Alle innlegg Sukkerforum

Et stort hus

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Tante Rød fr. 17 okt. 21:06

Jeg har et stort hus som mangler en mann. Er i min beste alder, har to herlige barn. Lurer på når dennne treffe_på_den_rette modusen slår inn....Skal jeg være singel hele livet tro? 30 år gammel, hatt samboer i maks ett år... Tenker på hvordan det blir om jeg treffer på en fantastisk mann...Klarer jeg å fungere i tosomhet?

Andre som har lurt på det samme? :)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 17 okt. 21:16

Neeei, jeg kan ikke si jeg har lurt noe særlig på på om du klarer å fungere i tosomhet... :-)

Spøk til side. Du spør om ting det ikke er mulig å svare på. Men det er sikkert mange her som deler de tankene. Men hvorfor ta sorgene på forskudd? TENK om jeg aldri finner HAM? Ja, tenk om det, men ikke tenk så mye PÅ det. Og tenk om jeg finner ham, men er så vant til å bo alene at det blir vanskelig uansett? Ja tenk om det. Men ikke tenk så mye på det heller.

Tenk mye på det som er bra i livet ditt, og mindre på det du mangler (vet det er lett å si, og er ikke alltid like flink til det jeg heller)
Jo mer tilfreds du er med deg selv og livet ditt, jo sørre sjanse tror jeg det er for at noen dukker opp en dag og banker på døra di... :-)

Skjult ID med pseudonym Hingsten fr. 17 okt. 21:25

Om du innreder deler av garasjen til en elegant "luxus-stall" og legger ut noen sødmende epler som lokkemiddel..
da vet man aldri hvem som kan banke på eller rett å slett stikke sin små-nysjerrige mule over veranda-gjerde der du nyter solnedgangen..

Skjult ID med pseudonym jepp fr. 17 okt. 21:27

hmm.. og hvor kommer det store huset inn?

Skjult ID med pseudonym Tante Rød fr. 17 okt. 22:35

@Jepp

Det store huset ja, hehe. Jeg har god plass iaf!! Kanskje litt symbolsk stort hjerte.
Har "alt" av "voksenting", mener her etablert som noen kan kalle det. Mannen har jeg ikke...

Skjult ID med pseudonym Organ lø. 18 okt. 02:30

Ts: Du har to herlige barn og et godt hjem, alt du trenger faktisk bortsett fra en mann, og etter det jeg forstår ønsker du en fantastisk sådan. Jeg tror egentlig at svaret på ditt spørsmål er nei sannsynligvis ikke.

Grunnen er at siden du har etablert deg godt rent praktisk, familiemessig og ikke minst "særegenhetsmessig",er du avhengig av en mann som er svært tilpassninsdyktig. Jeg vil tro at når mannen du møter har tilpasset seg nok til å fungere strømlinjeformet i din hverdag er han ikke lenger en du tenner på, da er han blitt en tøffel :-)

-Du kan finne en fyr som bringer like mye til torgs, barn osv, slik at det blir naturlig at begge gir og tar like mye.

-Alternativt en fyr "med stake", som du vet innerst inne at du aldri får formet i ditt bilde men som tilpasser seg nok til at det fungerer godt men som aldri lar seg temme helt.

Uten at jeg gidder å dra frem noen beviser tror jeg følgende:En mann som ikke rykker i båndet av og til og ikke minst knurrer litt mot fremmede er en mann som blir uinteressant med tiden.

Mulig dette ble litt off-topic, men forumet trenger flere innspill og jeg ønsker å få valuta for kontigenten :-)

Skjult ID med pseudonym Tante Rød lø. 18 okt. 09:32

@Organ
Herlig! Du har helt rett... Ga litt å tenke på :-)

Tålmodighet skal også til, kanskje mest når han faktisk dukker opp...
Og nå et spørsmål til dere....hvor lenge har dere vært single? Noen har liksom forholdsstrategien på plass. Kjenner folk som kommer fra et 6 års langt forhold, det blir slutt og etter to uker så møter de en ny.
Så har vi andre som grubler, tenker, venter.... er ferdig med alt gammelt. Hva skal til? *Smil* 1000 kroners spørsmålet

Og til de som drar strofen: "Det gjelder å ha det bra og være fornøyd med hva man har". Jo takk. Jeg er meget fornøyd. Så fornøyd at jeg har vært singel i flere år. Jeg er klar for å ta steget ut i det uventede, det usikre, kanskje skumle bort fra "tryggheten" min. Er tøff nok til å stå i uvisshet nå. Så hvorfor dukker han ikke opp? (Spørsmålet er ironisk)

Tata :-)

Skjult ID med pseudonym juni lø. 18 okt. 09:44

Jeg vet jeg fungerer godt i tosomhet (så vidt jeg husker), og ikke har jeg særlig ballast i forhold til barn, hus eller hvor jeg må bo heller...
Men jeg er utrolig selektiv i forhold til hvilke mennesker jeg trives med (dessverre) så tanken har streifet meg at jeg kanskje ikke finner meg en ny, langvarig kjæreste. Hm... alene for resten av livet?

