Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym $ £ to. 2 okt. 07:18

Hei

Hvordan synes du fordelingen av økonomien i ditt forhold skal bli? Hvordan har det vært?
Hvem betaler for dopapiret?
Hvem betaler for syden turen?
Hvordan gjør du med eiendeler du har som du fortsatt vil ha?
Hvordan gjør du når du er sta og kjæresten din er like sta?
Har du felles konto?

Fortell :-)
La vi lage en diskusjon om dette.
Mannen skal forsørge.
Mannen skal spandere.
Kvinnen bør få penger til klær og sminke fordi det er jo for mannens del at hun bruker det og kjøper flere utfordrende klær.
Kvinnen skal spanderes på og etter alle normale nye og gamle normer er det riktig, ellers blir hun vennine/elskerinne.

Skjult ID med pseudonym juni to. 2 okt. 11:18

vel.... dette var litt sært, men siden jeg kjeder meg, så:

Den som husker på at vi er i ferd med å gå tom for dopapir, kjøper dopapir
Jeg har neppe råd til å spandere en sydentur, men klarer å ta min del
eiendeler jeg fortsatt vil ha, tar jeg vare på, om det egentlig er min fantasisamboer som har skaffet den, så tar han den vel også med seg om han forlater meg.

Om jeg og kjæresten min er like sta i et og annet blir det vel krangel da... om vi ikke også klarer å ha i mente at det både finnes måter å diskutere på som er bedre en å krangle, og at vi faktisk er glad i hverandre.... så får vi heller bare kaller hverandre et esel, dra hverandre i eselhalen og begynne å fnise litt?

Mannen skal ikke forsørge... en smule gammeldags argument, kanskje?
At mannen spanderer setter jeg faktisk pris på, er liksom litt usikker på om han synes det er like morsomt å bli spandert på?
For noe tufsete, idiotisk tøv at menn skal betale våres garderobe og sminkesaker...
Den siste er så bak mål at jeg ikke bryr meg om å kommentere den en gang...

Skjult ID med pseudonym Mondo to. 2 okt. 11:34

En ting er sikkert og det er at ved valg av riktig partner så er det mye penger å spare. Det betyr at man ikke trenger å stresse dette med småpengene like mye. Man bør huske at hjemmekos og dele leilighet gir mye økonomisk overskudd som man kan gi hverandre..

Skjult ID med pseudonym Hingsten to. 2 okt. 11:51

Hingsty traff en vakker frk 25 mil unna for 7 år siden, hun flyttet til hingst noen måneder etter,
Hingsty så for seg litt friere rom rundt økonomi, og foreslo at hav selv tok kostnadene rund sin bolig
11000 (år 2001) per måned og skjønnheten kunne bidra med strøm og vvs...og sin del av ønsket innkjøp av mat ,
så kunne jo hingsty disponere sine eksta midler og overaske med sydenturer og revy ol istedet. .
Dette gled jo litt ut og tusen tanker flyr gjennom et hode i et sånnt tilfelle..lover..
ville en vakker kvinne vere verdt tittelen som mor til mine barn, som ennå nærmere 30 surrer og ikke helt
ser klart og langsiktig og bare utnytter situasjoner for eget velbehag.. det poenget satt dypt og fikk meg til
å se negativt på situasjonen.

Litt må vel kvinner yte for å føle seg verdifulle og betydningsfulle i et behagelig samarbeid i år 2000++...

Hadde et meget bedre forhold etter det da vel å merke..hun fikk merke turer til sydligere strøk og gitt..
så det finnes gudsjelov voksne kvinner også..vrinsk....

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 11:56

Mener at dersom en er så heldig å finne en person som en kan tenke seg å flytte sammen med må en dele alle utgifter på 2. Må jo betale der en bor før uansett(dersom en ikke forsatt bor på gutterommet hos mamma da) Jeg hadde aldri godtatt som Hingsten skrev at han skulle dekke alle utgiftene til boligen.Legg sammen alle utgifter og del på 2 så slipper en en masse diskusjoner om hvem som skal betale det og hvem som skal betale det. Opprette en felles konto som begge to fører over til et mnd beløp som dekker alle faste utgifter + litt til til uforutsatte utgifter.

