Alle innlegg Sukkerforum

Tekniske forhold

Vis siste innlegg
(mann 32 år fra Vest-Agder) lø. 12 sep. 14:11 Privat melding

Jeg har forstått at dette forumet er for selvreklame og markedsføring, derfor må jeg lansere min egen tråd for å profilere meg selv. Antakelig er dette mer til skade enn det er produktivt, og jeg har inntrykk at snille mennesker bør sitte stille og tie. Det er litt jante over det, og for mitt eget selvverds skyld, må jeg si noe, om ikke annet enn for en mer åpen og høyrøstet verden.
Dating har først verdi når du ser et menneske inn I øynene. Først da har man en ide om det er aktuelt å gå videre. Derfor er det artig å legge arbeid inn I en profiltekst når en vet dette bare er en fasade for å få noen på tomannshånd.
Forhåpentligvis blir profilen et slags filter som sorterer ut de menneskene man ikke ønsker kontakt med; det er, hvis man vet hva man ønsker. Og hvem vet hva man ønsker?
Det er to typer ønsker. Lang sikt, og kort sikt. På lang sikt ønsker alle et langt liv med gode mennesker, opplevelser, trygghet, barn, hus og gode minner. På kort sikt ønsker folk seg å være hemningsløst forelsket.
Problemet kommer når vi antar at det å bli hemningsløst forelsket logisk er det eneste grunnlaget for langsiktige mål. Og jeg føler at det i Norge er en slags motstand mot gjennomtenkte forhold. At noen naturligvis kan gå å gjøre all mulig galskap under påskudd av å være forelsket, er en selvfølge. Men at noen inngår i et forhold uten å være skjelven i knær og armer av hormoner, men av tekniske årsaker som penger, hus, familie eller stilling, er noe ekkelt og falskt.
I India var det en historie om en rik forretningsmann som fant ut det var på tide å gifte seg. Han gikk på nettet, beskrev sine verdier, eiendommer og jobb, og fikk hundrevis av svar av jenter. Han tok listen med svar til en som leste stjerner, hun plukket ut en jente og noen dager senere var de gift.
Jeg synes det er en komisk kontrast til vårt uskrevne regulerte romantiske datingsystem basert på sommerfugler i magen!

Noen synspunkter?

Skjult ID med pseudonym Lykketreff sø. 13 sep. 09:24

Kafko for president! :-)

Skjult ID med pseudonym Lykketreff sø. 13 sep. 09:41

Ikke slett så fælt da, jeg blir nysgjerrig på hva som stod der:-P Uansett, du traff spikeren på hodet over her, kafko!

Skjult ID med pseudonym bos sø. 13 sep. 11:48

@Ts

Jeg tror " vi " er mer bevist på hva "vi" føler og mindre bevist på hva som er det beste for oss og setter lit til forelskelse og kjærlighet . " Alle " er bevist på hva kjærlighet er og oppleves som (sikkert grunnlag) på å satse i et forhold , hva som passer eller ikke tror jeg kommer i annet rekke , dette er kulturelt betinget selvsagt .

Også er det alle som har satset på/med Kjærlighet og gått dundrende "følersesmesigkonkurs" som de fleste av oss har , mange av oss opp til flere ganger men fremdeles vel satsende på kjærlighet men med noen andre kanksje (tøffe) kriterier både til oss og andre .

Det er ikke vanlig i den vestlig verden å legge sin skjebne i stjerne spådom selv om det sikker finnes men jeg kan akseptere at andre gjør det og kanksje lykkes :-)

Ser ikke noe galt i å bygge et vennskap først og kjærlighet komme sigende når tillit og forståelsen er opprettet

Skjult ID med pseudonym Lykketreff sø. 13 sep. 12:06

Nå datt jeg nok muligens av igjen, kafko, men jeg liker at du gir meg tanker å bryne meg på. Jeg sliter allerede fra "frihet innebærer normoppløsning". Jeg har ingen problemer med den følelsesmessige forpliktelsen kjærligheten innebærer, og som altså har trofasthet som konsekvens. Når jeg er redd for å miste min frihet, dreier det seg om en langt mer uskyldig, praktisk frihet. Frihet til å jobbe sent i blant, ta et glass med en venninne etter jobb uten å "spørre om lov", osv. Jeg har blitt sær, ikke som en konsekvens av å ha vært singel for lenge, men etter å ha vært for selvoppofrende i tidligere forhold over tid. Jeg smaker på friheten for første gang på veldig lenge og nyter den. Det har nok gjort meg mer selektiv, og mye skal klaffe før jeg satser 100% igjen. Jeg tror det er mange brente barn her, og derfor er det også få i den innerste sirkelen rundt bålet.

