Alle innlegg Sukkerforum

SIngel og sterk ... eller ...

Vis siste innlegg
(mann 45 år fra Akershus) to. 15 okt. 21:49 Privat melding

Vel ja ... litt "sutring" må det vel være lov med en torsdag kveld ?
Leste dette heromdagen :
-
Single is not a status, it is a word that describes a person who is strong enough to live and enjoy life without depending on others
-
Beskrivelsen hadde passet meg før ti år siden ... men nu er tanken tom og batteriet flatt ... Føler meg ikke sterk i det hele tatt ... Nyter ikke livet så mye/ofte heller ... og, som jag nevnte i en an tråd, det verste er vel at jag sjeldent klarer å glede meg over andres lykke ....
musikken/andre hobbyer er mer som et dop som får tankene over på noe ant enn ensomheten ... o.s.v ... :-/

Så denn definisjonen på 'Singel' passer ikke meg i det hele tatt ... hva skal man kalle seg da ? Ensom ? Enslig ?

Og når blev det så "hipt" å være singel ?? Det skal vistnokk være så tøft og fritt !!
Tror ikke di som står bak disse tekstene har vært single i noe lengre perioder selv ?

Huff ... sutring sutring ... :-/

Beklager ... :)

(kvinne 40 år fra Oslo) fr. 16 okt. 00:31 Privat melding

Skjønner akkurat hva du mener,du er ikke alene om å føle det sånn innimellom..

Skjult ID med pseudonym Antonyma fr. 16 okt. 00:38

mange har det nok sånn guitar, det er ikke morsomt å være singel når man ikke ønsker det.. kjærlighet er nok det som gjør livet meningsfyllt for de fleste...da sier det seg selv at mangel på kjærlighet kan medføre meningsløshet. You are not alone! ...men du satser har eg lagt merke til og det lønner deg nok til slutt!! hang in there :) <3

Skjult ID med pseudonym Rita fr. 16 okt. 09:07

@ts. .... en singel er en person som er sterk nok til å nyte livet, uavhengig av andre. ...... sier du innledningsvis. Ja, hvis singellivet er selvvalgt ... Men det er det vel ikke alltid for de som har valgt å prøve Sukker? Jeg synes det er flott at du tør å vise litt av den følelsen av sårbarhet som vi nok har kjent på av og til, mange av oss.

I det hele tatt - etter å ha fulgt med på forumet over tid - synes jeg det har kommet frem mere alvor og seriøsitet den siste tiden, og mindre fjas og "eplekjekke" uttalelser. Jeg har lurt på hva som er årsaken til det. Er det fordi folk synes de "kjenner" hverandre etter hvert og er mer trygge på hverandre, eller er det påvirkning fra nye deltakere (eller er det pga. at noen er borte?)

Ihvertfall, vi er her fortsatt, og det viser vel at håpet er sterkere enn frustrasjonen, tross alt?

(kvinne 51 år fra Buskerud) fr. 16 okt. 09:42 Privat melding

Jeg syns det er vanskelig å tillate seg å føle seg ensom når man har stor familie, barn og barnebarn. Er det noen som kjenner seg igjen?

Jeg er så utrolig stolt og glad for at jeg har familien. Og jeg er medlem i kor hvor jeg har har mange gode venner. Jeg trives og har det godt på jobben. Jeg har venner som er single og sterke og nyter livet til fulle (iallfall tilsynelatende, og det tror jeg er et viktig poeng).

Men jeg føler meg ofte ensom, åkkesom! (Dog ikke så ensom som i mitt siste forhold :-/ )

I min to langvarige tidligere forhold har min kjæreste også vært min beste venn og fortrolige, så bruddene har vært tunge. Mistet jo den jeg normalt tok opp alt vanskelig med samtidig.... Så her er jeg nå da, og har det stort sett greit. Men noen ganger gnager ensomheten, savnet etter å bli tatt litt vare på, og følelsen av å ha mislykkes. Og de dagene griner jeg i bøtter og spann. Så selv om dagene er ulike, og de fleste er gode, kjenner jeg meg så godt igjen i det du skriver, Guitar. fint at du "sutrer" litt om det, så jeg ikke kjenner meg så alene om å ha det sånn.

