Alle innlegg Sukkerforum

Utgjør det noen forskjell?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Kvinne ma. 14 sep. 17:55

Jeg er en voksen jente på 35 +, og har ikke barn. Må jo innrømme at det er vanskelig nok som det er å skulle treffe den såkalte rette. Man blir noe kresen med årene, men det er vel vanlig etter flere års livserfaring. Samt at man har jo lagt noen lengre forhold bak seg.

Hvordan er det for de av dere som har barn? Føler dere at det kan være like vanskelig?

(kvinne 42 år fra Sør-Trøndelag) ma. 14 sep. 18:21 Privat melding

Mye verre etter at jeg fikk barn. Mye mer å ta hensyn til, mer som står på spill og mindre tid.

(kvinne 49 år fra Oslo) ma. 14 sep. 18:43 Privat melding

Enig med Helicobact.
Nå er det ikke bare jeg som skal like ham. Hvis han ikke blir godtatt av barna tror jeg ikke at forholdet har en sjanse.
Dessuten kan det være vanskelige å finne tid til å treffes med kanskje både mine barn og dine barn. Jeg vil jo helst ta meg god tid til å bli kjent før han blir introdusert til barna mine.

Skjult ID med pseudonym 007 ma. 14 sep. 19:12

Godtatt av barna er bortimot det værste jeg hører! Ærlig talt? Hvis man skal være sammen, så har den andre voksne allerede akseptert barn fra tidligere, da har ungene egentlig bare å gjøre det samme! De aller fleste barn skulle helst sett at mor og far er sammen, da blir en annen i utgangspunktet vanskelig å "godta" men så er det nå engang sånn at det er en lite god løsning å være sammen for ungenes skyld, der har den voksne allerede gjort sitt valg... Ingen grunn til å skyve ungene foran seg i en prosess med å "velge bort" kandidater hverken for mødre eller fedre... Tid finner man der man vil om man vil!;)

(mann 49 år fra Oslo) ma. 14 sep. 19:26 Privat melding

007: Omman har halvsmå hjemmeboendebarn så kommer man ikke bortfra at deres liv påvirkes kraftig og direkte av en ny partner. Å kategorisk avvise barnas påvirkning er helt latterlig.
At barna ikke skal ha vetorett er klart, og at når forelder og ny partner har bestemt seg så ender jo barna i alle fall i en tvangs-situasjon. Derfra til at man ikke skal la seg påvirke av barnas opplevelse av den nye er helt absurd. en forelder med hodet på rette stedet kan ikke la være å la seg påvirke av barna, og velge partner med et vist henblikk på egne barns ve og vel.
Din kommentar faller fullstendig sammen på sine egen kategoriske urimelighet.

(mann 41 år fra Rogaland) ma. 14 sep. 19:29 Privat melding

Ungene må og ha kjemi med ny partner, så enkelt er det bare!
Vi voksne liker jo ikke å bli partner med eller være i daglig kontakt med noen vi ikke har kjemi med.
Men tiden i forkant er viktig at vi voksne bruker tiden godt sammen og på den måten også fremsnakke den nye partneren ovenfor ungen(e). 😊

(kvinne 35 år fra Akershus) ma. 14 sep. 19:34 Privat melding

Tar jeg feil når jeg er overbevist om at 007 IKKE har barn selv?

(mann 42 år fra Oslo) ma. 14 sep. 19:37 Privat melding

Sitter med same "feelingen' som Freyja....minner veldig om en som ikke har barn selv....men kan jo ta feil? O.o

(kvinne 49 år fra Oslo) ma. 14 sep. 19:38 Privat melding

Jeg mente vel ikke akkurat at man skal skyve ungene foran seg. Men jeg er nå en gang skrudd sammen slik at jeg vil at barna mine skal ha det best mulig. Selvfølgelig ville de helst ha ønsket at mor og far fortsatt bodde sammen, med de har akseptert at slik er det ikke. Jeg tror det ville blitt uhyre vanskelig for meg å skulle ha en kjæreste som ungene ikke kom godt overens med.
Da måtte jeg i tilfelle bli så hodestups, overveldende forelsket som jeg aldri har vært før.

Skjult ID med pseudonym 007 ma. 14 sep. 19:38

freyja: ja, du tar veldig feil! Men de ville aldri kunne sette stopper mellom meg og ei dame jeg selv gjerne ville være sammen med! Da fikk de rett og slett bare lære seg å takle den andre, altså!

Skjult ID med pseudonym 007 ma. 14 sep. 19:42

Smurf94: jeg ville ikke framsnakket for mye, det kan virke motsatt! Når de da treffer denne fantastiske dame eller mann som far eller mor har valgt å forsøke å leve sammen med, så får denne nye personen automatisk temmelig store sko å fylle?

(kvinne 49 år fra Oslo) ma. 14 sep. 19:45 Privat melding

Takk, Mundari og Smurf94! Akkurat hva jeg mente!

