Alle innlegg Sukkerforum

Barn eller ikke...?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym timey to. 23 okt. 11:46

Når jeg er inne å ser på matchtreet til jentene her, så ser jeg veldig ofte et ildrøtt blad når det gjelder barn.
Jeg har svart at det ikke er viktig for meg å få barn, og noe av grunnen til det er at for meg så skal det litt mer enn et "lykkeskudd" til for at det skal bli noen unger av det! Det er ikke umulig for meg å bli far, men det er heller ikke så stor sjanse for at det skal slå til for å si det mildt!

Spørsmålet mitt er da til dere jenter, (fortrinsvis 24-30, men alle kan jo svare selvfølgelig) Hvor viktig er dette for dere? Hvis dere liker en fyr, og så får vite at han sansynsligvis ikke kan bli far, ville dere alikevell startet et forhold med han? eller for den saks skyld, hvis dere fikk vite det før dere treftes, men ellers har en veldig god tone, ville dere da la være å treffe han?

Skjult ID med pseudonym R to. 23 okt. 17:15

Jeg er 3 år over aldersgruppen du henviser til, men svarer allikevel. For meg er det ikke livsviktig å få barn. Jeg er veldig glad i barn og har mange rundt meg, men jeg har fortsatt ikke fått det inderlige ønsket om egne barn. Hvorfor vet jeg ikke. Jeg vet at ting kan forandre seg, men jeg har aldri sett for meg at jeg får egne barn. Mange rundt meg synes det er merkelig, da jeg er veldig glad i barn - men det er stor forskjell på være tante og mor. Jeg ville ikke hatt noen aversjoner mot å date en mann som ikke kunne få barn. Hadde jeg vært sikker på at dette var 'mannen i mitt liv' så hadde jeg heller valgt livet med han - uten barn, enn livet med en jeg ikke var hjerte-til-hjerte med, som jeg kunne få barn med.

Men så sier du også at det ER en sjanse i havet for deg. Jeg tror kanskje valget er lettere å ta for en del jenter hvis de vet at ikke alt håp er ute.

Skjult ID med pseudonym romantiker to. 23 okt. 20:09

Det er nok mange i den aldergruppen du viser til, som allerede har fått de barna de ønsker seg.
Så ikke gi opp selv om det er mye ildrøde blader du treffer på, det er en til deg der ute også! :-)

Skjult ID med pseudonym Nåtid to. 23 okt. 20:34

eh...romantiker...mange i alderen 24-30 som har fått de barna de ønsker seg?...mulig på landet/bygda, neppe i byene...

Skjult ID med pseudonym romantiker to. 23 okt. 21:36

@Nåtid
Vet ikke hvor du bor, men mange enslige alenemødre i Oslo.....og alle ønsker seg ikke flere! :-)
Ps. Bor i Oslo selv.

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå to. 23 okt. 21:41

Romantiker; vis meg de jentene som har barn fra før og som ikke vil ha flere.... ;-) ikke mange av dem gitt.....

Skjult ID med pseudonym timey fr. 24 okt. 10:05

Hvordan stiller dere i forhold til adopsjon da? Slik jeg ser på det så er det mange barn ute i verden som trenger foreldre, ville det ha vært en option for dere i en slik situasjon?

For meg så er adopsjon noe jeg heller vil gå igjenom fremfor prøverør og hormonbehandlinger.

Skjult ID med pseudonym GoesAround fr. 24 okt. 10:26

Tror vi legger mer merke til det som ikke passer. :p Selv ser jeg stadig kvinner som har barn og som ikke vil ha flere. (Mens jeg jo nettopp ønsker meg barn.)

(kvinne 42 år fra Hordaland) fr. 24 okt. 16:56 Privat melding

Heisann!!

Jeg har 1 barn allerede. Gutt i tenårene. Er fornøyd med å "bare" ha 1 barn, og kunne nok ikke tenke meg å starte på nytt med
baby og nattevåk. Er nok en god del flere jenter i samme situasjon ('',).......

