Alle innlegg Sukkerforum

hva er max avstand for kjæreste?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 17 okt. 19:26

Avstand er jo en gjentagende utfordring her på Sukker og nettdating generelt. Vi får ofte lett kontakt med mennesker som bor et stykke (langt) unna. Hva er din geografiske grense for at du gidder å prøve ut et forhold?
I utgangspunktet kunne jeg hatt hele landet som nedslagsfelt. Men jeg må da skyve en del av jobben over på den andre part.
Slik livet mitt er nå er jeg stedsbunden pga at jeg har sønnen min annenhver uke og ikke kan flytte på meg. Skulle det bli aktuelt å flytte hvis jeg traff den rette så blir det uansett i nærheten pga min sønn.
Derfor måtte den jeg traff -hvis hun bor et stykke unna - ha mulighet og være villig til - på sikt å kunne flytte. Dvs at hun enten ikke har barn, har voksne barn eller er eneforsørger og har mulighet å flytte med barn.
I dag er vi jo blitt stedsbundne både med og uten barn, og spesielt når man har nådd en viss alder er man lite villig til å flytte på seg. Så det mest realistiske er jo å finne en i umiddelbar nærhet. Men så er det den kjærligheten da. Den kjenner dessverre ikke alltid til avstander og geografi. Det blir jo som Harald Heide Steens russiske ubåtkaptein sa: "man kan jo ikke se den grense under vann". Noen ganger rekker amors piler over lange avstander... og så prøver man å få det til. Jeg kjenner jo folk som har fått det til. Flyttet over store avstander. Selv med barn. Så en umulighet er det jo ikke. Men man øker sjansen for å lykkes hvis man finner noen i geografisk nærhet, tror jeg.

Hvis man ser på et begynnende kjæresteforhold så ser jeg for meg at jeg fint kan klare en times avstand med bil. Da har man mulighet til å ta spontane besøk og ikke måtte bare planlegge for helger frem i tid.

Hva er din grense? evt din erfaring med avstandsforhold?

(mann 46 år fra Akershus) lø. 17 okt. 19:38 Privat melding

Ikke så stor dessverre. Ønsker jo å være sammen med min evt. kjæreste😊

Skjult ID med pseudonym Lykketreff lø. 17 okt. 19:46

Dårlig erfaring med avstandsforhold hvis det skal være/kunne bli seriøst over tid. De sms-ene som er så herlige i starten betyr til slutt ingenting. Men jo mer sentralt man bor, jo kortere er man vel innstilt på å reise og omvendt. Man går jo ikke over bekken etter vann:) Hvor bor du @ts?

(mann 36 år fra Rogaland) lø. 17 okt. 19:48 Privat melding

Maks avstand for meg er at de bor i samme by.

(kvinne 43 år fra Rogaland) lø. 17 okt. 19:48 Privat melding

Avstandsforhold er prøvd ut og erfart som noe som ikke fungere for meg. Når man er bundet opp til hjemstedet på hver sin kant pga barn så blir det vanskelig. Å måtte booke en flybillett for å få en klem hver 2.uke blir magert.. Skulle det imidlertid dukke opp en god match uten barn og med større fleksibilitet i livet så er jeg absolutt åpen for det. En times kjøring utforbi samme by går greit. Men som Jan-C sier : man ønsker jo å være sammen med kjæresten sin:)

Skjult ID med pseudonym Rita lø. 17 okt. 19:52

Jeg tror dette styres av graden av engasjement (les forelskelse). For meg ville sterke følelser øke villigheten til å f.eks. sette seg på et fly eller tog for å kunne treffes. Så ville tiden vise om det ble aktuelt å flytte på seg.

Skjult ID med pseudonym Pinklady lø. 17 okt. 19:56

Maks avstand er et vanskelig spørsmål, men helst ikke over 20 min med bil.

Skjult ID med pseudonym Mjau lø. 17 okt. 20:02

Jeg er ikke flyttbar pga av barna.
Jeg bor ikke i en storby eller nær en.
Jeg er i en alder hvor mange menn ønsker å starte familie, men jeg skal ikke ha flere barn.
Det er ikke aktuelt for meg å gå opp 15-20 år i alder på mannen bare for å finne noen som har barn som har flyttet ut (slik at de kanskje er flyttbare).

Utvalget mitt blir dermed ganske skralt. Men sånn er det.

Jeg er åpen for å prøve ut et avstandsforhold hvis vi ender opp med å bli skikkelig forelsket, men det må være overkommelig kjøreavstand. En time kan gå. Jeg pendler en time til jobb en vei, så den avstanden er ikke kjøremessig noe pes for meg. Men vi vil ikke kunne være like spontane, og det må begge være inneforstått med. På sikt vil jeg nok ønske å kunne flytte sammen med mannen. Men da må han være flyttbar. Sannsynligheten for at jeg finner en mann i det alderspennet jeg søker, som ikke ønsker egne barn og er flyttbar/ eller at det flytter en hit som jeg forelsker meg i, er minimal. So there you go. Håpløst. Hehe.

Skjult ID med pseudonym Piapia lø. 17 okt. 20:07

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke å flytte på meg, men med den rette..... Da kunne jeg ha flyttet til månen!!

Skjult ID med pseudonym Lykketreff lø. 17 okt. 20:09

Enig @Rita, men da må følelsene først ha oppstått. Altså må man treffes irl. Her inne blar man videre når avstanden er stor. For meg er det når vi snakker mer enn en liten time - i hvert fall. Har holdt liv i forhold på tvers av landegrenser over tid jeg, men det var før jeg fikk barn, og jeg var veldig forelsket. Endte med stor skuffelse når løftet om hjemflytting ikke ble innfridd når det kom til stykket:) Det viktigste er nok å avklare forventninger til hverandre. Det gjelder uansett avstand:)

(mann 46 år fra Akershus) lø. 17 okt. 20:14 Privat melding

@Piapia Du får sette deg i godstolen og høre på sangen "man on the moon"😉

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 17 okt. 20:21

Kanskje en halvtimes kjøretid.

Skjult ID med pseudonym Piapia lø. 17 okt. 20:25

Jan-c: Det skal jeg gjøre:) Har du foresten vært så forelsket noen gang at du kunne ha flyttet til månen? Det har jeg! Og herregud for noen mektige krefter..... Tro om jeg får oppleve det en gang til..... Sukk

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 17 okt. 20:29

Digresjon:
apropos "man on the moon" med R.E.M. Den sangen er tilegnet Andy Kaufman. En stor komiker som dessverre gikk bort alt for tidlig.