(kvinne 35 år fra Akershus) ma. 14 sep. 19:46 Privat melding

Oh,lord! .... *sukker oppgitt*

Kan til dels være enig med deg 007, HVIS du mener at det er en uenighet mellom barna og nydama som kan løses. Hva om du opplever at den nye dama viser seg å ikke være spesielt interessert i barna dine? At hun blir lettere irritert for at dere må legge opp dagene etter barna sine behov og ønsker,og du får en følelse av at hun mener barna skal høres og Sees minst mulig?

Skal barnas misnøye med den nye dama oversees da også?

Bare spør...

Skjult ID med pseudonym 007 ma. 14 sep. 19:47

Akkurat! Men ikke for mye fremsnakking, vil jeg tro? Jeg vet unger som har fått alt for høye forventninger til mors nye, det endte med et skikkelig mageplask! "Han var jo ikke SÅ grei da, mamma"

Skjult ID med pseudonym 007 ma. 14 sep. 19:53

Poenget mitt er at om jeg allerede har valgt ei dame å satse sammen med, så har jeg blitt såpass godt kjent med henne at jeg VET at hun vil engasjere seg i ungene, og være deltakende i å gjøre det beste for at alle(store og små) skal ha det bra! Ergo, om ungene da finner en eller annen "hake" ved det, så vil det være ei løsbar floke! Litah har svaret!;)

Skjult ID med pseudonym Lykketreff ma. 14 sep. 19:58

Helt på linje med agenten her. Og hvis en ny partner ikke viser interesse for mulige bonusbarn, ryker vel han/hun uansett hva de små måtte mene. Jeg kunne aldri falt for en som ikke forstod at jeg må ta hensyn til mitt barn på samme måte som jeg selvfølgelig vil ta hensyn til hans.

(kvinne 35 år fra Akershus) ma. 14 sep. 20:01 Privat melding

@007 ...Jeg mener nå bare at det kan jo være ting der det ikke bare er for barna å "finne seg i det". Du er så bastant i uttalelsene dine...man skal vel aldri si aldri...eller???

Men skjønner hva du mener ....sånn egentlig da

(mann 41 år fra Rogaland) ma. 14 sep. 20:11 Privat melding

@007
Vil ikke si det dersom fremsnakkinga er ekte.

Faktisk ganske enig med @Litah idag. 😉

@Villrosa har et godt poeng med gyllen middelvei, noe som også gjelder blandt oss voksne.

(kvinne 43 år fra Oslo) ma. 14 sep. 20:12 Privat melding

Enig med @lykketreff, veien til mitt hjerte går også gjennom barnet mitt. Hadde det vært skurr i kjemien der, tror jeg følelsene mine for en mann ville kjølnet automatisk. Her er det vel egentlig ikke noe fasitsvar, og hvis den nye partneren gjør mamma (eller pappa) til et bedre menneske, så er sikkert det også noe som påvirker barnet (posistivt). Jeg tror at jeg i motsatt fall hadde hatt litt vanskelig for å satse videre på en mann, hvis jeg merket at jeg slet må å like barna hans. (Jeg har ikke opplevd det, så jeg snakket hypotetisk her!) Selvom jeg er voksen, er jeg jo bare et menneske!?

En skal passe på å ikke fremstille den nye som "en gave" til barnet. Da forventer man jo at barnet skal bli happy, og det er det slett ikke sikkert at det blir. Det handler litt om å validere barnas følelser.... det er greit at barnet bruker tid på å venne seg til ny situasjon og et nytt menneske.

(kvinne 43 år fra Oslo) ma. 14 sep. 20:24 Privat melding

@Villrosa - Det er jo greit at barnebarna liker bonusbestefar da:-)... og at bonnusbestefar liker hele familien din!?
Når det er sagt, litt sånn flåsete, så kjenner jeg at en ny partner må passe inn i hele min setting, og der har jeg jo faktisk mer familie rundt meg. Men, hvis jeg liker'n, tror jeg jammen de vil lik'n óg.... eller kanskje de vil se noe som jeg har forbigått i min blinde forelskelse, og da er det i grunnen greit å bli litt realitetsorientert.
Det er ikker rart at det er vanskelig å finne seg en ny:-P Her skal det stemme med både følelser, fornuft og familie.... puh...

Skjult ID med pseudonym my ma. 14 sep. 20:42

Ha ha! Mine sønner er så store at de iakttar daten med kritisk blikk, og sier han ser for gammel ut! What to do? Må jeg virkelig finne en som er 10-15 år yngre for deres skyld? Nei! Jeg følger hjertet!!

Skjult ID med pseudonym Sunshine ma. 14 sep. 20:53

Jeg har ikke barn, men klart de har en betydelse. Hvem vil være "The evil stepmom"? Men tenker at når man introduserer noen for sine barn så er man ganske sikker. Hadde heller ikke treffet barn til noen jeg ikke var rett sikker på. :)

(kvinne 35 år fra Akershus) ma. 14 sep. 20:54 Privat melding

Hahaha....gutten min på 6 år forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan gå bort til en på gata som jeg synes ser pen ut, og si " Hei, jeg heter xxxxx. Skal vi gifte oss?"

