Alle innlegg Sukkerforum

Langvarig seriøst forhold...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Creeper to. 3 des. 2015 00:01

Jeg fikk ikke plass til mer i overskriften, men jeg vil gjerne ha svar fra dere som er i samme situasjon som meg her inne. Dvs voksen, ferdig etablert med egen bolig og barn fra tidligere forhold.

Jeg har tenkt at jeg bare ønsker meg en kjæreste, og helst en som varer livet ut. Men hva er en "kjæreste"? Jeg kjenner at jeg ikke ønsker å bli samboer igjen, og det er ikke aktuelt for meg å vurdere nytt ekteskap med mindre man har særbo. Men så tenker jeg på det praktiske. Hva når forelskelsen er over, og hverdagen kommer? Hva fyller man dagene med ettersom man fremdeles drar "på besøk" til hverandre? Samboere har jo sine individuelle liv under samme tak, men det har jo ikke kjærester og særboere. Eller flytter man sammen når barna har flyttet ut? Det er mer praktisk sånn, for jeg vil ikke utsette ungene mine for flere store omveltninger i livet. Og ingen er garantert at det ikke kommer et nytt brudd...

Jeg ønsker meg egentlig i pose og sekk. Og innser at det kan være vanskelig å oppnå. Hva tenker dere som er i liknende situasjon? Ønsker dere primært å bo sammen med en ny partner, eller at man beholder sitt eget?

(mann 42 år fra Oslo) to. 3 des. 2015 00:11 Privat melding

@Creaper Det finnes bare en løsning på dette om en skal ta kvinners følelsesliv på alvor. Nytt ekteskap etter å ha kommet gjennom kjæresteperioden, og særeie. Hva ungene angår, de lider aldri under å få en ny voksenperson å forholde seg til med mindre de voksne lager spetakkel, pssst fhv kone.

Skjult ID med pseudonym Creeper to. 3 des. 2015 00:16

Tja, jeg tar mitt eget følelsesliv på alvor. Hva andre kvinner angår, får være opp til dem.
Jeg har vært gjennom ett ekteskap, og fått prøve den institusjonen. Det var noe jeg trodde på den gang, og vi var begge overbevist om at det skulle vare livet ut. Nå gikk det ikke slik. Jeg ser derfor ingen god grunn til å gjøre samme "feilen" en gang til. Jeg har ingen planer om flere barn, og kommer neppe til å dele økonomi med noen. Derfor mangler jeg gode argumenter for ekteskapet. Samboerskap kan jeg jo vurdere.

En ny, eller egentlig to nye (min eks har også en), voksenpersoner klarer ungene fint å forholde seg til. I tillegg til nye "stesøsken" etc. Men det betyr ikke at de må bo under samme tak som dem.

(kvinne 50 år fra Oppland) to. 3 des. 2015 00:22 Privat melding

Tror ordet dere leter etter begynner på elske slutter på rinne :-)

Skjult ID med pseudonym Creeper to. 3 des. 2015 00:28

@afrodites, det var da en sterk nedvurdering av begrepet "kjæreste".

Jeg ønsker meg mye mer enn en elsker (uten -inne). Men er ikke sikker på om jeg ønsker meg en samboer eller ektemann. Derav deler jeg mine tanker rundt dette, og vil gjerne ha seriøse innspill.
Overraskende nok er det faktisk Sledgeham som har svart seriøst i denne tråden. Jeg tenker gjennom det han skriver.

(kvinne 50 år fra Oppland) to. 3 des. 2015 00:35 Privat melding

Sorry ts jeg viste ikke at du var dame , Jeg trodde det var en seint på kvelde gutt/mann tråd
Men kjærester er forstadiet til det å bli mer seriøs involvert i noen ,mener I :-)

Skjult ID med pseudonym Creeper to. 3 des. 2015 00:37

@Hovmester

Det gjorde du så absolutt. Og jeg forventet vel egentlig ikke annet fra deg :) Det som derimot overrasket positivt var Slegga.