... og Rita, angående forumet, hvor jeg begynner å trives, er vel kanskje litt preget av dette:
http://sonichits.com/album/Jon_Eberson_Group/Jive_Talking

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 09:52

Jeg har også investert for mye i de jeg har vært sammen med, og det er lærdom å ta med seg inn i neste relasjon.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 09:54

Lurer litt på hvordan man kan investere for mye i et forhold, jeg.
Glad om du kan forklare hva du legger i dette, Hovmester.

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) fr. 16 okt. 09:59 Privat melding

Det er helt innafor å føle seg ensom selv om man har stor familie @RanveigA. Den ensomheten vi føler har ingenting med å ikke elske sin familie å gjøre.
Vi savner noen som er der for oss på en måte som familien aldri kan være.

"Single is not a status, it is a word that describes a person who is strong enough to live and enjoy life without depending on others"

Jeg er redd for at enkelte føler at de viser svakhet ved å gi seg helt over til et forhold. De tør ikke gå inn 100% fordi de da blir sårbare. Jeg har selv en vond erfaring med tilfellet.

Forumet synes jeg fortsatt har masse fjas og tull @Rita, og det er jeg glad for :) Selvsagt er vi eplekjekke og fjaser mye, men uten humoren hadde forumet blitt stusselig synes jeg :)
Hovedsaken er at vi behandler hverandre med respekt, og ikke kommer med hentydninger for å såre andre, og at vi ikke angriper hverandre med negativ kritikk.
Og så må vi samtidig huske å ikke være så selvhøytidelige at vi ikke tåler noe. :) Det siste er mest myntet på meg selv, så jeg skal huske det :)

Skjult ID med pseudonym AtilBpå123 fr. 16 okt. 10:03

@ts: Meningen av sitatet du nevner kommer også an på hva utgangspunktet er. Som @Rita nevner, stemmer det jo om singellivet er selvvalgt. Dersom det ikke er selvvalgt, så kan det jo være sårt.

For meg er sitatet helt greit. Jeg har ingen problemer i hverdagen med å være singel, men samtidig er det jo stunder en skulle ønske en hadde noen å dele de gode opplevelsene med også. Selv om det kanskje kan høres litt motstridende. Så ja, det er nå lov å sutre litt iblant:)

Hadde singeltilværelsen vært perfekt, så hadde sikkert de færreste av oss vært her på sukker i utgangspunktet ;)

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 10:20

Z; som i at man legger alle eggene i én kurv, og ikke sørger for å ta godt nok vare på venner, interesser og livet generelt utenom forholdet. Det er ikke sunt. Hverken for relasjonen man er i, eller for livet etter et eventuelt brudd.

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) fr. 16 okt. 11:05 Privat melding

Jeg snakker om å ikke være redd for bånd, og samtidig gi hverandre frihet til å fortsette å være seg selv.
Noen på min alder er veldig redde for å binde seg igjen. Skremt av tidligere mareritt, og veldig bekvem over endelig å være seg selv.
Alt dette er forståelig, men det må gå an å satse fullt på et forhold uten at noen skal miste seg selv, sine interesser og vennekrets.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 12:37

Takk for svar, Hovmester. Da forstår jeg hva du mener.
Nei, å prioritere henne foran alt alltid er slett ikke bra for noen.
Jeg tror alle forhold trenger impulser utenfra - fra gode kilder.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 12:47

Riktig, -E47, og slik har jeg det faktisk selv også. Det med å være bekvem igjen etter et slitsomt forhold, og et stort tap på mange måter. Skremt er jeg likevel ikke. Det tar bare tid å spare opp nok til å kunne satse igjen. Jeg er et følelsesmenneske, og er seriøs når det gjelder forhold. Jeg føler meg klar, og jeg skal være klar når riktig dame blir tilgjengelig for meg. Det er ikke vanskelig å kjenne når interessen er der, så dere som sier at jeg skal fire på kravene får forsøke å fokusere på egne krav, tanker og målsetninger. Vi trenger flere yngre ryper på forumet!

