Alle innlegg Sukkerforum

Å bli hekta på noen

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 12:01

Sissel Gran skriver mye om dette, og jeg har selv vært der opptil flere ganger. Litt for ofte faktisk...
Kortversjon: Jeg møter noen, alt ser ut til å stemme og man har det kjempefint sammen den første tiden. Går ut å spiser, er på kino, går tur...og så blir det selvsagt sex etter hvert også.
Plutselig får du følelsen av at noe ikke stemmer, du kan liksom ikke sette fingeren på hva det er...kanskje svarer han ikke like raskt på meldinger, avlyser et planlagt møte mellom dere...Du sier til deg selv "Pust! Ikke Vær så hysterisk nå!" Inni deg raser stormen, men du holder maska...er blid, hyggelig, snill, imøtekommende.
Så en dag sitter du der... på reservebenken, det går opp for deg at du har blitt negradert til en booty call, men aner ikke hvorfor du havnet der. Mannen har gjerne forduftet, svarer ikke når du ringer den ene gangen, ringer ikke opp.

Jeg blir fortsatt overraska over kynismen og mangelen på respekt når dette skjer. Hvis han føler at "dette forholdet er ikke noe for meg", hvorfor kan han ikke bare ta på seg et par baller å si ifra?! I stedet blir man holdt "varm" i lang tid...Han gir deg akkurat nok til at du henger på. Og jeg mitt dumme nek har rukket å bli betatt og glad i fyren...

Erfaringer/kommentarer? Litt skeptisk til å spørre om gode råd, da de gjerne er basert på at JEG er den som gjør noe feil ;-)
Er en oppegående kvinne, ser gjennomsnittlig bra ut, har masse humor, oppfører meg fint på alle mulige måte. Allikevel havner jeg i denne situasjonen gang på gang :(

(mann 33 år fra Oslo) lø. 20 feb. 12:07 Privat melding

Konfliktsky, enklere å ignorere enn å avvise direkte. Omtrent som man ser her inne hvor folk ikke svarer på melding om de ikke er interessert.

(mann 33 år fra Oslo) lø. 20 feb. 12:09 Privat melding

Vet ikke om det er stort å få gjort med slikt.

Skjult ID med pseudonym Ointah lø. 20 feb. 12:11

Jeg er, dessverre, en av de som har opplevd at kvinner har følt det sånn i forhold til meg. Jeg har ingen god forklaring annet enn at jeg til tider synes det er vanskelig å avslutte noe. Det er en ond sirkel hvor jeg ikke ønsker å såre vedkommende men så gjør jeg det bare verre. Har dog blitt flinkere til å si ifra når jeg ikke vil ta det videre lenger men kjenner fortsatt dårlig samvittighet i forhold til de kvinnene som jeg holdt på med dengang.
Eneste rådet jeg kan gi er å spørre helt konkret hvis du føler det sånn og heller forklare hvorfor du spør hvis det viser seg at det ikke stemmer. Livet er for kort til å kastes bort på sånne....som meg :P

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 12:17

@klippekort: Men hva med perioden mellom der? Hva tenker en mann som vet at han ikke er interessert i meg som person, men (som jeg skrev innledningsvis) holder meg akkurat varm nok?
Jeg kunne aldri hatt sex med en mann som jeg visste var glad i meg men som jeg selv ikke var videre interessert i.

Skjult ID med pseudonym BruceW lø. 20 feb. 12:22

For en del menn er terskelen for å ha sex med noen endel lavere enn å bli sammen med dem.

Skjult ID med pseudonym Mjau lø. 20 feb. 12:23

Ja, si det du? Menn klager over at kvinner tror menn er tankelesere og ser helst at vi har et mye mer direkte språk. Da burde det vel gå andre veien og.

Har også opplevd dette og jeg kan si at så snart jeg kjenner et snev av det du beskriver (den følelsen starter i magen), dette med at plutselig får jeg en følelse av at noe ikke stemmer, så er det så og si alltid samme utfall: Mannen er på vei bort, men evner ikke å si det som det er. Å miste interessen er en ærlig sak. Og kaste bort tiden min ved å holde meg varm lengre enn han egentlig ønsker- ikke greit i det hele tatt. Svært irriterende, for jeg er nøye på hvem jeg bruker tiden min på. Tida mi får jeg ikke tilbake.

(mann 33 år fra Oslo) lø. 20 feb. 12:24 Privat melding

Menn og damer tenker nok annerledes her. Det går sikkert gradvis, mister litt og litt interesse, men utsetter den vanskelige samtalen til han har mistet all interesse. man har nok ofte litt forskjellig forhold til sex. Men Ointah kan sikkert svare bedre iom at han har vært i situasjonen selv

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 12:26

Takk for svar @Ointah
Ja...man tenker jo hele tiden at "nå må jeg snakke med ham om det jeg kjenner på".
Parallelt med dette så tenker jeg "hmm...kanskje det er jeg som er hysterisk nå", "han er sikkert litt sliten akkurat nå"...lager unnskyldninger på hans vegne.
Så møtes man, men planen om "å snakke" går i vasken. Dere har det jo så fint! Og du vil ikke ødelegge stemninger. Mest av alt er du redd for å sette i gang noe som betyr slutten på alt...å gi han dårlig samvittighet, presse ham. ..for DET skal du jo for guds skyld ikke gjøre til en mann! ;-)

(mann 47 år fra Vestfold) lø. 20 feb. 12:30 Privat melding

Det er en kunst å unngå idiotene, spesielt etter som det er så mange av dem. Forøvrig er jeg redd dette er opplevelser som kommer til å ramme de fleste så lenge menneskeheten består. Jeg tror også at det du har opplevd har vært opplevd før. Nærmere bestemt til alle tider. Sex trekker oss sammen, men det forener oss ikke nødvendigvis på andre måter enn i sengen og samleiet. Hva det er som gjør at man blir hos hverandre også på et dypere plan skal ikke jeg uttale meg om. Det kan være at viljen til å finne en partner og være trofast er på vei ut av kulturen vår. At det å være sammen er en sosial konstruksjon, som vi uten helt å være klar over det er i ferd med å skrote. En del mennesker er antakelig ikke interessert i en fast relasjon, men foretrekker å flyte fremover og bare nyte det som kommer på deres vei. Som en postmoderne Faust. Så jeg har ingen råd å komme med annet enn å spisse magefølelsen og kjenne etter. Synes jo ellers det er pussig å få gode følelser for en person man begynner å se på som kynisk og respektløs. Egentlig skjønner jeg ikke hvordan det er mulig.

