Alle innlegg Sukkerforum

Hvordan vinner man?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Sam lø. 7 nov. 22:30

Lørdag. Barnefri.
Har handlet på Rema; Frossenpizza, liten julebrus fra Hamar og en liten pose smågodt.
Sitter i bilen på parkeringsplassen. Stasjonsvogn.
Observerer.
Magen knyter seg, tårene presser på. Ser familier og par.
6 år som singel. Jeg innser at jeg alene lever et liv for to.
Så bittert, så meningsløst!

Snart må jeg vinne!

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 7 nov. 22:32

Trener du? Er du komfortabel i egen kropp?

Skjult ID med pseudonym Sam lø. 7 nov. 22:39

Trener 2-3 ganger i uka. Løper, sykler, langrenn, ukeslange turer i skog og mark og alt det der, så svaret blir vel ja.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 7 nov. 22:41

OK, det er gjerne der man må starte om man kjenner på en sånn depresjon som du skisserer. Utover dét blir det umulig å si noe. Får du kontakt med damer og er jevnlig på dates, eller er det også tungt?

(mann 51 år fra Oppland) lø. 7 nov. 22:46 Privat melding

Om det kan være en trøst Sam, jeg føler det nøyaktig som du.

Skjult ID med pseudonym Pinklady lø. 7 nov. 22:52

Det er litt enklere å finne dere @Fjellkatt og @Sam, om dere skriver uten pseudonym ;-).

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 7 nov. 23:00

Punkt én er å trives i singellivet. Om man føler at man trenger en partner for å ha det bra, så er man på ville veier. Da utsondrer man en energi som ikke er bra.

Skjult ID med pseudonym chicka lø. 7 nov. 23:13

Det går opp og ned. Det kan virke som om du brygger på en liten depressjon. Alle synes uansett at det er grønnere på den andre siden, så mulig de "lykkelige" parene som handler egentlig kunne ønske at de kunne få ha kvelden alene.

https://www.youtube.com/watch?v=UameQL-q1bo

Noe er bra og noe gjør meg gal....

Skjult ID med pseudonym med deg lø. 7 nov. 23:13

Jeg tror veldig på det som blir sagt over her: å trives som singel. Nå har jeg riktignok ikke vært singel i 6 år men jeg vil heller være singel og glad enn å være ulykkelig i et forhold.
Har vært på et par dater hvor fyren tydelig er "desperat" og redd for å være alene. Det er fryktelig turn off for meg, da rømmer jeg..!

(mann 51 år fra Oppland) lø. 7 nov. 23:15 Privat melding

Jeg har egentlig bare et verdslig ønske pr. i dag, ønsker meg faktisk ikke noe annet overhodet; å få oppleve gjensidig forelskelse og kjærlighet.
Er det feil å tenke slik , så er det feil, men slik er det.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 7 nov. 23:16

Det chicka sier der minner meg om mitt siste forhold. Da lengta jeg sårt etter alenetid. Så ikke tro at alt du ser er bedre enn det du har. Fokuser på det positive i din tilværelse, Sam.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 7 nov. 23:17

Med mindre du klarer å gjøre noe med det, så vil det da, som du nok er klar over, bli vanskelig å få gjort noe med, FjellKatt. Det blir en ond sirkel. Den må du bryte. Hvordan blir opp til deg, men ikke alene. Det finnes hjelp å få.

(mann 51 år fra Oppland) lø. 7 nov. 23:18 Privat melding

Desperasjon er aldri bra, selvsagt, det skinner igjennom.

Skjult ID med pseudonym R lø. 7 nov. 23:24

@Sam - Det @Hovmester sa. Det er vel litt sånn at man må finne seg selv før man kan finne noen andre (og lykkes i det). Vantrives man med å være singel, vil det merkes på flere vis. Det kan komme i uttrykk i usikkerhet, depresjon eller en form for desperasjon, som alle tre er det motsatte av hva kvinner responderer positivt på når de leter etter en partner. Jeg skygger i alle fall unna hvis jeg merker noe av dette. Du trener og er i form, så da er du godt på vei med noe av det. Men når du bruker ord som bittert og meningsløst, så tror jeg kanskje jeg ville oppsøkt noen å snakke med. Bitterhet spiser en opp fra innsiden og er i grunnen noe av det minst fruktbare man kan føle - det er litt som å drikke gift i håp om å forgifte noen andre (leste jeg et sted, godt sagt) og følelsen av meningsløshet kan fort bli en depresjon.

