Alle innlegg Sukkerforum

En erfaring rikere

Vis siste innlegg
(kvinne 49 år fra Oppland) on. 25 nov. 20:18 Privat melding

En livserfaring rikere ,Jeg har vært på en nesten ukes lang date ,møtt en nydelig mann og hans enda nydeligere datter , og sitter igjen med mange tanker om det , jeg har opplevd . erfart sett og hørt ,opp-servert og sanset .

Å møte et nytt menneske er en rar opplevelse i seg selv .selv om vi ikke ble kjærester :-)

Er det andre der ute som tenker slik som meg , ang det å møtte en ny person .og tanker rundt dette

Skjult ID med pseudonym Gravlax on. 25 nov. 20:23

Så hyggelig Afrodites :) Alltid hyggelig å bli kjent med et nytt menneske. Selv om det bare er som en venn, en interessant person..eller om det er som et kjæresteemne.
Men hvorfor ble dere ikke kjærester etter å ha vært en uke sammen? Eller er det ikke bestemt ennå, slik at muligheten fortsatt er tilstede? Må innrømme at det er litt rart å introdusere dattera si så tidlig, men det er bare meg ;)

Skjult ID med pseudonym Hovmester on. 25 nov. 20:26

Det med barnet hørtes veldig rart ut, ja.

Skjult ID med pseudonym 37 on. 25 nov. 20:29

Hvis mannen var rundt hennes alder kan fort 'barn' være ganske relativt ;)

(kvinne 49 år fra Oppland) on. 25 nov. 20:38 Privat melding

Handlet nok litt om livssituasjon , Jeg er flink og har en naturlig kjemi med barn og er leken nok , så det gikk greit det :-)

Men nok om meg hvilken erfaringer har dere , Hva er nøkkelen til dette , hvor går deres første grenser ,Hva er viktig i møtte med et nytt menneske

(mann 45 år fra Akershus) on. 25 nov. 20:57 Privat melding

Nøkkelen til dette leter jeg fortsatt etter ...

Det viktige(ste) er vel kjemien ... som livssituasjonene er en del av også ...

(kvinne 49 år fra Oppland) on. 25 nov. 21:03 Privat melding

Litha det er noe av det jeg tenker på barnet , som jeg har møtt , Hvordan takler barna å møte nye mennesker

Skjult ID med pseudonym Hovmester on. 25 nov. 21:14

Barna kan lure på om det er deres feil at dama ikke vil møte pappa mer.

(kvinne 43 år fra Rogaland) on. 25 nov. 21:23 Privat melding

Så spennende med en date som varte så lenge da, Afrodites. Det indikerer jo at dere i det minste hadde kjemi og trivdes i hverandres selskap? Å treffe et nytt menneske og oppleve at tiden flyr er unikt og deilig:) Når det kommer til å involvere barna så kan jeg bare snakke for meg selv, og der er jeg hønemor. Ingen har så langt fått treffe mine , og et forhold skal ha vart en godt stund og virke solid før det i det hele tatt er aktuelt. De fleste valg en forelder gjør tas også på vegne av barna og vil påvirke dem direkte og indirekte.

Skjult ID med pseudonym Lykketreff on. 25 nov. 22:41

Helt uenig, Mann38. Jeg tenker at hvis en jeg dater ikke har vett på å beskytte barna sine, får det bli mitt ansvar å beskytte dem også. Barn av skilte foreldre er ekstra sårbare for å bli "forlatt"/knytte seg til voksne som forsvinner. De lever med et konstant savn fra før. Barn kan like gjerne få den følelsen når familievenner plutselig forsvinner, og mamma/pappa virker lei seg. Vi har felles ansvar for å holde barna utenfor datingen vår, folkens! Vi har en gjensidig avtale på å ikke introdusere nye partnere det første halve året. Det har vist seg å være lurt.

Skjult ID med pseudonym Lykketreff on. 25 nov. 23:01

Mann38: Hvor mange ganger kan du utsette dem for det før de bevisst/ubevisst jobber for å ikke bli glad i/knytte seg til nye mennesker som kommer inn i livene deres i fall de forsvinner igjen? Det vil jo være et naturlig selvforsvar og kunne skade deler av følelseslivet deres på sikt. Høres kanskje dramatisk ut, men dette var rådene vi fikk av psykologen på familievernkontoret under "meklingen".

Skjult ID med pseudonym Gravlax on. 25 nov. 23:12

Mann38 har rett i at man må vurdere individuelt. Noen barn er klare for nye mennesker i livet sitt tidligere enn andre. Jeg håper foreldrene kjenner sine egne barn best. Men det bør gå en viss tid før barna introduseres for en ny kjæreste. Hvor lang tid? Individuelt.
@Lykketreff: mulig vi hadde samme famileterapeut som dere, for vår sa det samme. Og min eks og jeg ble enige om to år før vi skulle introdusere barna for ny kjæreste. Men etter 1,5 år så spurte hun om det da var greit for meg om hun kunne presentere sin nye kjæreste. Og da sa jeg ja, fordi jeg så at det var helt ok. Etter det så har min sønn mast på meg at også jeg må få meg kjæreste.. Men ingen er ennå presentert for ham ;)

Skjult ID med pseudonym Hovmester on. 25 nov. 23:16

Blir litt vanskelig å angi tid, men man må tenke litt. Jeg tenker vel at om jeg ikke vil introdusere ei dame til det jeg har kjærest etter 6 måneders tid, så er det på tide å runde av bekjentskapet. Da vil vi mest sannsynlig aldri komme dit.

Skjult ID med pseudonym Gravlax on. 25 nov. 23:21

ref. mitt tidligere innlegg så mente jeg 2 år fra min eks og jeg flyttet fra hverandre. Ikke etter 2 år i et nytt forhold.