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 12:53

Liker egentlig ikke ordet krav jeg da. Men likevel: IKKE FIR PÅ KRAVENE!

Når man har blitt voksen, vet man litt om hva man ikke trenger.
Å fire på krav betyr ofte å godta noe av det man ikke trenger.
Og de fleste har vel vært der...?

Mitt krav er egentlig at han "krever" å være helt seg selv samtidig som at han godtar at jeg er helt meg selv. Og sammen og hver for oss skaper vi en balanse i livet som er verdt å kjempe for.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 12:55

Enig, kan heller kalle det behov. "Krav" er et ord med konnotasjoner.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 12:57

Jepp. Hva man selv trenger rundt seg for å ha det bra over tid føles bedre enn krav til andre mennesker.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 12:57

Og da ser man hvor latterlig det blir å be noen fire på behovene. Ignorere behovene man har for å kunne fungere og trives i en relasjon. Gode råd er dyre iblant.

(kvinne 53 år fra Akershus) fr. 16 okt. 13:02 Privat melding

Trenger ikke fire på behovene (eller kravene), men absolutter dreper vel de fleste tilløp til forhold? Kompromisser er en god ting, så lenge de går begge veier :)) Og ofte er man skråsikker på at man trenger slik eller sånn, og så treffer man plutselig en som snur opp ned på alt man trodde man visste om seg selv og sine behov ... (lov å drømme ... )

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 13:02

Nemlig. Kunne ikke vært mer enig med deg i akkurat dette her.
Da betaler man en meget høy pris for å ikke være singel.
Og ikke nubbis om jeg er villig til å betale med min egen lykke for tosomhet!

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 13:09

Jeg ser det sånn at det går an å kompromisse på ytre ting.
Eks: Glad i fjell, ulike preferanser mht reising, status, aktiviteter m.m.

Men om man kjenner seg selv og vet sine indre behov for et godt liv
- ja, da kan man ikke kompromisse. Da blir man heeelt utslitt. Tappet. Borte.

Men det rare er at når man tillater seg å ikke ha krav, så føles alt mye rausere. Man får egentlig lettere disse "kravene" oppfylt på en måte man fint kan leve med uten å be om dem. Man får velviljen, rausheten, tilliten, gleden over den andres interesser og mål. Man får full pakke.

Det som er vanskelig er å FALLE for et slikt menneske som har aksept i ryggmargen. Det er ikke så mange slike, og derfor er også utvalget for hvem man kan forelske seg i, mindre. (Jada, det er en påstand. Jeg kan ta feil, selvsagt)

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 13:10

Kommer nok an på hvor reelle behovene er, Denduvet. For eksempel tenker jeg ikke på alderen dersom drømmedama skulle være noen år eldre enn meg. Er hun for mye eldre vil jeg neppe være tiltrukket av henne på den måten som trengs i en langvarig relasjon for meg. Jeg har absoluttkrav på røyk, måtehold med alkohol og deler av personligheten. Noen kg for mye eller for lite, lyst eller mørkt hår, langt eller kort ... slike uvesentligheter spiller ingen rolle. Det hele er veldig enkelt, og samtidig vanskelig å finne; personligheten må fungere magnetisk på meg, og det må være en fysisk attraksjon der. Det er da jeg vet. Vi må kunne ta del i det vi har fra før, og samtidig tilføre noe. Enkelte ting kan justeres, men ingenting av betydning skal bort.