Når jeg leser det du skriver, ser jeg nemlig tydelig forskjellen på lykkelig og ulykkelig singel - hvor jeg er den lykkelige.Det sier jeg ikke for å strø salt i såret ditt, men for å si takk for at du minnet meg på hvor bra jeg har det, i en situasjon hvor mange sliter. Jeg går på butikken på en lørdag kveld, handler og gleder meg over at jeg har en frikveld, deilig mat, telefoner til venninner, søvn uten vekkerklokke. Dit håper jeg du også kommer snart. Lykke til, Sam!

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 7 nov. 23:29

Vel talt, R. Jeg har det på samme måten. Utrolig deilig å være alene etter jobb og/eller trening, med en sein middag foran TV-en. Men det menneskelige sinnet er selvfølgelig forskjellig fra person til person. Det er noen som blir veldig ensomme i samme situasjon. Jeg driver med mitt og trives, og ønsker noen å dele det med, men trenger det ikke.

Skjult ID med pseudonym Piapia lø. 7 nov. 23:39

JegHar lyst til å gi deg en lang klem.

(mann 51 år fra Oppland) lø. 7 nov. 23:44 Privat melding

Det i ideelle forholdet for meg er det noe alenetid. Man gjør mye sammen, men også hver for seg. Felles interesser og ulike interesser.
Balanse, ro og stabilitet i hverdagen....aaahhhh...

Skjult ID med pseudonym R lø. 7 nov. 23:54

@Hovmester - Mhm. Samme her, ønsker noen å dele det med, men trenger det ikke. Har det bra alene og kommer ikke til å inngå noen relasjon med mindre jeg ser at det vil gjøre situasjonen enda bedre. Jeg er nok over snittet komfortabel med eget selskap, så det er kanskje enklere for meg å trives alene, enn for andre, jeg vet ikke.

Håper uansett du, @Sam, finner ut av hva som gjør at du føler det sånn, slik at du kan begynne på veien mot å trives alene. For dit tror jeg alle kan komme, med litt innsats.

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) lø. 7 nov. 23:57 Privat melding

Mye bra er allerede sagt her.
Det er stundomtil tøft å være uten partner når man gjerne vil ha det, og selv om man lærer seg å være ganske så tilfreds som singel, så er det ikke for alle å føle seg lykkelig som det.
En partner fyller gjerne mye plass i ens liv, og det er selvsagt naturlig å kjenne på savn. Det trigger jo vår søken etter noen å dele livet med.

Gjør ting du liker, få nok søvn og ta tran hver dag. Det er tre konkrete tips jeg vet påvirker min daglige allmenntilstand.
Du gjør jo allerede mye riktig for deg selv :-)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 7 nov. 23:58

Ja, det er en forbannelse i vår tilværelse også, fordi jo lengre vi er single, jo vanskeligere blir det å gi slipp og satse på et forhold. Det er mange som har det slik. Jeg synes også at jeg selv er ålreit å være sammen med. Jeg opplever meg selv som en god og kjærlig elsker.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 8 nov. 00:07

Ja, fuck alle kvinner. Det er noe galt med samtlige. Ikke vet jeg hva. Det eneste jeg vet er at det er noe.

Dette var en spøk.

Hovmesteren

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) sø. 8 nov. 00:07 Privat melding

Hva i alle dager Forbanner du alle Kvinner fordi noen har gjort det urett?
Litt synd syns jeg..

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 8 nov. 00:09

Det var nok en spøk fra hans side, Manuki.

(mann 36 år fra Telemark) sø. 8 nov. 00:11 Privat melding

Alle vinner, må bare spille på rett hest! Noen ganger er det vanskelig å finne den jævla hesten!