Skjult ID med pseudonym Hingsten to. 2 okt. 12:18

Hingsty kan jo korrigere litt.. jeg tok høyde for at frk jobbet engasjement hjelpepleier, med noe lavere inntekt, og skulle få reise til familie iblant, så regnestykke var ikke så ille på det tidspunktet,
klart hingsty kunne heve standarden litt, investere mer og langsiktig gå mer inn på felles konto på løpende utgifter,
og deling og rett utbytte for begge,

Hadde hun tjent mer enn hingsty den gang og ikke bidratt mer ville han fått frysninger av å beføle henne...lover..
Til syvende og sist, for hingsty handler det ikke bare om en spennede ytre figur heller..

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 12:21

Hehe Hingsten skjønner hva du mener med det siste.....jeg hade følt meg som en snylter om jeg ikke hadde fått bidratt med halvparten.....skulle jo tro hun alikeve hadde utgifter som var større før hun flytte inn hos deg og hun måtte klare de alene.

Skjult ID med pseudonym juni to. 2 okt. 12:22

TS:

... har lyst til å få vite hva du tenker?

(mann 50 år fra Oslo) to. 2 okt. 12:24 Privat melding

Hvordan økonomien ordnes, har vel mye med hva slags forhold som etableres.

Hvis forholdet er starten på en familie, er det naturlig for at en har felles økonomi, selv om det er markert forskjell i økonomien. Den som tjener mye må antakligvis jobbe noe mer, og bidrar da med mindre tid i familien.

Hvis forholdet derimot er to som ikke har planer om å starte familie, er det greieste å dele utgiftene på to.

(mann 43 år fra Oslo) to. 2 okt. 12:28 Privat melding

Det er ikke _fullt_ så enkelt, snart40.

Sett at person A eier bolig. Person B flytter inn og begynner å betale halvparten av person As boligutgifter. Da er person B med og betaler på As langtidsinvestering (boligen) men sitter igjen med akkurat ingenting den dagen det eventuelt blir slutt. Derfor er det viktig at man setter seg ned og snakker om sånt og blir enige om en løsning (en fordeling på 60-40, f.eks, eller en annen fordelingsnøkkel) som begge synes er rettferdig. Det er mye vanskeligere å komme til enighet etter at et forhold eventuelt har surnet :)

For hva det er verdt, så satt jeg i person As situasjon i eksempelet over, i mitt første forhold. Og det falt meg faktisk aldri inn at dette var grunnleggende urettferdig overfor hun jeg var sammen med da, før mange år etterpå.

Skjult ID med pseudonym Hingsten to. 2 okt. 12:34

Kit da.. læreboka og hvordan det bør være er en ting..

Vi forsøker å få frem synspunkter basert på erfaringer her vi da..

@joques.. de fleste våkne individer forstår såpass, hingsty skulle selge en del alternativt flytte til nytt han.....

@ snart 40.. liker din tankegang..fremstår som en våken kvinne med behagelige syn på ting og tang.

Hun hadde forøvrig en rimelig leie, og lavt matbudsjett, klær, klær..og et par uvaner, (ikke røyk) som også kostet sitt..vrrinsk

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 12:34

Er ikke helt nig med deg der Joques....om jeg var person B i ditt eksempel leide jeg kanskje en leilighet før jeg flyttet inn hos deg. Da ville jeg heller ikke sitte igjen med noe den dgen jeg flyttet fra den leiligheten. Hadde bare vært med å betale for huseiers langtidsinvistering som du sier. Skulle tro det ble det samme eller??????

(mann 50 år fra Oslo) to. 2 okt. 12:41 Privat melding

hingsty, det er slik jeg har gjort det :)

Skjult ID med pseudonym Hingsten to. 2 okt. 12:41

Joques.. burde i såfall skamme deg litt som mange "voksne" som skal sure det til ved brudd..

