Det er egentlig ikke når jeg er lei, forbanna eller i dårlig humør at jeg savner noen å komme hjem til.

Klarer ikke helt å lande etter et par timer med urolige bein, nervøsitet og ekstrem glede. Og det er ingen jeg kan hoppe og danse med. Blir gående å synge for meg selv. Ko-ko, hör ni gökorna??

Nei, gode opplevelser er til for å deles, glede og positivitet blir det aldri nok av:)