Alle innlegg Sukkerforum

Noen tanker

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym hall of me lø. 12 des. 23:00

Mørk kveld, mørke tanker.
Livet etter at hun har dratt. Meningsløse kvelder med gutta, drikker og sier vi koser oss. Tenker høyt ler, lyver og sier jeg har det jo godt nok uten deg. Nå har livet igjen balansert seg. Vi ble aldri noe, jeg trodde jeg var noe. Du viste meg hvor feil jeg tok, alene er jeg langt i fra halvparten av det jeg var de stundene vi var sammen.

Fortsatt hender det du går i dørene har, rasler med båndet. Jeg blir nok aldri helt fri fra deg. Jeg er fortsatt den som trygler om å få treffe deg.

En del av meg tenker at bare jeg treffer ei ny, så går nok dette over. Vet ikke helt om jeg har lyst til å prøve det. Har flere ganger gjort avtaler, planlagt å gå på date. Så langt har jeg ikke maktet å gjennomføre det.

(kvinne 22 år fra Buskerud) lø. 12 des. 23:07 Privat melding

? Klem

(kvinne 22 år fra Buskerud) lø. 12 des. 23:07 Privat melding

Skal være et hjerte der...:)

Skjult ID med pseudonym White Line lø. 12 des. 23:07

@hall of me
Jeg ble litt inspirert av dine tanker..

Jeg er ensom, helt alene i hele verden
Jeg er ikke redd, men jeg savner deg..

Du er rundt meg hele tiden, selv om du ikke er her
Du er inne i meg som en klump i magen

Noen ganger når jeg ser på minnene jeg har av deg, så kan jeg begynne å le
Andre ganger begynner jeg å gråte

Jeg er ensom, helt alene i hele verden og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne..

Skjult ID med pseudonym Z ma. 14 des. 08:59

Fragmenter:

Jeg tror man dypest sett er alene i verden hele livet.
Om man anerkjenner følelsen av dette, vil man ikke lenger føle ensomhet.

Jeg tror man dypest sett er forbundet med andre her på jorda.
Å være forbundet med er noe annet enn å trenge, måtte ha, ikke leve uten...

Når man savner så sterkt, vil ikke sukker lindre slik jeg ser det.
Det er heller ikke en måte å komme seg videre, sånn dypest sett.

Ikke noen andre enn en selv kan bære seg selv over tid. Man kan elske måten man følte seg sammen med, men det er en god bieffekt - ikke noe annet.

Kjærligheten til seg selv og evt til andre er det kjæreste vi kan eie.
Ikke alle eier det. Men alle kan eie det. De som får det gratis er heldige.

Skjult ID med pseudonym Mjau ma. 14 des. 09:10

Du. Bare vær deg til de følelsesmessige sårene dine har leget seg såpass til at hun ikke opptar tankene dine daglig. Du skjønner vel at en ny kjæreste ikke vil fikse dette? Det er heller ikke noe en ny kjæreste fortjener, at du er i denne tilstanden når du innleder et nytt forhold.

Ikke stress. Det er lov å sørge en stund. Men ikke la den sluke deg.

Skjult ID med pseudonym mr wanker ma. 14 des. 09:13

Oraklet hvisker om låve party på Voss

Mundari er toastmaster, Taklampa DJ, Nach hos Tinka!

Flasketuten peker på..

Skjult ID med pseudonym my ma. 14 des. 10:19

Du, Hr Hall!
Du må'kke skrive sånt vettu! Her legger du ut om å føle deg som et halvt menneske eller no' uten partneren. Jeezz, her inne er det bare rom for sånne som er fullendte og hele i seg selv, og som finner en så like full-av-seg-selv at de vaffal blir to hele.
Som det er nå vil du bare tiltrekke deg reservemødre, dobbelt så gamle som deg. På den annen side; kanskje det nettopp er en sånn du trenger?

Skjult ID med pseudonym Mann38 ma. 14 des. 10:31

Been there, done that. Take it from me: Det hjelper ikke å treffe ei ny, fordi du kommer til å tenke altfor mye på det som var, istedet for å tenke på det som skal bli.

Forslag til egenterapeutisk forløp:
– Halvannet års karantene fra nytt forhold. Fra nå.
– Glem sukker og sånt i denne perioden, det kommer ikke til å funke likevel. Bruk heller tiden på andre og mer matnyttige ting:
– Tilbring gjerne mye tid med kompiser, men forsøksvis forsiktig omgang med alkohol / rusmidler.
– Skaff deg nye opplevelser - alene. Feks reise til en storby, tur i fjellet.
– Spill et instrument, syng i kor, meld deg på swingkurs, whatever, bare delta i sosiale sammenhenger. Ikke bry deg om damenes amorøse forsøk, ha det bare moro med dem. Om du gir etter for kjødets lyst, vær ærlig på at det er dét du gjør, og ikke noe mer.

