Alle innlegg Sukkerforum

4 leveregler.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 2 nov. 00:39

1. Vær ren i ord.

2. Ta ikke noe personlig.

3. La være å forutsette ting.

4. Gjør alltid ditt beste.

Kjære akkurat deg!
Har du noen tanker om disse 4 levereglene som kan være verdt å dele med oss andre? :-)

Skjult ID med pseudonym H1979 sø. 2 nov. 01:08

Kanskje etpar. Som at bruk av disse reglene krever innsikt i HVORFOR man skal bruke dem?

For meg koker alltid svaret ned til det samme; for å ha et lykkelig, kvalitetsfyllt liv og for å være et godt menneske, for andre. Og det i seg selv er god nok grunn, i massevis.

Kanskje en 5. regel kunne handle om å utvise kjærlighet for seg selv og andre?

Skjult ID med pseudonym ripset sø. 2 nov. 02:38

Er i alle fall uenig i nr 2. Jeg liker mennesker som tar livet personlig. "Ta ikke noe personlig" er en grusom leveregel, synes jeg.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 2 nov. 08:15

H1979
Handler ikke alle reglene om kjærlighet for seg selv og andre sånn dypest sett? Jeg spør, jeg vet ikke svaret :-)

ripset
Kan du utdype litt hvorfor du mener at leveregel nr. 2 er en grusom regel? Jeg synes det er litt interessant :-)

Skjult ID med pseudonym H1979 sø. 2 nov. 09:46

@ Zitelle

Hele livet handler jo om kjærlighet. Og den er viktig å ikke glemme!

(mann 45 år fra Oslo) sø. 2 nov. 09:58 Privat melding

Fine regler, Zitelle.

Når man prøver å oppsummere en livsfilosofi i noen få ord, så er det oftest behov for litt presisering...

"Gjør alltid ditt beste": Ditt beste må være på dine egne premisser, ikke for å være en flink gutt eller jente. Ditt beste i forhold til dine prioriteter og de ressursene du har tilgjenglige i akkurat dette øyeblikket.

"Ta ikke noe personlig": Det er ikke nyttig å ta ting personlig. Men det er heller ikke sunt å supprimere følelser. Jeg tror det beste er å oppleve følelsen, og så å gi slipp. Kanskje man skulle ta alt som skjer i akkurat dette øyeblikket personlig, men ikke ta noe av det som skjedde for mer enn fem minutter siden personlig.

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå sø. 2 nov. 10:15

God morgen Zitelle

Interessante leveregler du har satt sammen!

Kjøper 1 og 4. Men opplever at du er veldig forsiktig i nr 2 og 3. De er veldig "selvbeskyttende/antisårende". Ikke ta noe personlig= ikke la de andre komme innpå deg og skade deg. En ting er å ha holdningen i arbeid og i forhandlinger, men i det private livet? Aldri! Det eneste måtte være i starten av et forhold, før det har blitt seriøst.
Nr 2 er også en "unngå å bli såret/skuffa-regel" spør du meg, den er for meg også mer rettet mot jobb, og mer distanserte forhold, eks. bekjente ol. Men denne mot en kjæreste som det går bra med?? hmm nei, jeg har definitivt forventninger til de som er meg kjær. Om det er skyhøye/urimelige er en annen ting....

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 2 nov. 10:40

God morgen, Onkel Blå.

Jeg er nok ikke hjernen bak levereglene. Disse er hentet fra en bok ved samme navn, men jeg driver og "tygger" litt på dem for tiden.

Men jeg ønsker å kommentere det du sier om 2 og 3.

2. Ikke ta noe personlig.
Et eks."Han svarer ikke". "Hvorfor blir noen bare borte?". "At det går an å ikke ha oppførsel til å behandle andre bra!"
Slike temaer er gjengangere her på forumet. Altså: Mange føler seg såret pga andres oppførsel.

Ikke noe av det andre gjør, er på grunn av deg. Det andre sier og gjør, er en projeksjon av deres egen virkelighet, deres egen drøm. Når du er "immun" mot andres meninger og handlinger, vil du ikke bli utsatt for unødig lidelse. Du er aldri ansvarlig for hva andre føler, hva de sier, gjør eller mener, du er bare ansvarlig for deg selv. Mitt poeng er at du får en stor grad av frihet når du ikke tar noe personlig, Onkel Blå.