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 12:41

@Balder46
Jeg skjønner det egentlig ikke selv heller, hvordan jeg som en oppegående kvinne finner meg i det. Men som i alle dysfunksjonelle forhold så er det en underlig psykologi bak. Selv om magefølelsen og den vonde kloa er der, så har du håpet. Håpet om at du tar feil, håpet om at det skal bli dere. Alt bunner i at du er så jævlig redd for å miste noen, så du klamrer deg fast i de fine stundene. Ironisk nok ender du opp med å ligge i fosterstilling og lure på hvor han hadde alle Oscar-statuettene sine.

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 12:46

@Mjau
Jeg vet...magefølelsen/intuisjonen tar aldri feil faktisk. Allikevel går man på samme smellen... #riseregenbak

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 12:47

Jeg kjenner meg igjen, og har lest den boken. Min erfaring er at det lønner seg å bli tøffere mot seg selv, og stole på og respektere magefølelsen sin. Når den begynner å murre, har jeg vært litt slik at jeg "tenker den ned" med at jeg overreagerer eller er for skeptisk osv. Det har aldri vært i min favør å overhøre den. Kanskje VIL man for mye, og overser signalene som egentlig er tydelig? Det Gran viser til er jo at det er håpet om kjærlighet man blir hektet på, og det er et ganske sterkt grunnleggende behov.

Mange menn (og sikkert damer) holder faktisk andre folk på gress. Det er ikke de slemme, kyniske hankattene som gjør dette. Det er like gjerne unnvikende og kanskje veldig snille menn. Den siste typen er det som virkelig har såret meg i hvert fall. Fordi de er så "snille", tror du det beste om vedkommende, og dermed greier man ikke se spillet og man tror det aller beste hele tiden. Jeg tror de fleste er ubevisst dette, og ikke holder andre på gress av vond vilje. Strengt tatt tror jeg kanskje jeg selv har vært den som hekter også, og jeg er veldig redd for å havne i den posisjonen igjen. Prøver å være veldig tydelig.

Skjult ID med pseudonym my lø. 20 feb. 12:51

Det er min påstand at denne adferden er mer utbredt blandt dem som har truffet hverandre via nettdating.
Uansett: Jeg synes ts og vi andre må være modige nok til å si hva vi føler, uten at det skal ligge noen anklage i det. Måten det sies på er avgjørende. Og eventuelle utfall fra den andre kanten besvares bare med forklaring av egne følelser uten forsøk på forsvar eller gjengjeldelse. Krever blottlegging, og så? Hva er så farlig med det? Hvis noen synes de kan gapskratte av din sårbarhet eller drite deg ut på andre måter, så får de gjøre det da. Du vet jo at livet slår tilbake på dem før eller siden. Ønsker oss alle lykke til :-)

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 12:59

@Kiara
Takk for gjenkjennelige ord :)
Har aldri vært en "hekter" selv, for meg er det all inn or all out.
Har prøvd å vri hjernen min for å finne et fellestrekk med mannfolka jeg blir betatt av, for å "lære av mine feil", men har så langt ikke lykkes. Det er mannfolk fra alle sosiale lag og med forskjellig utseende. Og de fleste viser jo fram smørsiden i begynnelsen...det er jo en grunn til at man faller for vedkommende ;-)
Foreslår at de får tatovert tre 6-tall i nakken, så slipper vi mer av dette! :-P

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 13:02

Det er jeg enig i, @My! Alt du skriver for så vidt. Særlig det at nettdating skaper denne type relasjoner. Det er en slags lavere grad av "ekthet" hos mange, har jeg inntrykk av. Som om det er noe som skjer litt utenfor det egentlige livet dems, som om de bare deltar i en film eller noe slikt. På den ene siden blir det lett svært intenst og tilsynelatende nært, for man sitter jo og blir kjent i sitt eget hjem. De jeg sender meldinger med når jeg sitter i sengen før jeg sovner (ikke seksuelle meldinger), blir jo en del av min private sfære. Før i tiden var det jo bare kjæreste jeg gjorde det med. Samtidig er man ikke en del av hverken hverdag eller sosiale kontekster ellers hos hverandre, og de vanlige sosiale grensene og forpliktelsene blir på en måte ugyldige. Nå har jeg ikke datet mange på de årene jeg har vært på nett, men jeg må si jeg har gjort noen erfaringer som har satt ganske sterke spor. Spillereglene og måten å bli behandlet på, var totalt utenfor hva jeg ellers noensinne har opplevd. Lærerikt, men krevende for selvtilliten.😊

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 13:10

@my
Har tenkt tanken selv faktisk...at det kan ha noe med måten man møtes på. Samtidig; de som er her inne er jo stort sett de samme folka man møter på by'n også. Medlemskap i jeger- og fiskeforeningen neste stopp? ;-)

Det har sikkert en del med tilgangen til andre som er der hele tiden. "Bra dame...men kanskje jeg kan få noen som er ENDA bedre?! *logge på Tinder*"

Bruker aldri å angripe noen når jeg tar opp usikkerheten jeg føler. Vet jo at det for guds skyld skal strykes medhårs hele tiden ;-) Så det er "jeg føler at du er litt fraværende for tiden...?" (mens jeg i realiteten har lyst til å ROPE "Hvorfor i helvete har du ikke tatt kontakt på 6 dager, 5 timer og 3 minutter??!!")