I løpet av perioden vil du merke at du tenker mindre og mindre på henne, hun vil falme litt, du vil huske mindre og mindre, og det du husker som stadig fjernere minner er de beste stundene.

Så makter du å gjennomføre en date. Juni 2017 FTW!

(mann 36 år fra Rogaland) ma. 14 des. 10:40 Privat melding

Jeg hadde droppa alt av datingsider i din tilstand trådstarter.

Som andre sier, ro ned, ha det gøy og finn roen ved deg selv og det å være alene igjen. Først da er du klar for noe nytt.

(mann 36 år fra Telemark) ma. 14 des. 12:49 Privat melding

Kan vel like gjerne være her? Begynne i det små og prate med dere her på forum, stifte bekjentskap og være ærlig?
Så når tiden er inne, kan man date...
Null fasit :)

Skjult ID med pseudonym 1234 ma. 14 des. 13:30

Petter har rett, slik jeg ser det, men det vi gjør her er å komme med råd, hjelp og kommentarer på det vi blir servert.

Og slik det blir servert støtter jeg mann38s forslag som et ideal. En trenger dog ikke gjennomføre hele planen til punkt og prikke før man kan søke om legeattest for kurert sinnssykdom.

(mann 31 år fra Akershus) ma. 14 des. 13:33 Privat melding

Tok meg over et år å komme over eksen. Fortsatt litt trist siden vi har barn. Men alt har en mening tror jeg. Også er det sååå mange fine damer der ute å møte :D
Hopp opp på hesten. Tiden leger sår. Bla bla. ;)

Skjult ID med pseudonym Mann38 ma. 14 des. 13:46

Merk at jeg skrev _forslag_.

Slik jeg ser det er TS i en tilstand av post-traumatisk stress, og har ingenting ute på datingmarkedet å gjøre.

Har testet et par sånne damer, det er temmelig uinteressant å bli utsatt for noe slikt igjen. Regner med det samme gjelder damer som utsettes for nysingle menn også. :)

Skjult ID med pseudonym cleopatra ma. 14 des. 14:03

må si mg enig med _mann38_ brukt selv over 1år å komme over x,og vi hadde ikke barn sammens,men jeg var bonusmamma,var ikke bare x jeg måtte glemme,men også det vakre barnet jeg var bonusmamma for annen hver uke.har fortsatt kontakt med x bonusbarnet men på en helt annen måte ;P å det må min nye evt partner tåle,at jeg får mld innimellom av x bonusbarnet ;P

Skjult ID med pseudonym 1234 ma. 14 des. 15:05

Jeg brukte mer enn 5 år på å komme over tapet av daglig omsorg av min datter. Eksen var, og er, i seg selv intet egentlig tap for mitt vedkommende, men personifiserte sorgen lenge.

Det finnes ingen fasit, men mann38s forslag er et veldig godt utgangspunkt.

For noen holder det med noen minutter og et glass vann, men da sitter de neppe igjen med tanker og følelser som hall of me.

Skjult ID med pseudonym cleopatra ma. 14 des. 15:33

huff _1234_ håper virkelig du har 50-50 ihvertfall

får vondt langt inni hjerteroten av fedre som vil ha 50-50 men pga egoistiske mødre som kun tenker penger,skal på død og liv ha 100% omsorg,er far en god pappa mot barnet sitt og de bor i samme kommune syns jeg far skal ha like mye kontakt ,barn har like stort behov for en farsfigur i livet sitt,som en mor ;P

Skjult ID med pseudonym Z ma. 14 des. 15:37

Heier på Mann38 og 1234 her. Bra, karer!

Taklampa. Et år? I min verden er det ufattelig kort. Men jeg bruker jo tid...

Skjult ID med pseudonym Z ma. 14 des. 15:43

Viktig poeng, Villrosa! :-)
Hadde bare menn skjønt dette....

...at en kvinne flytter ikke fra sin mann før hun har bestemt seg. Da kan ingen mann hindre henne. Da har hun blitt oversett eller behandlet dårligere enn hun trenger i lang tid. Så: Ta vare på henne mens du har henne :-)

Skjult ID med pseudonym cleopatra ma. 14 des. 15:46

nå må dere huske på at det alltid er 2 sider ved en sak ,å ikke ta alle menn under samme kam her..stakkars menn her inne noen ganger he he ;P dere får passet deres påskrevet innimellom he he ;P

Skjult ID med pseudonym Z ma. 14 des. 15:47

Hva mener du cleopatra?