Skjult ID med pseudonym Creeper to. 3 des. 2015 00:44

@Mann38

Det kommer nok også an på hva man legger i "en elsker".
Dersom det er en mann som står ved min side og støtter meg gjennom små og store hendelser i livet, som stiller opp i mine barns konfirmasjoner, trøster dem når de kommer hjem med sine små og store problemer, drar med meg på ferier med og uten barn, heier på ungene mine når de spiller sine fotballturneringer, elsker meg til jeg blir gammel og grå - and beyond. Dersom det er en mann som utfordrer meg åndelig og intellektuelt, gir meg fysisk og psykisk nærhet, og får meg til å føle meg verdifull, en mann jeg er stolt av å vise fram for verden, og som er stolt av at jeg er bare hans... Ja, da kan jeg definitivt ta til takke med en elsker!

Skjult ID med pseudonym Creeper to. 3 des. 2015 00:45

Og jeg gjør selvfølgelig det samme for ham og hans familie.

Selv om vi ikke har samme adresse i folkeregisteret.

Skjult ID med pseudonym grace to. 3 des. 2015 00:45

Jeg har aldri vært gift i utgangspunktet - og synes ikke jeg trenger det nå heller. Når det er sagt, har jeg levd som gift, med samboer og felles barn i 18 år. Poenget er at jeg trenger heller aldri å bli gift, det ville bare vært en formalitet.

Kan tenke meg å bli samboer igjen. Med mine barn og dine barn ville jeg kanskje hatt særbo.., beholde to boenheter, en hver, men bo i den ene og leie ut den andre. Da er arv for egne barn lettere å håndtere - og lettere å håndtere praktiske, økonomiske ting hvis det tar slutt.

Skjult ID med pseudonym Sunshine to. 3 des. 2015 00:49

Jeg tror på å gjøre det som gjør en lykkelig. Hvis særbo er det som fungerer for deg og din partner så er det det som er riktig. Kan se både pluss og minus med å ikke bo sammen, skulle kunne bli særbo uten å se noen problemer med det. Hva en kjæreste er må bli noe som man kommer frem til sammen. Vi er ikke støpt i samme form noen av oss.

(mann 42 år fra Oslo) to. 3 des. 2015 00:52 Privat melding

@Creeper Vil du ta følelseslivet ditt på alvor blir det ingen fortsettelse av kjærlighet om det ikke gjøres med det alvor der ligger i kontrakt. En mann vil ikke kunne ta deg på alvor om du ikke krever dette. Det er for øvrig vanskelig å forestlle seg at en mann etter mine definisjoner er villig til å flytte inn i ditt bo og nærmest overta ansvaret. Dette vil være bortimot umulig å oppnå noen autoritet på denne måte. Bare de kongelige takler dette, men de har til gjengjeld en egen stab til å trene opp kona til underdanighet. Hvis underdanighet er uaktuelt for deg kan du med det samme gi avkall på ny opplevelse av kjærlighet. Det er i såfall sikker tilgang på daglig sex du egentlig søker og burde omformulere spørsmålet.

(mann 40 år fra Oslo) to. 3 des. 2015 02:22 Privat melding

Første året eller to etter at det ble slutt mellom meg og min forrige samboer så fikk jeg litt klaustrofobi og små panikk hver gang en jente begynte å snakke om å bo sammen, eller bare det at hun ønsket at jeg var mesteparten av tiden hos henne.

Da jeg endelig hadde fått friheten min igjen ifra ett ikke så bra forhold, så var jeg ikke akkurat klar for å gå tilbake til den situasjonen.

Særbo var nok på en måte slik jeg levde, selv om det ikke var offisielt avtalt.

Men... Tiden tar deg igjen, og nå så savner jeg det å våkne opp hver dag uten følelse i armen, og ett vakkert ansikt ved siden av meg hver morgen. =)

Ikke alle er klar for en slik intimitet. Men klarer man ikke bo sammen, så er ikke forholdet seriøst nok. Etter min mening.

Skjult ID med pseudonym James to. 3 des. 2015 07:10

Jeg ser for meg at veien blir til mens vi går. Nyter å være herre i eget hus, ingen uenigheter av større slag, harmoni sammen med barna osv. Så endrer ting seg når en får en kjæreste, selvfølgelig. Det eneste jeg vet sikkert, - det blir ikke et ekteskap nr.2. Samboerskap, eller særboer, det må en jo finne ut av sammen. Kan vanskelig se for meg når jeg finner drømmedama, og hun ønsker seg en samboer, at jeg steiler. Tipper det blir fint. Men ja få dere samboerkontrakter. Ryddighet alle veier gjør alt lettere.