EN innflytter b som dokumentert har bidratt (eks 30%,40%,50%) til verdiskapning etter innflytting.
har juridisk krav tilsvarende andel ved brudd..

men vet selvfølgelig at mange "håvne eiere" utnytter situasjonen og overkjører utflytter..
vet flere eksempler i min krets.. skam dere..

Skjult ID med pseudonym Joques to. 2 okt. 12:46

Vel, hingsten, jeg er ikke stolt av det. Og som sagt gikk det lang tid før det i det hele tatt gikk opp for meg. Hvis hun hadde brakt det på bane, ville såklart ståa vært en annen.

Synes det er å ta i litt å si skam deg når du ikke kjenner situasjonen.

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 12:47

Problemet kan jo løses ved at B kjøper seg inn etter takst...bidra med halvparten og ved et event brudd bli løst ut etter takst dersom det ikke er mer praktisk å kjøpe noe sammen

Skjult ID med pseudonym juni to. 2 okt. 12:47

Jeg er enig med joques, og synes det er sympatisk at du i ettertid så at det ikke var en helt grei fordeling :-)
Det som jeg vel ser på som det ultimate, er at man tør å i fellesskap lage noe nytt av det begge partnerene har klart å skrape i hop av økonomisk frihet.

Skjult ID med pseudonym Hingsten to. 2 okt. 12:52

Også en fornuftig mulighet om det lar seg gjennomføre praktisk @snart 40..
du har et fornuftig syn på ting og tang.. "våkne spennede sjeler vokser ikke alltid på trær.."
ha en fin dag frk.. og alle andre..hingsty tar en pause..men ankommer sukker-rede på lørdag muligens..vrinsk

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 12:53

Jeg vet utifra min egen vennekrets at det er mange av vennine mine som må ha en mann til å forsørge seg for at de kan fortsette med den levestanderen de hadde i tidligere forhold. Heller singel og blakk en å finne en mann til å forsørge meg.

Skjult ID med pseudonym Hingsten to. 2 okt. 12:54

@snart 40.. kler deg å femstå selvsikker og selvhjulpen fremfor underlegenhet..det vokser du på..ha en fin dag.

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 12:56

Takk for det Hingsten (er vel økonomen i meg som slår til...hehe) Ha en fin dag du og

Skjult ID med pseudonym Hingsten to. 2 okt. 12:58

Takk frk..så spennede du fremstår... vil du ha 30 sekunder..stille her nå..

Skjult ID med pseudonym juni to. 2 okt. 13:01

snart 40:

Du har venninner som trenger en mann som førsørger seg slik at de kan opprettholde den levestandarden de hadde tidligere??
... er det mulig????

.

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 13:01

Hehe...takk for det....har fulgt med en del på diskusjonene her på forumet og det er jo litt merkelig hvor lite damer det er som har blandet seg inn i denne diskusjonen.....er det bare diskujonene om svar og fester som fenger damene....er økonomi for "kjedelig". Dette var en liten oppfordring til alle damer om hva de mener....

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 13:05

Er nok desverre det juni......har ofte tenkt på hvorfor en må ha et punkt i profilen som går på inntekt......er det viktig når vi skal finne en å dele livet med.....er det ikke andre ting som er mer viktig???????

Skjult ID med pseudonym juni to. 2 okt. 13:09

snart 40:

siden du oppfordrer alle damer til å si hva de synes, så synes jeg altså at dine venninner er helt usannsynlig teite...

(av mangel på en mer intellektuel kommentar...)

Skjult ID med pseudonym juni to. 2 okt. 13:10

snart 40:

... nå forvirrer du meg :-)

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 13:10

Hehe....godt sagt juni, men for all del, det er ikke alle som er av den typen(heldigvis)

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 13:13

Var ikke meningen å forrvirre deg juni.....lurte bare på om det var mange damer som hengte seg opp i punktet på profilene som har med inntekt å gjøre.....