3. La være å forutsette ting.
Vi er så redde for å stille viktige spørsmål at vi lager våre tanker som igjen blir en slags direkte eller indirekte forutsetning. Mange sorger har sitt utspring av at man for egen del har forutsatt noe uten å kommunisert dette tydelig med den/de andre involverte. DA er det lett å ta ting personlig, tror jeg. Ofte tar vi det som en selvfølge at f.eks en partner skjønner hva vi tenker. Altså forutsetter vi hva den andre tenker oppe i vårt eget hode. Er det rart vi blir skuffet? I tillegg tror jeg at vi forutsetter ting om oss selv og med dette skaper våre egne konflikter som ikke står i forhold til virkeligheten. Kanskje om vi våger å ikke forutsette ting er en blant mange veier til mental "frihet"?

Altså: jeg ser ikke på dette som en måte å avstumpe sitt eget følelsesliv på. Heller tvert imot, Onkel Blå.
Ha meg tilgitt om jeg ikke formulerer meg helt tydelig. Dette er ganske nye tanker for meg, og jeg lever med fortløpende :-)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 2 nov. 10:41

God søndagsmorgen!

Regel nummer 1: Det er en fin regel. Jo mindre baksnakk og falskhet, jo bedre.

Regel nummer 2: Denne er mer problematisk. Ikke ta noe personlig. Tanken her er vel at ingen gjør noe på grunn av deg, men som resultat av egen projeksjon og egne drømmer. Dette blir for meg bare ord. En fin regel å bruke her inne kanskje med tanke på å ikke få svar osv. Men å ikke skulle ta noe personlig fra de som kjenner deg godt og som du er glad i? Hm. Målet er å bli immun mot andres meninger. Det håper jeg aldri at jeg blir. Jeg ønsker å ta personlige ting personlig hvis det kommer fra noen jeg har respekt for. Hvordan jeg takler dette, og hvor hardt jeg lar ting gå innover meg, det er en annen sak det går an å se på.

Regel nummer 3: Denne synes jeg er dårlig oversatt i den norske utgaven. "Don't make assuptions" betyr vel snarere "Ikke gjør antakelser" ? I alle fall syntes jeg det var lettere å forstå hva som mentes da jeg leste det på engelsk. Klart det er fint å spørre i stedet for å anta. Men når vi vet at en stor andel av vår kommunikasjon skjer ikke-verbalt, er det umulig å ikke gjøre antakelser.

Regel nummer 4: Vanskelig å være uenig her. En fin regel det... Synes tilleggsforklaringen til Slingsby var god.. Men man skal ikke overdrive denne, heller...

Etter at Sigurd Pettersen tok gull i Ol eller hvor det var, ble han spurt på TV: Hva sa treneren til deg før du hoppet: Han klappet meg på skulderen ogsa: Now remember: Normal is good enough! Og det holdt til gull!

Det utsagnet har jeg tenkt mye over: Normal is good enough.

Skjult ID med pseudonym Onkel Blå sø. 2 nov. 11:02

Interessante tanker fra dere begge her, Zit og Lille. Hvilken bok snakker dere om?

"how to pick up a spouse for dummies" hehe...;-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 2 nov. 11:12

Boken heter rett og slett "De 4 leveregler" og handler nettopp om disse.

Grunnen til at jeg retter mine blå mot denne boken akkurat nå, er fordi jeg har fått anbefalt den av mennesker jeg kjenner godt, mennesker som er ektefølt, bevisste, følsomme - og veldig givende.

Så slo det meg igjen:
Er det noen sammenheng mellom bevisst tanke og utstråling/personlighet? I så fall hvordan?
Er det noen motsetning mellom de 4 levereglene og følsomhet, samt både vilje og evne til å reagere på ting emosjonelt?
Om man ikke selv antar, eller tar andres antakelser om seg selv personlig, frigjør man da energi og "plass" for viktigere ting?
Om man derfor ikke henger seg opp i ytre, overfladiske bagateller (subjektivt selvsagt), vil man da evne å skape noe bedre for seg?

