Alle innlegg Sukkerforum

Har du (for mye) kontroll over kjærligheten?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Onkel Blå fr. 24 okt. 22:46

-Det har jeg!

Da jeg var yngre, og helt fersk på sjekkemarkedet var jeg temmelig ukritisk til damene jeg møtte Det holdt at de ikke vakte negative reaksjoner;-) - og at de fikk lov til å være ute til etter kl 23. Etterhvert som tiden gikk begynte jeg sile. Sile på stadig mer. Hun var ikke pen nok, soss, freak, høyre/venstretilhører, rykte, ditt eller datt osv. Til og med hvor de kom fra! (er fra et midre sted og hvor du kom fra, telte faktisk!)

Nå som jeg har blitt eldre har jeg selvfølgelig fått mer erfaring, både via egne opplevde ting og gjennom andres. Skulle tro at dette hadde roet seg?!

Men nei. Kravene bare skjerpes! Eks. jente 1 har jeg superkjemi med, men hun bor "hele" 6 mil unna og det blir for pes å stampe i kø for å møtes.... Nr 2. bor riktignok nærmere, men jobber for mye så vi sees for skjelden, en tredje har også "alt" men hun snakker som en fjortis, slitsomt når du er godt over 30! Listen er (dessverre) lang....Men konklusjonene er de samme: jeg trekker meg unna før det hele begynner..... Blir jeg aldri fornøyd?!

Hjelp!

Skjult ID med pseudonym LenYa fr. 24 okt. 22:55

Hva hindrer deg egentlig i å være tilstede og ikke trekke deg unna før det begynner??
Go for it baby, go for it..........

Skjult ID med pseudonym schada fr. 24 okt. 22:59

@Onkel Blå

Hvis kjemien er så bra som du sier, så burde 6 mil gå fort unna, skjerp deg gutt!!!!

(kvinne 42 år fra Hordaland) fr. 24 okt. 23:01 Privat melding

Det er nok skremmende mange som kjenner seg igjen i den beskrivelsen der.......

Vi blir mer kresen med årene, og det er bra. Det betyr bare at vi er mer bevisste på hva vi ønsker oss. Da er jo sjansen større for at tingene fungerer, når du først finner en som "det klaffer" med!!....men: desverre- mer erfaring betyr også flere dårlige opplevelser.

Dette gjør at vi blir litt mer engstelig for å drite på draget, for hver gang vi feiler. Og vi finner enda flere ting å tilføye på "uaktuelt" listen. Jeg tror egentlig ikke at du har funnet det du leter etter enda. Når du sier at jentene du har truffet "har alt", så tror jeg at du tenker i forhold til hva folk rundt deg ser, og ikke det som du selv leter etter. Du føler at det er noe galt med deg, fordi disse jentene i følge all fornuft burde fått deg til å hoppe høyt av glede ;)).......

Når du virkelig treffer den som "har alt", vil det ikke bety noe om hun bor i Kina, eller prater som Minni Mus!!

Ikke fortvil, du er fullstendig normal! ;))

Skjult ID med pseudonym søtnos fr. 24 okt. 23:29

Jeg er ikke helt uenig i innlegget til solgullet, men..

Kan det være noe sannhet i at vi som "ferske på sjekkemarkedet" har en litt mer åpen holdning og med årene så kommer alle "kravene"?

Ja, fint at vi vet hva vi vil..men, å være singel lenge = blir mer sær, skuffet flere ganger = enda mer sær, jo eldre=huff, nå er vi sære og gamle..

Kanskje vi må tørre litt mer .. som vi gjorde tidligere.. "no pain, no gain" .. eller "den som intet våger, intet vinner".. ??

Hiv deg i det, nyt og kjenn at du lever.. Hva har du å tape??

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå fr. 24 okt. 23:35

Solgullet: Tanken om at jeg ser etter det jeg tror andre vil like har selvfølgelig slått meg. Men ditt svar gir kanskje grunn til å gå runden enda en gang. Men, som du også sier, når du treffer rett vil du ha det okke som. Dog mener jeg mine grunner til å agere som beskrevet er mine egne og rasjonelle. Og da kan jeg jo ikke styres av hva andre sie? Da vile jeg jo fortsatt å møte dem?