Skjult ID med pseudonym juni to. 2 okt. 13:17

snart 40:

Er nok jeg som er litt snever når det gjelder å ha venninner... golddiggerkvinner har ingen plass hos meg, og jeg har faktisk aldri truffet en slik person noen sinne heller.
:-)

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 13:36

Er vel noen som er så intligente at de ikke sier det høyt:-)

Skjult ID med pseudonym knuffings to. 2 okt. 13:41

..er vel noen som jobber litt innimellom her...;-)

Er forøvrig enig m Joques ang utgifter når man flytter inn til en person som er etablert, men er generelt innstilt på deling av utgifter 50/50.

Skjult ID med pseudonym No Player to. 2 okt. 13:43

Traff ei jente en gang som ville være økonomisk uavhengig av meg. Hun eide ikke noe hus, men leide.
Vi gjorde det sånn at hun leide seg inn hos meg istedet, altså betalte husleie.
Så hadde vi en felleskonto der vi la inn likt beløp til våre felles leveutgifter.

Overskuddet av våre inntekter brukte vi etter eget behag, egne ting og sysler samt til å overraske hverandre innimellom.
+ at hun valgte å investere i hytte hvor jeg var med og dekket litt slitasje/vedlikehold pga felles bruk.
Da vi skilte lag var vi uavhengige av hverandre.

Vi syslet med tanken på at hun skulle kjøpe seg inn i huset mitt og jeg i hytta, altså helt felles økonomi, men vi kom ikke så langt.

Syns igrunn det var en god ordning i starten på et forhold.

Synspunkter eller andre erfaringer?

Skjult ID med pseudonym Joques to. 2 okt. 13:48

NP, det høres ut som den perfekte løsning, hvis bare begge to er voksne nok til å sette seg ned og bli enige om en slik løsning.

Skjult ID med pseudonym snart 40 to. 2 okt. 14:15

Nei det var ikke en melding til deg o dine venniner, men generelt til mange andre kvinner.

Skjult ID med pseudonym No Player to. 2 okt. 14:38

@Joques

Det er selvfølgelig en forutsetning ja.
Og ære være de som faktisk greier å ta opp slikt i starten av et forhold, og de som reagerer "sundt" på et sånt forslag. :-)
Det er, som nevnt før her, mye værre å prøve å løse opp i denne floken når problemene har tårnet seg opp....kanskje også pga partenes usikkerhet rundt dette tema. :-)

Kjenner jeg gleder meg til jeg finner DAMA!! :-P

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt to. 2 okt. 14:55

NP

Da er det i alle fall minst ett menneske til der ute som tenker som meg :)

Skjult ID med pseudonym No Player to. 2 okt. 15:12

@ HeltEnkelt

He he.....gleder du deg også? :-D

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt to. 2 okt. 17:59

NP

Ikkesantja ;) :PPP
Timing is everything ;)
Ramlet helt ut av kontekst der ja...

Men i alle fall; Poenget var;
Mitt, ditt, selvstendighet, respekt og fokus på å dele det beste funker for meg! :) -Og det var veldig hyggelig å lese at noen fler tenker i de baner :)

Og jadda ;) geder meg jeg åsså assa :))))

Skjult ID med pseudonym $ £ to. 2 okt. 17:59

Hingsten sier noe som ikke mange tenker over ang prosent bidraget, selv om en ikke eier men kan dokumentere at en bidrar, kan en få gode av det ved et brudd.

Vel hva skal jeg si. Av engen erfaring, har jeg ikke hatt samboer, ingen felles konto, økonomi, ingenting, bare spandert og vært med å delt på felles utgifter vi har hatt som underholdning.

Leste oppe i tråden, kommer an på hvilket forhold en inngår.
Hmm fikk meg til å tenke hvilke forhold er vi ute etter?
Om man ikke er ute etter noe seriøst å sier det er det nok få som matcher det, trodde de fleste var ute etter å finne noen dem kan planlegge fremtiden med.

Jeg tenker at de to individuelle personene hadde et liv før dem ble sammen, forhåpentligvis hadde dem klær, en plass å bo, fikk mat og muligens underholding. Forhåpentligvis finansierte dem det selv, ikke xen som gjorde det. Om det var foreldre så er det kanskje på tide å bli uavhengig.