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) fr. 16 okt. 13:13 Privat melding

Ser ingen grunn til å fire på krava for noen jeg. Da blir det så man er sammen med en når man egentlig ville ha noe annet. Dårlig utgangspunkt for et forhold!
Jeg har også fått hørt at jeg er for kresen. Det går selvfølgelig på utseende, kropp og alder. De siste kan ofte påvirke de to første, men ikke alltid har jeg sett.
Jeg tør ikke satse på at dama blir penere etter hvert for å si det sånn 😉
Jeg ønsker å bli vippet av pinnen ved første kontakt ?

(kvinne 53 år fra Akershus) fr. 16 okt. 13:16 Privat melding

Jeg tror nå fortsatt at det er personen/personligheten og ikke alle de ytre tingene som til syvende og sist betyr noe. Kravspek'er og dataskjema fungerer kanskje til en viss grad for "grovsortering", men de sier ingen ting om den magien som kan oppstå mellom to mennesker når de møtes. Hadde det vært så enkelt som å fylle ut et kravskjema og hake av for alt som passer hadde det ikke vært mange igjen her inne etter en ukes tid ;))

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) fr. 16 okt. 13:19 Privat melding

Ellers enig om at sånne bagateller som er kjekt å ha, ikke er så nøye (glad i fjell og bålkos osv...)

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 13:23

Det man eventuelt bør jobbe med er å identifisere og luke bort uviktige ting fra tankegangen, men det er jo vanskelig å konkretisere hva som er uviktig. Man må utfordre seg selv på det spørsmålet. Det er for eksempel helt uvesentlig for meg at ei dame er interessert i trening, selv om jeg selv liker å trene. Hun må riktignok mosjonere og kunne være med på fjelltur nå og da. Ser i mange profiler at damene søker treningspartnere. Men hvis det ER viktig for dem, så er det jo dét. Nøkkelen er å reflektere litt over hva som EGENTLIG er viktig. Det jeg med stor overbevisning kan si er at jeg sjelden leser en profil som virker gjennomtenkt. Det står mye om ting som reising, vin, armkrok og som nevnt trening.

(kvinne 52 år fra Oslo) fr. 16 okt. 13:31 Privat melding

Jeg tror de ordene der kommer fra noen som har hatt det vondt og som endelig har funnet styrke i seg selv. Og det skal man ikke kjimse av! Betyr ikke at vedkommende ike kan føle seg trist og lei og ensom til tider.

Uansett hvor ensom og alene jeg måtte føle meg som singel så tenker jeg ofte på disse ordene:
"Det er bedre å våkne alene og vite at en er alene, enn å våkne sammen med noen og allikevel være ensom."
Det å være ensom i et forhold er noe jeg har erfart og det er fryktelig vondt.

For meg er ikke singeltilværelsen i seg selv noe hipt/tøfft/fritt. Treffer jeg en fin fyr så går ikke singeltilværelsen min foran altså...! Jeg velger bort singellivet jeg. Så kult er det vel ingen som synes det er ? Men det finnes selvsagt mange bortforklaringer for dem som har forpliktelsesangst.

Vi får være glad vi ikke er svenske - for i Sverige bruker man ordet ensam om singel.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 13:34

Alene, men ikke ensom, er det ikke noe som heter det? Men enig. Det er sammen med andre jeg kan føle meg ensom. Jeg kjenner veldig sjelden på ensomheten alene.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 13:35

Hovmester. Supergodt innlegg.

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) fr. 16 okt. 13:37 Privat melding

Helt enig @Lisalinn, jeg har det bedre nå enn da jeg hadde vondt i mager hver fredag på tur hjem fra jobb, fordi hjemmet føltes som et fengsel.

(kvinne 51 år fra Østfold) fr. 16 okt. 13:52 Privat melding

Samme her Lisalinn..Singel-tilværelsen min er selvvalgt, nettopp fordi jeg var "alene" i forholdet, og det var ikke enkelt å gå ut av det heller, men det måtte til. Jeg føler at mange bruker også endel "krav" for enkelt å kunne velge bort, og tar seg ikke tid til å se dybden, det indre, som gjør at det ytre funker. Man skal være kresen, ettersom man har gjort seg forskjellige erfaringer, og vet mer om seg selv.. Men.. Noen ganger litt vel kresen..?