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) sø. 8 nov. 00:12 Privat melding

Håper det, men det er for umulig å lese/vite :-)

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 8 nov. 00:13

Snu på det, Petter. Man må finne den riktige rytteren.

(mann 36 år fra Telemark) sø. 8 nov. 00:18 Privat melding

Ja, det er kanskje en bedre måte å se det på! Jeg som bare har ridd en gang.. Var ganske god faktisk!

(kvinne 48 år fra Hedmark) sø. 8 nov. 00:41 Privat melding

Jeg har vært alene mer eller mindre helt siden -09, og jeg koser meg alene og har ikke noe problem med det, men ja.... savnet etter å dele livet med melder seg stadig vekk oftere...

Men ja.... man må være ferdig med tidligere forhold og man må ha det bra med seg selv for å kunne involvere seg på en positiv måte med andre...

Skjult ID med pseudonym chicka sø. 8 nov. 00:56

Petter, man kan jo spre innsatsen utover på flere 🐎 da?! Som kjent blir gevinsten mindre, men litt her og litt der....

Skjult ID med pseudonym Apache sø. 8 nov. 01:03

@Sam: Du skriver bittert og meningsløst. Det er ord jeg ikke liker, hvis du mener det.

Jeg mener at du først må finne deg selv. Ta små skritt av gangen, time for time. Så dag for dag. Sett små oppnåelige mål, bruk de ressursene du har der nå og bygg deg opp gradvis. Ta små positive valg hver dag, og overvunnet dem gir deg ubevisst løft. Tenk på det du kan være takknemlig for. Du har barn, og det at de har det bra er oppløftende tanke i seg selv. Du har jobb, bil, kan handle og det er også positivt. Se rundt deg og se hva som er på pluss-siden vs minus-siden. Ha kontakt med familie og venner og la de hjelpe deg. Isolasjon gjør deg mer ensom, som igjen kan bli til depresjon. Er man nede så vil alt kreve energi, men for din og barnas del så må du tvinge deg til å gjøre små ting av gangen, og være takknemlig for alt du har. Kommer du ikke ut av dette av deg selv så søk hjelp fra noen.

Kjæreste er store mål og det er ikke lett for noen, og for deg som synes det er bittert og meningsløst er det målet nok til å trykke deg ennå mer ned. Jeg håper det ikke er så ille om det høres ut som.:)

(mann 36 år fra Telemark) sø. 8 nov. 07:25 Privat melding

Ja, det går an å spille på flere hester, men jeg har alltid gått for 1 plass.. Ingen husker 2 plassen..

Skjult ID med pseudonym Mjau sø. 8 nov. 11:59

Noen ganger kan det være godt å sette seg ned og punktvis skrive ned alle de gode tingene du faktisk har i livet ditt og som du bør være særdeles takknemlig for. Det er normalt å i blant lengte etter det du ikke er i besittelse av, men du kan ikke la det definere deg i den retningen at du ser på deg selv som mislykket fordi du er der du er. Du ER der du er. Det må du erkjenne. Hvordan håndtere det på best mulig måte for deg? Det er og blir din jobb, men du kan jo be om råd på veien. Har troen på at folk er villig til å hjelpe deg, hvis du strekker ut hånden og ber om det. Be anonymt om råd her, om du ikke vil åpne deg for dine venner eller din familie.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 8 nov. 12:24

Tror man skal være forsiktig med å lytte for mye til råd her, om man er på vei inn i en depresjon. Da anbefaler jeg noen timer hos psykolog. Det er ingen skam, det. Det kalles å ta ansvar for egen psykiske helse.

Skjult ID med pseudonym Sam sø. 8 nov. 12:39

Oi, ser at min beskrivelse av følelsene jeg hadde der og da, uten videre info om meg selv har ført til mange gode råd og også mange gode antakelser :-) Det beklager jeg.
Jeg har det egentlig helt topp! Ja, på grensen til fabelaktig! Drar på turer, henger med venner, drar på alle mulige aktiviteter med barna osv..
Denne helgen var en "hvilehelg", derfor frossenpizza, brus og godteri :-) Ingen øl med venner, vanvittige fjellturer eller andre aktiviteter. Bare slappe av alene..