(kvinne 47 år fra Hedmark) to. 3 des. 2015 07:17 Privat melding

Jeg trives med å bo alene.. Men tar ingen bastante valg på forhånd. Man vet aldri hvordan det blir når man møter noen :)

(kvinne 44 år fra Østfold) to. 3 des. 2015 07:18 Privat melding

Som det står i profilen min , jeg er flyttbar men det er etter ihvertfall 1år ;) i mellomtiden bruker man helger og ferier etc til å være sammens etc :) å fikser ikke vedkommende ett slik forhold til å begynne med er han heller ikke den rette for meg ;) har man tilliten fikser man ett slikt forhold i en perriode :)

Skjult ID med pseudonym perla to. 3 des. 2015 07:27

Jeg har vært i et forhold hvor vi var særboere. Var sammen en del år. Jeg ser fordeler i det, samtidig så syntes jeg det var litt slitsomt, om jeg skal være helt ærlig. Det er noe med at man har en hverdag som er slitsom med barn alene, så kommer helgen og da skal forhold pleies. Hva med meg og mitt? Ble litt sånn at jeg følte jeg ikke hadde noe tid til bare meg selv lenger... Og det trenger man. Tror også at forhold som er bra er bedre om man er under samme tak. Men når det er sagt, så ville det tatt meg lang tid å komme dit at jeg var klar for samboerskap.

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 07:33 Privat melding

Særbø de første årene vil være det mest riktige for meg, av flere grunner. Jeg vil sikre mitt og barnas hjem ved å beholde huset, den tryggheten er viktig for meg. Dessuten vil jeg bevare forelskelsen og kjærestetiden så lenge som mulig, uten at vi tromler sammen til storfamilie under samme tak med det første. Men målet mitt på sikt er definitivt samboerskap. Er forholdet solid og godt etter to, tre år så har jeg lyst til å skape et felles hjem . Å gifte meg derimot er jeg for gammel til, det toget er gått. Tut tut :)

(kvinne 44 år fra Østfold) to. 3 des. 2015 07:48 Privat melding

Samme her @li42 aldri vært gift , ikke vært ett must for meg , så tut tut her også 😂

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 08:45 Privat melding

thelady: Du hadde vært en vakker brud :) Men samme her, det er ikke lenger et must. Får ta tyll i håret sammen med datteren min og leke brud innimellom, godt nok det😂

Skjult ID med pseudonym Mjau to. 3 des. 2015 09:00

Særbo har jeg tenkt på som en mulighet, men jeg har kommet fram til at vil jeg flytte sammen med min kjæreste. På sikt selvsagt, det er ikke snakk om å få felles postkasse så raskt som mulig. Vi må jo bli trygge på at det er det begge vil. Barna mine er relativt store, men jeg synes det er viktig at at de (kjæreste og barn) får lov til å bli ordentlig kjent med hverandre. Og vice versa- om ny kjæreste har barn. Å bo under samme tak skaper relasjoner, dynamikk og øyeblikk som jeg ikke vil være foruten.

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 09:15 Privat melding

Ipek: Jeg synes det er vakkert hvis folk finner kjærligheten på ny i voksen alder og gifter seg. For min egen del så sto jeg en gang på trappen til å gifte meg , som en naturlig del av et etablert samliv med felles barn. Nå gikk dette i knas og dermed også "drømmen" om å gifte meg. Følelsen av å være for gammel ligger nok parkert i mitt hode, men jeg er sjelden bombastisk. Dukker den store kjærligheten opp og han frir så skal jeg ikke av reint prinsipp være steil😃

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 09:17 Privat melding

Villrosa: Fantastisk😂 Herlig bestefar med høy moral 😃

(kvinne 37 år fra Troms) to. 3 des. 2015 09:26 Privat melding

@villrosa så koselig 😊 vil det si at de møttes rett før, og ble kjærester som 89-åringer feks? 😄👏

Skjult ID med pseudonym Mann38 to. 3 des. 2015 10:27

Min innstilling har alltid vært himmelropende livsglad: «jeg er med på alt unntatt ekteskap og selvmord!»