(kvinne 52 år fra Oslo) fr. 16 okt. 13:53 Privat melding

Nemlig, alene men ikke ensom.
Jeg har bodd alene i over 3 år og synes fortsatt det er like godt å komme hjem selv om jeg vet at jeg er alene. Samtidig vet jeg at det kan bli enda bedre! Eller bra på en annen måte. Men jeg har ikke et savn av tosomhet som gjør at jeg føler at livet blir meningsløst om vi ikke er to. Det skal mere til.

Jeg er så langt i fra en person som har det best alene. Jeg er veldig sosial og har venner og familie som jeg aldri føler meg ensom sammen med. Men jeg har det bra alene også. Det hadde vært så veldig trist om jeg ikke hadde hatt det ok i mitt eget selskap. For meg var det forholdet jeg var i som gjorde meg ensom. Og det gjør jo unektelig noe med en... I mitt tilfelle betyr nok det at det er en manns personlighet og humør som betyr noe - og ikke hva han jobber med, hva slags hobbyer han har, hvordan han ser ut eller hans sosiale status her i verden!

Skjult ID med pseudonym Gravlax fr. 16 okt. 13:57

Jeg har fortsatt tro på kjærligheten. Sommerfugler i magen osv.. at man plutselig får opp øynene for en person på en helt spesiell måte.
Skal man analysere og og plukke fra hverandre enhver potensiell kandidat, så forblir man singel evig og alltid. Man må ha tro på at magi kan skje når to mennesker møtes. Men hvis det viktigste er å beholde alt ved seg selv , så værsågod. Jeg har tro på at den rette kan gjøre meg bedre. Jeg er et dynamisk vesen, ikke statisk. Jeg kan bli bedre på mange ting. Jeg er ikke ferdig skulpturert. Nøkkel til all samhandling er og blir kompromisser. Man vil aldri finne en som passer deg 100%. Hverken i kjærlighetslivet, partipolitikken eller som forretningspartner.
Man må være villig til å miste litt av seg selv når man går inn i et forhold. Man kan ikke forvente å beholde alt. Men til gjengjeld mottar man også en del. Man blir en del av et "vi" istedenfor et "jeg".
Man kan ikke forvente å beholde alle privilegiene ved det å være singel når man går inn i et forhold. Da blir man værende på datingnivået ..og kommer aldri til parforholdet. Men noen ønsker kanskje ikke mer. Kun en og date i ny og ne. Men jeg ønsker på sikt "full pakke" og da må jeg også være villig til å miste noe, endre på noe, inngå kompromisser og tenke "vi" istedenfor "jeg". For dere som har sett min profil har jeg satt opp kun et for meg viktig krav/ønske: og det er geografisk nærhet. Jeg har ved et par anledninger blitt kjæreste og involvert i noen som har bodd litt for langt unna. Begge to var flotte kvinner. Men avstanden drepte til slutt forholdet, da begge ville mer enn bare helgetreff og ingen kunne flytte pga delt omsorg for barn. Nå må jeg bli mer kynisk på å ikke sikle for mye etter de flotte damene som bor for langt unna. Men det er en av naturlovene på en datingside; man får alltid bedre og oftere kontakt med de som bor lenger unna enn de som bor i nærområdet.

(kvinne 53 år fra Akershus) fr. 16 okt. 13:59 Privat melding

Takk Gravlax - er noe sånt jeg har forsøkt å si (men mye kortere og sikkert mer klønete uttrykt)

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 14:02

Jeg tror ikke at man kan kritisere noen for å være for kresen, nei. Det kunne ikke falle meg inn å tenke at jeg får et avslag fordi motparten er for kresen. Da vil jeg si at man selv har et problem med tankegangen. Et problem med nettdating er at noen få bilder blir så avgjørende. Og i tillegg er det som nevnt få som imponerer med profilteksten.