(kvinne 45 år fra Oslo) lø. 17 okt. 20:34 Privat melding

Jeg har prøvd avstandsforhold, og det funket dårlig. Men så hadde jeg vel egentlig aldri de rette følelsene for han. Hvis jeg hadde blitt hodestups forelsket hadde jeg nok gitt det en sjanse. Men da hadde nok en av oss måtte vurdere å flytte på seg etter en stund.

Skjult ID med pseudonym Lykketreff lø. 17 okt. 20:36

Ja, det er nettopp det. Hvis man virkelig ønsker å være sammen, passer jo avstand litt dårlig.

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 17 okt. 20:39

Jeg har selv hatt avstandsforhold på litt under to timers avstand. Kunne ha fungert. Men pga ulike turnus, rutiner, barneuker/helger og andre ting så ble det likevel for sjeldne muligheter. Noen rutiner er mulig å endre/flytte på. Men det gjør man ikke etter en måned eller to. Man vil vente til man er mer trygg på forholdet før man iverksetter tiltak. Og da blir det en ond sirkel. Man vil vente med å endre rutiner til man er trygg på den man vil ha, men i mellomtiden får man ikke nok tid til å finne ut nettopp dette. Og så dør det bare ut før man egentlig får startet...

Skjult ID med pseudonym Lykketreff lø. 17 okt. 20:41

Men ikke for det. Skulle reist et godt stykke for å se "Innsiden ut" med gravlaxen hvis det var nødvendig. Den er jo så fin:-P

Skjult ID med pseudonym Piapia lø. 17 okt. 20:41

Villrosa: Ja, hadde det ikke vært fantastisk? Følelser så sterke at ingenting annet betyr noe som helst? Hverken avstand, jobb, sosial status eller andre kriterier vi setter som et must. Bare den nakne forelskelsen.....

Skjult ID med pseudonym Vesla lø. 17 okt. 20:44

Slik jeg har det med barn boende hjemme 100% kan jeg strekke med til en halv time unna. Blir det lengre enn det blir spontaniteten borte.
Jeg vil gjerne kunne komme på besøk i ukedagene også. Med fulltidsjobb og oppfølging av unger på ettermiddagen ønsker jeg ikke å bruke for lang tid på kjøring mellom meg og en eventuell kjæreste. Tiden vi har sammen vil jeg bruke på andre ting en kjøring :-p

Ikke er jeg flyttbar på en stund heller. Og de som bor i samme by som meg eller i nabobyene virker ikke særlig interessert i meg gitt... De som bor langt unna vil gjerne ha kontakt.. Hmmm...

Skjult ID med pseudonym Lykketreff lø. 17 okt. 20:44

Kjenner igjen den, @gravlax, men den sirkelen kan være nokså lik med kort avstand også hvis man i utgangspunktet har omvendte barneuker. Been there osv.

(kvinne 45 år fra Oslo) lø. 17 okt. 20:44 Privat melding

1-2 timer hadde jeg taklet fint. Skulle greid det. Mitt forhold var snakk om i underkant av 5 timer.

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 17 okt. 20:45

@lykketreff: ja den var fin..og litt trist :)

Skjult ID med pseudonym Lykketreff lø. 17 okt. 20:47

Fint med barnefilmer som er god underholdning for de voksne også:)

(mann 46 år fra Akershus) lø. 17 okt. 20:56 Privat melding

@Piapia
Har vært VELDIG forelsket ja, men ikke slik at jeg kunne flyttet til månen. Skjønner jeg har noe til gode😊

Skjult ID med pseudonym Lykketreff lø. 17 okt. 20:57

Vi drømmer kanskje ikke om det samme, @Villrosa, men falt litt i staver selv:) Tenker på hvor fint det blir hvis/når jeg kommer dit med noen at vi bor under samme tak og turnus ikke spiller noen rolle. Barna er der når de er der, og når ingen av dem er der savner vi dem litt, men gjør det beste ut av det;-) 💞

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 17 okt. 21:14

i disse miljøvennlige tider så er altså kortreist kjæreste å foretrekke ;) Men innimellom faller man altså for det eksotiske... ;)

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 17 okt. 21:14 Privat melding

Ideelt sett en time, max 2.. Men hey! Man vet jo aldri, - og eksen min fant seg ny dame som bor på vestlandet ( han bor i østfold) og de er samnen på 4 året 👍 så ingenting er umulig 😊

Skjult ID med pseudonym Sunny lø. 17 okt. 21:15

I ungdommen "pendlet" kjæresten min og jeg mellom forskjellige kontinent - ja, vi var veldig forelsket :-)

Nå er situasjonen en annen iom at jeg har barn som skal tas vare på. Ønsker å treffe noen som kan være en del av hverdagen min.

(mann 38 år fra Buskerud) lø. 17 okt. 21:29 Privat melding

Litt merkelig egentlig... Mange reiser gjerne en time hver dag til jobb. (ofte mer)
Men å sitte i bil en time for å reise til en kjæreste blir for langt? Latterlig tankegang i mitt hode...

(kvinne 28 år fra Rogaland) lø. 17 okt. 21:32 Privat melding

Det er ikke alltid kjærligheten har landegrenser. Og sånn folk sier; er man forelsket nok ser man ingen hindringer. Far min pendlet mellom Norge og Afrika før i tiden når mor min bodde der, og systeren min hadde avstandsforhold til Hawaii før hun over til øya(inkludert 12 t tidsforskjell). Men i begge tilfellene var det ikke ennå barn til stede, så det har jo en del å si.

(mann 46 år fra Akershus) lø. 17 okt. 21:39 Privat melding

@santonse
Ser poenget ditt og det fungerer en stund, men jeg vet at jeg har lyst til å tilbringe en del tid med en ny kjæreste og har på sikt lyst til å bo sammen. Da blir fort avstand vanskelig hvis begge har barn. Man må faktisk tenke litt på dette også dessverre😔

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 17 okt. 21:39

@gille: bor de fortsatt hver for seg og pendler frem og tilbake? eller har en av dem flyttet?

@haidi: ingenting er umulig. Men barn begrenser nok avstanden en del , ja

(kvinne 28 år fra Rogaland) lø. 17 okt. 21:40 Privat melding

Foreldrene mine har vært gifte i 35 år, og systeren min lever lykkelig i Hawai med samboeren sin, så avstandsforhold er mulig. Men det er jo med forbehold, viss viljen, følelsene og forholdene ligger til rette:)

(kvinne 47 år fra Vestfold) lø. 17 okt. 21:42 Privat melding

@Jan-C jeg er så enig og håper å finne en kjæreste som også tenker slik. Det betyr at han ikke kun tenker på seg selv og sitt eget beste men faktisk har omsorg for andre også :-)

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 17 okt. 21:45

jeg tror de fleste her mener at å kjøre en time med bil er innafor. Men utfordringen er hvis man på sikt har lyst å bo sammen, ikke bare være avstandskjærester , så må jo en være villig til å flytte på seg etterhvert. Men hvis begge to er enige om å være særboere og kun treffes i helger og ferier, så er det jo greit.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 17 okt. 21:46

Såpass, Haidi!