Sukk, om bare verden hadde vært like enkel som den er i et barnesinn 😂

(kvinne 36 år fra Telemark) ma. 14 sep. 21:17 Privat melding

@kvinne
Jeg føler at jeg har færre å velge i, i og med at jeg er ferdig med å få egne barn. I det alderspennet jeg søker, føler jeg det er veldig mange uten barn, som ønsker å få egne. Som er forståelig. :-) Utover det, er det jo sånn at jeg har ikke "bare" meg selv å tenke på, og livet styres jo mye ut fra disse fine barna og deres hverdag og behov. Jeg er jo mindre tilgjengelig på et vis, i alle fall i starten før vi involveres i hverandres liv på en nærere måte. Sånn er det bare. Men de mennene jeg søker og ender opp med å gå på date med, er jo menn som er inneforstått med dette. Fordi de har de samme behovene selv. Men, utvalget er, som sagt, helt klart mindre. ;-)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 14 sep. 21:24

Men dere med barn, ser dere helst etter noen andre som har barn fra før rett og slett for at vedkommende vet hva en går til, osv.

Jeg mener, samme hvor mye jeg vil og ønsker, så er det jo ikke sikkert jeg har barneteket i det hele tatt. Det vet jeg jo ikke før jeg er i en slik situasjon.
Da skjønner jeg jo forsåvidt at det ikke akkurat er ønskelig å bruke tid på å bli kjent, date en god stund og investere en masse tid for så å finne ut at vedkommende overhodet ikke fungerer sammen med barn.

(kvinne 43 år fra Oslo) ma. 14 sep. 21:34 Privat melding

Powergutt, jeg søker helst en med barn, nettopp fordi han da vil skjønne prioriteringen min (barnet mitt er min nr. 1). Barnetekket kan man ha, uavhenigs om man er forelder selv.

Jeg er også litt redd for at han vil ha barn, da jeg nå synes jeg er ferdig, samtidig hadde det jo vært supert å være hans nummer 1 - så du skjønner. Jeg var VELDIG bestemt på dette!! :-P

Skjult ID med pseudonym Lykketreff ma. 14 sep. 21:43

Jeg søker noen med barn fra før fordi jeg selv synes det begynner å bli sent å få en til. Aldersforskjellen blir i overkant + jeg er et annet sted nå i mitt eget liv ift. jobb osv. Det hadde egentlig vært helt greit om han ikke ønsket egne, men jeg må innrømme at jeg stusser hvis han ikke gjør det. Da tror jeg vi er så forskjellig skrudd sammen at det vil bli vanskelig å fungere som en familie uansett. Jeg vil jo ha en mann som er glad i barn:-)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 14 sep. 21:44

Jeg har ikke noe problem med å forstå prioriteringer. Men så er ikke jeg som folk flest heller da. Jeg har en ganske avslappet forhold til det å date ei dame.
Trenger f.eks ikke å treffes hele tiden, kan fint vente med sex, kan treffes hjemme hos ei mange ganger uten å i det hele tatt tenke på sex, osv.
Så at jeg blir litt nedprioritert på grunn av barna har jeg ikke noe problem med.

Er mye mer redd for at jeg ikke har barnetekket eller for at barnet/barna ikke skal like meg.

(kvinne 36 år fra Telemark) ma. 14 sep. 21:44 Privat melding

Jeg kan godt date en mann uten barn, men da må han være helt sikker på at han ikke vil ha egne (men selvsagt ikke ha noe i mot at jeg har barn fra før). Disse mennene er det ikke så mange av der ute, så de jeg har møtt til nå, har hatt barn de også.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 14 sep. 21:47

Skjønner jo at enkelte er ferdig med barn, spesielt når de har passert eller nærmer seg 40.
Men nå til dags så er det jo veldig mange single jenter der ute i alderen 25+ som har ihvertfall et barn fra før. Mange av disse er jo åpne for et til.

Det er jo mer de som passer meg og ikke de som nærmer seg eller har passert 40, så akkurat det aspektet med å ikke ha barn fra før selv er ikke noe stort problem for min del.

(kvinne 36 år fra Telemark) ma. 14 sep. 22:12 Privat melding

Enig med Litah, her er det ingen fasit... :-)
Jeg vet i alle fall at hadde jeg ønsket flere egne barn, så hadde det ikke vært noe problem å date barnløse menn.

(kvinne 43 år fra Oslo) ma. 14 sep. 22:13 Privat melding

@Powpowgutt - barn er ikke så annerledes enn voksne! Har du mennesketekket, kan sikkert et barn også like deg, og vice verca. Du har vel noe erfaring med andres barn fra før - og kjenner litt hvordan de samhandler med deg?
Spørmålet er vel også om du ser på barn som en byrde eller bonus - Det går faktisk ikke an å fake der!