Jeg kjenner forresten flere damer som trenger å være i et forhold for å ha det bra, og da er man alvorlig på villspor.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 14:06

Litt enig med deg, laksen, men i hovedsak uenig i formuleringene. Spesielt "Man må være villig til å miste litt av seg selv", men det kan være du legger noe annet i det enn jeg gjør. Man må jo være villig til å ofre enkelte mindre viktige ting. Og nei, singellivet kan ikke fortsette i et forhold. Da har man noen å ta hensyn til.

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) fr. 16 okt. 14:18 Privat melding

Siterer igjen: "Single is not a status, it is a word that describes a person who is strong enough to live and enjoy life without depending on others"

Jeg kjenner jo at jeg blir sterkere og sterkere for hver dag som singel. Ikke en styrke jeg trenger, men sterk på den måten at det blir lettere å være singel. Har det bra uavhengig av andre, som setningen sier.

Men fy f.. hvor jeg lengter etter en het omfavnesle som får det til å sitre og kile i hver en fiber. Tenk å kunne ha det slik igjen :)
Det mest verdifulle er den langvarige kjærligheten man føler i et stabilt forhold med gjensidig kjærlighet og respekt, men jeg vil veldig gjerne bli dødsforelska først. Herregud for en rus det gir :)

Synd man ikke har så lett for å forelske seg... at man er for kresen.
Det finnes jo noen her, med det er noen realiteter oppi det hele som setter kjepper i hjula.

(kvinne 52 år fra Oslo) fr. 16 okt. 14:22 Privat melding

Jeg tenker litt på engelsk jeg da.... "Lost in you..." Ikke nødvendigvis det samme som å miste seg selv. Er vi på nett da @Granlaks?

De såkalte privilegiene man har som singel...? Hmmmm..... Ofte handler det vel om at man har bygget opp et liv og gjort det beste ut av situasjonen man er i som singel. Jeg kan helt ærlig ikke se for meg at det ville føles som noe tap å være uten disse såkalte privilegiene. Klarer ikke helt å definere dem heller.
Altså... Jeg klarer fint å gi fra meg fjernkontrollen om jeg får et fang å ligge i. Jeg klarer fint å spise noe annet til middag enn det jeg selv ville valgt alene, hvis det betyr at jeg kan stå på kjøkkenet sammen med mannen jeg er glad i.

(kvinne 51 år fra Østfold) fr. 16 okt. 14:30 Privat melding

Det han sa,laxen, og det han sa, E47, og det hun sa, Lisalinn og det han sa også, Hovmesteren.. 😍😘👍

(kvinne 52 år fra Oslo) fr. 16 okt. 14:33 Privat melding

På min profil har jeg et bilde hvor det står følgende:

"Maybe it's just me, because my priorities have changed as I've gotten older. But I don't want to be "sort of dating* someone. I don't want to be "kinda hanging out" with someone. I do't want to spend a lot of energy suppressing all my feelings so I appear unninvolved. I want to be involved"

Syns det er så mange som er så redde for å involvere seg jeg.....

Skjult ID med pseudonym Gravlax fr. 16 okt. 14:54

@lisalinn, ja da er vi på nett :)

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 14:56

Det finnes ikke belegg for å hevde at man blir avvist fordi den andre er for kresen, eller fordi den andre er redd for å involvere seg.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 14:59

Hvis du føler deg som en utslitt kost har du vel feid over for mange, da?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 15:01

Jeg tror at ingen blir avvist fordi den andre er for kresen.
Jeg tror heller ikke at man er redd for å involvere seg om man finner rett menneske.

Jeg sa tror. Legg vekt på tror.
Årsak: Jeg tror ikke man kan miste noe annet enn seg selv.
Og mister man seg selv, har det ingenting med den andre å gjøre.