Skjult ID med pseudonym timey fr. 24 okt. 19:11

@solgullet
Det er nok sikkert flere som er enige med deg i det du sier. Men jeg må jo si at jeg har datet noen jenter som har barn fra før. Og generelt så er det veldig vanskelig (i min erfaring) å komme innpå disse jentene! De som jeg har datet har vært nærmest "overbeskyttende" mot barna sine, til den grad at de ikke slipper meg ordentlig "innpå" de hvis dere skjønner hva jeg mener?
På en måte så virker det som om de ikke vil inkludere meg som en del av deres liv (sansynligvis for å ikke såre ungene hvis det skulle skjære seg) før de vet at jeg er der for å bli, men det betyr jo igjen at de ikke lar meg bli ordentlig kjent med de, eller med ungene deres for den saks skyld, og da blir det ikke så enkelt å gå inn i et forhold! Jeg kan jo ikke vite om hun vil endre seg og bli mer åpen etter hvert som hun blir tryggere på meg. Jeg forventer ikke at det skal gå på en uke å starte et forhold. Men hvis jeg føler at den personen jeg dater ikke vil slippe meg helt innpå, så blir det jo faktisk ganske uinteresant å ta ting videre...

Jeg er kanskje litt forutintatt mot alenemødre, men det er nå min erfaring med disse som har gjort meg slik.

(kvinne 42 år fra Hordaland) fr. 24 okt. 22:00 Privat melding

@timey

Du er nok litt forutintatt mot alenemødre, ja!!........men når mener du at en jente bør slippe deg helt innpå seg, da?? etter 2 uker??
1 mnd??......det er vel ikke bare alenemødre som er litt forsiktig med å slippe en eventuell partner for tett inn på seg, for raskt? Det som er litt spesielt med alenemødre, iforhold til single jenter, er vel at de har en litt annen måte å disponere tiden sin på.....og faktisk er nødt til å prioritere på en annen måte.

Når du sier at du mister interessen for en jente, dersom du ikke føler at hun slipper deg innpå henne med det samme, så sier det bare meg at du ikke var så veldig interessert i utgangspunktet. Det å bygge et forhold, og skape et samhold mellom to mennesker krever ganske mye tid og tålmodighet. Kanskje denne prosessen går bittelitt tregere dersom jenten
(eller mannen) har et barn å ta hensyn til. Men hvorfor må alt gå så sinnsykt fort for tiden?? Er ikke det litt av kosen, da? Å virkelig ta seg tid til å bli kjent......føle seg frem.....åpne seg for hverandre litt etter litt??......eller har vi det så travelt med å "finne den rette", at vi ikke tar oss tid til denne prosessen???
.......bare en tanke...........

Skjult ID med pseudonym timey fr. 24 okt. 23:32

Jeg skrev ikke at jeg mister interessen hvis ikke hun slipper meg innpå seg med det samme. jeg skrev: hvis jeg føler at den personen jeg dater ikke vil slippe meg helt innpå, så blir det jo faktisk ganske uinteresant å ta ting videre...

og det jeg reagerer på som gjør at jeg er tilbakeholden med å date alenemødre, er at det føles ikke som om man noen sinne slipper innpå de(de som jeg har datet vel og merke!) for at jeg skal bevare interessen jeg har for ei jente jeg har truffet, og ikke minst hvis denne interessen skal øke, så trenger jeg å føle at jeg faktisk er en liten prioritet i livet hennes. Jeg forventer absolutt ikke at hun skal prioritere meg over ungen(e), men jeg forventer at hun skal vise litt interesse for å treffe meg og tilbringe tid med meg. Jeg liker også å bruke tid på å bli kjent, men ikke når det føles som en kamp. Jeg er ikke interesert i å måte "slite" for å bli kjent med noen. jeg bruker som sagt gjerne god tid, men ikke når det er en kamp man må kjempe for å bli kjent...