Slikt at med det, mener jeg at dem skal ver for seg klare å forsørge sine utgifter, somregel må dem jobbe, dersom det innebærer en ekstra jobb som går ut overforholdet og den andre kan overse litt ekstra som en invistering i tid med partneren sin, kunne det kanskje blitt akseptert.

Dersom den dem har noen eiendeler uansett sort, burde det fortsatt være demmes. På slikt måte at dersom en ender opp med to av samme type og en blir ekstra blir for mange, kan en jo selge begge å kjøpe en ny sammen, eller løse inn den ene og vet ikke hva som blir korrekt.
Er det snakk om bolig, tomt, bil etc, burde en få verdien selv.

Ellers synes jeg at dersom den ene bruker unormalt mye av noe den andre bruker lite av, kunne den betalt for det selv eller en større andel. Det samme gjelder om en har eller bruker noe den andre ikke bruker, kan en betale den selv.

Reiser og slikt synes jeg at en betaler for hver for seg, men dersom den ene vil ha en høyere stander som den andre ikke vil ha eller har råd til, bør en kunne sputte i det for begge parter.

Tja, hva andre ting påvirker økonomien..
Pressanger bør være av samme størrelsen..
Spandering, tja egentlig begge veier, men kanskje ikke akkurat på de samme områdene

Skjult ID med pseudonym sweetchili to. 2 okt. 19:19

Det kommer an på både inntekter og utgifter hver har for seg, forskjeller i privat forbruksmønster, hvor en vil legge listen for fellesforbruket, hvor etablert forholdet er, om en eller begge har veldig stram økonomi, om begge har tilstrekkelig vett til å styre økonomien, om det er barn i forholdet osv. Skjevfordeler man utgifter, er det også relevant at den som betaler mest, velger fritt om h*n også ønsker at eierandel i f.eks bolig skal gjenspeile det.

Dopapir betales av begge. Jeg regner det som en selvfølge at voksne tar sikte på å kunne dekke det elementære for seg, eventuelle barn, og å kunne bufre i trange perioder. Mer ekstravagant forbruk av hviler mest på den som vil ha det hvis man ikke er enige.

Ideelt vil jeg ha en blandet økonomi, med en felleskasse og to separate kontoer eller avtalte beløp som hver kan bruke til hva en vil. Der fellesskapet har førsteprioritet.

Skjult ID med pseudonym stjerne62 to. 2 okt. 19:43

@ Sweetchili
Er enig med deg ang blandet økonomi,felleskasse og to separate kontoer...
Men da må også all "gammel" gjeld være oppe og avgjort....eller holdes utenom fellesøkonomi.
Tenker da på evt.studielån,billån etc...

Skjult ID med pseudonym $ £ lø. 4 okt. 12:45

Hvordan gjør dere med arv? Bolig? Bil? Hytter? Båter? Dyre ting?
Og hvordan formulerer en seg overfor den andre at det er forståelig å fornuftig?

Jeg vil sikkre meg slikt at jeg ikke taper dersom en skiller seg, gift eller ugift, samboer eller ikke.

Skjult ID med pseudonym Smily lø. 4 okt. 12:50

Når man kommer så langt i et fohold at man skal bo sammen så for man sette seg ned og dikutere det md økonomi og bli enig.. tror ikke det er noe fasitsvar på dette .. er litt opp til hver enkelt par . Hor mye de har og hva de ønsker :o)

Skjult ID med pseudonym Amourine lø. 4 okt. 12:59

@ TS
Hvem betaler for dopapiret?
-jeg
Hvem betaler for syden turen?
-han
Hvordan gjør du med eiendeler du har som du fortsatt vil ha?
-beholder dem
Hvordan gjør du når du er sta og kjæresten din er like sta?
-jeg gir meg ikke ;-)
Har du felles konto?
-ja, med meg selv...