Skjult ID med pseudonym Vimsa lø. 20 feb. 13:15

Jeg har opplevd dette et par ganger @ts å det er skikkelig kjipt.
For det er ikke så enkelt å bare kutte noen ut når man begynner å bli følelsesmessig involvert. Spesielt ikke når han sår det lille frøet som gir håp.
Jeg har alltid gått inn med hud og hår når jeg har følt at "dette er mannen jeg vil ha". Det tror jeg kan bli litt voldsomt for han, som kanskje liker å være den som "jakter".
Jeg bestemte meg for å endre strategi. Være litt reservert, holde litt igjen. Prøve å ikke la følelsene bestemme.
Så traff jeg en som var veldig på. En fantastisk mann. Ja jeg ga mye av meg selv, men holdt litt igjen noen dager. Ville ikke gå all in i fryk for å bli skuffet igjen. Han var like på. Siste date(det viste jeg ikke da) var en herlig kveld. Masse latter og prat. Hjertet mitt var solgt:-)
Da daten var over skjedde det.....dette ble ikke riktig for han.
Det var vondt, fryktelig vondt. Men han var i det minste ærlig, i motsetning til de som bare prøver å la det visne bort uten å si noe.
Men det var ikke noe mindre vondt.
Så oppi alt dette dating styret er det var vi selv som kan gjøre noe med dette. Vi må selv bestemme oss for hva vi skal tenke, for det er tanken som får oss til å føle det vi føler og som gir oss den reaksjonen vi får. Så endrer vi tanken, endres følelsen og reaksjonen("kjærlighetssorgen") kan dermed utebli.
Ja jøss, dette høres enkelt ut, men det vet jeg det ikke er. Men det er verdt å prøve, å da må man øve:-)
Men vi lærer noe for hver gang dette skjer, å jeg tror nok at dette ikke bare gjelder oss damer. Det er helt sikkert menn som blir behandlet på samme mate, men jeg tror mange av de reagerer/føler det anderledes enn oss, fordi de er menn.
Dette er ikke enkelt, men vi kommer oss videre. Alltid!

(mann 47 år fra Vestfold) lø. 20 feb. 13:18 Privat melding

Vil bare påpeke at vi menn også har følelser. For eksempel kan vi føle sult. Så det er gode muligheter for dypere kontakt med oss. Bare husk å ta med et godt smørbrød.

Skjult ID med pseudonym Olivia lø. 20 feb. 13:19

Ai, her kjente jeg meg igjen. Ble skikkelig hekta på en fyr for en tid tilbake. Vi fikk god kontakt fra første stund, tastet i vei en tid med masse humor og litt alvor. Og da vi møttes var det kjempefint. Mannen var flott på alle måter, jeg følte jeg kunne krysse av alle punktene på en "ønskeliste" jeg ikke engang visste at jeg hadde. Jeg hadde det som plommen i egget de gangene vi var sammen. Sexen var fantastisk. Og vi tastet daglig mellom de gangene vi møttes. Jeg voktet meg vel for å anta "for mye", men var tydelig på at jeg likte ham. Men, etter hvert følte jeg på at det stort sett var jeg som sendte melding og han svarte. Noen ganger ganske kort. Jeg tenkte at jeg ikke skulle legge for mye i det. For tvil og usikkerhet er som gift for et gryende forhold (som jeg håpet på, tross en del kompliserende ytre faktorer). Men etter en tid på den måten tok uroen overhånd hos meg. Så jeg måtte få avklaring. Jeg satte meg ned og skrev en åpenhjertig melding om hva jeg følte og ønsket videre (uten å bli svulstig eller å klage på for lite oppmerksomhet, bare åpen og ærlig). Men i retur kom svaret (kort oppsummert) at han ikke var interessert i noe mer. Men at det var gøy å leke. Det sved. Skikkelig.

Men selv om jeg ble såret så tror jeg ikke han bevisst gikk inn for å holde meg på gress. Jeg velger å tro at det ikke var noe "spill", men at det bare ble sånn. (mulig jeg tror for godt om folk, men jeg skygger unna åpenbare "playere"). Men at de som gjør dette er litt konfliktsky kan nok stemme. For det er ikke noe gøy å "dumpe" noen.
Og ja, nettdatingens endeløse utvalg av potensielle partnere gjør muligens at mange, bevisst eller ubevisst, ikke tar det så høytidelig. For det finnes så mange fisk i havet. At man muligens blir litt blendet av alle valgmulighetene, og glemmer at det er mennesker med hjerte og følelser man har med å gjøre.

Og ja, i etterpåklokskapens lys stemmer det nok at det var "håpet om kjærlighet" jeg ble hekta på. Like mye som mannen i seg selv.

(kvinne 37 år fra Hordaland) lø. 20 feb. 13:28 Privat melding

Men Balder, om vi stiller sulten deres, med for eksempel et smørbrød, blir ikke resultatet da at dere blir følelseløse?

At smørrebrød er ikke mat
og kjærlighet er ikke hat,
det er for tiden hva jeg vet
om smørrebrød og kjærlighet.

Skjult ID med pseudonym Vimsa lø. 20 feb. 13:30

Den følelsen er ikke god @Olivia, når man er på to forskjellige planeter. En vil ha noe fast og langvarig og en vil bare leke.
Har vært bort flere hvor det står i profilen at de vil ha langvarig forhold. Når praten er igang kommer det fram at det er kun for å tiltrekke seg flere damer, for det de egentlig vil er å leke litt.
Prøver å avklare akkurat den biten tidlig i en samtale...hva de er på jakt etter. De kan selvfølgelig si akkurat hva de vil uten av det trenger å være sannheten, men jeg innbiller meg at jeg merker på de hva de egentlig vil. Å de som bare vil leke, de kutter jeg ut forholdsvis kjapt....hvis da ikke jeg er i leke-modus da:-)

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 20 feb. 13:32 Privat melding

Jeg er så forsiktig, at jeg har aldri opplevd denne biten med sex som del av det. Å kjenne på følelsene ved å være superforelsket i en mann som i begynnelsen er superforelsket i deg, og som så gradvis har trukket seg tilbake, samtidig som han forsikrer at ingenting er galt, har jeg imidlertid gjort. Jeg var så ute av meg over en sånn situasjon en gang i 20-årene at jeg gråt til jeg kastet opp, og svor at jeg aldri skulle la dette skje igjen. Han det gjaldt er nå gift og har 4 barn med det som dengang var min beste venninne... Jeg lærte 'The hard way' at man skal lytte til magefølelsen. Magen er et av de mest fininnstilte instrumenter som finnes.