Kanskje jeg ikke skal tenke for mye på det å forsøke være mer open minded? (snart over i terapiens verden her...hehe)

Skulle vært 16 igjen;-)

(kvinne 42 år fra Hordaland) fr. 24 okt. 23:39 Privat melding

@søtnos

JODA!.....

men ingen vits i å kaste seg ut i noe, uten at man er villig til å satse! Halvgjort arbeid = bortkastet tid og krefter........

Kan være jeg misforstår litt her, men jeg oppfatter det ikke slik at "onkel blå" har problemer med å kaste seg ut i ting!!----Det tror jeg faktisk at han gjør hele tiden!!......problemet er vel heller at han ikke greier å "følge opp", rett og slett fordi interessen i bunn og
grunn er halv lunken! (selv om han selv insinuerer at han er døds interessert) he,he........

Dersom man finner ut at man blir "sær" av å være singel,så får man bare håpe at man finner noen som er på samme bølgelengde.. ('',)........

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 24 okt. 23:45

Du har superkjemi, men hun bor 6 mil unna. En jente jobber for mye. En snakker barnslig.

Dette er da enkelt!
Du har ikke truffet henne enda! Hadde du truffet henne, ville du ikke engang vurdert disse bagatellene.
Er det vanskelig å bare innrømme overfor seg selv at du vil ha noe helt spesielt, og at det ikke finnes 12 på dusinet av henne? :-)

(kvinne 42 år fra Hordaland) fr. 24 okt. 23:45 Privat melding

@ onkel blå

Synes du virkelig at du reagerer rasjonelt?? Når du avviser en dame pga litt reiselengde? eller måten hun prater på?

eller snakker vi rettferdiggjøring på høyt plan?? he,he.......

Skjult ID med pseudonym søtnos fr. 24 okt. 23:47

@solgullet

Enig.
Men, når jeg refererer til "særhet" så tenke jeg at mange lager sine vaner, sine "hvordan jeg vil ha det og vil at partneren skal være".. og da er det ikke nødvendigvis en på samme bølgelengde som er det rette, men det å hive seg ut i det å tørre å bli såret igjen og å tørre å satse, selv om det finnes argumenter for ikke å gjøre det.. som onkel refererer til :)

.. så uten at jeg mener du er sær onkel.. :)).. så er jeg enig med solgullet.. Sats for fullt.. kanskje du blir positivt overrasket. Og velger du noen vekk.. ja, så er det nok ikke den rette.. Magefølelse vet du:)) Lykke til

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå fr. 24 okt. 23:49

Solgull: hehe, fikk et ZEN øyeblikk her nå:-) Neida, jeg synes virkelig at jeg bruker alle mine sanser og vurderer situasjonen med de enkelte grundig. Det er vel kanskje som Zit. er inne på: rett og slett at det ikke er klaff?

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 24 okt. 23:51

Hvorfor er du i tvil, Onkel Blå?

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå fr. 24 okt. 23:52

Zit: I tvil om hva?

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 24 okt. 23:56

I dette: "et er vel kanskje som Zit. er inne på: rett og slett at det ikke er klaff?"

(kvinne 42 år fra Hordaland) lø. 25 okt. 00:01 Privat melding

Kanskje "onkel blå" bare er som alle andre..........Redd for at muligheten til kjærlighet ligger rett foran nesen hans, uten at han selv ser det.... Rett og slett redd for at han skal "spolere seg selv"....?

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå lø. 25 okt. 00:03

Nei da er jeg ikke i tvil om at jeg gjør det rette i eksemplene....:-) Men det er kanskje en del av jakten, å møte de man ikke vil fortsette med. Kanskje jeg ikke lytter godt nok til de følelesene som som er direkte og ærlige/intuisjon, men at det jeg først ser det når de viser seg i "lang reisevei", ordforråd, ol.?

(kvinne 42 år fra Hordaland) lø. 25 okt. 00:07 Privat melding

Dette er jo ikke unnskyldninger man bruker for å sile ut eventuelle partnere.

.....heller unnskyldninger man bruker for å slippe å gå inn i et forhold...

