Alle innlegg Sukkerforum

Å gå videre...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 01:21

Misforstå meg rett. Jeg og eksen var ferdig med hverandre i flere år før det ble brudd. Men jeg synes allikevel at det er vanskelig å komme videre.

Han er allerede en erfaren "dater" og er nå inni sitt andre forhold etter skilsmissen. Selv føler jeg at det er litt vanskelig å gå videre. Jeg kan fremdeles føle et slags nederlag over at vi ikke fikk det til, at ungene må ukependle, at jeg havnet i skilsmissestatistikken, at vi/jeg ikke prøvde nok etc. Jeg vet at jeg ikke har følelser for eksen lenger, men jeg klarer liksom ikke helt å se for meg å falle for en ny med det første. Eller bare venter jeg på at den rette skal komme og ta pusten fra meg. Jeg er nok derfor en av mange på sukker som bare er her sånn halvhjertet.

Hvordan er det med dere?

Skjult ID med pseudonym Mann38 lø. 21 nov. 01:51

Jo takk, har det helt greit. Det første jeg gjorde etterpå var å finne meg ei dame. Så, etter henne ei ny, uten at det førte noe sted. Så ikke tro at eksen din nødvendigvis lykkes godt fordi om han er igang med nr to. Nå uttaler jeg meg om forhold du forteller lite om: hvor gammel du er, hvor fersk skilsmissen er, hvor gamle barna er. Så dette må tas med noen forbehold:

Vibbene du utstråler merkes, og det du utstråler er ut fra det du forteller dårlig samvittighet, nederlag, og at du knapt klarer å gå fordi du ikke klarer å puste ordentlig på grunn av alt dette. Ikke akkurat noen turn-on. Når du i tillegg er sånn passe halvhjertet, vel, da skygger ihvertfall jeg banen. ;)

Den samvittigheten over statistikk og barn er vel egentlig noe en må legge bak seg før eller siden. Du tilhører en ny statistikk nå: den som inneholder single i voksen alder og med omsorg for barn. Barn klarer seg så lenge de har gode omsorgspersoner, litt ukependling fikser de aller fleste ganske så greit. Det viktigste er tilstedeværende voksne der de er.

Den rette kommer ikke og tar pusten fra deg før du i det minste puster, så det ville jeg gjort om jeg var deg. Pustet. Og får du det ikke til, så kanskje du trenger litt hjelp med akkurat det, og det er ingen skam. :)

Ja, og bruk tid, det er ikke travelt. Halvhjertet merker vi, og da får du lite futt fra meg ihvertfall. :)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 02:03

Først vil jeg si at det er riktig å ta seg tid.

Når man har rota det til i forhold med barn involvert, må man ta seg en solid timeout og tenke gjennom hva man har drevet med, hvorfor det blei slik, og hvordan man kan gå inn i noe nytt med barnas interesser ivaretatt på best mulig måte.

Ellers enig i mye av det Mann38 skriver om det å være halvhjertet. Jeg er helhjertet.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 02:10

Tusen takk for gode svar, begge to.

@ Mann38, jeg er i begynnelsen av 40-åra og har vært skilt i to år. Barna er i barneskolealder.

Forøvrig tror jeg ikke at jeg utstråler "nederlag og dårlig samvittighet". Jeg har heller aldri hatt problem med å ha "draget" IRL, ei heller nå. Det er bare det at jeg finner de aller aller fleste så uinteressante. Derfor spør jeg meg selv om jeg rett og slett ikke er så klar for et nytt forhold som jeg trodde.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 02:17

Det kan godt være at du ikke er klar. For egen del ser jeg flere interessante, men disse er opptatt, naturlig nok. Slik er det bare. Alle i utgangspunktet aktuelle damer jeg treffer via arbeidsrelaterte forbindelser er opptatt - uten unntak. Det er virkelig bra damer. Andre menn har truffet bedre med sine valg av partnere, og all ære til dem for dét. Men det går an å være heldig og møte noen i samme situasjon som meg, men det skal en del til rent timing- og aldersmessig. Det var noe helt annet da jeg var 25 og kunne velge blant mange unge, lovende damer.

Så det kan også være så enkelt som at mennene på markedet rett og slett ikke er så interessante. De beste er tatt, og når de blir ledige er konkurransen om dem hard.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 02:24

Hehe...jeg har aldri konkurrert om en mann og tror ikke jeg vil komme til å gjøre det heller. De få forholdene jeg har hatt har startet med at mannen har kjørt en enorm sjarmoffensiv.