Resultatet er at så fort jeg kjenner at noe er galt trekker jeg meg unna, et par ganger har jeg gjort det med begrunnelsen at jeg føler at følelsene ikke er der fra hans side. Så vonde følelser orker jeg ikke å ha over tid, og jeg tenker at hvis jeg tar feil, så har han vel vett til å si fra. Det har vist seg å stemme så langt.

Jeg tror ikke jeg kan si noe annet at jeg føler med deg, og at mitt valg er å trekke meg unna snarest, før jeg rekker å forelske meg ordentlig. Jeg skal ikke si at du bør gjøre det samme, men vurder det. Hvis det å ha kjæreste gjør oss mer ulykkelige, og ikke mer lykkelige, hva er vitsen da?

Og her på sukker har jeg vært heldig. Den eneste gangen jeg har vært på en andre date hvor jeg begynte å få følelser for ham, sa han fra dagen etter at han ikke hadde fått det for meg. Jeg gjør det samme. Hvis jeg kjenner at det ikke helt stemmer så sier jeg fra øyeblikkelig, og senest dagen etter. Å la ting surre og gå fordi man ikke har mot til å si fra er en veldig dårlig ide.

(kvinne 52 år fra Oslo) lø. 20 feb. 13:34 Privat melding

Han holder deg varm fordi du tillater det.
"Hvorfor kan han ikke bare ta på seg et par baller og si ifra?! Istedet blir man holdt varm i lang tid"
Han gjør det fordi han kan. Han gjør det fordi han syns det er greit å "ha noen". Og han vet at når han ringer deg så stiller du. Han vet sikkert at du er frustrert og ønsker mer. Men det er ikke hans problem så lenge du aldri tar det opp, og så lenge du stiller opp når han gidder kontakte deg.

Den som må ta på seg et par baller og si ifra er du!

Jeg tror det er den som blir holdt varm som er mest konfliktsky.

"Never make someone a priority, when all you are to them is an option!!!"

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 13:36

@Olivia
Snufse...
På en bisarr måte så har venninners erfaringer med det samme gjort at jeg ikke har blitt helt splitter pine. Og når jeg leser historien din så blir det også en slags trøst. Det er ikke MEG det nødvendigvis er noe galt med. For man får jo alskens rare tanker når det nesten blir et mønster for hver gang man møter noen ny...
Har dessverre kommet dit nå at jeg forventer at det skal skje. "Spenningen" ligger i NÅR liksom :-/

Skjult ID med pseudonym Olivia lø. 20 feb. 13:36

Ja det trenger ikke være noe galt i å bare ønske seg en å leke med. Hvis begge ønsker det samme er det jo topp. Har gjort det selv, og det var gøyog pirrende, men i lengden blir jeg ikke tilfredsstilt følelsesmessig av den typen relasjoner. Så bestemte meg for å kutte det ut og prøve å finne noen med mer helhetlig perspektiv. En å være "dama til", rett og slett.

(mann 45 år fra Akershus) lø. 20 feb. 13:51 Privat melding

Hvorfor blir aldri jeg kontaktet av disse damene ? Hverken IRL eller her på nett ? :)

Kanskje det ikke er noe forskjell på nett og IRL likevel ... ?

Noen tiltrekker seg/tiltrekkes av en type mennesker, på godt og vondt, andre av en an type og noen tiltrekker seg ikke noe i det hele tatt ! :-)
Nettet er vel bare et alternativt sjekkested blandt andre ?

Og siden dette skjer "gang på gang", og ' de som er her inne er jo stort sett de samme folka man møter på by'n også' så kan man vel si at smaken ikke forandrer seg etter noen smeller heller ?

Ellers er jeg 100% enig i det @Lisalinn skriver !
Likte sitatet der !
"Never make someone a priority, when all you are to them is an option!!!"

Skjult ID med pseudonym Olivia lø. 20 feb. 13:51

@Coma, at du nå nærmest forventer det, er ikke bra. For da tror jeg man ubevisst sender ut noen signaler om usikkerhet, som kanskje gjør at det blir en selvoppfyllende profeti?

@Lisalinn, ja mulig du har rett i det. At det skjer fordi man ubevisst tillater det. Egentlig hadde jeg jo lyst til å ta det opp tidligere og med mye sterkere ord. Men ville nødig havne i rollen som "needy girlfriend" som trenger stadige bekreftelser. Så jeg tøylet meg (og magefølelsen), og prøvde å rasjonalisere det (han er sikkert travel, han er mann og de er ikke alltid så pratsomme pr melding osv). Ville ikke skremme ham bort, verken ved å legge for mye i det, eller ved å virke anklagende. Men til slutt må man likevel ta det opp fordi det eter deg opp innvendig å ikke vite hvor han står. Selv om avklaringen gjorde vondt der og da (og en stund etterpå), så er det bedre å vite enn å gå rundt med falske forhåpninger.

Skjult ID med pseudonym Olivia lø. 20 feb. 13:53

Og ja, det sitatet skal jeg legge meg på minnet for fremtiden. Takk!

Skjult ID med pseudonym milk lø. 20 feb. 13:54

Sex er en kritisk fase i begynnelsen av et forhold, som mann og uten å være veldig kresen har jeg merket at selv om mange kvinner sier at de trener er det langt fra sannheten i virkeligheten. Så det er viktig å ikke glemme at dating prosessen handler også å vise seg naken og å prøve å tilfredsstille den andre seksuelt. Det er helt greit at kroppen endrer seg etter fødsler men det er ingen unnskyldning for å ikke trene eller prøve å få en fastere kropp, fint undertøy fikser dessverre ikke alt. Siden personligheten spiller en stor rolle er det også turn off med en person som ikke ser de fysiske og mentale gevinstene ved å vedlikeholde kroppen. Kanskje det er det mange opplever, de er flinke til å markedsføre seg med fine bilder og tekst men de har glemt at det også må stemme i virkeligheten og at med stort utvalg på nettet er det fort gjort å sile ut folk bare pga en uattraktiv kropp.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 13:58

@Milk
Da går det vel an å avslutte? I stedet for å sørge for at den utrente kroppen er tilgjengelig til man finner en ny?