Jeg er villig til å unnvike fra den ene av disse for deg Li42, hadde du stått på trappen til byfogden for å gifte deg så hadde jeg nok pent tatt på meg findressen og stilt opp! 😊😘

(kvinne 47 år fra Hedmark) to. 3 des. 2015 10:44 Privat melding

Jeg ble "fridd" til i går :) Hehe, mest på tull selvsagt - men koselig likevel.. 😊

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 11:02 Privat melding

Mann38: he he he, du er herlig😂 Godt å høre at ikke heller du er låst i egne prinsipper. Hvis du ville gått for en litt falmet brud med livsarr i form av strekkmerker og mer smilerynker enn sinnarynker så er det jo håp for framtiden😊 *here comes the bride, skrukket with pride la la la laaa*

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 11:02 Privat melding

Mia44: så koselig da! Hva svarte du?:)

(kvinne 47 år fra Hedmark) to. 3 des. 2015 11:11 Privat melding

Li42 - jeg sa jeg var smigret og at han er en skjønn mann, for det er han virkelig. Både utenpå og inni. Men at det kanskje var pittelitt tidlig å snakke om :) Han var enig i det da, men han hadde fått frem poenget sitt, som han sa.. Hehe, vi har ikke vært på date engang!

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 11:47 Privat melding

Mia44: En mann som er skjønn både utenpå og på innsiden kan vi like. Det er i det minste er godt utgangspunkt :) Men jeg er enig, gjerne en kaffe før man vurdere giftermål 😃

(kvinne 47 år fra Hedmark) to. 3 des. 2015 11:49 Privat melding

Hehe, ikke sant.. Tenker muligens middag og dessert og jeg 😋

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 11:57 Privat melding

Jupp, uten mat og drikke duger ikke helten. Og dessert... Et søtt og godt etterspill som topper hele greia. Det kan man aldri få for mye av😊

Skjult ID med pseudonym James to. 3 des. 2015 12:01

@@mymy @myli - liker hva dere skriver😜

Skjult ID med pseudonym Mann38 to. 3 des. 2015 12:13

Strekkmerker og smilerynker anyday, Li42! Bring it on! 😎 Slike ting er jo bare som penselstrøk på et fint maleri å regne, ihvertfall når det jeg ser på er deg i brudekjole! 😘

(kvinne 47 år fra Hedmark) to. 3 des. 2015 12:16 Privat melding

Mmm dessert ja.. My favorite 😉

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 12:22 Privat melding

Mann38: Nå vekker du til live den parkerte drømmen om giftemål her😉 Det er jo et must at man må se forbi den vakre brudekjolen og se hva som er pakket inn i den. Akkurat dét tror jeg du er god på😊Hvordan er det med deg, James? Er du urokkelig med tanke på å gifte deg en gang til, eller kan du snu hvis du treffer rette damen?

(kvinne 44 år fra Rogaland) to. 3 des. 2015 12:35 Privat melding

Jeg kjenner meg igjen i det, Hovmester. Jeg trives godt i eget selskap så det bør absolutt være rom for det. Det er også en grunn til i det minste starte med en særbosordning. Tosomheten er deilig, men på samme tid må man ikke glemme at man også er to individer. Armslag er sunt. Mener jeg:)

Skjult ID med pseudonym James to. 3 des. 2015 12:37

@myli - alltid vært fleksibel 😉
Men nytt ekteskap er nok d siste jeg tenker på (skilte lag i sommer, "delt postkasse" siste 3år) er nok "myk" gutt, så skal aldri si aldri😉😉

(kvinne 47 år fra Hedmark) to. 3 des. 2015 12:50 Privat melding

Er ikke alle skapt for den mon tro? Kanskje ikke alle er åpen for den?

(mann 40 år fra Oslo) to. 3 des. 2015 15:45 Privat melding

Jeg mener jo ikke at man skal flytte inn med hverandre med en gang, det er noe man bare må finne ut av sammen. Det må føles rett ut for begge.