Skulle ønske jeg var slik skapt at jeg bare kunne plukket en helt tilfeldig frivillig fra nettet, logge meg ut for alltid og gå lykkelig inn i en tosom framtid sammen med han ;-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv lø. 18 okt. 09:54

Juni:

Det skulle du nok egentlig ikke... I så fall betyr det at du skulle ønske du var en annen enn det du er. Og det er langt verre enn å være singel, spør du meg. :-) Men jeg skjønner jo hva du mener...

Skjult ID med pseudonym juni lø. 18 okt. 09:59

Lilleulv:

hehe... du har nok rett :-) Før trodde jeg at jeg sikkert kom til å bli mindre selektiv etter hvert som jeg ble eldre og sikkert kom til å bli et mer fleksibelt menneske, men den tanken slo feil...
:-)

Skjult ID med pseudonym Organ lø. 18 okt. 10:06

Tante Rød : Så bra :-)

Juni: Jeg tenkte som deg, men tror det fungerer slik at man blir mer og mer kresen for så plutselig å komme til et punkt der man blir desperat. Mitt håp er at jeg finner noen som takler mine særegenheter, (& vice versa ), før desperasjons-fasen inntrer ;-)

Skjult ID med pseudonym juni lø. 18 okt. 10:31

Organ:
Det dumme er at det ikke funker å være desperat heller... ikke i lengden, blir for mye tullball og negativt i forholdet da vel?

I forhold til det Tante Rød forteller om de som kan gå fra et langvarig forhold for deretter noen få uker senere finner en ny en, så tenker jeg at de er heldige de som har den egenskapen. Jeg tror det forteller noe om at de er fleksible i forhold til følelser og har lett for å bli glad i andre. Det er i hvertfall den positive tolkningen.

Jeg har ellers ei venninne som helt uproblematisk har fortalt meg at hun ikke takler å ikke være i et forhold, og aldri vært utenfor forhold siden ungdomstiden. Jeg heller til å forsvare et slikt behov... synes vi er alt for opptatt av å fortelle hverandre hvor selvstendige vi er og hvor fint og meningsfylt vi har det i vår singeltilværelse.

Faktum er vel at mange av oss ikke har annen mulighet til å bli virkelig, virkelig nær en annen person enn via kjæresterelasjoner. Selv om jeg har gode og nære venninner, så er nok de mer symbiotiske bestevenninneforholdene der vi traff hverandre _minst_ en gang om dagen over for min del...

Skjult ID med pseudonym Organ lø. 18 okt. 10:59

Tante Rød: La meg presisere at jeg synes det var bra at du fikk satt tankene i sving. Det at du mener jeg har rett er egentlig bare grunnleggende trist.

Juni: Desperat funker dårlig,helt enig der :-)

Må ellers si meg enig i dine betraktninger rundt det med å opphøye sin selvstendighet til alle tider. De mest harmoniske menneskene jeg kjenner er de om lever i et parforhold. Merk også at det gjelder både seriemonogame og de som har funnet kjæresten sin før tyve og nå har vært sammen i +/- 15 år.
Jeg tror på tosomheten, det må bare være en tosomhet som fungerer.... Hmm... Godt :-)

Vennskapene der man deler alt er noe jeg ser man er nødt til å gi slipp på den dagen en av partene går inn i et seriøst forhold. Selv hadde jeg ikke følt meg særlig komfortabel i et forhold der min partner delte ALT med sin(e) vennine(r)....

Skjult ID med pseudonym Hingsten lø. 18 okt. 11:46

Stort hus..puuh.. og hingsty som pusser opp og maler sitt normale hus innvendig, bytter kjøkken, og ikke ser målet..riktig ennå iallefall..eller..kanskje.. hadde jo væert satt rett på opp-pussings prosjekt om han slapp inn døren da antakelig..eller..
ble det fyfy skamme seg huingsty det muligens...

Skjult ID med pseudonym juni lø. 18 okt. 11:52

Organ:

Har lyst til å slå et slag for avhengigheten, jeg!!
Synes vi er dumme som tror at uavhengighet og selvstendighet er den beste tilstanden vi kan være i. Det fineste er tvert imot å erkjenne at vi faktisk er avhengig av andre mennesker rundt oss for å føle oss som et helt og tilfreds menneske!