Håper du ikke oppfatter meg som at jeg ønsker å ikke reagere på ting som opptar meg, sårer meg, berører meg, plager meg osv.
Det ville vært en gigantmisforståelse, Onkel Blå :-)

Skjult ID med pseudonym Perle62 sø. 2 nov. 11:23

Jeg liker ikke så godt nr 3: "3. La være å forutsette ting."
Hva med å bytte den ut med forvent det positive/ eller kanskje Forvent og let etter det positive.

(mann 45 år fra Oslo) sø. 2 nov. 12:57 Privat melding

Jeg tror evnen til å ikke ta ting personlig er en forutsetning for et dypt og følelsesrikt forhold.

En kvinne kommer hjem, fortsatt irritert over en kollega. Mannen hennes ser at hun ikke er helt seg selv, tar det personlig, og begynner å tenke om og om igjen, "hva er det jeg har gjort galt?" (dette henger sammen med regel 3: la være å forutsette ting). Han trekker seg tilbake. Begge lever i sine egne triste verdener, og føler ikke den andre.

Hvis mannen hadde klart å la være å ta det personlig, så kunne han vært til stede for henne. Hun hadde begynt å føle hans nærvær og etter hvert klare å glemme problemet med kollegaen. Så hadde de kost seg sammen på den måten som passet.

Kanskje holder det at en av partene (mannen) har evnen?

Skjult ID med pseudonym Amourine sø. 2 nov. 13:54

Igjen en flott tråd, Zitelle. Jeg har tenkt mye på det du skrev.

1. Vær ren i ord.
-jeg forutsetter for min egen del å være tilstede når jeg snakker med andre. Å være ren i ord, betyr da for meg MER enn å unngå baksnakk og slikt. Det er en selvfølge. Men jeg vil i tillegg være tydelig og direkte, det er ren i ord for meg. Min oppgave i kommunikasjon er å unngå å tale i gåter, dermed har den jeg snakker med en bedre forutsetning for å forstå det jeg sier.

2. Ta ikke noe personlig.
-Genialt! Hva andre sier og gjør er ikke noe jeg råder over, og om jeg greier å se at dette stort sett er upåvirket av hva jeg gjør eller sier, er det flott. Jeg vet selvfølgelig at en direkte tilbakemelding/reaksjon på mine ord og handlinger vil være personlig. Men jeg legger i denne leveregelen at jeg "ikke tar til meg". En uting er å gå rundt og tolke og tyde andre. Hva er vel mer selvsentrert enn det? Tror vi at alt dreier seg om oss selv?

3. La være å forutsette ting.
-å forutsette er mer eller mindre det samme som å stille krav. Til andre... Og å legge forutsetninger til grunn vil i stor grad skape konflikt når det handler om innfrielse av egne forventninger. Slike forventninger som du nevner Zitelle...at andre skal forstå hva vi tenker og mener. Hva vi føler inne oss. Ingen er tankelesere, men man skulle nesten tro det var forventet å være det. Da er det utrolig lett å havne på i den "såret"-båsen, fordi man ikke føler seg sett og forstått.
Jeg tror faktisk denne leveregelen er utrolig viktig å være bevisst på.

4. Gjør alltid ditt beste.
-Selvfølgelig. Og fryktelig vanskelig. Denne jobber jeg mye med...:-) Jeg har kommet frem til at "gjør DITT beste" er utrolig viktig for meg. Det beste for meg...vil gi det beste av meg til andre. Som oppsummerer punktene over.

Jeg skal tenke mye mer på disse, og jeg vil gjerne lese den boken du hentet dette fra. "Kunsten å lede seg selv", er en bok jeg leser igjen nå...som også tar opp mye av disse tingene. Jeg personlig tror mange mennesker svirrer bevisstløse gjennom livet, og gladelig lar andre skyve dem fremover (bakover?). Før eller senere blir man selvfølgelig såret/skuffet, og da er det lett å kaste skylden videre. Frihet fra ansvar for eget liv? Nei takk...