Jeg synes du går hardt ut her, santonse. Alle må ha et levebrød, så dersom det betyr totalt to timers pendling, så er det rett og slett slik det MÅ være. Det er imidlertid ingen ønskesituasjon for de fleste å bruke 1/8 av dagen sin (7-23) på reising. Når det blir snakk om en kjærlighetsrelasjon blir det etterhvert et ork å pleie den når den første forelskelsen begynner å roe seg, og hverdagen kommer. Da blir det slitsomt å ikke kunne treffes spontant. Hvis man vet at ordningen er midlertidig, går det nok fint, men hvis tidshorisonten er 15 år, så blir det nok vanskelig å holde liv i relasjonen for de aller fleste. Men man må jo forsøke og erfare selv.

(mann 38 år fra Buskerud) lø. 17 okt. 21:47 Privat melding

@jan-c
Det betinger jo at begge har barn.
Og har nå begge barn, og man har følelser for hverandre så kan ting tilpasses.
Man kan få til at begge har barna samme uke, så kan de bo sammen den uken de ikke har barn og bare treffes den uken de har barn..
Eventuelt snu på det, ha barn ulike uker, så kan den som ikke har barn være hos den som har barn og omvendt neste uke...

Dette kan faktisk fungere om man er villig til å forsøke det.

(mann 38 år fra Buskerud) lø. 17 okt. 21:49 Privat melding

@hovmester, det igjen betinger at man bor rett ved jobb, hvilket de fleste faktisk ikke gjør!
Man trenger ikke konstruere problemer uten at det er et problem.
Kanskje er jobben nærmere kjæresten? eller bare litt lengre unna?

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 17 okt. 21:52

@villrosa: godt poeng. Jeg hadde håpet på noe sånt i mitt siste forhold. Men hun var mer utålmodig enn meg. Ville ha en nær tidshorisont å forholde seg til. Da jeg ikke kunne love noe slikt, ville hun heller avslutte. Selv om vi hadde det så fint da vi var sammen.

(kvinne 47 år fra Vestfold) lø. 17 okt. 21:53 Privat melding

Nettopp @Hovmester. Har barn boende hjemme 100% og må være hjemme til yngstemann skal legge seg for å gå på skolen dagen etter.
Det vil si at med en reisevei t/r på 2 timer ikke er å foretrekke når jeg jobber til kl halv fem hver dag...
Men for all del hvis @Santonse mener at en time hver vei må man tåle i hverdagen så er vel jeg bare fryktelig lite fleksibel da... ;-p
Har forresten kun 10 minutter reisetid til jobb :-P

(mann 46 år fra Akershus) lø. 17 okt. 21:55 Privat melding

@santonse
Det kan absolutt gå, og jeg må kanskje være litt mer åpen på dette feltet, men jeg drømmer om å møte den ene spesielle i rimelig nærhet slik at vi kan bo sammen hele tiden. Om ikke annet er det i hvert fall en fin drøm😊

(kvinne 39 år fra Buskerud) lø. 17 okt. 21:56 Privat melding

En time eller litt mer gjør nok ingen ting hverken for hverdagen eller spontanitet om jeg skulle treffe på noen som jeg ble skikkelig forelsket i. På grunn av barna er det uaktuelt å flytte foreløpig, men hvem vet om alt annet stemmer. Er jo ikke akkurat sånn at jeg ville flyttet sammen med noen med det aller første uansett. Når det er barn i bilde, vil jo også de trenge tid til å bli kjent med denne personen og eventuelt hans barn. Slikt tar tid, og i mens vokser barna:-)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 17 okt. 21:58

Det er ikke noe konstruert problem her. Det er forskjell på folk, og jeg tenker at man må prøve selv for å vite. Jeg vet med meg selv at det blir vanskelig å prioritere reising en time hver vei når jeg har fullt opp der jeg bor. Det kan fungere ei stund, men ikke på sikt, for min del, uten mulighet til å bo nærmere hverandre. Hvis du tenker at det kan fungere for din del, så kjør på. For noen er grensa et kvarters reisetid, for andre 4 timer. Behov for spontanitet opp mot evne til/ønske om planlegging, vil bli avgjørende.

(mann 33 år fra Oslo) lø. 17 okt. 22:02 Privat melding

Bør helst bo i nord- eller mellomeuropa.

(mann 38 år fra Buskerud) lø. 17 okt. 22:02 Privat melding

@jepp69
Du sa det vel egentlig selv.. "ikke er å foretrekke"
Altså vi konstruerer problemer..
Nå er det ikke en universalløsning jeg skisserer, for @jepp69 fungerer det tydeligvis ikke, men for mange andre (meg inkludert) vil det om man er villig kunne fungere...
@jan-c selvsagt drømmer man om det perfekte liv... bare så dumt at i de fleste tilfeller finner du det på amerikansk tv og ikke i virkeligheten...
Klart de som bor på større steder har da en større mulighet til å finne kjærligheten på samme plass..
Dog, brukte jeg like lang tid når jeg jobbet på Ullevål fra Asker som en kollega brukte, han bodde i Oslo...

(mann 38 år fra Buskerud) lø. 17 okt. 22:05 Privat melding

@hovmester, men hvem sier at kjæresten må bo lengre unna jobben?
Det er for alle oss her inne et konstruert problem da vi faktisk er her inne og ikke har en kjæreste...

(mann 46 år fra Akershus) lø. 17 okt. 22:26 Privat melding

@Villrosa

Med fare for å skremme bort en og annen😔

Jeg setter barna før det at pappa får kjæreste.

Da x og jeg gikk fra hverandre etter 18 år var vi begge enige om at vi begge skulle bo i skolekretsen til den minste var ferdig med ungdomsskolen. Dette som et minimum. De fleste foreldre med mindre barn har det nok slik.

Det er ikke trist for min del. Det er et bevisst valg😊 En kjæreste vil jeg gjerne bo med, men jeg utelukker ikke en flørt eller deltidskjæreste av den grunn.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 17 okt. 22:27

Villrosa, nå har du kanskje litt mer tid i hverdagen å ta av enn folk med full jobb og småbarn, så det blir vanskelig å sammenligne.

Det er ikke et konstruert problem dersom man har erfaring med (geografisk) avstand i et forhold, santonse. Ei heller om man i tillegg kjenner seg selv godt, og vet hva som fungerer for seg på sikt.