(kvinne 52 år fra Oslo) fr. 16 okt. 15:04 Privat melding

Man blir vel ikke akkurat avvist @Hovmester. Men det er flere her som ønsker et "vi treffes når vi har lysst"-forhold fordi de ikke vil involvere seg mer enn det. Om de er redde vet jeg faktisk ikke.
Jeg har truffet på flere her som sier at de ikke akkurat vil ha kjæreste - de vil bare ha noen når det passer. Og da vil de ikke akkurat involvere seg i et forhold som er liv laga for min del. Singeltilværelsen er med andre ord komfortabel - men man har fysiske behov.

Skjult ID med pseudonym Wille fr. 16 okt. 15:06

Er det egentlig mulig som 47 åring å bli like vilt og hemningsløst forelska som i tenårene? Jeg får jo sjelden det rushet av følelser som da. Har det med hormoner å gjøre tro?

@kafko
Du ser jo veldig fresh ut, som en søt, varm og klok luring, så utsiden stemmer nok ikke med innsiden her. :-)

Skjult ID med pseudonym Wille fr. 16 okt. 15:10

@Villrosa
Godt å høre! Bare en løs teori jeg hadde.

(kvinne 52 år fra Oslo) fr. 16 okt. 15:11 Privat melding

Ja det kan man @Wille - heldigvis!!!

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 15:15

Lisalinn; slik er menn. De forelsker seg de også, men sjelden i noen de får noe for lett fra. Det er ikke alle som forholder seg til nettdating som noe annet enn lek og moro. Det blir litt for stor avstand til både det ene og det andre, og kynismen råder. Det er en underlig øvelse. Jeg ser ikke sjansen som stor for å finne noen via nettet, men unner da meg selv å prøve. Merker det er veldig vanskelig for damer å fatte interessen min via nett sammenlignet i det virkelige liv, og det er nok relativt naturlig.

Skjult ID med pseudonym Wille fr. 16 okt. 15:27

@kafko
Eller jeg tipper innsiden din skinner hel og vakker igjennom.. Og det å bli brutt ned, kanskje ikke så dumt bestandig? Noe må av og til brytes ned tror jeg, for at noe annet skal klare å bryte igjennom og få komme ut.

(kvinne 52 år fra Oslo) fr. 16 okt. 15:32 Privat melding

Jeg vet at det er sånn @Hovmester og jeg bryr meg ærlig talt ikke så mye om det. Folk er folk. De får søke hva de vil. Det finnes damer også som ikke vil involvere seg mer enn til bare "kosen". Men for meg blir det for tomt.

Jeg tenker det er trist for dem som bare satser på at nettet skal gi dem en kjæreste. Dukker han opp her er det fint - og tenk så gøy det hadde vært. Men livet leves jo ikke her inne (selv om man skulle tro det på noen av oss forumvankere) og det er mye lettere å se et menneske - hele menneske men alle nyanser som man møter sånn helt på ordenlig!

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 15:35

Ja, det kan være små detaljer som trigger den første fascinasjonen. Bare måten noen prater på, f.eks.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 15:39

... og så viser det seg at vedkommende røyker, og turn-off er et faktum. Men hvem er vel jeg til å stå imot dersom Angelina røyker? Jeg er da bare en mann. Som gjør så godt han kan. Som bjørnen sier.

Skjult ID med pseudonym Wille fr. 16 okt. 15:46

@kafko
Ja, og bare i den grad vi igjen og igjen lar oss knuses, kan det som er uknuselig i oss bli funnet. :-)

Skjult ID med pseudonym Wille fr. 16 okt. 15:49

@Guitar
Flott tråd. Bra du tørr å lufte ut som du gjør. Modig. Og så fint det blir møtt her synes jeg. Lykke til med å finne det du søker. :-)

(kvinne 52 år fra Oslo) fr. 16 okt. 15:53 Privat melding

Angelina hadde sikkert sluttet å røyke for din skyld @Hovmester :)

(mann 45 år fra Akershus) fr. 16 okt. 15:56 Privat melding

@E47 : 'Jeg kjenner jo at jeg blir sterkere og sterkere for hver dag som singel. Ikke en styrke jeg trenger, men sterk på den måten at det blir lettere å være singel. Har det bra uavhengig av andre, som setningen sier.'