Det jeg vel innså i bilen der, var hvordan jeg egentlig har lyst til å ha noen å dele alt det fine med, ikke at jeg skal leve alt alene.
Samtidig er jeg livredd for å dele med feil person. Tidligere erfaringer har satt dype spor og jeg er nok blitt flinkere enn Seinfeld til å finne feil ved potensielle dater.
Jo lengere tiden går, jo mer kravstor blir jeg og desto vanskeligere blir det å "kaste seg ut i det".
Derfor bittert og meningsløst.

Sorry om det kom ut litt feil, jeg er hverken feit eller deprimert ;-)

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 8 nov. 12:51

Da kom det nok "litt" feil ut, ja. Du var vel noe sentimental i øyeblikket. Det skjer oss alle.

(mann 51 år fra Oppland) sø. 8 nov. 13:03 Privat melding

Uttrykte meg med alt for sterke ord i et innlegg i går kveld. Ber om unnskyldning for det og har slettet dette.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 8 nov. 13:05

Jeg leste det som en åpenbar spøk, FjellKatt.

Skjult ID med pseudonym Mjau sø. 8 nov. 13:11

Fint å høre, Sam. :-)
Det er normalt å kjenne på savnet nå og da.

(mann 36 år fra Telemark) sø. 8 nov. 13:45 Privat melding

Var vel ingen som ble støtt av det du skrev, Fjellkatt?

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) sø. 8 nov. 14:17 Privat melding

@Fjellkatt
Det er helt greit 😉 Tok det ikke personlig, men lurte på hvor i dalen du befant deg. Liker at folk har det bra.

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) sø. 8 nov. 14:21 Privat melding

@Sam

Så bra :-)
Jeg tror man trenger stunder med egentid, der man ikke avledes av alt som er gøy og givende.
Vi trenger fred og ro til å prosessere livet. Det trenger ikke føles behagelig, men det er sunt :-)

(kvinne 49 år fra Oppland) sø. 8 nov. 14:25 Privat melding

Sjalusiets troll

er ingen vaker skue
der det ligger på lur for
å trur mennesker med
alle følelser og tankene
sine plage dem gi dem pest å pinne
men så lenge mennesker åpner opp
for deg i hjertene sine du fritt går
frem og kan herje vilt og får din rett til å
kalle dem
for dine ...

(mann 45 år fra Akershus) sø. 8 nov. 15:46 Privat melding

Det @Sam sa : '...lyst til å ha noen å dele alt det fine med...' ... Jepp ... Og det mindre fine også bare så det er sagt ! :-)
Noen å dele hverdagen med ...

Har selv hatt en fabelaktig helg som godt kunne avrundes med en ettermiddagstur med påfølgende søndagsmiddag med <insert name here> som da lytter og forteller meg om sin helg o.s.v ... ... :)

Skjult ID med pseudonym Apache sø. 8 nov. 16:01

@Sam: Flott at du har det bra.:-) Når noen skriver som du gjorde så vet man ikke om det er rop om hjelp, og da er det best å ikke fleipe det bort el. skrive overfladisk. Så er lettet at du har det fint og trives godt.

Skjult ID med pseudonym chicka sø. 8 nov. 16:13

Jeg synes uansett at opplevelser blir litt mer magiske når de kan deles! Dét kan jeg savne veldig. Samtidig er det utrolig deilig å slippe å arrangere og lage så stort nummer av å komne seg ut opptur. Når det passer for meg, drar jeg!

En ting til som er fint med å være alene, som dere alle helt sikkert har glemt! Veldig fint å slippe å irritere seg hele tiden på hva partneren gjør eller ikke gjør;-)

(mann 51 år fra Oppland) sø. 8 nov. 16:59 Privat melding

Sjalusi er noe dritt ja, en ny og veldig skremmende erfaring. Utelukkende min egen feil, ubegrunnet og idiotisk. Nok en gang unnskyld.

Har vært på sukker siden i mai/juni og nå er det på tide med en laaang pause.

(mann 51 år fra Oppland) sø. 8 nov. 17:02 Privat melding

Profil deaktiveres.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 8 nov. 21:48

Noen snakker om at savnet stadig melder seg oftere jo lenger tid det går.