Det er som sagt helt klart store individuelle forskjeller her, men for meg er spontanitet en forutsetning. Jeg har allerede nok som må planlegges i mitt liv, og det å skulle planlegge når og hvordan jeg skal møte en kjæreste kjenner jeg at frister veldig lite. Jeg har investert for mye tid og krefter i forhold tidligere, og kommer ikke til å forsake det som er viktig for meg i hverdagen der jeg bor for å få et avstandsforhold til å fungere. Jeg vil leve her jeg bor, 100%. Det er min konklusjon. Erfaringsbasert sådan.

Jeg skjønner ikke spørsmålet "men hvem sier at kjæresten må bo lengre unna jobben?" Som sagt, jobb er noe jeg må ha. Jeg må ikke ha en kjæreste. Det er en vesensforskjell som spiller inn når den første forelskelsen og spenningen roer seg. Når dét er sagt har jeg valgt å bo nært min arbeidsplass og mine andre forpliktelser. Jeg kan ta buss til jobb på 20 minutter, og synes det er meget behagelig.

(mann 48 år fra Nord-Trøndelag) lø. 17 okt. 22:29 Privat melding

Akkurat nå har jeg veldig behov ei dame her! 0 meter unna!
Begynner å bli sliten.
Noen trekker seg unna når de er slitne. Jeg er motsatt.

Tror nok avstandsforhold er en utfordring ja. Med avstand mener jeg at det ikke går an å ta en kveldstur på sparket.
Samtidig er jeg enig med de som sier at det kommer an på hvor sterke følelser som oppstår.
Riktig dame hadde nok fått meg til å reise både hit og dit ?

Det er førstedaten som er problemet. Der er terskelen veldig høy for å reise. Jeg har vært på noen dater som ikke førte til noe. Da er det greit at det ikke er en flyreise unna, for det kan bli mange dater før man finner den rette 😊

(mann 38 år fra Buskerud) lø. 17 okt. 22:37 Privat melding

Første først! Også jeg og tipper de fleste oppegående menneskene her inne setter barna først!
Men det er da vitterlig ikke et problem å kombinere det å bo i samme skolekrets som barna går i og det å treffe noen som ikke gjør det?

@hovmester, Sier ikke at det er en optimal situasjon, men det finnes løsninger.. Ta de to løsningene jeg skisserte lengre opp her.. prøvd de?
"hvem sier at kjæresten må bo lengre unna jobben" var kun en illustrasjon, for om du (andre) ikke bor PÅ jobben har du da en reisevei, denne reiseveien blir nødvendigvis ikke lengre av å ha en kjæreste? Klart, de som MÅ treffes hele tiden kan jeg skjønne at det er vanskelig å ha litt avstand. Men også for de kan det da løses ved å bruke en av metodene jeg skisserte over...
Nå kverulerer jeg, men poenget står!

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 18 okt. 00:06

Denne tråden bekrefter jo egentlig bare at det er like greit at jeg har sluttet å kontakte damer her inne.

Jeg må reise mellom 1-1.5 time for å komme til større byer. Ca. 2 om jeg vil til Oslo.
Men det hjelper lite hva JEG er villig til å gjøre når andre ikke er interessert i slike avstander.
Og jeg forstår dem godt. De bor tross alt i byen, hvorfor skal de gå for noen som bor langt unna når de strengt talt har et mer enn godt utvalg innenfor 30 minutters omkrets.

@haidi

Nå vet jeg ikke hvor gammel søsteren din er, men foreldrene dine er av en helt annen generasjon. De møttes kanskje mens de studerte også?
Idag så er de fleste av oss ferdig med skole og halvveis etablert før en finner seg en kjæreste. Da er ting ganske forskjellig.
I tillegg vil mange at det skal gå så voldsomt fort. En skal svare fort, en skal treffes fort, en skal bli kjent fort og en skal helst bli sammen fort.

(kvinne 28 år fra Rogaland) sø. 18 okt. 00:33 Privat melding

@Powpowgutt
De var ikke studenter, de var etablert på hver sin jobb/plass. ( de var unntaket i sin generasjon som var godt voksne før de fikk oss døtre). Og pendlingen mellom Norge og Afrika var bare over en periode, ca 2-3 år før de flyttet til Norge.

Men da hadde de ikke barn, og det er seff helt andre faktorer som spiller inn når man har barn. Ingen tvil om det. Men poenget mitt er at viss kjærligheten, følelsene, viljen og forholdene ligger til rette så er mye mulig. At for kjærligheten kan en flytte på seg. (nødvendigvis ikke til Afrika eller Hawai da) Vet at personen som startet tråden hadde barn, så det var vel en slags "det-er-mulig-og-håp" til dem som eventuelt ikke har barn, og der det er mer viljen til å flytte på seg det står på.

Skjult ID med pseudonym Gravlax sø. 18 okt. 00:47

@haidi: helt enig. Uten barn er det mer vilje og praktisk tilrettelegging det kommer an på.
Selv har jeg to bekjente hvor den ene fant seg kone i Australia og den andre i Canada. (uten barn) så flyttet de sammen i Norge og har levd mange år som gift etter det. Og er det fortsatt.

(kvinne 37 år fra Telemark) sø. 18 okt. 00:51 Privat melding

Jeg kjenner at jeg har lite lyst å kjøre mer enn to timer for å treffe kjæresten. Helst ikke mer enn en time heller, men treffer man en man liker godt, så er to timer innafor. Men en så lang reisevei setter automatisk en betingelse; at han er flyttbar innen rimelig tid. Jeg klarer nemlig ikke å se for meg en deltidskjæreste i mange, mange år fremover.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 00:53

Helt enig med deg, Ipek. Avstand må for meg innebære en gulrot; at vi kan bo sammen på sikt, innenfor, la meg bare estimere, 2 år.

Skjult ID med pseudonym Tinka sø. 18 okt. 00:54

Hmmm, for en det klikker virkelig med for seriøse greier kan jeg godt pendle tur retur månen. Er ikke så opptatt av samboerkonseptet og daglig kontakt, så verden er åpen. Større fare for at det "dør ut" med tid og avstand, men er det bra NÅ - hvorfor ikke?

Er det en jeg klikker seksuelt med, som jeg bare kan danse med for en stund, så blir tilgjengelighet viktigere. Og da er en snau time helt maks. Vil jeg så vil jeg, og da gidder jeg ikke akkurat planlegge reise med fly og ferge, he he. Seksuell langtidsplanlegging står ikke oppført i min ordbok:-)

(mann 36 år fra Rogaland) sø. 18 okt. 00:54 Privat melding

Aller helst ønsker jeg på sikt å ha kjæresten under samme tak !