Men jeg får vel bare ta tiden til hjelp da. Kanskje han befinner seg rundt neste sving eller dukker opp på neste sukkerfest ;)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 02:27

Tror du at de beste gutta kjører en enorm sjarmoffensiv overfor deg?

Skjult ID med pseudonym Mann38 lø. 21 nov. 02:30

Bare så det er sagt. Når jeg snakker om utstråling her, så snakker jeg om ganske subtile greier altså. Det ligger i nonverbal kommunikasjon, det som ikke blir sagt. Du kan være så attraktiv du vil, men de tankene og følelsene du beskrev i sted kommer til uttrykk - på en eller annen måte.

Hadde lyst å si noe om sukkerfest, men holder kjeft. ;)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 02:37

Helt riktig, Mann38.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 02:41

"De beste gutta" er jo ingen absolutt størrelse. De beste, eller DEN BESTE, er rett og slett ham jeg forelsker meg hodestups i. Det er ham som får meg til å glemme tid og sted, kjenne lyst og begjær og som jeg ser for meg å holde tett rundt når vi blir gamle sammen.
Så ja...jeg tror at den beste er en som sjarmerer meg i senk - som en start ;)

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 02:44

@Mann38, jeg tror jo ikke selv at jeg utstråler noe slikt. Men det vet jeg jo ikke helt 100 %. Derimot føler jeg at jeg noen ganger kan få plagsomt mye oppmerksomhet, og det av helt feile mannfolk :)
Kanskje de kommer for å trøste meg da...hehe.

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 02:45

Jeg er i hvert fall veldig enig med Mann38, det du tenker og føler vil skinne gjennom, åpenbart eller subtilt. Samtidig virker du klar og confident, kanskje du bare trenger litt øvelse og en "reset"-button? Jeg tror inderlig på "the law of attraction", dvs: det du sender ut i universet, det får du tilbake.

Jeg har også god tro på at det jeg ser og sier og tenker, ja – det blir sånn som jeg sier og tenker. Hvis jeg tenker at "de beste er tatt", da er de det. Men; jeg opplever absolutt ikke at det er tilfelle. Det finnes faktisk veldig mange flotte, ledige menn, både her og utenfor gjerdet. Hvis du klarer å bli ferdig med og sortere vekk "sorgen" du bærer på, over familiesituasjonen som aldri ble som du håpet og ønsket, og hvis du kan komme forbi "nederlagsfølelsen", så tenker jeg at det finnes fantastiske muligheter her/der ute for deg. Og for meg. Og for alle. Tipper du er et hot sukkertøy for mange, det virker sånn;-)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 02:50

Du kan se for deg at den riktige er en som får deg til å våkne, slik at du sørger for å gi vedkommende et solid inntrykk av hvem du er. Da går "offensiven" begge veier. Å bare lene seg tilbake og si at alle som prøver seg er uinteressante, er passe arrogant.

Jeg vet at den riktige dama for meg er der ute. Hun kan kanskje registrere seg på Sukker, og fortelle meg at hun er den riktige for meg via profilteksten sin, men jeg tviler. Men i så tilfelle skal jeg sørge for å få henne med på date. Samme hvor stygg de herlige forumistene mener og tror at jeg er.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 02:52

Tusen takk for et nydelig svar, Tinka :)
Da skal jeg fortsette å lete etter "reset"-knappen. For ja, jeg tror at du har rett. Jeg er nok ikke helt resatt ennå.

Og nå er jeg også litt nysgjerrig på hvordan man blir når man ikke lenger utstråler "sorg" og "nederlag" dersom det virkelig er noe jeg gjør. Kommer jeg til å få mer glimt i øyet tro? ;)

Nå har jeg heller aldri vært en flørtende type, og er veldig sjenert når det kommer til å treffe gutter/menn. Vel vel, jeg får kanskje hive meg med på neste forumsfest som en start. Nå er det natta :)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 02:52

Det er hard konkurranse. De beste er tatt. Hvis du er uenig i det, Tinka, hvorfor går du ikke ut og tar dem?