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 14:06

@Lisalinn
I teorien vet jeg jo alt dette du skriver ;-) "Du må ikke la han behandle deg sånn!" sier også jeg til venninner, når jeg står på utsiden å betrakter det hele, skjønner ståa.
Men det er alltid enklere å løse andre sine problemer. Når man sitter der som en skjelvende geleklump selv, full av følelser, et ønske om å bli elsket...så er det ikke SÅ enkelt faktisk.
Jeg sitter her akkurat nå og tenker på alle kvinner som blir mishandlet av partneren sin. "Det hadde jeg ALDRI funnet meg i!" kan jeg eplekjekt si. Det sa helt sikkert noen av disse kvinnene en gang også...allikevel skjer det med dem. Da handler det ikke om ha baller vs ikke ha baller!
Dette blir på en måte light-versjonen. Du er i utgangspunktet en sårbar sjel. Kanskje har du noen arr fra barndomen...du fikk ikke nok kjærlighet, det ble "posjonert" ut i små doser, men du visste ikke når. Men suge til deg det du fikk, når du endelig fikk det.
Selvsagt er man konfliktsky! Fordi erfaringsmessig vet du at hvis du ikke oppfører deg på en bestemt måte, så får du ikke kjærligheten du higer etter.

Skjult ID med pseudonym Olivia lø. 20 feb. 14:11

Harde bud for dvaske kropper altså... Jau jau, det er nå ikke alle karene som er så veltrente heller. Men man kan ha utmerket sex selv om kroppen ikke er i toppform. Mannens kroppsfasong har aldri vært grunnen til å avslutte. Jeg er langt fra noen fitnessbabe men de jeg (bevisst og avtalt) har hatt flyktige lekeforbindelser med har ønsket å fortsette leken.

(kvinne 52 år fra Oslo) lø. 20 feb. 14:12 Privat melding

@Olivia. Jeg har vært der selv. Du rasjonalisere ikke, du gir ham unnskyldninger for ikke å ville treffe deg. En mann som virkelig er interessert i deg han vil kontakte deg og holde kontakten på en helt annen måte. Han vil ikke la deg sitte der som er spørsmålstegn.
Og det viktigste av alt, en mann som er oppriktig interessert i deg han vil ikke gi deg denne følelsen av utrygghet! Du vil aldri føle deg som en "needy girlfriend" med en mann som vil ha deg på ordentlig.

Det er en film som heter "He's just not that into you". Og det er det som er sakens kjerne.

Alle kan være opptatt på jobben og ha travle liv. Men en mann som virkelig er interessert i deg og forelsket i deg klarer å gi deg trygghet på at du betyr noe uansett.

I det øyeblikket du begynner å finne unnskyldninger for hvorfor han ikke er slik det er normalt å være for en forelsket mann, da er det ikke lenger den rette mannen.

Kutt ham ut! Move on!

Skjult ID med pseudonym milk lø. 20 feb. 14:15

@kiara
Ja i teori, i en perfekt verden burde man ha vært ærlig og fortalt sin partner at det går an å slanke seg og trene men menn vet jo at det ikke er sosialt akseptert å kritisere kvinnens kropp (for eks Jan Thomas om amming). I et lengre forhold stiller man mindre krav til partneren mens i et nytt er det for enkelt å finne en ny uten å si ifra at noe er galt, til slutt er det bare å "ghoste" den andre.

(kvinne 49 år fra Hordaland) lø. 20 feb. 14:22 Privat melding

mange mange mange menn må kunne ta på seg et par baller som det står noen steder her, og si feks;" deg har jeg bare lyst på, men du vil aldri kunne bli min kone"

evnt etterpå...

deg hadde jeg bare lyst på...

sannheten kan være tøff å høre, men å ikke høre noe er mye verre

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 20 feb. 14:27 Privat melding

@Milk: Jeg tror alle mine andredater vil foregå på The Well fra nå av. At han ser meg naken og synes jeg er for tykk/flabby whatever, det kan jeg leve med. Men hvis han først finner ut det etter at vi har hatt sex, da tror jeg selvtilliten min hadde fått seg en knekk, gitt.

(kvinne 52 år fra Oslo) lø. 20 feb. 14:31 Privat melding

Men @Edelweis, men vi kvinner vet jo det allerede, at dette bare er noe han har lyst på. Årsaken til at han ikke sier noe er ikke mangel på baller. Årsaken til at han ikke sier noe er at det er helt ok for ham å "ha deg der".

Jeg foretrekker å bli såret av sannhet fremfor å bli holdt for narr. Samtidig må jeg ta innover meg at det faktisk er mitt eget ansvar å snu ryggen til menn jeg vet (og det vet man!) at jeg ikke kan stole på. Jeg skal ikke sitte der å vente på at han får seg baller nok til å bekrefte deg jeg allerede vet. Det er jo selvpining.

Jeg høres kanskje hard ut her.... Men jeg har vært i situasjonen selv et par ganger, men aldri mer!

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 20 feb. 14:31 Privat melding

@ Coma: For de som står utenfor vil valgene alltid være enkle. Når man står midt oppe i det, er det alltid kryssende interesser, og de tilsynelatende enkle valgene er ikke så enkle likevel ...

(mann 47 år fra Vestfold) lø. 20 feb. 14:39 Privat melding

Jeg er litt enig i Lisalinn sin vurdering av saken. I og for seg er det jo ikke ekstremt moralsk klandreverdig å somle med å bryte en forbindelse hvis den egentlig oppleves som ganske tilfredsstillende. Dermed kan man innvende at det er den som vil ha noe kvalitativt annet av relasjonen, som har det største ansvar for å sette en sluttstrek.

Skjult ID med pseudonym milk lø. 20 feb. 14:41

Ja det er også fint med noen kiloer for mye når kroppen også er fast.