Når det gjelder arv, bolig, biler, hytter, båter...det finnes altså et lovverk som ivaretar disse tingene. :-) Når det gjelder arv er dette en annen diskusjon enn eiendeler forøvrig.
Dersom man ikke er helt bevisstløs, burde det ikke skape problemer. :-)

Hvordan formulere seg fornuftig?
Jeg kan ikke se at dette er en debatt som er annet enn fornuftig, dersom det gjelder å inngå en avtale med en partner. Poenget er jo å snakke om slikt FØR evt brudd, da. Dersom det er snakk om å sikre seg (jfr § £), bør man gå i lovverket og finne svarene der. Og èn ting: Det som er sagt i samme setning som "I love you"...holder ikke i retten. ;-)

Og å sikre seg? Det får jo være litt opp til hver enkelt, men er man veldig i tvil - anbefaler jeg å kontakte noen som er dyktige på området. En advokat f.eks...:-) Poenget er å ta det før det blir en konflikt....

:-)

Skjult ID med pseudonym hansomspør lø. 4 okt. 13:03

For noen kan dette være en skikkelig knipe og et vanskelig spørsmål. Det gjelder særlig når lønns- og formueforskjellene blir forholdsvis store, uten at den "rike" parten har en inntektsnivå og en formue som gjør at h*n kan kalle seg rik. Den andre parten vil ofte kunne føle seg utilstrekkelig fordi pengebruken blir veldig skjev (i verste fall kan det ødelegge hele "maktbalansen" i et forhold).

I et samfunn som beveger seg bort fra "mannen som forsørger"-rollen kan dette være problematisk for damen som nyter godt av mannens gode økonomi.

Og det blir kanskje enda verre (på grunn av den historiske rollen til mannen og oppfatninger som fortsatt eksisterer i samfunnet) når kvinnen er den høytlønnede som betaler for mannens sydenturer, investerer i nytt kjøkken, kjøper ny bil osv (såret stolthet?).

Hater å si at like barn leker best, men det er ikke lett når forskjellene blir veldig store.

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 4 okt. 22:55

Synes ikke økonomien "bør" være noe som helst, jeg.
Dette er noe man finner ut sammen, fordi det avhenger helt av hvem man er selv og hvem man finner som livspartner :-)

Skjult ID med pseudonym v ma. 6 okt. 23:11

Men Zitelle; det er jo ulike sceniarer som diskuteres. Argumenter som "det kommer an på" er ikke spesielt kosntruktivt, det legger enhver diskusjon død - man kommer ikke lenger med den type argumentasjon.

(kvinne 37 år fra Akershus) ma. 6 okt. 23:29 Privat melding

Har ikke tenkt så mye på dette annet enn at jeg gleder meg til å dele livet og husholdningen med en mann en gang i fremtiden.
I starten er det fint om den ene leier hos den andre. Ønsker ikke å kjøpe "inn" en ny partner for fort. Huset er barnas arv.
Det mest ideelle er å bo sammen i den enes bolig noen år, den ene "leier" en viss prosent (f.eks noe av rentene om det finnes huslån). Så kjøpe noe sammen når forholdet er etablert. Vet det kan høres kjedelig ut, men med to barn så hopper jeg ikke for fort inn i noe. For fort inn....fort ut....

Og angående økonomien etterhvert... man bidrar vel etter evne?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 6 okt. 23:33

v
Mulig det, men jeg er her for å si min mening, jeg argumenterer ikke. Når sant skal sies så er jeg ikke så glad i å diskutere ;-)

Jeg mener det jeg sier:
Hvordan økonomien blir mellom meg og min fremtidige partner må jo vi to bli enige om.
Jeg kan da ikke være enig både for meg og ham på forhånd uten at jeg vet hvem han er. Dette vil jeg holde åpent. Rett og slett!

Skjult ID med pseudonym joda on. 8 okt. 07:27

Jeg flytter inn til henne, betaler noen av boligutgiftene, jeg betaler hopp på turer, hun kjøper felles artikler, istede for å gå ut å spise går vi på besøk åp de rette tidene, hennes barn får hun og fedrene betale for, kontoene og kortene mine er mine, min kjærlighet, følelser, kjemi, ++, deler vederlagsfritt med henne.

