods". ;-)

Skjult ID med pseudonym Creeper ti. 27 jan. 20:05

Jeg barn selv, og 50/50 så definerer meg ikke som alenemor. For meg er det kun aktuelt å treffe en med barn - ihvertfall i teorien. Det er jo en stor fordel å ha felles referanser på noe så viktig som oppgaven med å oppdra barn.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr ti. 27 jan. 20:15

Hvorfor setter ikke flere kvinner pris på beviselig velfungerende utstyr? Jeg har ikke skutt blankt siden rødfisen i militæret, hvis dere er med på den, muchachas.

(kvinne 48 år fra Hedmark) on. 28 jan. 00:44 Privat melding

Jeg er selv alenemor, men med normal samværsordning, og føler vel at det ofte kan være "skremmende" for menn :(
Jeg tror de er redd de plutselig blir fedre da de kommer inn i et forhold med barn ;) De blir jo ikke det, men de kan bli en perfekt stepappa som også er viktig i et barns liv :)
Mine to eldste ser fortsatt på min x-mann som sin stepappa og han ser på dem som sine stebarn selv om det nå er over 5 år siden vi skilte lag :)

Jeg har selv vært i forhold der mannen har hatt barn og det trenger ikke være bare enkelt, men det kan også være veldig koselig :)

Jeg er helt klart ferdig med egenproduksjon og ønsker vel ikke å få med alt for små barn på kjøpet, men har ikke noe imot alenefedre eller fedre med samværsordninger :)

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr on. 28 jan. 00:49

Se på det som et godt filter. Menn i din alder som ikke er interessert i en bonuspapparolle er jo ikke noe for deg uansett. Men ... "... og ønsker vel ikke å få med alt for små barn på kjøpet ..." Når du selv ønsker en bonuspappa til dine barn, synes jeg den innstillingen der blir merkelig.

Skjult ID med pseudonym Ærligheten on. 28 jan. 20:25

For meg virker det noget snodig å omtale alenemødre generelt som familieorienterte..

I dagens samfunn har mange en tendens til å relativt lett gå hver til sitt, noe som også gjør at mange aleneforeldre søker kjærligheten på nytt.
Hvor familieorientert er man egentlig om man går ut av et forhold med små barn i, for så å starte på nytt med en ny partner relativt kort tid etter?

Slik jeg ser det bør man før man får barn være helt trygge på at man blir ved hverandres side i mange år fremover.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr on. 28 jan. 20:28

Du kan umulig ha levd et liv og tilegnet deg erfaringer, "Ærligheten". Jeg tenkte akkurat som deg da jeg var 18-20 år gammel.

Skjult ID med pseudonym Bella on. 28 jan. 22:31

Det er fordeler og ulemper ved andre mennesker (så vel som oss selv). Om du helt vil ha en kjæreste som ikke har barn, og finner en som har barn - og likevel velger ham/henne - så er vel det et godt tegn.

Skjult ID med pseudonym Ærligheten on. 28 jan. 23:25

Joda EnBraFyr, jeg har en del livserfaring både på godt og vondt.
Jeg mener fortsatt altså at det å være aleneforelder i mange tilfeller er et tegn på at man ikke setter familieverdiene særlig høyt, all den tid det på et tidspunkt (som oftest) har vært et sårt brudd involvert.

Setter man barn til verden har man ansvar for at ungene lever et så godt liv som overhodet mulig, normalt sett er det et liv med to foreldre.

Det er dessverre for enkelt for mange å gå hver til sitt i dag, dette skyldes nok i stor grad at vi i Norge for tiden har en for god økonomi.

(mann 34 år fra Oslo) on. 28 jan. 23:29 Privat melding

@Ærligheten

Så du tror at et barn har det bedre med to ulykkelige foreldre som kun holder sammen pga dårlig økonomi ?

Forskning viser det motsatte:

http://sf.oxfordjournals.org/content/69/3/895.short

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr on. 28 jan. 23:50

Altså, din initielle påstand er; "For meg virker det noget snodig å omtale alenemødre generelt som familieorienterte.."