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 01:01

Ser den, Tinka. Personlig vil det ikke fungere med en time for meg. Vær tilgjengelig, kvinner! Det blir forresten stor variasjon i svarene her bl.a. basert på svært ulike livssituasjoner.

Skjult ID med pseudonym MsObvious sø. 18 okt. 01:01

2-3 timers avstand kan fungere, men helst ikke mer enn 1-2. Livet jeg lever nå er mest forenelig med å tilbringe helger med en kjæreste og hverdager alene, men med muligheter for en overnatting en hverdag en gang i blant når man bare "må" treffes. Men på sikt får jeg mer tid også i hverdager, og da er det veldig greit å ha funnet noen i den radiusen man ønsker å bosette seg, det er maks 3 timer fra her jeg bor nå, eller i en bestemt by på en annen kant av landet. Akkurat nå er infrastrukturen avgjørende, fordi jeg kunne vært sammen med en jeg måtte flydd til om jeg kom frem i løpet av 4 timers tid, men jeg ser ikke for meg at det kan vare på sikt, derfor leter jeg heller ikke etter det.

(mann 36 år fra Hedmark) sø. 18 okt. 01:05 Privat melding

IQ 47?

(kvinne 51 år fra Østfold) sø. 18 okt. 09:05 Privat melding

Jeg som bor ytterst i mot fjorden vil ha opp mot en halv time å kjøre, hvis jeg treffer en som bor innover i skauen mot grensa.. I samme by.. Tenker at er følelsene sterke nok , blir avstand uvesentlig , selv med alle vedlegg og heftelser man måtte ha. Sånn sett så "beundrer" jeg eksen som faktisk får det til å funke , hvor begge pendler mellom vestland/østland når begge har barn . Lenge leve kjærligheten!😊😍😚

(mann 36 år fra Hedmark) sø. 18 okt. 09:12 Privat melding

En vits villrosa: Hva er forskjellen på en homo og en fryser? Frysern fiser ikke når du tar ut brødet!

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 09:36 Privat melding

Jeg har forsøkt avstandsforhold. 15 mil. Og det ble for langt for meg. Man blir jo "bare" helgekjærester. Hyggelig og fint, men passer ikke for meg i lengden.
Så jeg ønsker at det er så kort avstand at jeg kan være sammen med ham etter jobb på hverdagene. Stikke-innom-avstand. Et eller annet sted i Oslo altså. Sånn at det er mer eller mindre like lett å komme seg på jobb om morgenen nå jeg er hos ham som når jeg er hjemme hos meg selv.
Jeg har ikke tenkt å flytte på meg. Tror jeg ihvertfall. Venner, unger, jobb her i Oslo. Å skulle slå rot et annet sted i Norge...? Jeg vet ikke jeg. Noen snakker om at hvis kjærligheten er sterk så fikser man det meste. Enig i det. Men man har jo andre mennesker i livet sitt som er viktige. Ikke bare kjæresten. Man drømmer om å møte denne ene spesielle personen. Men det betyr ikke (for meg) at man kan gjøre ALT for å være sammen. Ihvertfall ikke når man har blitt godt voksen og er etablert med nettverk på et sted man trives og har forpliktelser. Jeg har flyttet mye i livet mitt og bodd i forskjellige landsdeler. Så det er ikke det at jeg er så stedsbunden.
Hadde jeg vært 25 kunne jeg nok flytta på meg. Men jeg er dobbelt så gammel og det livet jeg trives med det er her.
Jeg er ganske glad jeg bor i Oslo hvor mulighetene for å treffe noen er større, og ikke på et småsted hvor man allerede kjenner alle. Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om jeg hadde bodd et annet sted....

(kvinne 51 år fra Østfold) sø. 18 okt. 09:44 Privat melding

Jeg har familie på annen kant av landet, det lille(bror m små barn) som er igjen her ser jeg så sjeldent, at det spiller egentlig lite hvor jeg bor. Men jeg også er rotfast, driver egen business, ungen har vennene her, men er mye mer åpen for firandring enn meg, egentlig (han trenger ikke, men bytter gjerne skole, for da kan han få nye venner) så jeg tenker at det er åpent, og alle muligheter er der hvis man virkelig vil 😊 men foreløpig er det her, og i nærområdet det bør skje ..?

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 10:31 Privat melding

Noen av dere som har testet konseptet med barn ulike uker og bodd hos den part som ikke har barn? (betinger jo at veien til jobb er innen rimelig avstand)
Eventuelt å ha barn samme uke og bo sammen den uken dere ikke har barn? (med samme kriteriet som den over)

Jeg skjønner jo at en flyreise er vanskelig og ikke minst dyrt.

Herfra hvor jeg bor har jeg ganske stort område jeg kan "dekke" iløpet av en times kjøring, har 20 minutter kjøring til jobb fra bostedet mitt, men på grunn av infrastrukturen vil jeg også ha ca en time kjøring til jobb om jeg treffer noen en time kjøring fra bostedet mitt.

Bor du i Oslo by bruker du fort bortimot en time fra hjem til jobb(ikke alle, men mange jeg kjenner har ca den reisetiden) hvilket betyr at om du vil ha noen i umiddelbar nærhet er det lokalbutikken som begrenser mange av dere.. Trist å tenke på...

Så klart man vil bo sammen etterhvert (de fleste av oss) men om man vet at dette er et tidsbegrenset "problem" så er det til sjuende og sist viljen det står på. (når avstand til kjæreste og jobb er innenfor rimelig avstand) Hva som er rimelig avstand er jo da også individuelt, men går igjen på viljen.

Phuu.. ikke lett dette med avstand gitt...

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 10:41 Privat melding

Det jeg ikke forstår er hvorfor noen synes det er leit at andre ikke søker bredere geografisk. Hvorfor bry seg om hva andre søker?

Jeg har fått melding fra menn som på sett og vis skal irettesette meg fordi jeg ikke søker lenger enn Oslo/Akershus. Jeg får beskjed om at jeg da går glipp av så mange muligheter til å møte kjærligheten. Og hva så?
Jeg synes ikke det er trist at man begrenser seg jeg. Jeg då her om dagen en knakande fin fyr med ditto profil som jeg kunne tenkt meg å bli kjent med. Men han bor i Sogn. Jeg elsker sognedialekten (supersexy) og bodde i Sogn i 2 år som barn. Fint der. Men jeg stikker fingern i jorda og vet at jeg ikke kan pendle dit for kjærligheten.
Jeg har hatt kjærste på Hamar og reist opp og ned i helger. Ble for mye reising. Ble bare helgekjæreste. Jeg vil ha hverdager.