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 02:55

Hovmester, jeg er enig i det meste av det du skriver her. Og ja, det kan sikkert fremstå arrogant. Men det er nå ikke det jeg egentlig ønsker å være da. Er bare generelt uinteressert inntil jeg blir interessert. Da blir jeg nok den andre utgaven du beskriver så fint. Offensiv begge veier :)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 02:58

Ja, det er dét som er en match, når begge føler på en slags engstelse/spenning fordi man så gjerne vil vinne, og kjenner på at man har noe man kan gå glipp av hvis den andre ikke kan gjengjelde interessen. Men man må ta høyde for at det kan ta litt tid før man får opp øynene for kvaliteten som ligger i et annet menneske. Det er ikke alltid åpenbart.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 02:58

Mange av de beste er ute på markedet igjen nå. Jeg kjenner flere skilte som jeg definitivt ville rangert blant Norges 10 mest attraktive menn. Og det sier veldig mye!

Problemet er bare at de ikke er interessante for meg. Jeg kjenner eks-konene, og da ønsker jeg ikke å bli involvert.

Skjult ID med pseudonym Godhjerta lø. 21 nov. 02:59

De beste er tatt? Hva gjør det alle oss her på Sukker til - annenrangs mennesker?

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:00

Det der er bare tøys. Den kostnaden hadde du tatt om de var bra nok. I krig og kjærlighet er alt lov. Er forholdet over, så er det over. Da ofrer du bekjentskapet til ei av eks-konene, om så må til.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:03

Godhjerta: Mennesker med åpenbart langt mellom matchene.

Skjult ID med pseudonym Mann38 lø. 21 nov. 03:04

Av og til skjønner jeg ikke helt hva folk legger i 'attraktiv'.

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:06

Hovmester, det er ikke bare tilbudssiden som avgjør. Dette er mer en grunnleggende måte å tenke på, i min verden. Jeg har veldig god erfaring med at det jeg tenker og ønsker og åpner for, det kommer til meg når jeg åpner meg selv for det. Og nei, det er ikke fordi jeg tror jeg selv er spesiell, absolutt ikke. Alle har dette i seg. Det er kun fordi jeg åpner for det og plukker opp signalene.

Jobber, muligheter, kjærester, reiser, bra mennesker osv...jeg har erfart dette på så og si alle livets områder. Senest i dag, ikke i kjærestesammenheng, men for et prosjekt jeg holder på med. Vips, der var det en mulighet, som det passer å gripe nå.

Plutselig en dag, Hovmester. Så slår det til og jeg forelsker meg hodestups i en prins som kommer rekende, kanskje fordi jeg er på rett sted og sender de signalene som skal til, der og da.

Prøv da vel, det virker som bare det. Når du er klar. Men jeg skal ikke rekke noe, og jeg nyter å ta meg tid.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:09

Det der skjønner jeg absolutt ingenting av, Tinka. Jeg står ved mitt synspunkt.

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:12

@Mann
Hva er attraktiv? Cocktailen for de ingrediensene er jo heldigvis forskjellig for hver eneste en av oss. Jeg har et halvveis bevisst forhold til hva som er mine ingredienser, hvor mine tenningsnøkler befinner seg. Men ikke 100 %, heldigvis kanskje.

Min aller beste venninne og jeg går for helt ulike typer. Interessant, og fint i grunnen. Vi kan gå på byen sammen, konkurranse vil aldri skje. Vi tiltrekkes av helt ulike typer. Og vi vet veldig godt begge to, hva vi tiltrekkes av (som sagt, opp til en viss prosent:-)

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:12

Hovmester
Synd altså, det virker som bare det. Lover! Works magic:-)

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 03:15

Tinka, jeg føler egentlig at jeg har det som deg.
Noen ganger har jeg følt at absolutt alt kommer min vei. Det er en herlig følelse. Jeg har også fått noen unike muligheter og tilbud i livet. Det er bare utrolig hvor ofte de små "gevinstene" kan dukke opp.

@Hovmester, det handler ikke om at jeg ikke kan ofre bekjentskapet til en ekskone. Det er litt mer...huff... Jeg liker bare ikke tanken på hvor han/den eller hva...har vært før. Dette er litt barnslig, jeg vet. Men det betyr noe for meg å treffe et uskrevet blad, og ikke en mann som er "brukt" i omgangskretsen.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:16

Tilpasset, lite troverdig tankegang - i min bok. Men det er selvfølgelig din rett.