(kvinne 49 år fra Hordaland) lø. 20 feb. 14:47 Privat melding

Enig med Lisalinn - såret av sannhet fremfor å bli holdt for narr

god visjon

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 14:50

@Milk.
Huff Milk.. Jeg håper du med de holdningene er så ung at du fortsatt har pubispreget kjønnshår, men jeg antar du vokser deg all over så det er ingen som vet det lengre?

Her er noen ting du bør lære:
1) Tren deg til å vurdere kropper som har klær på. Er du så blind at du må ha sex med noen for å finne ut om de er veltrent nok for din smak, har du et enormt utviklingspotensiale. Finn noen du har tillit til, så kan dere snakke litt om hvordan man kan beskytte seg selv mot å hoppe til sengs med noe så skrekkelig utrent som det høres ut at du til stadighet havner med.
2) Husk at kropper ikke er ting, det er faktisk en del av en person. Min kropp er meg, og om noen synes jeg er totalt utilstrekkelig etter å ha hatt sex med meg trenger de ikke utdype alle feilene på kroppen min som er årsaken til det. Det holder å si at man ønsker å gå videre. Det er nemlig forskjell på å være ærlig og være slem. Finn deg en plastikk fantastisk dame om kropp uten spor av livet er viktig for deg, men sørg da for å ha tilsvarende kropp eller helst penger selv. Det koster jo litt, og blir dyrere med årene.
3) Kanskje du får det bedre med deg selv om du er litt rausere, og forstår at andre kan være raus med deg? Hvorfor skal man ha lavere krav til en man
er sammen med over tid, enn den man møter som på alle måter er usikker og sårbar i møtet med deg? Min mann kommer til å få mye større slingringsmonn på tabber og feil i begynnelsen, enn når han kjenner meg. Jeg forventer at han uansett tar godt vare på seg selv ut fra sine egne preferanser, om han er aldri så trygg på meg og min kjærlighet. Jeg forventer også at han er erfaren nok til å skjønne, at jeg ikke er erfaren nok til å nødvendigvis gi han alt han ønsker slik første natten eller i begynnelsen. Jeg er jo ingen profesjonell kurtisane, slik de færreste av oss er... Heller ikke menn.😂
Og til sist; ikke tro på det bildet folk prestenterer på nett. Selv vi ærlige er ikke slik vi fremstiller oss. Man må møtes, og finne ut hvem den andre er i møte med seg selv.

(kvinne 52 år fra Oslo) lø. 20 feb. 14:53 Privat melding

Årsaken til at man havner i denne situasjonen er jo at man har motstridende interesser. Han vil bare ha noen å leke med, du vil ha en kjæreste. Hvis han forteller deg at han bare vil leke, så blir ikke du med. Ergo sier han ikke dette.
Du er med på leken, og han klarer å holde deg varm. Han er helt komfortabel med opplegget han og er superfornøyd med størrelsen på ballene sine. Han lurer deg helt klart, men han har ikke noe problem med samvittigheten sin rundt det.

Du - kvinnen han leker med - vil ha mer.
Men du sier ingenting.
Du er frustrert over at han ikke ringer ofte. Og når han gjør det så er det fordi han vil treffe deg, og da stiller du. Dagen etter er du like frystrert. Men klarer sikkert å komme opp med en eller annen søt ting han gjorde kvelden før som MÅ være en tegn på at han sikkert mener noe mer allikevel. Patetisk ikke sant....
Du lar han bestemme. Og du lar han slippe unna med det. For en vakker dag så kan det jo endre seg. Men du vet innerst inne at, nei....

Du er ganske ydmyket som det er allerede her.
Skal du da i tillegg la deg ydmyke av at han - mest sannsynlig den dagen han har funnet en ny dame - ditcher deg og endelig forteller deg sannheten, at han bare syntes det var ok å ha deg der???

Kjenner du etter så har du visst det hele tiden. Du var aldri en prioritering i livet hans. Du var bare en han tok kontakt med når det passet seg sånn.

Ta litt av selvrespekten din tilbake. Ha selv baller nok til å si at nok er nok. Hvis ikke man gjør det tror jeg at faren er stor for at man gjenntar elendigheten med ny mann. Du må skape endringen selv. Og det gjør du ved å ta makten ifra ham. Drit i hva han har baller til å gjøre eller ikke gjør. Slett nummeret hans på mobilen din. Om noen uker vil du se tilbake på det hele og tenke, for en dust han var!!

Skjult ID med pseudonym Olivia lø. 20 feb. 14:53

@Rufsetufsa: Liker holdningen din!👍

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 14:57

@Balder46
Er uenig (bombe! ;-) ) Dette er jo gjerne en relasjon hvor "kvaliteten" var der i begynnelsen. Og hvor du ikke fikk noen indikasjoner på at han tenkte noe annerledes. Tvert imot; du ble nevnt i en telefonsamtale han hadde med mora si, han sa ting som ga næring til håpet...
Når så hele settingen sakte men sikkert forandrer seg, så står man der da...
Det er en ærlig sak å kun ville ha en elsker/elskerinne. Men å innlede et forhold/en relasjon på falske premisser, er aldri den andre parten sin skyld.
Ja, det er også mulig at du i starten hadde gode intensjoner, men underveis oppdaget at "dette er ikke noe for meg". Ærlig sak det. Men det som skiller oss fra dyrene er at vi har fått en kjeft vi kan snakke med, og da synes jeg virkelig vedkommende må ta ansvar, avslutte det hele på en respektfull måte. Ikke melke siste dråpe ut av den personen du vet har følelser overfor deg, bare fordi du KAN gjøre det. Det heter empati.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 15:02

Jeg er i prinsippet enig med @Lisalinn, men for meg er det ikke så entydig. Uansett er det vi selv som må endre oss og ta ansvar for å få et liv og relasjoner, som har det vi ønsker og trenger av kvalitet og trygghet. Det er udiskutabelt synes jeg. Det å havne i et hekt eller bli i relasjoner som er destruktive, trenger likevel ikke å handle om at man er konfliktsky selv. Det er mange krefter i spill i slike situasjoner. Selv om det ikke er bevisst spill fra hekter, har sannsynligvis vedkommende like sterkt behov for den type relasjon som den som er hektet. De har vel også er håp om kjærlighet, og jeg tror begge parter derfor ofte nærer det destruktive med gode intensjoner. Den som opplever dette skadelig, må derfor finne styrke til å overvinne egen ambivalens og egne håp og behov, og greie å motstå den andres bønn/krav om å tilfredstille eller være den som h*n har behov for. Det er en prosess før man kommer dit, men hr man opplevd det vil man lettere trekke seg ut før man er virkelig hektet.