(kvinne 38 år fra Østfold) to. 9 okt. 12:58 Privat melding

Til "joda":

Du sier at hennes barn får hun og fedrene dele på.. Hva legger du i det?
Jeg vet om ei som flyttet inn med en mann som hadde ei datter fra før. De giftet seg og fikk barn sammen.. Hun mente også at barnet han hadde fra før lå utenfor hennes økonomiske ansvar, så når hun var ute med barna kjøpte hun kun is til sine egne..

Skjult ID med pseudonym No Player to. 9 okt. 14:37

Da må denne mannen ha giftet seg litt for fort spør du meg.....huff.....barn ser jo ikke sånne grenser! De trenger lik behandling og inkludering spør du meg.

(kvinne 38 år fra Østfold) fr. 10 okt. 10:31 Privat melding

Just my point.

Før man flytter sammen sier det seg selv at man forsørger sine egne 100%, men når man flytter sammen med noen som har barn bør man kanskje fokusere mer på felleskapet, enn at barnet ikke inngår i ditt økonomiske ansvar. For min del vil det falle meg naturlig å forsørge både meg selv og min sønn, men flytter jeg sammen med noen vil det også falle meg naturlig å fokusere på at vi er familie i helhet. Om han har barn fra før vil det aldri falle meg inn å tenke; "Dette er dine barn, så de får du betale for.."

Det er vesentlig forskjell på hvordan man styrer økonomien hver for seg og hvordan man gjør det som samboere. Det får bli opp til hver enkelt å finne ut hvordan en ønsker det, men tar man valget å flytte sammen med noen som har barn bør en vel innta en noe rundere holdning enn at ungen ikke anngår deg, om det så gjelder øknomisk eller følelsemessig.

(kvinne 38 år fra Østfold) fr. 10 okt. 10:58 Privat melding

Og som konkret svar på trådstarter sine spørsmål" - Hvordan synes du fordelingen av økonomien i ditt forhold skal bli? Hvordan har det vært?"

- Man fordeler økonomien etter enighet. Min erfaring fra langvarig forhold er felles økonomi. I et nytt samboerforhold vil jeg kanskje ikke ha 100% felles økonomi, men aldri i verden om jeg kommer til å flisespikke på hvem som kjøper dopapiret :p

Jeg ser det naturlig at vi har våre egne kontoer. Kanskje oppretter vi en felles brukskonto, feriekonto, sparekonto, sløsekonto.. hvem vet. Om han betaler en sydentur, eller jeg det kommer vel ann på så mye. Hvem som tjener mest, følelser og meninger rundt å spandere og bli spandert på.. Kanskje finner man ut at man skal dele på det..? Er man to nytter det ikke å tenke som en, og siden jeg akkurat nå er en så kan jeg ikke tenke for to ;)

Eiendeler.. Hm, den er vanskeligere, hehe.. Forhåpentligvis har vi helt lik smak og finner en plass for alt vi ønsker å beholde, uten videre diskusjon. Kanskje ikke så sansynlig, men... Om jeg har en diger tøygiraff stående midt i stua (kanskje har jeg det? ;) ) og han liker å henge opp alle skiltene han rappa med kompisene som ung, så står vi nok utvilsomt foran en diskusjon. Den tid den sorg..

Om jeg er sta og kjæresten er sta? Er du fortsatt inne på økonomi nå..? Jeg ER sta, men møter jeg min likemann så har jeg tre tilsynelatende enkle valg: Gi seg, stå på sitt (koste hva det koste vil), kompromiss. Om argumentene mine faller i bakken som død fisk er jeg åpen for å se at han har rett., men om jeg virkelig mener at jeg har gode argumenter for å stå på mitt så gir jeg meg nok ikke uten videre. Jeg inngår derimot heller et kompromiss fremfor å hardnakket stå på mitt, uansett hva. Det spørs jo litt hva det gjelder... Å miste noen man har kjær for å få beholde en stor tøygiraff i stua vil sikkert angres på.. ;p

(kvinne 36 år fra Hordaland) lø. 11 okt. 23:57 Privat melding

gi etter evne, få etter behov:D