Skjult ID med pseudonym cleopatra ma. 14 des. 15:51

_z_ du skriver ..hadde bare menn skjønt dette ;P i min verden er det flertall ;P

(mann 36 år fra Telemark) ma. 14 des. 15:52 Privat melding

Hadde bare kvinner klart å kommunisere litt bedre også......

Skjult ID med pseudonym Z ma. 14 des. 15:54

Menn forlater når de er usikre eller nå de er forelsket i en annen. Menn kan lokkes tilbake fordi han er...usikker som sagt. Kvinnen har bestemt seg før hun forlater. Påstand! Men....det kan ofte se sånn ut.

Sikker på at man ikke har ulike handlingsmønstre?

Skjult ID med pseudonym White Line ma. 14 des. 15:57

Hva med om alle hadde klart å kommunisere bedre da?

Skjult ID med pseudonym Z ma. 14 des. 15:57

Petter

Jeg har snakket med mange kvinner som har snakket med store, røde flagg før hun forlot. Menn har sagt i ettertid: vi hadde det da ikke så dårlig? Menn tok henne ikke nok på alvor og tapte til fordel for f.eks jobb.....

Sier ikke det er fasiten. Sier bare...tenk over det :-)

Skjult ID med pseudonym cleopatra ma. 14 des. 16:02

_Rosa_ tråden heter noen tanker, vel dette er mine tanker ,å det må jeg også få lov til å skrive ;P uten at piggene skal komme frem å få beskjed om at et er en bagatell;P

men nå på trening ,men husk selv om man har andre tanker å ikke er en av de faste forumister som svarer på hver tråd,så har vi oxo lov å ytre våre tanker ;P (ikke vondt ment);P

(mann 31 år fra Akershus) ma. 14 des. 16:03 Privat melding

Livet må gå videre @Z.
Å gå ned I kjelleren over lenger tid er ikke spesielt sunt. Hjula skal gå rundt. Fokuset må holdes oppe.
Det er ikke enkelt etter et brudd, men sånn er livet.

Skjult ID med pseudonym Gravlax ma. 14 des. 16:13

er det virkelig sånn at dere kvinner skyver all skyld på mennene ved et samlivsbrudd? dere evner ikke å ta selvkritikk og innse at noe av skylden ligger på dere?
It takes two to tango.
Hvorfor er det alltid mannen som skal "se" dere? Eller gi oppmerksomhet? Hvorfor skal ikke dette gå begge veier? Menn trenger vel også å bli sett og få oppmerksomhet?
Det er greit nok at dere har personlige erfaringer og opplevelser, men ikke si at "menn" er slik og slik. SI heller at "min mann" var slik.

(mann 31 år fra Akershus) ma. 14 des. 16:25 Privat melding

Liker du ikke at menn tenner på deg? 😉

(mann 48 år fra Hordaland) ma. 14 des. 16:32 Privat melding

Mitt tips er å slutte med å overanalysere. Som egenterapi er jeg helt overbevist om at det eneste som gjelder er å akseptere overfor seg selv at slik ble det, slik er det. Og så tar ting tid i forskjellig grad hos forskjellige mennesker. Ønsker deg masse lykke til videre. Og ja, been there/done that jeg også.

Skjult ID med pseudonym Tinka ma. 14 des. 17:08

Enig med 1234 og Mann,
Høres ikke ut som du er klar for en ny, en ny vil i beste (eller verste) fall bare kortvarig trøst. Litt som å tisse i buksa for å holde varmen. Jeg har aldri vært i samme situasjon, men jeg vet helt sikkert at jeg ikke ønsker å møte en som er plaget av støy fra nær fortid. Jeg fant en Mr. Right her inne etter kort tid, vi snakket lenge men han utsatte alle ideer om å møtes. Forstod etter en stund at mannen sto til knærne i gjørme og egentlig var i time-out med kjærlighetssorg. Delete! :-) Umulig prosjekt.

Jeg tror heller ikke dette er kjønnsavhengig. Aller mest tror jeg det er avhengig av modenhet. En voksen, emosjonelt moden mann er like reflektert (eller ureflektert) rundt avslutning av forhold og går i like stor eller liten grad tilbake til forholdet – som voksne, emosjonelt modne kvinner (ref Z).