Jepp ... kjenner meg selv igjen der ... Men det er litt som kilometertelleren på en bil ... den går opp til 99999999 og så PANG ! 0 ...
Sist den sto i 0 var vel omtrent da jag flyttet til Norge i 2001 ...
Nu tror jag vaieren har røket ...

(mann 45 år fra Akershus) fr. 16 okt. 16:00 Privat melding

Ellers må man vel sitere en sang (som vanlig) som passer her :

Jeg trenger en opptur! jeg trenger en seier !
For akkurat nu er hverdagen litt mer enn det jeg greier!

:)

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 16 okt. 16:00

Den hadde nok utviklet seg til det verre etter noen netter med meg, Litah. Stakkars Angie, som jeg kaller henne privat.

(mann 36 år fra Rogaland) fr. 16 okt. 16:43 Privat melding

Det er klart man vokser en del på å være alene. Men folk er jo forskjellige. Noen er hyper sosiale, eller vakre og har masse stående tilbud og eventyr slik at de klarer seg, andre igjen er mer introverte, stille og rolig av seg og er egentlig kjempepersoner men går helt usynlig gjennom livet og blir knapt lakt merke til.

Jeg tror også at noen av oss som bikker 30-40 og fortsatt er barnløse kjenner på en ekstra ensomhet når vi er single. Hadde jeg hatt barn måtte jeg gjort meg selv sterke for dem, jeg hadde hatt mye å fylle dagene med, skiturer, radiobiler, tull og fjas, og slikt tar jo bort en god del av de ensomme tankene vil jeg tro.

Jeg foretrekker tosomheten kontra singellivet.

(kvinne 45 år fra Oslo) fr. 16 okt. 22:16 Privat melding

Stort sett føler jeg meg singel og sterk. Tror vi mennesker er gode til å tilpasse oss, og jeg har vel kanskje gjort det. Jeg trives med mitt liv sånn ca 80% av tiden. Jeg trives i mitt eget selskap, og koser meg.

Men jeg har ingenting imot å bytte ut denne tilværelsen med å få en partner. De gangene jeg føler meg ensom er spesielt når jeg er syk (som i forrige helg) hvor det hadde vært deilig å ha noen her som kunne stelt litt rundt meg og gitt meg omsorg.

Men helt ærlig så synes jeg singellivet er oppskrytt. Jeg tror ikke på det å holde tilbake, eller stå på kravene, i et forhold. Selvfølgelig skal man ta vare på sine venner og holde på eventuelle hobbyer og interesser. Men det er jo veldig viktig å by på seg selv. Et forhold handler om å gi g ta. Det handler om å være tilstede i forholdet og for den andre, ikke nødvendigvis bare å være der fysisk, men også emosjonelt. Det er viktig for følelsen av samhørighet. Jeg savner den samhørigheten og tosomheten.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 16 okt. 22:31

Har enda til gode å føle meg sterkere i et forhold enn som singel.
Vet ikke helt hvordan det skulle gå til eller hva som skulle til i så fall?

(mann 45 år fra Akershus) lø. 17 okt. 09:04 Privat melding

Bytt ut 'singel' mot 'ensom'/'alene' så ...

Eleanor Rigby,
died in the church and was buried along with her name
nobody came

Father McKenzie,
wiping the dirt from his hands as he walks from the grave
No one was saved

All the lonely people
Where do they all come from?
All the lonely people
Where do they all belong?

Skjult ID med pseudonym Mjau lø. 17 okt. 09:14

Ja, jo... Det er da vel oppturer og nedturer i et forhold som i singeltilværelsen. Vi tilpasser jo oss den situasjonen vi befinner oss i, slik er det vel for de fleste. At vi lengter etter noe vi ikke er i besittelse av er normalt. Så har du de som lengter etter friheten, som av ulike grunner ikke har det godt der de er. Så er det ene bedre enn det andre? Det kommer an på hvor du befinner deg i livet. Rett og slett.