(kvinne 52 år fra Oslo) lø. 20 feb. 15:08 Privat melding

@Coma. Jeg er i prinsippet helt enig med deg, spesielt ut ifra et moralsk ståsted. Men for at det du sier skal funke så må disse mennene også ha dette moralske ståstedet. Det har de ikke. Og da kan ikke vi forsmådde kvinner sitte der med håp i hjerte og vente på at han skal finne empatien sin. Han burde avslutte det på en respektfull måte. Javisst! Men hadde han vært et respektfullt menneske med empati så hadde vi ikke endt opp i situasjonen i utgangspunktet.

Det er like mye utopi å tro at denne mannen vil avslutte på en respektfull måte som å tro at han en vakker dag vil elske meg.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 15:08

Den siste kommentaren til Lisalinn, kom mens jeg skrev.
Jeg skiller mellom to typer her;
De om leker og vet det. Hankattene som gjerne later som de er interessert og bevisst spiller for å få det som de vil.
Den andre typen er mer uklar, for de ønsker å finne den store kjærligheten. Likevel ender det med et spill og hekt, fordi man ikke er den de trenger, eller de ikke er klar for et forhold likevel, eller ikke er i stand til å involvere seg nært... Så blir det tull, fordi de vil gjerne eller ikke orker å avslutte fordi det er bedre å ha noen emne ingenting.

Skjult ID med pseudonym milk lø. 20 feb. 15:12

@kiara
Trådstarter skriver at hun har opplevd å bli avvist etter å ha hatt sex i dating prosessen. Det er for enkelt å legge skylden på andre når man feiler med for eks dating istedenfor å analysere fakta for unngå å havne i samme situasjonen gang på gang. Mange burde ha skaffet seg en coach som tør å si ting rett ut istedenfor å høre på venninner som bare kommer med komplimenter og bekreftelser hele tiden. Mine innlegg er bare for å opplyse om hva som kan være galt og ikke beskrive hva jeg driver med.Jeg snakker med mange menn som også er single og vil gjerne si ifra om ting vi snakker om.

(mann 47 år fra Vestfold) lø. 20 feb. 15:18 Privat melding

Hvorfor snakker alle om å ha baller egentlig? Som om det er greie som har noe med karakter å gjøre. De fleste puddinger HAR jo nettopp baller. Men der ser dere hvor dypt det stikker. Mannlig potens assosieres med ryggrad, kvinnelige følelser med usikkerhet.

(kvinne 52 år fra Oslo) lø. 20 feb. 15:18 Privat melding

Jeg vet @Kiara. Og noen ganger klarer type 1 å maskere seg som type 2... Er ikke lett dette. Og det finnes ingen fasit. Men om man som kvinne opplever å stå som tapende part gang på gang så gror jeg det er viktig å gå i seg selv og være bevisst på sine egne avgjørelse. Ihvertfall ikke vente på at han skal gjøre noe når man selv føler at noe er galt.

Det er vel mitt hovedpoeng her. Føler du at noe er galt så konfronter sitasjonen. Ikke vent på at han skal bekrefte noe for deg. Skap trygghet selv.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 15:26

Okey @Milk, men likevel sitter jeg da igjen med store spørsmål vedrørende tankegangen deres. Når det gjelder størrelse og finess, er det mye man kan vurdere uten å ha sex med ei.
Videre er det vel slik at det kan være katastrofalt dårlig match I sengen, og det merker man først når man en gang havner der. Utover det mener jeg bestemt at hvis man tror sexen i begynnelsen sier sannheten om potensialet for hav som kan komme, da er man på pubishårstadie. Beklager hvis jeg blir ganske krass her, men alle må da kunne vite at de fleste ikke fungerer på sitt beste I begynnelsen. I hvert fall ikke om det er følelser involvert. Det med menn som er vanvittig PÅ, og forsvinner i det øyeblikket damen endelig blir interessert skjer alt for ofte til at det kan knyttes til at hun ikke er bra nok. Da handler det om andre mekanismer. Med den holdningen du uttrykker der om at vi da skal finne ut hva som er feil med oss og vår kropp, er nøyaktig det som gir det syke kroppspresset vi har. Det gjelder faktisk for begge kjønn. Det er ikke størrelen eller vinkelen på penis som er feil eller at han ikke fikk det helt til for han var så nervøs at han hadde problemer med potensen, dersom en dame ditcher en mann etter ei natt. Da er det hennes forventninger eller intensjoner som er feil, i forhold til det mennesket hun møter i han og hva han har og by på. EI annen dame i en annen setting, kan oppleve og tenke helt annerledes og synes han fortsatt er helt fantastisk. Desverre blir det å ike strekke til fort vanlig, om man driver samlebånddating med sex på andre date for å sjekke kompabilitet.