Hva vet du om det? Jeg tolker deg til å være mann, ungkar av en rekke år. Og her har du prøvd å tenke litt. Det gikk ikke bra.

Og så, må le her, dette med "Det er dessverre for enkelt for mange å gå hver til sitt i dag, dette skyldes nok i stor grad at vi i Norge for tiden har en for god økonomi."

Her virker du aldrende og svært gammeldags. Så du tror at det er bra for barna at foreldrene holder sammen pga. økonomi. Beklager, men det må jo være noe av det absolutt dummeste jeg noensinne har hørt.

"Setter man barn til verden har man ansvar for at ungene lever et så godt liv som overhodet mulig, normalt sett er det et liv med to foreldre."

Mister barna verken far eller mor? Nei.

Når har barna det bra? Når foreldrene har det bra. Hva er en av de verst tenkelige situasjonene for barn? Høyt konfliktnivå i hjemmet.

Tar forhold slutt over år selv om man har barn? Ja. Er det unaturlig eller rart? Nei.

Forholdet er jo _selvfølgelig_ veldig bra når barn settes til verden. Ingen av partene har ei spåkule til å forutse årene som kommer. Kjærligheten tar slutt. Utviklingen for far og mor individuelt kan gå hver sin retning. Ingen går fra hverandre med mindre det er eneste løsning som først og fremst er til det beste for barna.

Skjult ID med pseudonym jølle on. 28 jan. 23:50

Vel, man ikke bør stresse med barn før man er trygg på sin partner å er klar for det. Og har ting på stell slik Onkel P. Sier.
det er veldig mange som stresser med og få det i tidlig alder, boe som er litt synd.
for det kompliserer ting veldig i mange sammenhenger.
Mange mener det ikke har noe å si osv. Og det trenger selvfølgelig ikke ha det. Men har selv vært "skillsmisse" barn eller hva man kaller det. Og det var ikke veldig gøy oppvekst for min del, med krangling om hvem som skulle ha hvem når osv. Og det er slike ting som preger barna i oppveksten. Så man bør tenke seg godt om. Gjelder både han og henne. Det ideelle er jo at mor og far bor i lag og er glade i hverandre.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr on. 28 jan. 23:58

Nei, men jølle, hjelpe meg. Tror du at det hadde vært bedre om foreldrene dine hadde bodd sammen med det konfliktnivået som regjerte? At foreldrene ikke samarbeider godt i etterkant av et brudd - DÉT kan de kritiseres for! Det er uholdbart å ikke legge bort sin egne interesser til fordel for barnas. Derfor er gulltipset når det gjelder alenemødre OG -fedre, å finne ut om samarbeidet med den andre forelderen er bra, eller ikke. Hvis ikke, kan det være veldig lurt å skygge banen.

Skjult ID med pseudonym jølle to. 29 jan. 00:31

@EnBraFyr
Nei, Det tror jeg såklart ikke. Men tror at de som 18/25 åringer i likhet med mange andre, burde ha ventet til dem var eldre /trygge på hverandre, hadde ting på stell jobb etc. eventuelt prøvd par terapi. for til syvende og sist så går det ut over en tredjepart i mange tilfeller. Hvor barnet kan bli usikker seg selv og andre rundt dem, dårlig selvtillit osv. Dette er typiske trekk hos skilsmissrbarn. Men all kred til aleneforeldre og steforeldre beundrer dem på mange måter. men personlig så er jeg imot det og få barn med noen man ikke har vert sammen med lenge, eller har tengt tanken og konsekvenser det vil få om man ble gravid. Men det er bare mine tanker rundt det.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 00:34

Ja, men det er et helt annet spørsmål enn det denne "Ærligheten" bragte på banen. Foreldrene er ansvarlige for å ha best mulige forutsetninger, men livet skjer, og man kan ikke være redd for å leve heller.