*Amo - captain of my life*

Skjult ID med pseudonym Perle62 sø. 2 nov. 14:31

"Å lede seg selv er en bra bok". Det finnes et eget coacing program tilknyttet til denne boka.
Å la være å forutsette ting er greit nok til tider, men møter du en negativ person med en positiv holdning kan det hende det smitter. Jeg forstår at "ingen forutsettninger" er ment som fordommer/ egne negative erfaringer, men møter du en negativ med en positiv holdning er det muligheter til noe mer. For selv i den mest negative finnes det spirer til noe positivt.

Skjult ID med pseudonym bøtta sø. 2 nov. 15:37

Hvis du spør meg, så svarer jeg at jeg vil ikke ha de reglene.
Jeg vil kunne tenke og si innimellom at sjefen er en møkkamann , og naboen en dust.
Jeg tar av og til ting personlig både godord og kritikk.
Noen ganger forventer jeg faktisk noe av andre noe folk også gjør av meg.
Og kan man egentlig gjøre bedre enn sitt beste? Må innrømme at av ogtil så gjør jeg ikke det en gang....

Jeg har feil og mangler noe de fleste har.Så det får vi heller bare leve med, tenker jeg.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 2 nov. 15:46

Amourine.
Jeg fikk bare lyst til å konkretisere litt rundt mine egne tanker i forhold til leveregel nr.4: Gjør alltid ditt beste.

Det som er viktig for meg er forståelsen og aksepten overfor seg selv og andre at "ditt beste" til enhver tid varierer.
Man har ulike perioder i livet, og man kan ikke forvente av seg selv å være sitt perfekte beste til enhver tid.

Om man derimot tillater seg at sitt beste noen ganger ikke er bra nok i en "ideell verden", vil man få det mye bedre med seg selv.
Om man i tillegg tillater andre den samme rausheten, vil dette igjen påvirke vår grad og vårt behov for å forutsette av andre.

Tror jeg?

Skjult ID med pseudonym mann28 sø. 2 nov. 21:10

Her var det mye spennende å tenke over videre i livet. Mange fine ting å lese på forumet.

Skjult ID med pseudonym juni ma. 3 nov. 11:13

Regel 2 og 3 er jeg ikke helt bekvem med.

Jeg mener man tar bort noe viktig og autentisk fra livet sitt om man velger å ta minst mulig personlig. I ytterste konsekvens skulle det jo også bli trist om man ikke kunne ta et komplemang personlig? Og det blir å fraskrive seg ansvar dersom man skulle velge å aldri ta negative situasjoner, opplevelser og kommentarer personlig. (mener jeg).

Å forutsette ting er tveegget. Etterhvert som vi høster erfaringer, beveger vi oss rundt i vår omverden med en tro på at vi nogenlunde kan forutse hvordan feks en situasjon vil utvikle seg, og vi har opparbeidet oss en tro på at vi klarer sånn nogenlunde å tolke andre mennesker... dette gir oss trygghet. Å aldri kunne forutsette noe ville si det samme som å leve i evig kaos uten å vite noe om noen, eller om noen situasjoner, fordi man nettopp ikke kan forutsette noen ting
På den andre siden forutsetter vi masse feil om andre mennesker hele tiden, og sånn sett kan det være greit å prøve å være mer åpen og mottagelig for hva den andre egentlig mener før man begynner å forutsette masse rart om denne personen :-).

Men ellers har jeg veldig lite til overs for populærfilosofiske bøker, og jeg er av dem som verken likte Arne Ness sin Lykkens filosofi eller Uro av Finn Skårderud.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 3 nov. 14:19

Jeg liker heller ikke slike bøker, Juni, så der er vi enige! Jeg ser ikke på de 4 levereglene som en populærfilosofisk bok for egen del.

Men tenk på dette:
Hvor ligger hver enkelt sin følelse av visshet?
Hvordan er balansen mellom egne følelser for noe og speilinger fra andre mennesker rundt deg som også mener noe om deg?

Ellers er jeg uenig med deg i dine tanker om at å la være å forutsette vil si være å leve i evig kaos uten å vite noe om noen.