Må likevel medgi, at jeg opplever at yngre menn (under 50-55) har lettere for å håndtere emosjonelle utfordringer, er mer vant til å være bevisst på og tenke (høyt) rundt eget følelsesliv, lettere for å være åpne om hva de vil og ikke vil i et forhold – enn ”eldre generasjoner”. Men; dette har jeg ingen belegg for å si, kun egne og venninners erfaringer og funderinger:-) (var dét en brannfakkel? Ups da:-)

Skjult ID med pseudonym Z ma. 14 des. 18:05

Mann38
Ok. jeg farer med bullshit. Det er helt greit.
Likefullt er det min erfaring at menn og kvinner ofte går fra hverandre på ulike måte av ulik grunn. Men ha meg tilgitt for at jeg tar feil :-)

Gravlax
Jeg mente da ikke å skyve all skyld på menn ved et samlivsbrudd! Da har jeg uttrykt meg særdeles uklokt. Jeg mente bare at det kan se ut som, i følge erfaringer i min krets, at menn har andre årsaker til å forlate sin kvinne enn kvinnen har. Og kvinnen har gjerne gått gjennom prosesser FØR hun forlater redet, mens menn skjønner lite når hun drar og sørger over at han ikke fikk en ny sjans. Men hun evner ikke å gi ham en ny sjans fordi hun er, som villrosa sier, stort sett ferdig med sorgprosessen før hun gikk.

Og ang. å se. Selvsagt skal det være en balanse i dette. Noe annet ville vært absurd. Det jeg skrev om å "se", handlet om at MIN erfaring er at kvinner går når de ikke lenger føler seg viktige nok, betydelige nok - blant annet fordi partneren ikke "ser" henne nok. Og når hun i lange tider har ropt dette til ham uten at han hører, gir hun opp, slikker sine sår, tar en avgjørelse - og SÅ går. Det hadde altså noe med sluttprosessen å gjøre det jeg skrev.

Og jeg kan ikke si at "min mann" var slik. Jeg har ikke ett eneste stygt eller negativt ord å si om mine ekser. De har alle vært fantastiske menn hver på sin måte, og dette har ikke vært grunnen til at det har blitt slutt i mine forhold. Tvert imot føler jeg at jeg har blitt behandlet som en prinsesse.

Men altså: Jeg ser at jeg er den eneste som mener dette, og den eneste som har sett dette, så da er det stor sannsynlighet for at jeg tar feil og erfaringene fra dere på forumet har rett. Null stress :-)

Skjult ID med pseudonym my ma. 14 des. 19:36

Så du ser Hr Hall, vi har alle vårt. Og diskusjonen nedenfor viser at hos mange sitter det fortsatt sterke følelser i når det gjelder samlivsbrudd. Selv om du ikke berørte årsaken og forløpet til bruddet. Så kjære deg, du er i hvert fall en del av en kollektiv hukommelse, hvis det er noen trøst. Neppe.

Skjult ID med pseudonym Z ma. 14 des. 20:44

Neppe, my :-)
Man må nok gå gjennom det man opplever av sorger uavhengig av andre...

Skjult ID med pseudonym Mann38 ti. 15 des. 13:09

Z
Du farer ikke generelt med bullshit, men den generaliseringen du kom med om menns grunner og måter er og blir bullshit. Ta dette med at menn forlater når de er forelsket i en annen. Ettersom jeg aldri har hørt om noen seriøs undersøkelse om dette, så antar jeg at du her farer med anekdotisk bevisførsel, at du har observert, hørt om osv. Vel, jeg har også observert, hørt om osv, og i like stor grad som noen menn så har noen damer et sterkt behov for å ha noe nytt å gå til før de forlater det trygge de er i. Mange damer er også usikre, og vet ikke om de gjør det riktige. Og noen går også tilbake til eksen. Ikke alle, ikke flertall, men noen. Slik noen menn også gjør det.

Legg merke til ordene 'mange' og 'noen' her. Det er ikke alle, og der ligger forskjellen i å generalisere et helt kjønn som gruppe, og å snakke om medlemmer av gruppen. 'Alle' er bullshit, 'noen' er adekvat. Menn eller noen menn. Kvinner eller noen kvinner.

Greia med hvem som ser og ikke ser er en annen sak, der er det fortsatt to parter, og hvis en føler at en ikke blir sett, så bør en kanskje se seg selv utenfra og prøve å finne ut hvorfor en selv ikke ser årsaksforholdene i partnerens blindhet. Å opparbeide en evne til å se seg selv / forholdet sitt med litt objektiv avstand tror jeg alle og enhver kunne hatt godt av. (og dét var min brannfakkel her)

(mann 48 år fra Østfold) ti. 15 des. 13:36 Privat melding

"Fortsatt hender det du går i dørene har, rasler med båndet."