(kvinne 48 år fra Hedmark) to. 29 jan. 01:06 Privat melding

@EnBraFyr
Er det merkelig at jeg ikke ønsker veldig små barn igjen?
Jeg for min del har to voksne og en som er stor og ønsker ikke "begynne på nytt" med små barn igjen :)
Men for all del... om jeg skulle møte på en fyr jeg finner interessant hindrer ikke små barn meg.¨
Det er bare et ønske med store barn da mine er det og dem kanskje kan få mer glede av hverandre også om det ikke er alt for stor aldersforskjell på dem :)

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 01:12

Gladmamma,

"Jeg er selv alenemor, men med normal samværsordning, og føler vel at det ofte kan være "skremmende" for menn :("

En alenefar kan si;

"Jeg er alenefar til små barn, selv om jeg er 50+, og det er mange damer på min alder som ikke ønsker det :("

Det er jo leit at du tenker negativt om hans situasjon, på samme måte som at en annen mann tenker negativt om din situasjon. Det er jo barn, uansett alder, og barn er noe veldig positivt. Det jeg synes er merkelig av deg er at du først kommer med et hjertesukk, for så å deretter rynke på nesa selv.

(kvinne 33 år fra Aust-Agder) to. 29 jan. 10:40 Privat melding

Kjenner jeg blur ganske provosert at visse uttalelser her.
For det første så var det ikke snakk om økonomi når jeg og x fant ut av at det bedre var å gå hvert til vårt. Det er heller ikke slik at en dag kommer du hjem fra jobb og tenker "nei, nå har han jammen ikke tatt ned do-lokket igjen, nå flytter jeg!". Det er,som oftest,en ganske veloverveid situasjon der man tenker seg godt om. Og ikke minst siden det er små barn med i bildet.
Om man ikke har kommunikasjon, interesse,åpenhet, ærlighet eller nærhet i et forhold, vel, da er det ganske dødt. Og barn har ikke godt av å lære at slikt er et "normalt" forhold.
Heller lykkelig alenemor enn å gå å unødig irritere seg over den andre. Andre halvdelen har det ikke greit da heller. Nå kan jeg bare klandre meg selv om oppvasken ikke er tatt, do-lokket er oppe, klærne ikke blir hengt opp eller listene som skulle vært oppe for 2 år siden fremdeles ligger pent i plastikken...:)

(kvinne 48 år fra Hedmark) to. 29 jan. 11:54 Privat melding

@EnBraFyr
Neineinei... jeg tror du misforstår meg litt jeg, for barn er greit, men dette blir jo litt på samme måte som at jeg ikke ønsker flere barn selv.
Og som sagt.. treffer jeg på en jeg finner interessant spiller det ingen rolle hvor gamle barna hans er :)

Men igjen da, så er ikke første ønsket mitt å starte på med småbarn igjen, men følger de med en flott fyr så okej..

Jeg ser ikke noe negativt på at menn heller ikke ønsker små barn og skjønner at min 11 åring for mange kan virke litt for liten :)
Har han selv barn som er voksne og har flyttet ut blir jo det som å starte på nytt for han også og jeg skjønner jo at det ikke er alle som ønsker det :)

Skjult ID med pseudonym EiKvinne to. 29 jan. 13:51

Når man passerer de 30 er det vanskeligere å finne både en jomfru og en partner uten barn, sååååå......

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 14:39

Ekstremt uenig i at man skal bli bonusfar eller -mamma fordi alternativene er få, som du egentlig antyder, EiKvinne.

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 14:41

Synes det er en haug av menn her inne over 30 år som ikke har barn og som ønsker dette (forståelig). Jeg vasser ikke akkurat kandidater som ikke vil ha egne barn, eller er ferdig med å få barn. Med mindre de er 45 + ...

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 15:54

Du får belage deg på en liten en til, Girl!

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 18:07

Det var da en litt underlig kommentar fra en som akkurat uttalte seg negativt mot det å bli bonusfar- eller mor fordi alternativene er få... :-P

Må nok belage meg på å måtte lete litt for å finne rette mannen. ;-)

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 18:30

Girl ... Hva har jeg til felles med Skaperen?

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 18:34

Nei, gudene vet... You tell me. ;-)

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 18:43

EnBraFyr setter liv til verden. Men seriøst, Girl, vil du ha et privat tips av meg, sånn bare mellom oss?