Jeg er en romantisk realist som tillater meg selv å både håpe og drømme. Og jeg ser og jeg erfarer, uten å miste håpet. Før eller siden blir det et tilfelle av: "Hva? Er hun IKKE opptatt?" Og da slår jeg til.

Skjult ID med pseudonym Mann38 lø. 21 nov. 03:21

Du burde lese Kurt Vonneguts 'Timequake', @Creeper. Det vil vaksinere deg mot å noengang ha aversjon mot hvor 'den' har vært tidligere. :)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:24

Jeg ser selvfølgelig at det er kleint at golfkølla har putta i et annet hull, men igjen ... det er en uvesentlighet i det store bildet. Om du, Creeper, ikke klare å se forbi det der ... så ER ikke vedkommende mann bra nok. Er mannen/dama bra nok er det helt utrolig hva man er villig til å se bort fra. At kjærlighet gjør blind er absolutt ingen floskel. Skummelt kan det være. Men om man ikke tør å satse, vinner man heller aldri. Så sånn er det.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 03:25

Om du skal "slå til" så må du jo prøve å vinne henne med noe. feks sjarmoffensiv. Og dersom du klarer det, så var du den beste. Ergo kan hun si at de beste satte inn en sjarmoffensiv for henne. Simple as that.

Attraktiv er for meg et tiltrekkende ytre, et sjarmerende vesen, lynende subtil intelligens, tøffere enn toget og med et litt kult yrke. I tillegg må interesser og livsstil matche. James Bond (uten rundbrennertypen) kunne vært mannen for meg :o)

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:26

Creeper
Jaaa, det er skikkelig godfølelse. Og det er helt gyldig mht. menn også:-) Og plutselig snart finner du forhåpentligvis den omstartsknappen, (dvs de tankene) som nullstiller deg for nye muligheter.

Hovmester
At du ikke mister håpet, vil jeg si er en variasjon av å være åpen. DER er hun ja. Blir fint, det. Var jeg deg, ville jeg kaste alle "de beste er opptatt" tankene overbord og langt til havs. Nei, de er ikke opptatt. De beste kommer til deg, plutselig en dag. Joda, helt sant!

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:27

Kverulerer du bare nå, eller? Hun må selvfølgelig også overbevise og oppmuntre meg. Det siste avsnittet ditt himler jeg faktisk bare med øynene av, og sier egentlig bare lykke til på veien.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:28

Nei, de beste er opptatt. Ellers hadde jeg ikke vært singel nå. Så selvsikker er jeg. Så det, så.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 03:29

Akk...Hovmester, jeg tror du har rett. Dersom jeg skulle falle skikkelig, så tror jeg glatt at jeg overser alt annet :)

Innleggene deres her var noe av det beste jeg har lest på forum btw.
Nå skal jeg google den boka, og så er det natta...zzz

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:32

Creeper,
Hmmm, vi kan sikkert gå på byen sammen, he he. Det hadde vært gøy. Attraktiv for meg har andre ingredienser enn for deg, tror jeg. Det er bra, når kvinner møter menn.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 03:32

Tinka, jeg skal ta med meg denne innstillingen i kjærlighetsjakten også. Da finner jeg nok reset-knappen litt raskere.

Du virker å være en herlig dame. Håper du finner den du fortjener :)

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:34

Ha ha, Hovmester
Du himler jo med øynene av det meste fra meg. Samma det. Knis:-)

Creeper
Endelig et interessant tema, kjærkomment for et b-menneske:-) Natta, selv jeg glipper med øynene

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 03:35

Jeg tenkte faktisk også på at det hadde vært moro å treffe deg, Tinka. Oss to pseudonymer... :) En bytur hadde vært moro!

Skjult ID med pseudonym Mann38 lø. 21 nov. 03:36

Sjarmoffensiv? Never ever. Sjarmoffensiver kommer fra paniske folk som er redd for å være alene.

Æsj, noenogførtiåringer med sjarmoffensiver har jeg sett gå på trynet for mange ganger til at jeg har noen tro på det. Se helller bak dem, @Creeper, på de laidbacke mennene som tar livet med ro. Det er der du finner gullet!

Det viktigste en mann kan gjøre er å ta livet helt piano og la damene finne frem selv, med noen få lokkemidler. :)

Skjult ID med pseudonym Godhjerta lø. 21 nov. 03:38

Siden du tviholder på at de beste er opptatt Hovmester.. Vel, du er ikke opptatt. Bare nevner det.

