Alle innlegg Sukkerforum

Er vi for vare?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Lexi fr. 15 jan. 11:11

Når vi har levd en stund, bringer vi med oss en del erfaringer, enten fra forholdet eller fra liv levd, og det er vel flere som ikke ønsker å være blåøyd og gå i samme felle som forrige gang. Det i kombinasjon med at dette er nett-dating, og at vi ofte må bestemme oss ganske raskt for om dette er noe eller ikke, gjør kanskje at vi enkelte ganger trekker oss ut for raskt?

I det virkelige liv forelsker du jo deg som regel i noen på grunn av et eller annet, og så bærer forelskelsen deg over mindre ting som ikke passer, mens her kan du jo fort trekke deg tilbake på grunn av ting som kan være reelle, men som kanskje ikke ville vise seg å være et problem etter hvert.

Eksempelvis rygger jeg bakover hvis jeg senser at det er mye alkohol med i bildet - fordi nære familiemedlemmer en gang i tiden ikke forsto at det var et tegn på alkoholisme før det var for sent - mens akkurat denne mannen jeg nå treffer kanskje bare liker en god fest?

Jeg har også opplevd ekstrem både økonomisk og følelsesmessig gjerrighet over lang tid, og det eneste som kunne ha gjort at jeg catchet tegnene på det den gangen, var at han aldri betalte noe for meg. Det syntes jeg var helt naturlig den gangen - men nå trekker jeg meg unna når jeg opplever det - for ikke å begå samme feilen om igjen - mens kanskje denne mannen jeg nå møter bare er opptatt av likestilling, og egentlig er en raus fyr ellers.

Og det at jeg engang ikke så, at nedsettende betegnelser og humor på andres bekostning var de eneste synlige tegnene på vold som skulle komme, gjør at hvis en mann forteller vitser på min bekostning eller bruker nedsettende betegnelser, så forsvinner jeg som en ånd i en fillehaug - selv om det jo kan hende at det ville være en engangshendelse - og et utslag av litt uheldig humor.

Er det ting som dere bruker som slike 'early warnings' eller nullstiller dere dere helt i forhold til tidligere erfaringer?

(mann 45 år fra Oslo) fr. 15 jan. 11:21 Privat melding

Sjalusi får meg raskt til å løpe i motsatt retning.

Skjult ID med pseudonym lillemor fr. 15 jan. 11:30

Det er naturlig å bli mer var og skeptisk med årene og tror det er sunt til en viss grad. Vi har jo alle erfaringer på godt og vondt og vil jo unngå å gå i samme fella. Likevel er det viktig og treffe nye mennesker med åpent sinn, men kjenne på magefølelsen underveis.

"Early warning's" for meg er sjalusi, kontrolltrang eller en kvelende opperksomhets trang fra den andre. Dette er lett å avsløre tidlig og da stikker jeg fortere enn lynet.

(mann 52 år fra Oppland) fr. 15 jan. 12:03 Privat melding

Med fare for å virke flåsete, Donald Duck skal ha sagt brente barn lukter svidd😔 En vil trolig alltid bringe med seg egen erfaring som bagasje. Likevel er jeg redd om en ikke evner å nullstille, så vil gode muligheter seile forbi. Omgjør erfaringer til klokskap som du bører med deg. Men, ikke la de være hung upps som stopper deg i å avdekke noe vakkert.😊

(mann 52 år fra Oppland) fr. 15 jan. 12:06 Privat melding

*bører - bærer*

Skjult ID med pseudonym Z fr. 15 jan. 12:12

Jeg har vært heldig. Jeg er ikke i nærheten av å ha så dårlige erfaringer som de eksemplene du nevner. Jeg har nok, selv i rosa forelskelsesrus, beholdt hodet i den grad at jeg ikke har latt meg lure i forhold til egne behov, ønsker og "krav".

Så jeg kan nok ikke nevne en ting jeg skygger unna. Jeg følger magefølelsen min/intuisjonen min generelt sett og har klart meg bra med den så langt.

Og om man har erfart hva det vil si å virkelig elske, har man ikke noe valg. Å være forsiktig fratar en muligheter for de helt store opplevelsene. Det handler om å være emosjonelt sterk nok i seg selv til å tåle - ikke minst det aller beste i livet! Og der tror jeg selvstendighet i ordets klokeste forstand er et must.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 15 jan. 12:20

Jeg tenker det er naturlig å bli mere oppmerksom med årene. Erfaringene våre har vi med oss, og det handler også om å lære noe om hvem en selv er og hva som er viktig for en selv. Det er noe jeg tåler dårlig hos andre, som venninner bare trekker på skuldrene av. Selv om jeg har blitt bevisst hva jeg fikser dårlig gjennom tidligere forhold og dermed i møtet med andre menn, betyr det ikke at erfaringen er ugyldig. Noen ganger har vi sår som gjør at vi reagerer på spesielle mpter. Jeg tror vi er avhengig av at ny partner da reagerer adekvat I forhold til hva vi trenger, for at forholdet skal utvikle seg bra. Alle har sitt, og det skumleste er å benekte at man har det. Da får man ikke endret seg. Jeg tåler ikke kontrollerende og sjalu menn, og stikker med den minste antdyning. Venter ikke lenger på bevis på om jeg oppfatter feil. Man må stole på egen vurdering. De gangene jeg ikke har lyttet til indre advarsler, har det blitt så utrolig feil.

(mann 45 år fra Oslo) fr. 15 jan. 12:25 Privat melding

@ts bra tråd. Jeg er for var, men det er vanskelig å endre på det...

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 15 jan. 12:30

Det betyr jo egentlig bare at du møter noen som er sensitiv og greier å møte deg på det, @pirre. Eller blir det slik at det blir problemer?

(kvinne 50 år fra Oslo) fr. 15 jan. 12:38 Privat melding

Viktige ting trådstarter tar opp her.
Og jeg tror dette kan være en av mange årsaker til at vi trekker oss unna.
Jeg har lært meg å finne ut av ting når disse varsellampene blinker, hvis fyren i grunn er av interesse.
Det er jo som trådstarter sier; er det kun en engangshendelse el.lig? Eller er det et mønster?

(kvinne 47 år fra Oslo) fr. 15 jan. 12:42 Privat melding

Jeg prøver å nullstille meg, men har antennene på plass.....dumt å være for naiv og! Livserfaring er flott, men det skal ikke hemme en i å leve livet fullt ut! :) fins mange bra folk der ute som vil en vel :) .......trur eg....jooda , helt klart :) følg magefølelsen, den vil alltid vise vei.....lenge før alle røde lys blinker :) lykke til :)