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 18:45

Kjør på.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 18:52

Jeg tolker deg til å være midt i trettiårene, og du sier at du ikke vil ha flere barn. Jeg tror ikke på at du ikke vil ha en skjønn liten attpåklatt med mannen i ditt liv. Mannedyret foretrekker kvinner som vil ha barn, selv om det ikke er høyaktuelt eller noe must for ham. Det er tiltrekkende med damer som utstråler fruktbarhet. Du vet jeg snakker sant.

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 19:05

Mulig det. Men enn så lenge søker jeg ikke aktivt menn som ikke er der jeg er i forhold til dette. Har sagt at jeg sikkert må belage meg på å måtte lete litt, men jeg har troen på at det finnes en der ute som tenker som meg. :-)

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 19:13

Nja, du gode Girl. Jeg tror du er litt på villspor. Du vil ha en fyr som glattbarberer utstyret sitt for deg (ref. tråden til HanHarry), og som vil ha ei dame i sin beste alder uten den største appellen til mannedyrets kraftigste instinkt. Er det en mann du vil ha?

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 19:39

Nuvel, nå har jeg aldri sagt at det er et krav. ;-) Og det er ikke et punkt som er avgjørende for om jeg skal innlede et forhold med mannen eller ikke. Hehe.

Og jo, jeg tror det er menn der ute som er ferdig med å få barn og som synes det er befriende å møte en kvinne som ikke er verpesjuk.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 19:44

Klart de finnes, men ... du får velge om du tar poenget, eller ikke.

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 20:08

Jeg er ikke uenig i hva du sier, og jeg tar poenget. :-)

Jeg er bare ikke villig til å fire på noe som er påpass viktig for meg. For andre kan det være at de sterkt ønsker barn... Ekskluderer jeg da en del menn med kravet mitt? Ja, det gjør jeg. Men for meg, ikke en stressende tanke.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 20:23

Hvorfor kategorisk avvise en spennende og utelukkende fin mulighet? Finnes det noe mer romantisk enn et kjærlighetsbarn?

EnBraFyr renser stemma og finner fram dybden igjen. Ikke at noe av det han skriver i denne tråden har noe med ham å gjøre!

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 20:26

Har du barn, EnBraFyr?

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 20:47

Det som er vesentlig i henhold til denne tråden er at jeg er åpen for bonusbarn og egne barn med dama i mitt liv.

Skjult ID med pseudonym Girl to. 29 jan. 21:11

Ja. Åpninger er bra. Når de føles riktige og man kan stå inne for dem. :-)

Er du åpen for dette:

At kvinnen i ditt liv har barn fra før og ikke ønsker flere.
At kvinnen i ditt liv ikke ønsker barn i det hele tatt.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr to. 29 jan. 21:13

Du vet svaret.

(kvinne 48 år fra Hedmark) fr. 30 jan. 10:36 Privat melding

Kjærlighetsbarn med kvinnen/mannen i ditt liv...
Søtt og veldig koselig det, men nå er det sånn at man ikke bør få barn for sent heller da..
Barna skal kunne slippe å få forespørsel om dem er ute med besteforeldrene og dem bør slippe risikoen at foreldrene ikke kan oppleve konfirmasjonen til barne pga alderdom.. (joda, man kan dø av sykdom og ulykker også, men nå er det alderdommen som er pointet)

Jeg for min del har en attpåklatt jeg og den fikk jeg med mannen jeg giftet meg med som da ikke er far til mine to eldste, men nok er nok..
Jeg venter heller tålmodig på barnebarn jeg nå ;)
Og selv om jeg ikke føler meg gammel nok til å bli bestemor tar jeg gjerne med bonusbarnebarn jeg ;)

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr fr. 30 jan. 10:51

Nå tenkte jeg på ei som er midt i 30-årene. Dessuten er det store fordeler ved å være godt voksne foreldre. Uansett, man bør realistisk kunne leve til barnet er rundt 25 år. Så som 50-åring begynner det å bli i seneste laget. Kjipt for meg.