(mann 32 år fra Vest-Agder) sø. 13 sep. 22:44 Privat melding

For å utdype dette videre. Kafko utrykker seg glimrende i skriftlig form, og jeg likte ideen om å finne stabilitet, men ikke noe som utfordrer friheten for mye, hvis jeg forstod riktig. Tanken som jeg får da er om det er klokt å lete etter noen som er mest mulig lik seg selv, at man skal kunne være mest mulig sammen om alt hele tiden, og gå i hverandres sko. Om individuell frihet må prioriteres, ville det ikke da vært en fordel å være forskjellige, men med en felles base. Slik kunne man være individuell i hver sin retning, på en måte, uten å forstyrre hverandre, men holde dette ene sammen. Hvis man går som tvillinger vil det ikke da være vanskelig i lengden?

I tillegg nevner jeg den menneskelige "gresset er grønnere på den andre siden" effekten. At folk uten forhold vil ha, mens de I forhold ofte vil ikke.

Hva sier Kafko?

Skjult ID med pseudonym my sø. 13 sep. 22:53

@TS
Teknisk og teknisk, fru Blom. Det finnes en mellomting. Å avtale møte med noen (med godt matchtall, det har jeg tro på), bli litt kjent, like, møte igjen - og igjen, og så oppleve en gryende forelskelse, som bygger på noe mer enn hodestups. Sakte og forsiktig. Felles verdier og interesser og muligheter finner man dermed ut først, ikke ved stjernetegn men face to face, litt som i forhandlinger.. Arrangert, men av en selv og ingen andre.

Skjult ID med pseudonym Creeper ma. 14 sep. 00:38

Kafka blander kjærlighet med institusjonen parforhold eller ekteskap. Disse to er egentlig (og opprinnelig) gjensidig uavhengige størrelser. Fra gammelt av inngikk man allianser fordi det var praktisk, ikke primært av kjærlighet.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Den er uselvisk og krever ingen "kontrakt".

(mann 51 år fra Oppland) lø. 19 sep. 08:56 Privat melding

Jeg tror at om man klarer å følge hjertet har man det best med seg selv totalt sett. Ikke alltid tenke konsekvenser eller hva som er riktig i forhold til det eller det. Selvsagt går man på noen flere og større smeller ved å leve slik, men man lærer og blir klokere, forstår mer. "Det som ikke knekker deg gjør deg sterkere", jeg tror det ligger mye i det.
Når du ligger for døden og tenker tilbake på livet. Hvordan levde jeg? Turte jeg å satse på det som jeg egentlig følte var riktig eller levde jeg et kalkulert og rasjonelt liv hele veien. Det handler om å tørre tror jeg. Mange sitter med et savn i forhold til dette fordi de ikke tør å leve slik de egentlig ønsker.
Jeg er ikke i tvil om hvem som går i graven mest fornøyd med livet i alle fall..)

(kvinne 31 år fra Hordaland) sø. 20 sep. 11:02 Privat melding

Kafko og wheelie, interessant diskusjon. Selv har jeg vært villig til å ofre mye personlig frihet for kjærligheten (som jeg forstår deg kafko, vil det muligens uansett være den eneste måten å kunne oppnå varig kjærlighet), og min lærdom fra det er at det fint kan lede til et lykkelig liv - dersom man finner noen som fortjener det som i praksis er en stor gave til en annen.

Når det gjelder andre friheter enn personlig frihet, tenker jeg at et forhold faktisk kan lede til mer frihet heller enn mindre, siden man kan samarbeide om ting og backe hverandre opp.

Jeg er litt overrasket over å høre at sex tilsynelatende ikke er et stort tema i diskusjonen om kjærlighet og forhold. Sex er jo en kraftig drivkraft for mennesker, og for mange en betydelig grunn til å ha en partner. Selv har jeg ikke noe problem med å si at det er viktig for meg. Men som det nevnes, dersom det kun er det man vil ha, kan man jo bare skaffe seg en elsker, og det er jeg helhjertet enig i. Jeg tror det hadde vært en utmerket løsning for mange, og mistenker at det hadde vært veldig vanlig dersom folk hadde følt seg litt friere fra samfunnets forventninger.

Selv føler jeg meg relativt frigjort fra det presset, og hadde sikkert valgt den løsningen hvis det kun var sex jeg ville ha. Jeg kan ikke se hvorfor det skulle være noe galt med et overfladisk forhold hvis det er avklart, og det begge vil ha. Men jeg vil også ha mye ikke-seksuell fysisk kontakt i hverdagen, og ikke minst et intellektuelt forhold, en medsammensvoren og reisepartner. Så da er det jo noe annet man ser etter. Hvorfor skal man tilsynelatende bli enige om én enkelt måte å leve livet på, som skal være "riktig" for alle?

Skjult ID med pseudonym my sø. 20 sep. 12:54

kafko
Ser ikke helt at ønsket / behovet for sex ikke er tema (hvis du mener hva som står i folks profiler)? Det beskrives bare ikke så direkte, for massene er fortsatt så snerpete at hvis noen går i detaljer på dette punktet, blir de fort stemplet som griser eller tøser. Det er jo ikke alltid det passer.