Jeg ser at du også skriver om st det er trist at man begrenser seg @Santonse. Hvorfor er det trist? Hvis det føles riktig for den som begrenset seg....

Skjult ID med pseudonym Z sø. 18 okt. 10:46

Dette er tråden der poenget ikker er å bli enig, men å kjenne seg selv.

I min familie har vi forhold som bor sammen og forhold 100 mil unna hverandre. Begge deler ser ut til å fungere maksimalt for den det gjelder.

Selv har jeg vært i forhold både over kontinent og over 100 mil.
Ingen drømmeituasjon, men vil man så får man det til.
Da handler det mer om kvalitetstid enn hverdagsliv sammen.
Det er også en variant som fungerer for mange.

Jeg derimot ønsker meg, optimalt sett, et menneske som er nær geografisk. Min erfaring er at det er noe med å dele de små tingene, dele hverdagen, dele nyansene og kunne være der når noe skjer. Så:

Ja til en mann i nærheten av meg.
Kanskje ok til 1-2 timer unna.
Nja til langdistanseforhold.

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 10:48 Privat melding

@Z Jeg tror ikke alltid det er så enkelt som at vil man så får man det til.
Noen ganger så vil man og får det ikke til.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 18 okt. 10:50

Lisalinn
Jeg tror dette er høyst subjektivt. Det som er sant for deg er ikke sant for meg. Jeg har vært i slike forhold, og det fungerte kjempefint det også :-)

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 10:54 Privat melding

@lisalinn
Vær så snill å les alt ikke bare ta ting ut av konteksten...
Jeg nevnte vel aldri at Oslo-Sogn eller Oslo-Hamar er rimelig reisevei?

For å komme med et konkret eksempel som du kan forholde deg til, og la meg bruke meg som eksempel.
Jeg bor i Buskerud og jobber i Asker.
Om jeg skulle treffe noen i Oslo som jeg faller for, så er det litt lengre, men ikke avskrekkende lengre å være hos henne og så dra på jobb på morgenen. (faktisk flere på jobb som pendler Oslo-Asker, sykt jeg vet.. men det skjer)

Hvorfor jeg kaller det trist? Jo av helt egoistiske grunner! Har møtt folk som mener avstanden er for stor, men de bruker like lang tid frem og tilbake på jobb...(som betyr at de ikke ville ha lengre reisevei fra meg enn fra eget hjem)

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 10:57 Privat melding

Og bare for å poengtere! JEG drømmer også om dama som bor rett ved siden av meg...
Nå er det bare slik at DET er vanskelig, og det skjønner jeg utfra bostedet.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 18 okt. 10:59

Ønsker meg kanskje egentlig mest en under samme tak etter hvert, jeg :-)

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:01 Privat melding

Og så er det alle som har disse begrensningene i geografien som sannsynligvis ikke skjønner geografien (sterk påstand, men det er jo slik at f.eks (bruker meg igjen) buskerud ikke må være lengre borte en Akershus) og dermed utelukker mange)
Det er klart at det er fritt valg hvem man ønsker kontakt med, og man skal respektere det.

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:02 Privat melding

@z
DET skriver jeg under på..

Skjult ID med pseudonym Mjau sø. 18 okt. 11:06

Her finnes det vel ikke et fasitsvar.
Det er sikkert mye man kan tenke at den andre burde ha rom for. Hvordan kan du si at du ikke liker det hvis du ikke har prøvd det? Jo, noen ganger så tror jeg man bare vet. Ulike ståsteder = ulikt syn. Så for å få en ting som avstandsforhold til å fungere over tid, så må begge stille likt i forhold til behov og forventninger. :-)

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 11:07 Privat melding

Der med Hamar og Sogn var ikke ment som en kommentar til ditt innlegg @Santonse. Det var en generell betraktning fordi jeg har fått "kjeft" for å ikke søke utover i landet.

Jeg oppfattet det som at du syntes det var trist at ANDRE begrenser seg. I og med at du sa "om du vil ha noen i umiddelbar nærhet er det lokalbutikken som begrenser mange av dere.. Trist å tenke på..."

De mange som begrenser seg synes kanskje ikke det er trist.

Ofte føler jeg (i diskusjoner som denne) at det er vi som begrenser oss som blir gitt følelsen av at vi ikke er villige til å forsøke nok. At vi ikke er villige til å satse nok for å finne kjærligheten . Mens "dere" som er villige til å gi avstanden en mullighet er mye mer - hva skal man si? - seriøse?

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 11:19

At de bruker avstand som unnskyldning kan være en hvit løgn, eller at de har andre preferanser. Kunne ikke ha tenkt meg å bo et annet sted annenhver uke, santonse. Har med det sosiale livet for øvrig å gjøre. Det er viktig for meg å være med på fotballtreninger og andre aktiviteter, samt spontant bli med på det som skjer. I starten ønsker jeg i et forhold som sagt spontanitet. Små samvær med høy kvalitet. Eksempelvis møtes til lunsj, men en kjapp en på toalettet ville vært veldig, veldig feil. Ta en middag ute om man har noen timer ledig. En fjelltur en søndag. Komme en tur på besøk avtalt samme dagen. Måten jeg forsto at en tidligere kjæreste virkelig ville ha meg på, var at hun til tross for en hektisk hverdag ville komme innom for et kort kafébesøk på vei til jobb. Den gangen så jeg det i øynene hennes. Ei flott dame, sukk. Nydelige øyne. Misforstå meg rett, jeg er villig til å prioritere tid til en kjæreste, men jeg er ikke villig til å ta fram kalenderen. Det må fungere uten. For meg, og for oss.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 11:23

Enig med deg, Lisalinn. Synes det med "latterlig tankegang" var urimelig. Men altså, jeg tåler å bli sett på som useriøs dersom mitt syn på avstand er faktoren. Da er det neppe så mye vi er enige om uansett.

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 11:27 Privat melding

Akkurat den spontaniteten og hverdagsligheten er det jeg også ønsker @Hovmester. (Hvor bor du? Hehe...)
For meg er det mye greiere å bli kjent når man er lett tilgjengelig i hverdagen,
Som sagt har jeg forsøkt det helgekjæreste-opplegget. Og jeg tror ærlig talt at forholdet ble ødelagt fordi det ble så altfor alvorlog altfor fort. Når man reiser til noen i helgen så skal man være sammen i 48 timer og bo hos hverandre. Det blir veldig seriøst med en gang.
For meg passer det bedre med litt løst og ledig i begynnelsen. Stikke innom på en kaffe. Plutselig finne ut at man vil ha en arm og sove på, og så kunne få det, fordi der ikke er så lang vei til den armen :-)

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:30 Privat melding

@hovmester
"Latterlig tankegang i mitt hode" vær så snill og ikke klipp i mine innlegg som det passer deg.
Såklart er dette subjektivt, og jeg kommer da heller ikke med fasiten? Men måter det KAN løses på.