Men jeg kunne ikke vært med en som aldri noen gang ønsker å bo sammen med meg. Da blir jeg jo bare en booty call da jo.

(mann 40 år fra Oslo) to. 3 des. 2015 15:59 Privat melding

Takk =)

(kvinne 38 år fra Hordaland) to. 3 des. 2015 16:27 Privat melding

Jeg vil gjerne bo sammen med noen igjen en dag😊. Men vil ikke flytte i lag før 1-2 år etter jeg har møtt en.

Er kos å våkne opp med en om morningene. En å krype inn i armkroken til på kveldene. Savner å ha en å prate med, lytte til osv.
Dette får man jo innimellom med å bo hver for seg, men vil gjerne dele alle dager med en(selvfølgelig ha egentid og ikke gå oppå hverandre heller).

Skjult ID med pseudonym Lykketreff to. 3 des. 2015 21:17

Særbo har mange fordeler, men det krever ofte i overkant mye planlegging og program når man ses. Når man bor sammen, er det lettere å gjøre ting parallelt. Man drar liksom ikke over til kjæresten sin og setter seg til å lese en bok. Alt er mer avslappende når begge er hjemme hos seg selv - samtidig - og man kan sløse mer med tiden. Det er godt:)

(kvinne 51 år fra Oslo) to. 3 des. 2015 23:00 Privat melding

Jeg for min del kjenner meg igjen i trådstarter.
Har vært gift og fått de barna jeg skal ha.
Men jeg ønsker et fast forhold og de forpliktelsene som følger. Men er jo blitt litt bortskjemt med å ha tid for meg selv, så ja takk, det og :)
Men jeg tenker at når barna har flyttet ut, og man har et stabilt forhold, er det nok koselig å bli samboer. Men det er noen år frem i tid.

(mann 47 år fra Sør-Trøndelag) fr. 4 des. 2015 00:16 Privat melding

Det er jo mitt ønske å treffe ei jente/dame som er orentelig og skvær å tolmodige som er glad i livet er jo et møst men i mine dager så er hvist ikke det sååå lett.
Men har jo ikke gitt opp håpet men en blir ikke yngre med årene 😂
Livet er hvist en karusell sies det,så opp med hodet og ta dagene som di kommer er nok det beste men nå er jeg heldigvis veldig rolig av meg igrunnen på det meste der.
Ting kommer ikke før mann er sterk nok til å takle sies fet 👍😊😜😂

(mann 47 år fra Sør-Trøndelag) fr. 4 des. 2015 00:55 Privat melding

Jepp jeg er nok litt mot den dere jeg også All the way or no way !
Føler og at hvis dama ikke tør helhjertede så blir det noe tull å tåll
Uansett ettervert så da må enn bare stikke før det blir for mye følelser tror jeg da 🙀😜😊!

(kvinne 46 år fra Oslo) fr. 4 des. 2015 01:37 Privat melding

Jeg vil gjerne ha et seriøst forhold. Jeg bestemte meg tidlig at jeg ikke ville gifte meg, men hvem vet, kanskje jeg ombestemmer meg hvis den rette personen dukker opp. Uansett ønsker jeg å bo sammen med en partner, men kanskje ikke med en gang.

(kvinne 51 år fra Oslo) fr. 4 des. 2015 08:30 Privat melding

Tror uansett det er smart å ikke ha noen absolutte krav.
Men det er jo normalt å ha noen tanker, men selv om jeg har det, bestemmer jeg ingenting alene :)
vi er jo to om det

(kvinne 36 år fra Buskerud) fr. 4 des. 2015 23:39 Privat melding

Jeg har ingen umiddelbare behov for å selge hus og heim eller få meg samboer, så det vil nok tiden vise. Antar en del ubesvarte spørsmål blir besvart etterhvert når riktig person dukker opp:)

Skjult ID med pseudonym 1234 fr. 4 des. 2015 23:51

Jeg synes dette er uvanlig gode og sunne tanker. Har vært gjennom en lignende tankerekke og mener det er bra å vite på forhånd - før en eventuell sinnssykdom midlertidig manifisterer seg - hva en er villig til og har mulighet til å gjøre rent praktisk.