Når jeg tenker på alle innlegg som har vært her som forteller at man må være glad og tilfreds med livet som singel og føle at livet er flott uansett før du kan være mottakelig til en potensiell kjæreste, så synes jeg det er noe tullete sprøyt!
For om det var sant, så hadde ikke folk giddi å være på nett for å leite etter en kjæreste.

... så det, så!
:-)

(mann 52 år fra Buskerud) lø. 18 okt. 11:58 Privat melding

Den satt, juni!!

Takk :)

Skjult ID med pseudonym Tante Rød lø. 18 okt. 12:09

@Organ

Grunnleggende trist sier du. Ja kanskje en del av det. Samtidig utrolig lærerikt. Jeg vil tro alt har en større hensikt ,selv om det ikke er klart ennå. Iaf for meg :).

@Juni
Tror vi har det bra som vi har det. Samtidig er målet mitt helt klart tosomhet når tiden er inne.

Skjult ID med pseudonym Hingsten lø. 18 okt. 12:13

god formiddag ludo.. du kom aldri til seters du heller..
se det positive i det..
du monterer antakelig kjøkken og jeg fresher opp stue og kjøkken til jul..
så tar vi vel litt av med mer energgi og "overskudd" på neste sukkerfest eller..
og bli med på minitreff ikveld da vel..kan hende du blir positivt overasket..yyaahoo.

Skjult ID med pseudonym nemo lø. 18 okt. 12:22

Vane > Kjærlighet

Skjult ID med pseudonym juni lø. 18 okt. 12:26

Tante Rød:

oki :-)

Ludo:

hva satt? ;p

Skjult ID med pseudonym juni lø. 18 okt. 12:29

nemo:

jo mer vane jo mindre kjærlighet? i så fall helt uenig...

Skjult ID med pseudonym nemo lø. 18 okt. 12:44

juni: Jeg innrømmer at det der var kryptisk skrevet. Jeg mener at om man er vant til å være i forhold så er det enklere/mer naturlig å søke mot å være i forhold, og om man er vant til å bo alene så er det vanens makt som gjør at man fortsetter med det (kanskje). Enklere å følge gammel vane enn å finne på noe nytt med andre ord...

Skjult ID med pseudonym Organ lø. 18 okt. 21:29

Juni: Ditt innlegg 11:52-18/10, signèrer jeg helhjertet :-)

"Singel i påvente av en bedre tilstand"

Skjult ID med pseudonym Tante Rød lø. 18 okt. 21:39

Noe som skurret med innlegget ditt Organ (i mine ører), og det var at de fleste harmoniske mennesker du kjenner er i forhold. Mener du da samboerskap, gifte? Jeg kjenner noen ulykkelige mennesker i forhold. Som nærmest klynger seg til partneren sin av angst for ensomheten. Tror det kan være både og.

Samtidig så vil jeg legge en kommentar igjen her på forumet. Jeg har vært her tidligere under nicket mitt, men av private årsaker så har jeg valgt å være skjult i det siste. Et flott utsagn fra en indianer, like representativt i dag:
"Døm ikke naboen før du har gått 3 måner i hans mokkasiner".

Skjult ID med pseudonym Organ lø. 18 okt. 22:48

Tante Rød: Om jeg hadde skrevet det du hevder hadde jeg skjønnt at det skurret. Men jeg må påpeke at du nok har skumlest i dette tilfellet ;-)
Jeg skrev at de MEST harmoniske er i parforhold, ikke de fleste (harmoniske). Selvsagt vet jeg om forhold som langt fra er noen dans på roser men der det funker... Der funker det fjell.

At frykten for å bli alene/ensom, egentlig frykt for forandring generelt, er grunn til å bli i et forhold som ikke funker er desverre en realitet for mange. Jeg betviler sterkt at ikke de aller fleste voksne mennesker vet om ett eller flere slike tilfeller.

(mann 52 år fra Buskerud) lø. 18 okt. 23:05 Privat melding

Juni: Din mld kl 11:52 om å slå et slag for tosomheten.... Den satt!!

Hvis alle og enhver er så fordømt glad og lykkelig i sin singeltilværelse, hvorfor er vi da her????

Det er ikke heeeeelt for jævligå være enslig, men som jeg pleier å si ; det er kjedelig, men fredelig :)

Skjult ID med pseudonym Tante Rød lø. 18 okt. 23:35

Det er godt å høre Organ! ;)
For min del så vil jeg si at det mest harmoniske mennesket jeg vet om; Dalai Lama, som stråler godhet og kjærlighet, han er singel gitt ;).
På den andre siden så vil jeg mene at et sunt, modent og velfungerende forhold beriker begge parter (og alle rundt seg :-)).