Jeg mener dessuten at å ikke ta ting personlig ville ikke føre til ansvarsfraskrivelse, men tvert imot til det motsatte :-)

Skjult ID med pseudonym juni ma. 3 nov. 14:40

Zitelle:

Så er vi både enige og uenige :-)

Jeg vet ikke hvordan balansen mellom egne følelser for noe- og speilingen fra andre mennesker rundt meg som også mener noe om hvem jeg er, er ... jeg bare vet at det er en balansegang der og at den sannsynligvis blir fornemmet veldig individuelt fra menneske til menneske.

:-)

Skjult ID med pseudonym Perle62 ma. 3 nov. 14:47

@Zitelle:
Du spør "Er det noen sammenheng mellom bevisst tanke og utstråling/personlighet? I så fall hvordan?"
Kan det være så enkelt som at de som leser disse bøkene har et fokus på, og et ønske om, å leve sitt liv på en spesiell måte?
Mange er de som har det, ref. religiøse grupperinger f.eks., men langt fra alle har seg selv i fokus på denne måten.
Kanskje det til syvende og sist er så enkelt/ vanskelig (?) som at det hjertet er fylt med renner munnen over med?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 3 nov. 19:38

juni
Jeg vet sannelig ikke. Personlig er jeg nok den jeg er uten at jeg endrer meg så mye ut fra hvem jeg treffer og speiler meg i. Det betyr at ikke alle vil like meg - på samme måte som jeg innser at jeg ikke skal være venn med "alle". Jeg føler veldig lite på denne balansegangen du snakker om. Er det virkelig nødvendig å tenke balansegang? Mener....om man virkelig tenker godt etter?

Perle62
Jeg tror alle mennesker ønsker å leve livet sitt på en spesiell måte, men hva som er spesielt vil variere for person til person.
Jeg vet at jeg ikke finner svar i bøker om "min" sannhet. Men jeg kan bli inspirert, få en ny tanke eller et nytt spor i aller beste fall.
Jeg tror også generelt at vi mennesker ofte leter etter mening helt andre steder enn hos oss selv. Er det rart vi er rotløse tidvis?

(mann 47 år fra Akershus) to. 6 nov. 00:34 Privat melding

Skal en kunne leve etter regel 2 og 3 gjør man nok det lett for en selv (og andre..), men hva er prisen?
Jeg bryr meg om de rundt meg og det er høyst personlig. Å ikke ta noe personlig blir for meg da å gi litt f.... og det er ikke noe honnør-ord hos meg.
Hvis jeg ikke kan forutsette ting så betyr jo det at jeg ikke stoler på noen, at de vil..
Jeg betakker meg for disse to levereglene!

Skjult ID med pseudonym juni to. 6 nov. 18:08

Zitelle:

Denne balansegangen jeg snakker om? Var du som begynte å snakke om denne balansegangen, altså ;-)
Akkurat nå synes jeg for eksempel at det er litt vanskelig å diskutere noe der jeg kun har 4 vedtatte leveregler som premisser for diskusjonen, mens du har lest en hel bok angående disse levereglene.

Men sett utifra en sosial vinkling, vil jeg påstå at vi er like mye det andre mener om oss, som det vi selv mener om oss. Personligheten trer fram i mellomsjiktet mellom disse to. Vi påvirker og blir påvirket, og om noen mener noe om oss som ikke er riktig, så blir vi også påvirket av det.

... så ja, jeg mener at denne balansegangen er ganske så viktig.

:-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle to. 6 nov. 18:11

Ok, juni.
Jeg vet ikke lenger hva jeg mener. Og du har sikkert rett: det var jeg som begynte å snakke om balansegang.....helt sikkert! :-)

Tror jammen det snart er på tide med en seriøs forumpause. Føles sånn for tiden.....

Skjult ID med pseudonym juni to. 6 nov. 18:32

Zitelle:

Var det min tanke om at det å forutsette noe var tveegget som du så på som en balansegang? Jeg brukte ikke ordet balansegang, men ser jo at det kan leses slik.
:-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle to. 6 nov. 18:34

juni
Sikkert bare meg. Det er ikke viktig. Beklager om jeg har misforstått eller tolket deg feil.