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:38

Bra strategi Mann,
Vi finner dere, når vi vil, he he.
Og vi er ofte ganske enkle:-)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:43

Ingen regel uten unntak, vet du, Godhjerta. Jeg har nok mine svin på skogen, jeg også.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:44

Jada, jeg har sett den mailadressa der privat, for å si det sånn.

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:46

Ha ha, Hovmester
Hva skulle mail til meg fra deg være godt for, ha ha. Send heller mail til en ung blondine, du;-)

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:47

Creeper har nok lagt seg

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 03:49

Du ville at jeg skulle sende et blinkskudd av kjøttstykket, men da jeg skulle gjøre det fikk jeg beskjed om at vedlegget var for stort.

Skjult ID med pseudonym Tinka lø. 21 nov. 03:51

Nå går jeg i hvert fall mot sengen med en god latter, med fare for å vekke naboen.

Skjult ID med pseudonym Lykketreff lø. 21 nov. 07:07

Jeg tror jeg skjønner hva mesteren mener, men det har nok med alder å gjøre. Vi som er godt inn i 30-årene merker at de fleste har rukket å slå seg til ro, og få har "rukket" å skille seg ennå. De som drar seg mot 40 og fremdeles lever som om de var 28 føler ikke jeg at jeg har god match med, det handler vel mer om det enn at noen er bedre enn andre. De stopper nok ikke lenge hos meg heller. Enten må vi 5-10 år opp i alder, eller vente til flere av de som valgte feil for tidlig kommer etter. Med mindre man plutselig opplever et lykketreff her inne - det kan jo skje😊💞

Skjult ID med pseudonym Pinklady lø. 21 nov. 07:44

@Lykketreff jeg er så enig med deg! En del år opp i alder eller vente....., for å føle på en viss match!

Skjult ID med pseudonym Z lø. 21 nov. 08:56

Hvordan er det med dere spør du. Vel.....jeg har det ikke sånn personlig. Jeg føler ikke at jeg har noen emosjonelle bindinger til noen lenger, og føler meg klar for et nytt forhold. Jeg er dus med min fortid, og synes de mennene jeg har vært i relasjon til har gitt meg verdifulle erfaringer.

Så jeg er klar. "Problemet" er at jeg så sjelden forelsker meg. Jeg synes det er mange menn som ikke helt har det jeg ser etter, det jeg leter etter eller det jeg "trenger". Men den dagen jeg forelsker meg, da er jeg en lost case. Da går jeg all inn - og da tar det også tid å komme over. Lang tid.

(mann 53 år fra Oslo) lø. 21 nov. 10:02 Privat melding

@Creeper
Jeg vil første takke deg for at et fint tema… men som ikke er så enkelt å skrive kort om, men jeg vil gjerne bidra med noen få tanker og jeg skal fatte meg i korthet.

Det er ikke så uvanlig det du skriver om, nemlig dette med den dårlige samvittigheten, hvorfor prøvde jeg ikke mer? var det meg som sviktet? hva gjorde jeg galt? kunne jeg ha gjort det annerledes?...... Det er dette man kaller for grubling, fordi det endrer ikke så veldig mye på det som en gang var og sånn det faktisk ble. Det er det man ofte også kaller for tankefeller, og det har vi alle.

Men den siden av saken er litt tung å gå inn i, for da kan man skrive mye.. man kan minst holde på å skrive til i morgen til man får sånne svære grønne Kiwi poser under øya.. også blir man ikke klokere av det en gang.

Men du er ikke alene.. selv om jeg er mann (tror jeg) så har jeg aldri vært den som har klart å gå i fra den ene til den andre.. Jeg har prøvd, men det funker ikke for meg. Det var en kvinne jeg var litt sammen med her, men jeg fikk dårlig samvittighet. Jeg klarte ikke en gang å ha sex med henne, for jeg følte at jeg var utro i mot henne, jeg en gang var i sammen med… så da kan man snakke om å være rar, men det foregår på et ubevist plan..

En annen ting jeg har merket meg, er at jeg sammenligner min tidligere kjæreste med andre.. akkurat som om det er en preferanse.. og det er lit rart fordi jeg er ferdig med henne.

Den tredje tingen jeg har lagt merke til, er at jeg er litt redd for å inngå i en ny dyp relasjon med en kvinne. Det er nesten på samme måten som om man var redd for vepsen, og hvorfor er man redd for vepsen, jo for den stikker. Så damer har blitt en metafor for veps.