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå lø. 25 okt. 00:10

Solg. er enig der. men at de kanskje brukes når man egentlig ikke har andre synlige?

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 25 okt. 00:11

Jeg ser ingen unnskyldninger. Jeg ser bare spørsmålene som stilles ærlig og oppriktig. Det synes jeg er fint.

Du vet nok svaret aller best selv, Onkel Blå om du bare kjenner etter :-)
Men jeg tror jaktinnstinktet veier for mye i forhold til hva du helt oppriktig, utilslørt og ekte innerst inne ønsker deg/trenger i livet ditt.

Men som sagt......du vet nok best. Jeg kjenner deg jo ikke......

Skjult ID med pseudonym Lilleulv lø. 25 okt. 00:20

Hei Onkel Blå.

Jeg tror du har rett. Det skjer mer og mer siling jo lenger man har vært på sjekkemarkedet for de aller fleste. Jeg sier ikke at det er udelt neagtivt. Og det kan godt tenkes at du ikke har møtt den rette enda. Men hvor ofte står den rette foran oss i all sin prakt og sier: Her er jeg!? Det er jo som regel vanlige, dødlige mennesker vi møter. Med feil og mangler. Og det er lett å henge seg opp i bagateller når man har holdt på en stund. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å se bort fra "uviktige" ting om reisevei etc. når du har flere andre å vurdere parallellt. Og du vet at enda flere befinner seg kun et tastetrykk unna... Og *ler* det høres jo nesten ut som du må velge mellom pest eller kolera... :)

Kan det tenkes at du ikke vil at denne perioden i livet ditt skal være over? Kan det tenkes at det er derfor du leter etter feilene før det egentlig har begynt? For noen (snakker om en venn av meg, altså.. *ler og ser i gulvet*) kan nok denne "unntakstilstanden av søken " vare såpass lenge at det snarere blir en livsstil snarere enn et intermezzo...)

Så si meg: Sett at hun som du hadde best kjemi med, men som bodde lengst unna sa hun skulle flytte rett ved deg... Ville du jublet? Eller fått klade føtter?

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå lø. 25 okt. 00:21

Det er jeg helt enig i. Det gjelder da å få bedre kontakt med disse innerste følelsene. Er jo ikke nødv.vis helt enkelt dette. Det hender jo at de viser feil, og at det kan lønne seg å holde relasjonen "i tilfelle"....

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 25 okt. 00:25

Med all respekt: Jeg tror ikke at følelsene viser feil, og at det kan lønne seg å holde relasjonen "i tilfelle".

Jeg tror rett og slett det er et gigantisk blindspor. Men det er MEG! :-)

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå lø. 25 okt. 00:28

Lilleulv: Takk for innspillene. Hehe, du er liten men en lur ulv. Jeg tror faktisk at jeg må tenke litt på det spørsmålet. Det som i alle fall er sikkert er at jeg hadde sette henne oftere, og da kunne det kanskje gitt et bedre beslutingsgrunnlag?

PS, nå kom plutselig sangen med Erik og Kriss, "Det akke deg det er meg" susende inn fra stereoen her, hehe. Hørte jeg "sjebnens ironi"?

Skjult ID med pseudonym dolly101 lø. 25 okt. 00:33

Eg og venninna mi har vore single begge to nokre år, og har i dei åra hatt fleire kjærester, men aldri blitt heilt fornøyd med dei... Så det har vore ganske kortvarige forhold for oss begge. Eg og ho har snakka ein del om at "Drømmemannen" fins nok ikkje, vi må prøve å finne ein som er ganske bra, og så blir han forhåpentlegvis ihvertfall ikkje verre med åra... Men vi er ikkje heilt fornøyd med vår eigen konklusjon - skal det virkelig ikkje gå an å finne ein som er heilt perfekt, og som i tillegg gjengjelder det vi føler??? Men det såg dårleg ut....
Men så - for to månader sidan - så fant faktisk venninna mi drømmemannen!! Han er rett og slett heilt perfekt for henne, dei falt pladask begge to, og no har heile livet hennes blitt topp!!! Og dei har det så bra i lag at alle skjønar at dette kjem til å vare!!!