For meg er det omtrent motsatt. Nå har jeg vært singel veldig lenge og mens savnet i starten var der, så er det nå faktisk helt borte.
Er faktisk mer redd for å havne i et forhold enn å fortsette å være singel.

Ønsket om ei som vil være kjæresten min og har noe til felles med meg er der, men det er bare et bevisst ønske. Det er ikke lenger et ubevisst savn.

(mann 45 år fra Akershus) sø. 8 nov. 22:52 Privat melding

Kjenner meg igjen i det @Powpowgutt skriver ...

Men for meg har det vært litt som en kilometerteller som går baklengs ...
Startet på 99999999 og gikk sakte men sikkert nedover med årene.

Sån ca under 50000 er det ikke et savn lenger ... kun et ønske ... Alt er OK og jeg trives godt med livet ! :-)

Men så for et par år siden, etter mange år med så lite savn at jag allerede akseptert at jag kommer til å leve alene resten av livet, bikket den fra 0 til 99999999 igjen ... Forskjellen er jo da at jag ikke er 20 lenger ... men 44 ... :-/

Skjult ID med pseudonym Z sø. 8 nov. 23:57

Jeg tror man vinner ved å fylle seg selv med det man savner at et annet (eller flere andre mennesker) skal fylle en med.

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 9 nov. 00:01

Tenker du på leketøy nå, Z?

(mann 44 år fra Oslo) ma. 9 nov. 00:02 Privat melding

@Hovmester
:P

Skjult ID med pseudonym Z ma. 9 nov. 00:10

Er du tankeleser, Hoven?

(mann 44 år fra Oslo) ma. 9 nov. 00:12 Privat melding

@Z
Kanskje han mente brie.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 9 nov. 00:13

Ja, kanskje det, tresnitt!
Men det er kanskje ikke den beste måten å vinne på, eller? .-)

(mann 44 år fra Oslo) ma. 9 nov. 00:17 Privat melding

Åh-svarte! Du har nok rett :)

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 9 nov. 00:18

Det å lese mellom linjene er vel på en måte å lese tanker.

(mann 44 år fra Oslo) ma. 9 nov. 00:22 Privat melding

@Hovmester
Altså: Du leser dine tanker mellom hennes setninger?

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 9 nov. 00:23

Slik kan du også se det. Eller hennes underbevissthet.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 9 nov. 00:25

....med visshet om at du kan lese feil, Hovmester? Det håper jeg, egentlig. Det er så veldig mange som leser meg feil før de treffer meg skjønner du. Ikke i livet mitt, men i sukkerverden. Rart det der :-)

En gjenganger er: Jammen du er jo ikke så alvorlig!!!

Eh....døøøøø...

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 9 nov. 00:35

Jeg kan jo prøve meg på en sånn "reading" en dag, med tresnitt som vitne. http://www.spirituellhjelp.com

Det er kanskje verdt å nevne at jeg ikke klarte å være alvorlig og sympatisk da jeg leste om konseptet "sitting". Må man sitte for at det skal fungere, tro?

Fra nettsiden:

"En sitting er en samtale med deg hvor den som er et medium kommer i kontakt med ånder rundt deg, kanskje fra den andre siden, engler osv.
Du kan få komme i snakk med en bekjent eller et familiemedlem som har gått bort.
De har kanskje noe å fortelle deg, råd å gi deg osv.
Dette kan være en veldig fin opplevelse."

Legg merke til den siste linja - "KAN være". Bør jeg utelate utrivelige ting? Finnes det retningslinjer for dette?

Skjult ID med pseudonym Realista ma. 9 nov. 00:45

Jeg føler meg overhode ikke ensom har det topp som singel. Det sier du også at du har TS. Om jeg savner noe, så er det den jeg føler ekstra sterke følelser for som jeg har lyst til å være sammen med, selv om det er så mye annet morsomt jeg kan delta på.

Jeg savner "han" fordi" jeg har følelser for han, og trives i akkurat hans selvskap. Utover det, alle disse såkalte "lykkelige" forholdene. De krangler og er surmaga mot hverandre, til tider lite sex og ja vet ikke hva...