Men jeg merker at jeg er på en god vei til å komme over det nå, men det har tatt meg to år altså.. så på den måten er vi veldig forskjellig tror jeg.. Men når jeg kommer over på ny året, så er jeg nok blitt den gode gamle Marvin igjen..

Det var bare noen få tanker sånn fort skrevet..

(mann 45 år fra Oslo) lø. 21 nov. 10:28 Privat melding

Ganske vanlig, tror jeg, Creeper. Jo eldre vi blir, jo vanskeligere har mange av oss for både å forelske seg og gi opp den ganske sikre og behagelige singeltilværelsen, uansett hva vi måtte ha av tidligere erfaringer. Du sier selv at du er på Sukker halvhjertet. Jeg kan berolige deg med at jeg i beste fall er her kvarthjertet.

(kvinne 43 år fra Rogaland) lø. 21 nov. 10:34 Privat melding

@ts: dine egne utsagn som "halvhjertet", "jeg finner de aller aller fleste så uinteressante" og ditt eget stilte spørsmål om du rett og slett er så klar som du trodde forteller meg at du nok ikke er klar for å gå videre. Så mitt spørsmål er da: Hva er motivene for å være på Sukker?

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) lø. 21 nov. 11:05 Privat melding

Fin lesning :-)

Jeg tror du i hvert fall går i riktig retning. Det å starte denne tråden er et steg riktig vei.
Det jeg tenker er allerede sagt, så jeg vil bare ønske deg alt godt på ferden! :-)

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 11:29

@HerrFekt
"Halvhjertet" er et begrep. Dersom du deler det opp ytterligere, så er jeg nok bare "1 %-hjertet". Jeg har vært medlem her i ett år og fremdeles ikke vært på en eneste date. Alle samtalene har bare dødd ut av seg selv fordi jeg har mistet interessen i å svare på småprat om ingenting. Jeg har ikke funnet den mannen som har klart å skrive så det har fenget meg.

@Li42
Motivene mine for å være her har nok endret seg en del underveis. I starten var det mest for å utfordre meg selv. Jeg har alltid sagt at jeg aldri skal på nettet, så jeg måtte erkjenne at jeg levde litt med gamle fordommer og derfor trengte å utfordre meg selv.
Deretter var det selvsagt et ønske om å treffe noen eller den ene. Først var målet å finne en kjæreste, flørt el. Deretter gikk det noen måneder hvor jeg tenkte at det hadde vært nok med en elsker. Nå når jeg igjen fornyet medlemskapet, så er det mest fordi jeg enkelte kvelder og helger (som nå) er litt "selskapssyk". Da er det fint å skrive og lese på forum.

Nå får jeg sjelden førstemeldinger lenger. Jeg tenker å ta opp søket selv over nyttår, men så var det å finne denne "reset"-knappen da. Og virkelig ønske å lete etter den neste kjæresten. Jeg forelsker meg ekstremt sjelden, og har det egentlig helt ok i singeltilværelsen. Men savner jo det vi alle her savner :)

(mann 45 år fra Oslo) lø. 21 nov. 11:39 Privat melding

Joda, skjønte vel egentlig det. Men er problemet at du ikke finner mennene her interessante nok, eller at du ikke føler deg klar for å gå videre? Det er jo faktisk to vidt forskjellige ting.

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 11:44

Jeg reflekterer mye og ofte, men vegrer meg for å havne i den tidligere omtalte "tankefella".

HerrFekt, jeg vil tro at det er en kombinasjon. Jeg er nok klar til å gå videre, men samtidig kommer dette tema (som i denne tråden) opp med jevne mellomrom. Å bearbeide en sorg går jo litt i bølgedaler. I mitt tilfelle er det ikke mannen, men forventningene jeg hadde til livet jeg sørger litt over fra tid til annen. Den dagen jeg finner en som er interessant nok, og som også er interessert i meg, så vil jeg sikkert få litt sommerfugler. Og jeg er absolutt klar for å gå videre.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 11:46

Beskytter du deg selv, Creeper? Er du redd for å bli involvert, og leter frenetisk etter grunner til at menn ikke skal være bra nok?

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 11:47

Hovmester...tror egentlig ikke det.