Jeg må ikke diskutere for å omvende de som er uenig. Men må jo få lov til å komme med mine innspill som da IKKE er de samme som alle andre? Kanskje jeg til og med får noen til å revurdere sitt standpunkt.. Ikke noe er bedre en det. På samme måte som jeg tar til meg deres standpunkt, og ser absolutt hva de mener... Bare ikke nødvendigvis enig :)

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:32 Privat melding

@lisalinn
Hva mener du er rimelig avstand? Slik at spontane ting kan gjøres?

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 11:34

Igjen enig, Lisalinn. Det blir fort for voldsomt. For mye av det gode. Et kakestykke er godt nå og da. Overgangen blir for brå. Det er bedre å bli kjent rolig over tid. Men jeg husker at du var frustrert over menn som ikke ville involvere seg, Lisalinn. Er det ikke det ene, så er det det andre ;)

Skjult ID med pseudonym Gravlax sø. 18 okt. 11:34

@hovmester & santose: jeg skjønner ikke den avstandsdiskusjonen deres. Hvor stor avstand kan det egentlig være inne i en sovepose?

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 11:38 Privat melding

....jeg vet at det tar sånn cirka like lang tid å kjøre til Krokstadelva som det tar med t-banen til Manglerud i Oslo (fra her jeg bor). Sånn sett kunne jo jeg søkt i Buskerud. (For å følge tankegangen din Santonse). Men for ei dame som ikke har bil....
Kollektivtansporten i Oslo må ta meg til min kjæreste!

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 11:40

Soveposen, ja. Fortid er fortid, laksen. Usympatisk av deg å rippe opp i den. Jeg tar absolutt ikke til meg å klippe noe ut av kontekst, santonse. Det med "latterlig tankegang" var en formulering jeg faktisk reagerte på.

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:42 Privat melding

@lisalinn
Uten bil så oppstår det plutselig andre utfordringer ja..
Og i så måte kan jeg jo skjønne at Oslo med sitt utbygde kollektivtilbud er slagfeltet ditt.

@gravlax
Nå er vel ikke dette en diskusjon om oss to? Soveposen ville blitt intim ja :)

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 11:42 Privat melding

Jeg er ikke frustrert over menn som ikke vil involvere seg @Hovmester. Jeg er bare bevisst på at jeg vil - involvere meg.

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:43 Privat melding

@hovmester.
Når man setter noe en annen sier i gåsøyne, da pleier man å bruke hele setningen. Ikke bare halvparten! Just saying....

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:44 Privat melding

For uten å bruke i "mitt hode", så tilegner du meg en setning jeg aldri har sagt!

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 11:52

"I mitt hode" er for meg implisitt. Derfor så jeg ikke vesensforskjell, men aksepterer at det har betydning for deg. Med mindre noen sier eksplisitt "slik er det for alle", tar jeg utsagn for vedkommendes subjektive oppfatning. Selv om det er i ditt hode blir det provoserende med "latterlig tankegang" om mitt syn på det vi diskuterer.

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 11:53 Privat melding

Men altså... Muligheten for å treffe noen. Ut i fra antall innbyggere så er vel min sjanse for å finne noen i Oslo/Akershus større - statistisk sett - enn om jeg hadde søkt ØstAgder/VestAgder/Rogaland. (Hvis jeg f.eks hadde bodd i Kristiansand)
Sånn sett så er det lettere å begrense søket sitt når man bor i en folkerik del av landet. Og da er det heller ikke noe stress. Bor man i en bygd med 40 innbyggere så må man utvide horisonten. Med en halv million innbyggere i Oslo/Akershus så trenger ikke jeg tenke likedann.

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:54 Privat melding

@hovmester
Ser den, og innser at det var veldig feil ordlyd å bruke. Beklager det, for egentlig var det ikke så bastant jeg mente.

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 11:57 Privat melding

@lisalinn
Hehe, det er i og for seg sant...

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 12:00

Intet behov for beklagelse, santonse, men justering av ordlyd gjør susen. Jeg skjønner tankene dine rundt det vi snakker om, og tror det finnes damer som er åpne for løsningene du skisserer.

Skjult ID med pseudonym Gravlax sø. 18 okt. 12:01

@Lisalinn: utvalget på sitt hjemsted er absolutt en sterk pådriver til hvor langt man er villig til å utvide søket.

Men det er også de som tror det finnes en "den rette". Den eneste ene tvillingsjelen der ute. Som da er redd for å begrense søket sitt slik at man kanskje går glipp av denne ene som venter på en , et eller annet sted.

Selv tror jeg på at det kan finnes flere "den rette". Så forhåpentligvis befinner en av dem seg ikke på andre siden av jordkloden.

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 12:05 Privat melding

@hovmester
Jeg er ikke redd for å beklage mine feil (skulle bare mangle i mitt hode)

Når det gjelder "løsningene" jeg skisserte så spurte jeg om noen har prøvd de? det spurte jeg av nysgjerrighet, for har jo ikke prøvd det selv..

Skjult ID med pseudonym Z sø. 18 okt. 12:11

En kamerat av meg sa til meg:
Vil du virkelig ha deg kjæreste, kom deg ut av hovedstaden!
Og jeg tror fader sprette meg han har rett!

Hvorfor er det vanskeligere å finne noen her hvor "tilbudet er stort"?
Fortell meg hvor jeg skal dra, og jeg drar!

Forresten, noen som vil gifte seg med meg? Jeg tar det jeg får!

(mann 38 år fra Buskerud) sø. 18 okt. 12:16 Privat melding

Hehe z
Lei nå?

Skjult ID med pseudonym Gravlax sø. 18 okt. 12:16

@Z hva tilbyr du? ;) bortsett fra rette vinkler?

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 12:18

Jeg er på generelt grunnlag ikke åpen for å gifte meg, men håper på å møte dama som får meg til å ville det likevel. Vet om minst ei her på forumet som tror svaret på alt finnes i Oslo. Pseudonymet begynner på T og rimer på skinka. Men vil ikke henge ut noen, så ...

Skjult ID med pseudonym Gravlax sø. 18 okt. 12:19

når det rimer på skinka, er det på tide å ta på ullstilongs

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 12:19

Og med dét utsagnet beviste laksen at han ikke er glad i realfag.