Og samtidig med dette så snakka med ein tidlegare arbeidskamerat (ein skikkeleg kjekkas - på alle måtar) og han hadde OGSÅ funne drømmedama!! Etter å ha vore delvis singel og delvis i eit par halvhjerta forhold i mange år. Han hadde også gitt opp håpet om at det fanst nokon han kunne bli virkelig, virkelig forelska i. Heilt til ho altså plutseleg dukker opp!!
Fy søren, dei er så heldige, eg må innrømme at eg er litt misunnelig!
Men heile poenget mitt med denne lange historia er at det er ikkje vits i å ta til takke med nokon som ikkje er "bra nok"!!! Så fortsett leitinga di, Onkel blå. Plutseleg kjem det ei som er så bra at du gløymer alle vurderingar og tankar du har om dette no. Eg har ihvertfall fått att trua på at drømmemannen er der ute ein plass. Og at eg kjem til å møte han, enten det er i morgon eller om fire år... :-)
Så lykke til, til oss begge! :-)

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå lø. 25 okt. 00:40

dolly101: Takk for oppmuntringen og den gode historien:-) "Felles skjebne, felles trøst" hehe

Skjult ID med pseudonym GoesAround lø. 25 okt. 00:41

@Onkel Blå

Det du tar opp minner veldig om problemstillingen jeg reiste for noen dager siden i tråden "Kresenheten smitter". Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Jeg tror utvilsomt det beste for meg (og kanskje for flere?) ville vært å funnet en livsledsager tidlig i voksenlivet; når man er yngre har man lettere for å tilpasse seg og vokse sammen. Etter hvert stivner man og blir mer kresen. Noe som kan virke litt paradoksalt, siden man jo har mindre å tilby; de fleste har mer overskudd tidlig i livet, det er i denne fasen man er på topp fysisk og i tillegg har man årene fremfor seg, muligheten til å dele et helt liv, alle faser fra ungdom til alderdom.

Men kanskje det nettopp er her det ligger. Det har streifet meg at en av grunnene til den tiltagende kresenheten kanskje nettopp kan ligge i at man innser at man egentlig ikke har så mye å gi hverandre som før, at det er i de første tiårene det er viktigst å være to, og at singeltilværelsen fortoner seg mindre ubehagelig når man kommer midt i livet.

Skjult ID med pseudonym NoeAnnet lø. 25 okt. 00:44

Helt enig med dolly101, man senker ikke kravene med mindre man har gitt opp.

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 25 okt. 00:44

Rart.
Føler virkelig ikke at jeg blir mer kresen, jeg.
Føler bare at jeg kjenner flere sider av meg selv og mine behov bedre. Det er noe litt annet.

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå lø. 25 okt. 00:51

Zit: ser den, men handler det ikke mer om "figure of speach"?

Skjult ID med pseudonym R lø. 25 okt. 00:59

Onkel Blå - You're just not that into her.

Ingen av de er Henne. Når det skjer så blåser du i 6 mil, mye jobb etc.
Du vil antageligvis fortsatt reagere på fjortisprat...;-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 25 okt. 07:41

Nei, Onkel Blå.
Nå bruker du bare ord. Om du bruker sensitiviteten din til å lytte med, vil du forstå med en gang hva jeg mener :-)

Skjult ID med pseudonym Perle62 lø. 25 okt. 09:12

For meg er det faktisk viktig å ha en prioriteringsliste. Jeg er der at jeg ønsker meg en ny livsledsager. Da velger jeg ikke en jeg tror at ikke vil passe. Det er flere grunner til at jeg er så nøye.
Det tar tid, energi og kan føre til blåmerker på hjerte om man velger feil. Derfor skynder jeg meg langsomt. Det er vel slik jeg oppfatter TS sitt innlegg også. Hvor grensen går for hva man er villig til å akseptere vil være individuell. For TS går den før 6 mil, barnslig oppførsel og høyt jobb engasjement.

Etter at jeg gikk igjennom matchtesten her fant jeg ut at det var viktig å ha et bevist forhold til hva som _egentlig_ er viktig. Det fører til ferre impuls avslag fordi jeg tror at det kanskje ikke stemmer.
Viktig å skille mellom snørr og bart.... ikke sant?