Alle menn er bra nok! Men det betyr ikke at de vil passe bra sammen med meg og vice versa.

(mann 45 år fra Oslo) lø. 21 nov. 11:50 Privat melding

Ok, det gir mening, synes jeg. Jeg sitter likevel med en følelse etter det du skriver av at hovedproblemet er at vi menn ikke er interessante/bra nok, og det er det jo strengt tatt lite vi kan få gjort noe med. Det er ikke forsvarsposisjon fra min side, kun en tolkning av det jeg leser.

(mann 45 år fra Oslo) lø. 21 nov. 11:51 Privat melding

Ok, moderer siste innlegg. Så ikke svaret ditt til butler før nå. :)

(kvinne 43 år fra Rogaland) lø. 21 nov. 11:51 Privat melding

Creeper: takk for ærlig og fint svar:) Grunnen til at jeg spør er fordi jeg selv har møtt menn som er halvhjertet , i en antatt sorgprosess og ikke på rette sted i livet ifht dating. De har strevd med endel ubearbeidede ting fra forrige forhold, og dette har kommet til overflaten etterhvert. Likevel har de holdt dette "skjult" og tatt initiativ til kaffetreff. Og her blir det feil for meg, jeg ønsker jo ikke å endte opp som et tidsfordriv og en trøsteklut for en som fremdeles strever... Jeg håper du finner reset-knappen snart, legger fortiden bak deg og åpner opp for ny kjærlighet. Ønsker deg alt godt på ferden:)

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 21 nov. 11:57

HerrFekt, jeg er sikkert på at du er veldig interessant for mange her inne. Du har jo fått kompliment i bøtter og spann. Det blir helt feil å si "vi menn" i denne sammenhengen, for her kan man jo ikke generalisere.

Om du og jeg ikke faller for hverandre, så kan sikkert noen andre falle for oss :) Jeg kjenner mine preferanser mtp menn, og det går langt utenpå et pent utseende. Jeg forelsker meg ikke i en vakker mann, men han jeg forelsker meg i blir verdens vakreste!

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 11:58

Det er skikkelig kjipt, Li42, men dessverre en del av nettdatinga som man må ta kostnaden på. Men veldig lite gøy når det skjer.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 11:59

James Bond, var det ikke dét? Jeg ser ikke problemet. Jeg har hele serien på Blu-Ray.

(kvinne 43 år fra Rogaland) lø. 21 nov. 12:02 Privat melding

Og Creeper: Jeg synes det er bra at du anerkjenner sorgprosessen. Å skilles innebærer en falitterklæring og en nederlagsfølelse - det var jo ikke dette man drømte om da man giftet seg og fikk barn sammen.. Anerkjennelse tenker jeg er første steget. På veien videre må man snu nederlagsfølelsen til suksessfølelse: "jeg er en som mestrer og står støtt i eget liv. Jeg er stolt over meg selv og det livet jeg lever nå". Først da tror jeg man har et sunt utgangspunkt for å involvere seg med en annen. Først da er man klar til å åpne opp.

(mann 36 år fra Telemark) lø. 21 nov. 12:03 Privat melding

Det tok ca 9 mnd før jeg begynte å tenke på å treffe noen og nå i det siste spør jeg om å møte noen her inne.. Null treff så langt, men nå er jeg på vei altså :)
Hatt det sånn som du har hatt det creeper :)

(kvinne 43 år fra Rogaland) lø. 21 nov. 12:11 Privat melding

Hovmester : Ja, det er kjipt, spesielt når man selv er tydelig på egne seriøse motiver. Jeg har taklet det veldig bra, lunta har vært luktet relativt kjapt. Poenget mitt er vel at hvis man selv føler seg halvhjertet og lite motivert så kan det være greit å ta et perspektivbytte og sette seg inn i den andre parts situasjon. Er det fair å involvere en annen part når man egentlig ikke har noe å by på ? Jeg har lært og har det siste året ikke datet noen som har vært single mindre enn to år. Selv om nysingle nekter for det så mener jeg bestemt at man befinner seg i en sorgprosess i lang tid etter et brudd. Og det tar tid før man er klar for noen nytt.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 12:19

Jeg kan bare svare for meg selv, Li42. Gratulerer med oppdatert kallenavn, forresten. Og mitt svar er at jeg setter meg inn i den andre parts situasjon. Jeg er empatisk, og får dårlig samvittighet av å bruke andres tid uten at jeg ser det som helt åpent om det kan utvikle seg en interesse der.