Skjult ID med pseudonym Lykketreff to. 26 nov. 06:37

1/2) Godt å lese det siste, Gravlax, jeg feiltolket det første:-) Jeg snakker ikke om tid etter bruddet. Det første året minst bør det være åpenbart at barna skjermes, og alle involverte har vel nok med å finne seg til rette i en ny tilværelse. Jeg mener hvor lenge et forhold bør ha vart før barna involveres i alle de årene som følger. At flere psykologer anbefaler 6 mnd. handler om at forskning viser at mange nye forhold tar slutt etter 4-5 mnd når forelskelsen (den ev. blinde) legger seg litt og "hverdagslivet venter". De som er sammen etter 6 mnd er som regel sammen minst et år, da kommer den nye bølgen av brudd. Deretter blir det ofte mer stabilt, så skulle man bare tatt hensyn til barna, burde man vente et år.

Skjult ID med pseudonym Lykketreff to. 26 nov. 06:39

(2/2) Vi voksne vil nok alltid være klare for å introdusere barna etter et par mnd. Min eks har bedt om disp til det et par ganger, og jeg har selvfølgelig sagt ja fordi jeg ikke vil bestemme over sånne ting i hans liv, men det har jo vist seg å være dumt. Man har aldri noen garanti, men jeg venter til jeg føler meg trygg på at forholdet vil vare, og det tar nok minst seks mnd. En slik regel på begge sider vil uansett minimere det potensielle antallet nye partnere barna risikerer å måtte forholde seg til i oppveksten. Et poeng i seg selv - også for tenåringer. (Jeg jobber med dem, så jeg vet endel om hvordan de tenker om mamma og pappas (stadige) nye selvom de er aldri så trygge og fine.)

(kvinne 45 år fra Oslo) to. 26 nov. 10:17 Privat melding

Synd det ikke gikk veien da Afrodites. Håper det går bedre neste gang. Lykke til videre i jakten på kjærligheten. 😊

Skjult ID med pseudonym grace to. 26 nov. 12:11

Det å møte et nytt menneske er en rar opplevelse @Afrodide - Helt enig.
Fra å være en fremmed mann, til plutselig å tilbringe maser tid sammen. Jeg kan få litt sånn "ut-av-deg-sjæl-opplevelse og betrakte meg og det nyvunnede bekjentskapet litt uten fra... og det er rart og fint på en gang.

(mann 53 år fra Oslo) to. 26 nov. 14:24 Privat melding

@Afrodites
Ja uff, det er litt trist også på en måte. Det å møte et nytt menneske på den måten du beskriver, så byr man så mye på seg selv i en kort periode, også funker det ikke. Det kan bli litt sånn energitappende.

Jeg opplevde det samme som deg i sommer, og hun skrev til meg at vi ikke passet i sammen sånn sjokkerende plutselig.

Jeg bruker kort tid i en sånn prosess. Nå i dag gjør hun ganske mye for å få kontakt med meg igjen, og det kan jeg ikke imøtekomme. Prosessen er ferdig på en måte, og jeg evner ikke å ta opp lidenskapen på nytt ovenfor henne, etter at jeg nullstilte meg. Jeg er ferdig med det, og ser etter neste ”kapittel”.

Min erfaring gjør at jeg for min del er litt forsiktig med å gå på mange date. Jeg er veldig selektiv tror jeg, for det å gå på date kan også være krevende fordi man må hele tiden må by på seg selv, og fordi det er en personlig affære. Men vi er jo også veldig forskjellig på det område.

Men Pytt Pytt Afrodites, du finner deg en kjæreste en dag, det er jeg ganske sikker på. :-)

(kvinne 49 år fra Oppland) to. 26 nov. 17:21 Privat melding

Hei dere, dette er ikke en syns synd i afrodites tråd da :-)
Barnet har jeg kontakt med ,sender meldinger til det , og kommer til å gjøre det en tid fremover , er tros alt voksen nok til å forstå slikt , at når en får kontakt med et barn så holder en kontakt ,en periode , til det enten glir over av seg selv
eller blir en fin ny kontakt med et nydelig lite resurs sterk menneske.
Pappan liker jeg å fremdeles godt .Det ble bare veldig mye å ta inn , som er trådens tema . Hvordan være den som er på besøk , og hvordan vi takler den situasjonen ...Hvordan takler dere den type setting

Skjult ID med pseudonym Gravlax to. 26 nov. 17:34

Du velger å åpne deg opp her på forum, afrodites og vil da følgelig få tilbakemeldinger på det du skriver. Det er sikkert mange flere faktorer som må på plass før man kan sette seg inn i din setting. F.eks vet jeg ikke hvor gammel denne dattera er, eller hvor lenge dere kjente hverandre før den ukeslange daten. Kanskje har dere kjent hverandre lenge. Men hvis hun er et barn så ville jeg ikke opprettholdt kontakten, nettopp pga at man kan lage et håp både hos henne og pappaen. Men som sagt det er mange ukjente faktorer her som kanskje kan rettferdiggjøre dette likevel

(kvinne 49 år fra Oppland) to. 26 nov. 17:46 Privat melding

Ja innspill er bra , Siden det er første gang jeg opplever dette , vil jeg gjerne høres andres opplevelser uten å legge ut hvem vedkommende skulle være .
Jeg er rimelig ny i dette her, ta det i betraktning , jeg gjør å ting helhjertet når jeg først skal ut på dypt vann , kaster jeg meg bare uti ting og tang ,men er å et menneske som trekker meg litt tilbake og reflekterer over saker jeg erfarer :-)