Sånn egentlig så ser det nok litt mer "gyllent" ut enn det egentlig er..Nå har jeg vært gift i syv år tidligere i mitt liv. Og ærlig talt, akkurat det savner jeg ikke. Jeg savner ikke lørdagshandelen og alt det maset som følger med å gjøre en hel familie til lags, være helt utslått når kvelden nærmere seg, og det siste man tenker på er kanskje sex og romantikk..Virkeligheten er nok mye mer usminket og brutal enn det den ser ut som....

Nå tror jeg så absolutt at to kan ha det fint sammen, så klart. Men det er ikke bare rosa..Når man er singel så kan man tross alt nyte godsidene av kjærlighetslivet og tillate seg et lite "rosa slør". Det er da deilig, synes jeg..Drømmer og fantasier er godt! :) Og det er vel disse som får oss til å lengte å streve i mot å treffe en passende make.

Men den dagen drømmen blir sann, så kan det være at den ikke ble akkurat slik du tenkte og ønsket, den skulle bli. Jeg synes du skal nyte at du er på vei! Nyte prosessen. Det er selve veien som er det mystiske og spennende. Husk det da! ;)

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 9 nov. 00:50

Begynte å le midtveis i det tredje avsnittet ditt, Realista. Samstemmer. Har begynt å tenke litt på konseptet særboerskap. Eller, det vil si, jeg har vært innom tanken nå og da over litt tid. Det kan være interessant å prøve ut i et par års tid, og hvis matchen skulle være topp, så kan den ene leie ut boligen sin i et år av gangen og se det an. Det er godt å ikke ha noen oppi seg hele tida. Siden jeg er heterofil kan jeg si det uten at det må misforstås.

(mann 31 år fra Oslo) ma. 9 nov. 17:55 Privat melding

Skal love deg en ting: det er vanskelig (om ikke umulig) å føle seg ensom når du trener i opptil 4 timer, 4 ganger i uken :p (gjerne med venner).

Skjult ID med pseudonym Wille ma. 9 nov. 18:56

Jeg lurer på om jeg blir alene resten av livet. Nå er jeg vant til å være alene. Styre dagene mine selv, legge meg på sofaen uten at noen ser det, låse døren, gjøre hva jeg vil. Ingen som blande seg inn, maser eller presser. Den utrolig deilige følelsen av å faktisk være helt mutters alene når jeg vil. Jeg både vil og vil ikke ha en ny kjæreste. Jeg forvirrer meg selv egentlig, er ambivalent. Puh!

(mann 31 år fra Oslo) ma. 9 nov. 19:22 Privat melding

Ambivalensen er ofte et resultat av at man ikke våger å gå helhjertet inn for enten det ene eller det andre alternativet (i dette tilfellet: singel vs forhold). Beste løsning på ambivalensen er å aktivt ta et valg og "fullføre" :)

Skjult ID med pseudonym Tinka ma. 9 nov. 20:31

RomanT
Uenig gitt. Jeg regner meg som helhjertet singel :-)

Men å VELGE å være / forbli singel er ikke noe poeng for meg. Jeg fortsetter som glad og fornøyd singel inntil jeg møter en som "outshiner" det gode singellivet med sin magiske tiltrekningskraft og sitt gode, fristende, interessante vesen.

Vips, så går jeg for noe helt annet, ha ha. Like helhjertet, bare enda varmere :-)

(mann 31 år fra Oslo) ma. 9 nov. 21:20 Privat melding

Jeg har kanskje formulert meg dårlig, noe jeg noen ganger er veldig god på :D men, vi er ikke så uenige @Tinka. Du er jo helhjertet singel, og du har jo tatt et valg i den forstand at du velger å ha det bra som singel. Du gjør det 100%. Dukker noen opp i synsfeltet ditt, og du går for han, så (antar jeg) at du gjør DET helhjertet også. Og det er i bunn og grunn det jeg mener :)

Å ha det "blæh" som singel, og å føle at forhold er "blæh" også, betyr at du (ikke du spesifikt altså) gjør ingen av delene helhjertet.