Det er ikke hunden din du skriver om? :-)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 15 des. 13:55

Mann38

Som jeg skrev, JEG har observert dette, altså er det MIN mening.
Jeg har aldri påstått at det ER sånn, men at JEG har sett det sånn.
Videre skriver jeg at det kan hende jeg tar feil.
Særlig fordi alle later til å være uenig med meg. OG at det er greit.
Så da sier jeg det igjen: Det er sikkert feil. Ok?

Så til ditt neste avsnitt;
"Greia med hvem som ser og ikke ser er en annen sak, der er det fortsatt to parter, og hvis en føler at en ikke blir sett, så bør en kanskje se seg selv utenfra og prøve å finne ut hvorfor en selv ikke ser årsaksforholdene i partnerens blindhet. Å opparbeide en evne til å se seg selv / forholdet sitt med litt objektiv avstand tror jeg alle og enhver kunne hatt godt av."

Var denne adressert til (blant annet eventuelt) meg?
I så fall, forklar gjerne hvorfor du mener jeg bør ta til meg ordene :-)

Skjult ID med pseudonym Mann38 ti. 15 des. 13:58

Z
Alt er helt OK, du sier din mening, I'm calling bullshit, du presiserer litt, jeg presiserer litt, så er vi enige, eller enige om å være uenige, det er ikke verre. Greit med litt meningsbrytning.

Det siste avsnittet var mer generelt, ikke ta det til deg du. :)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 15 des. 14:06

"Å opparbeide en evne til å se seg selv / forholdet sitt med litt objektiv avstand tror jeg alle og enhver kunne hatt godt av"

Det tror jeg du har så rett, så rett i. Men jeg merker jo at jeg endres. Det snakkes om at man blir særere med alderen. Jeg opplever det motsatt. Det er færre ting jeg gidder å henge meg opp i, samtidig som det er noen få, personlige ting jeg ikke kan kompromisse med. Det betyr igjen at man ser både seg selv og forhold objektivt, uten vilje til å endre om det er viktig nok for en selv og sin egen lykke.

Bare en digresjon, egentlig.
Hilsen hun som ikke tror så mye på kompromiss, men på aksept.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 15 des. 14:53

(Kanskje det er sånn at NOEN menn forlater når de ikke lenger elsker sin kvinne. Og kanskje det er sånn at NOEN kvinner forlater sin mann til tross for at hun elsker ham, men orker ikke å leve i et forhold der hun ikke "får" det hun føler at hun trenger av lidenskap og oppmerksomhet? Nuvel...)

Skjult ID med pseudonym Mann38 ti. 15 des. 15:24

Z
Hvis jeg ikke får spille på full vreng med el-gitaren min når jeg har lyst til det, så er det en deal-breaker! :D

Både gi og ta. Og klarer man ikke det, så burde man kanskje oppsøke en psykolog eller lignende? Dag feks, han mener jo at alle burde skille seg. Det er jo litt av en posisjon å innta, en slags omvendt psykologi. «Jasså, dere sliter med å gi hverandre oppmerksomhet? Ærlig talt, dere er voksne mennesker, hvorfor finner dere ikke heller noen dere ønsker å gi og få oppmerksomhet til og fra istedet for å plage meg med det?»

:)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 15 des. 17:03

Hvorfor skulle du ikke få spille full vreng når du vil? Beats me! :-)

Mann38, dette med å gi og ta er et langt og komplekst tema, egentlig. Det høres så lett ut. Men så er det noen "sannheter" da...(Z-sannheter).

Det hetes at man må sørge for sin egen lykke. Men det er så lett i forhold å glemme dette, og begynne å forvente å FÅ til enhver tid. Og får man ikke, klandrer man partneren sin for å ikke få nok. Hva skjedde da med å være sin egen kilde til lykke?

Og det med å gi....det er så mange som gir seg bort! Som føler nesten at de ofrer seg for partneren. Hvor mange har ikke fått slengt den i trynet en regnværsdag? "Hvordan kunne du etter alt jeg har gjort for deg?" "Jeg prioriterer deg hver helg, mens du skal ut med gutta eller på jobben eller" osv. Man gir - og begge ender opp med dårlig samvittighet. Eller at den som gir føler seg tømt for energi.

MEN når man ikke forventer, når man slutter å gå i den fella, når man gir fordi man har lyst og ting er et overskuddsfenomen (og det blir det jo uten forventninger), er vi inne på noe. Da er balansen der, og det er ikke tappende å verken gi eller få :-)

(Jaaada,vet dette virker komplisert. Men med "rett" person: ENKELT!)