HELT enig i det du sier om hvor lenge de bør ha vært single. Det er en veldig god kjøreregel. Folk kan være uenige i den, men heldigvis bestemmer vi selv.

Skjult ID med pseudonym Mann38 lø. 21 nov. 12:31

Halvannet til to år tok det meg før jeg egentlig var klar for noe nytt.

Jeg syns egentlig litt synd på de damene som ble ofre for meg i den perioden, selv om jeg var helt åpen om hvor jeg befant meg og hvilken tilstand jeg var i. Kjærester skulle de være likevel. Det varte maks 3 mnd om gangen.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 12:36

En av mine spesialiteter som ung og lovende fotballspiller var å vente ut motstanderne, og bare touche ballen elegant forbi på riktig tidspunkt. Men det var ikke alle som lot seg vente ut, og det er da man vet at man har møtt noen som kan ha kommet for å bli.

Skjult ID med pseudonym grace lø. 21 nov. 12:43

God metafor @hovmester! Min spesialitet var å gå rett på, hver gang, og ble mye finta ut! Det var på fotballbanen, altså

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 12:46

Da gjelder det å gå hardt nok inn, spre beina og sette dem i saksa.

Skjult ID med pseudonym grace lø. 21 nov. 12:50

Interessant tema. Blir litt skremt av egne tanker og følelser, etter å ha lest. Jeg er nok helhjertet i ønske om å finne "the one and only", men har jo tross alt gått på en smell før, og vil ikke gjøre samme feilen, men å velge feil én gang til. Derfor er det jo uhyre vanskelig.
Det kan virke som jeg er en av de få som kan klare å forelske meg her, men poenget er at jeg i ettertid ser at jeg som oftest forelsker meg i forelskelsen, og ikke i mannen. Det å gå rundt å være litt surrete, se på telefonen, ha litt hjertebank, pynte seg litt ekstra og så videre.... det er en så deilig følelse at det er DEN jeg blir forelsket i!

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) lø. 21 nov. 12:53 Privat melding

De fleste er i en sorgprosess lengre enn man muligens selv er bevisst etter brudd.
Særlig hvis man har gått ut av forholdet i skuffelse og sinne, og kanskje og med bitterhet. Da kan mange oppdemte og undertrykte tanker og følelser være i veien for bearbeiding av sorgen.
For selv om man er den som velger å gå/avslutte et samliv, så betyr ikke der grønt lys for en ny partner.
Jeg selv har tenkt den tiden jeg har brukt. Hadde en kjæreste i noen uker i fjor på denne tiden, men da var det fortsatt for tidlig. Det hadde uansett ikke kunne vart, men det er en annen sak.
Selv om savnet etter en helt spesiell person er påtrengende innimellom, så er det lurt å gi seg selv tid til å bli klar for å elske igjen :-)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 12:56

Ja, det der er godt identifisert, og litt farlig, grace.

Skjult ID med pseudonym Mann38 lø. 21 nov. 12:58

Bra sagt, @grace. Selv om jeg ikke driver og pynter meg ekstra. Barberer meg muligens en ekstra gang i måneden. Juhu! Forelska! ;)

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 21 nov. 13:06

Du stussær vel frisyren i godteposen litt oftere, Mann38, gjør'nte du dét?

(kvinne 43 år fra Rogaland) lø. 21 nov. 15:05 Privat melding

Hovmester: Respekt for at du tar den andres perspektiv og ikke går inn i noe som ikke har noe framtid. Å skusle med andres tid, energi og følelser hvis man egentlig ikke er motivert er respektløst. Synes jeg. Så - godt at noen tenker slik som du i din kommentar. 👍

(kvinne 43 år fra Rogaland) lø. 21 nov. 15:17 Privat melding

Mann38: you Badass 😆 Men så lenge du var ærlig på hvor du befant deg i prosessen og damene likevel ville være kjæreste så er du godt unnskyldt .*serformegatdetlådamerstrøddlangsveien*😁

Skjult ID med pseudonym Mann38 lø. 21 nov. 16:10

Ja, du skal være glad alt dette ikke skjedde i Rogaland, Li42! For jeg ville helt sikkert dratt deg med på noe, vet du. 😎

Det føltes litt strødd-langs-veien-aktig der en stund. 😳😱