Skjult ID med pseudonym Wille ma. 9 nov. 21:32

@RomanT
Tror jeg er enig, blæh og lunken, det gnistrer ikke akkurat av det. Jeg har lyst til å kunne si (og mene) "det er deg jeg vil ha, helt og fullt". Det er lenge siden jeg har kjent det sånn. Om noen ganger i det hele tatt egentlig. Huff. Blæh!

(kvinne 39 år fra Buskerud) ma. 9 nov. 21:47 Privat melding

For å vinne, må man våge har jeg hørt en gang;-)

(mann 31 år fra Oslo) ma. 9 nov. 22:09 Privat melding

Jeg synes at det er gøy hvordan, på vei gjennom mye bullshit og motgang, jeg fant ut nøyaktig hvem jeg er, hva jeg vil og hvordan jeg vil ha det, samtidig som at det er rom for wildcards. Det er en lettelse. Grensesetting for hva man finner seg i er rett og slett herlig.

Skjult ID med pseudonym Tinka ma. 9 nov. 22:12

@Roman
Bingo:-) lett å misforstå, men vi er enig!!

Skjult ID med pseudonym Realista ma. 9 nov. 23:42

Jeg vil understreke at det ligger en stor forskjell mellom det å føle seg ensom og det å ha et ønske skal vi sånn romantisk "smelte sammen og bli ett med noen". Ensomhetsfølelsen kan være like påtvunget og plagsom om du er i en relasjon eller singel.

Jeg tenker i alle fall for min del, så er det ikke et ønske om at noen skal fylle mitt tomrom som gjør at jeg søker en make. Jeg føler meg overhode ikke ensom. Jeg vil vel si at jeg på mange måter har for lite alenetid. Og at jeg higer og nyter den alenetiden jeg har.

Jeg trenger den for å føle at jeg er et helt menneske og det skal sies at jeg er av den utadvendte typen. Det jeg savner, er så klart å ha disse sterke følelsene for et annet mennske som man deler det absolutt mest intime med. Nærheten, energien og gleden man kan oppleve å få i samkvem med et annet menneske. Det er det jeg søker!

Har jeg et tomrom så er jeg selv ansvarlig for å forsøke å fylle det opp, tenker jeg. Et annet menneske skal være en glede og ett + i livet ditt, ikke en som fyller opp et tomrom.

Det er ikke noe jeg har som et personlig mål. Om så var ville jeg tenke at jeg burde ta noe grep i livet mitt som gjorde at jeg ikke følte at jeg hadde det slik.

Hva er ensomhet? Ensomhet kan oppleves når du er totalt alene på å kjenne på de tankene og følelsene du har, når du har ingen å dele dette med. Jeg tenker at i deler av livet vårt så kan ulike hendelser og opplevelser være så sterke og kun angå deg at man føler seg alene uavhengig om du er omgitt nært av mennesker rundt deg.

Dette betyr ikke at man egentlig er alene. Du kan banne på at det finnes dusinvis av mennesker som har følt og opplevd det samme som deg. Kanskje gjennom å dele dette med disse, kan ensomhetsfølelsen bli mindre.

Jeg har ikke noen klare svar. Men uansett så synes jeg at det er feil utgangspunkt å søke noen for at de skal fylle tomrommet i livet ditt.

Gjensidig glede og kjærlighet som gir begge energi, er det som bør være målet. En ekstra dimensjon i tilværelsen din, hvor du har like mye å gi som du får. Det er kjærlighet. Harmonia bør være målet der begge er likeverdige på vekten i forhold til godt og vondt.

Noen ganger så sliter den ene mer enn den andre. Andre ganger er det omvendt. Har man evnen til å gi og løfte hverandre opp, så tror jeg på at en relasjon kan bli varig og fruktbar :).

Skjult ID med pseudonym Hovmester ti. 10 nov. 00:03

Veldig godt sagt, Mona2821. Det finnes et annet motto: Å våge er å gjøre. Talk is cheap, som de sier.

(kvinne 47 år fra Oslo) lø. 14 nov. 18:26 Privat melding

Kjenner meg igjen her! Klem til deg!