«Jeg har selv vandret langs tjernet i september, med en sterk tiltrekningskraft mot huldra under vannskorpen. Hun lokker, jeg lytter og bena blir sakte våtere. Jeg ser ikke at skogen blir mørkere i det trærne brer seg over oss. Jeg vet ikke om den vil beskytte vår kjærlighet, eller skjule for omverden at du fortærer meg. Tankene er tomme når man ser deg, du er lekende, og refleksjonene, de skyggene jeg ser danser, fester blikket mitt til avgrunnen. Våte, varme hender griper tak i meg og jeg synker sakte under… en siste pust og overflaten blir stille»
«Under en gammel eik, finnes en benk. Jeg pleier alltid å rusle til den benken, for å se om du er der i dag. Jeg vet vi satt der før, en gang i en annen tid. Jeg vet at du også leter etter den samme benken. Det regner og jeg kikker opp, bare for å kjenne skyggen av deg stryke forbi. Var det et vindpust eller kysset du meg? I dag er det siste gangen jeg besøker benken. Et langt liv har jeg ventet og nå visner eiken, de siste blader faller av. Benken er slitt av vær og unge par som har risset sine navn i den. Jeg lukker mine øyne, snur meg bort. Pakker jakken godt rundt halsen og rusler hjem.»
«Kintsugi er kunsten å fikse gamle skåler med gull. Knuste biter settes sammen og limes med edelt metall. Kunsten i seg selv er vakker, men det å verdsette noe gammelt ødelagt som nytt og vakkert fordi du fikset det, det er den virkelige kunsten i kintsugi. Det vakre er symbolikken og poesien i det man setter sammen to biter med gull»
“Words are, of course, the most powerful drug used by mankind.”
? Rudyard Kipling
“When I cannot see words curling like rings of smoke round me I am in darkness—I am nothing.”
? Virginia Woolf