Skjult ID med pseudonym Gravlax sø. 18 okt. 12:22

og der beviste Hovmester at han ikke er kategorisk når han sier han ikke vil henge ut noen

Skjult ID med pseudonym Mjau sø. 18 okt. 12:25

Vel, for å si det sånn, hadde jeg bodd i hovedstaden så hadde jeg (tatt min livssituasjon i betrakting) hatt mye større sjans for å date noen over tid, og dermed forhåpentligvis blitt forelsket, enn det jeg har her jeg bor nå. Avstand er er stort hinder for meg i jakten på kjærligheten- fordi jeg må se utover kommunegrensene. Utvalget her jeg bor er så og si ikke-eksisterende. Så, jeg hadde definitivt blitt i hovedstaden. :-P Men hvis du er villig til å flytte på deg, eller vet du takler et avstandsforhold, så hvorfor ikke se utenfor Oslos grenser.

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 18 okt. 12:36 Privat melding

@Gravlax. Den eneste ene rette? Ja tenk om han bor på Røros. Og her sitter dumme meg og begrenser meg til Oslo.
Nei du... Jeg tror at det finnes mange som er "den rette" jeg.
Faren til barna mine var "den rette", samboeren jeg hadde i 12 år var "den rette". En kjæreste jeg hadde i en kort stund var "den rette"... Den neste kjæresten min er definitivt "den rette". Jeg vet at det kan finnes mange som passer inn i "den rette"-definisjonen.

Så da overlater jeg sjebnen litt til statistikken og tenker at det er mange "rette" her i mitt distrikt. Selv om han på Røros eller han i Sogn er knakande kjekke karer og jeg ville levd lykkelig alle mine dager.....

Skjult ID med pseudonym Z sø. 18 okt. 12:39

Gravlaxen. Jeg tilbyr meg selv. Og det er langt mer enn de fleste vil tilby :-)

Hovmesteren, så om jeg sa "Vil noen bli samboeren min" så hadde det vært greit? ;-(

Skjult ID med pseudonym Z sø. 18 okt. 12:39

Neeeeei, mente smiletegn! Grrr...

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 18 okt. 12:43

Uttaler meg som regel generelt, Z. Og av og til litt for bredt. Tålte du ikke den, laksen?

Skjult ID med pseudonym Z sø. 18 okt. 12:48

Uttaler meg ikke så ofte generelt, Hovmester. Jeg er høyst subjektiv!

Skjult ID med pseudonym gennaker to. 22 okt. 00:32

Hva om man finner den store kjærligheten med 2-4timers avstand og er villig til å vente? Hvor ofte bør man treffes da? Her er det jo selvsagt mange ting som spiller inn, men når er man utålmodig? Jeg har ikke barn selv, så det er spesielt interessant å få noen innspill fra dere med barn. Selv tenker jeg at når det går over to måneder, da er det vilje og interesse det står på, og det er på tide å seile videre.

Skjult ID med pseudonym gennaker to. 22 okt. 00:40

Beklager om jeg kupper og tar opp en "gammel" tråd, men jeg synes temaet er veldig interessant og aktuelt.

(kvinne 46 år fra Vestfold) to. 22 okt. 03:21 Privat melding

For meg helt ok med avstandsforhold inntil 1-2 timer unna:) Jeg har ungdommer nå som klarer seg mye selv.

(mann 28 år fra Rogaland) to. 22 okt. 08:11 Privat melding

Orker ikke flere avstandsforhold. Det hold med det ene.
Jeg bodde i Arendal å traff ei i Stavanger.
Det var såklart veldig kjekt i begynnelsen ,og jeg dro til Stavanger så fort jeg hadde mulighet. Til slutt flyttet jeg hit, forholdet tok slutt etter 1,5 år ,å nå sitter jeg igjen her ganske så alene.
Så for min del skal jeg fra nå av kun finne kjæreste i samme by som jeg bor i.

Skjult ID med pseudonym Mjau to. 22 okt. 09:18

@gennaker
Viliig til å vente på hva? At barna blir mer uavhengig, at hun evt. da blir flyttbar?
Kan ta utgangspunkt i min situasjon og hvordan det antakelig ville fortont seg i starten. Snakker om den tiden vi bruker til å bli kjent, og ikke involverer barna. Denne tiden må vi også regne med strekker ut, fordi det vil ta lengre tid for oss å bli kjent.

Bor du en time unna:
Mine unger er 10 og 12 år, og begynner å bli ganske selvstendige. Jeg har barna 14 dager av gangen og så 14 dager uten. Så når jeg har barna ville du kanskje fått litt tid med meg disse 14 dagene. Fortrinnsvis i helgene, ukedagene er ofte for hektiske til å komme fra. Men det hadde nok måtte blitt spontant, i helgene altså. Typ at barna plutselig sov vekk ei natt hos venner. Da kunne jeg tatt en tur til deg (eller du kunne tatt en tur til meg), for hvis de skulle trenge meg så kan jeg være rimelig raskt tilbake (eller du kunne dratt kjapt ;-)).

To timer unna:
Da ser du meg mest sannsynlig kun de 14 dagene jeg er uten unger. Men jeg må jo jobbe også (inkl. hver 3. helg- hoho), så det vil variere hvor mye tid jeg vil ha til rådighet. Du må sikkert jobbe du og. ;-) Men, jeg har mulighet til å sette opp min turnus tre måneder av gangen, slik at jeg kan få en del dager fri på rad. En del av disse kan jeg da legge i den perioden jeg har ikke har barna. Så hvis det er slik at vi kjenner at vi har lyst å bli ordentlig kjent, og er inneforstått med utfordringene med en slik avstand, så vil jeg gjøre mitt for å legge til rette slik at jeg får mest mulig tid med deg når jeg kan.

Noe mer enn rundt to timer unna med bil er ikke aktuelt for meg. Jeg ønsker jo helst å møte en som bor i samme by som meg. Men her jeg bor er det ikke store utvalget (i forhold til min livssituasjon og "krav"), så jeg har ikke noe valg akkurat nå annet enn å møte aktuelle menn som bor et stykke unna.

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) to. 22 okt. 10:42 Privat melding

Det er selvsagt mange svar på dette spørsmålet.

Jeg har hatt to avstandsforhold, et på 3 år og et på 1 år. Det ene var Trøndelag - Oslo og det andre var Trøndelag - Kongsberg.

Avstanden var ikke grunnen til at det ble brudd, for med mindre avstand og mer kontinuitet hadde ingen av disse vart så lenge som de gjorde.

I dag er jeg lite fleksibel med hovedomsorgen fot et barn, men uansett så holder jeg alle muligheter åpne.

Når det er sagt så er ikke 1 times reisevei noe pes i det hele tatt.
Jeg regner med at han som blir kjæresten min har et liv utenom stundene han deler med meg, og setter pris på litt egentid slik jeg selv gjør.
Man får evt bruke tiden man har sammen godt.