Skjult ID med pseudonym Cllou lø. 20 feb. 15:30

@Kiara
Kanskje her hemmeligheten ligger i at robotene skal ta over verden :o

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 15:31

Du er egentlig inne på selv kjernen og egentlig selv svarer, Lisalinn. 😊 Man må skape den tryggheten og ta konfrontasjonene selv, for de gjør det ikke. Det er det jeg tenker man må bli lydig mot egen magefølelse. Sier den at det skurrer, da skurrer det. Utfordringen er faktisk at man kan bli for konfornterende og skarp, for man blir preget av erfaringene sine uansett hvor godt vi analyserer intellektuelt. Har noen lekt med deg eller manipulert deg forbi alle dine grenser og til du gikk i tusen knas, da har man med seg den utryggheten til det motsatte er bevist. 😊

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 15:33

@cllou
Det er nok der det ligger.😄 Tenk så mye styr og emosjonelt mas vi slipper unna da.😃 Så lenge strømmen til batteriene er jevnt fordelt, blir det nok fred på jorden da.😊

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 15:36

@Lisalinn
Takk for mange fine innspill. Tro meg...jeg har analysert dette opp og i mente. Det er ikke akkurat sånn at jeg tenker "Well hello there, you look like my next mistake! Get over here!" ;-)

Det er mer "Han HER virker å være annerledes!" Og den konklusjonen kommer ikke av seg selv. Det kommer av måten han er på; omtenksom, snill, morsom, viser interesse... - i begynnelsen. Og det er den personen man senere higer etter, får et hekt på.
Og da er det allerede for sent å unngå "hjerte smerte".
Men jeg MÅ bli flinkere til å sette foten ned, heller ta det som kommer...for det kommer uansett. Jeg ser den.

(mann 45 år fra Akershus) lø. 20 feb. 15:39 Privat melding

Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.

Albert Einstein

;-)

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 15:45

Det jeg har tenkt på Coma, er at vi alle er oss selv men viser forskjellige sider og egenskaper av oss selv i møte med andre. Jeg tror oppriktig at vår atferd åpner for en viss atferd hos andre, og at vi på sett og vis prøver å fremprovosere det vi forventer fra den andre. Helt ubevisst tester vi og legger opp til at han kan vise de sidene vi er mest redd for. Derfor er det å kjenne igjen sin egen " det var det jeg visste" reaksjon, og så endre atferd i selve situasjonen som hjelper. Si han begynner å trekke seg unna, da er det viktig å endre måten man tolker det på, OG sin egen oppførsel. Blir du vanligvis usikker og trekker deg unna selv da, da må du tvinge deg til å reagere og ta initiativet. Tenk hvis han ikke merker at han trekker seg unna, og bare blir skikkelig usikker fordi du trekker deg unna? 😊

(kvinne 49 år fra Hordaland) lø. 20 feb. 15:53 Privat melding

Kiara; hva med å sette seg ned med tema - trekker vi oss unna kjære

Skjult ID med pseudonym Vimsa lø. 20 feb. 15:53

Ja denne dating verdenen er ikke enkel. Hverken her eller IRL😔
Hvordan forholde seg for å skåne seg selv fra å bli såret, gang på gang? Er det å holde igjen, være mere reservert løsningen? Sette foten ned når vi opplever å bli satt på gress? Tenke etterpå at det kanskje var en seriøs grunn til fraværenheten?
Nei folkens, opp med hode, tenk gode tanker! Tenk på deg selv som det beste som kan skje den neste du treffer😊
Hvis du våger å være litt synlig
så vil kanskje noen forlate deg
Men de som blir igjen,
er verdt alle som gikk😊

Skjult ID med pseudonym Sunny lø. 20 feb. 15:53

Fantastiske damer! Så glad for at dere deler!

Jeg øver meg på å lytte til intuisjonen min og føler jeg lærer noe hele tiden... Går likevel på en del smeller...

Supersingel , få dater osv gjennom Sukker, men gjennom denne tråden får jeg igjen beviset på at det er lurt å være her for å slippe å sitte med den følelsen av at det bare er meg som kjenner, føler, tenker osv. Har tro på at jeg en dag møter HAN, men vet også at jeg må være tålmodig og mer åpen og helt sikkert ikke så sårbar som det jeg er...

Skjult ID med pseudonym Vimsa lø. 20 feb. 16:01

Sårbarhet her inne @Sunny tror jeg skader mer enn gagner, dessverre😔
Men en posjon fornuft og en klype kynisme tror jeg vi kommer langt med😊
I tillegg til å tenke positivt om oss selv! Å det gjelder begge kjønn😊

(kvinne 52 år fra Oslo) lø. 20 feb. 16:02 Privat melding

En god løsning er vel å prate om ting.
Lurer du på noe så spør.
Jeg tror at mange av oss er redd for å stille de vanskelige spørsmålene fordi vi er redde for å svar som bekrefter det vi frykter.

Men altså... Jeg gjentar... Bedre å bli såret av sannhet enn å l bli holdt for narr. Eller, det er ikke sikkert du blir holdt for narr da. Men du lever i uvisshet.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 16:03

@Sunny
Min erfaring er blitt at jo mer jeg deler og jo ærligere jeg er om min egne utfordringer, jo mer menneskelig og normal føler jeg meg. 😃 Som oftest er det mange som har noe av de samme utfordringene, og det er trøst for meg. 😄

@Edelweiss
Prate sammen er viktig, men etter å ha vært en dyktig prater som var sammen med en dyktig prater, har jeg begrenset tro på det. Jeg tror det er like viktig å endre atferden sin rent praktisk, og sine egen måte å tenke og tolke. For eksempel som at når han trekker seg unna; pytt det er faktisk helt normalt og naturlig, og trenger ikke å ha noe som helst med meg å gjøre I det hele tatt. Kanskje han bare er veldig opptatt, og vil ha tusen ganger mer behov for at jeg er trygg og imøtekommende når han dukker opp. Jeg selv kan være ganske tilbaketrukket når det blir for mye, hvorfor ikke han. Jeg er det også når jeg er forelsket. Da blir jeg mer sky og tilbaketrukket faktisk, fordi jeg blir usikker og mer sårbar. 😊 Jeg tror særlig menn får noia når man skal prate om alt, og alt blir bare enda verre. 😄 ( men foreløpig er jeg evig singel, så jeg vil på ingen måte påstå at dette er sannheten og veien.😄)

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 20 feb. 16:05 Privat melding

Er det ikke en bok som heter 'Kvinner som elsker for mye'? En ting som frustrerer meg i forhold til norske menn er at det virker som om det er viktig å være reservert, og ikke vise for tydelig at du liker dem, 'play hard to get'. Det driver meg oppetter veggen. Hvis jeg først er forelsket klarer jeg knapt å tenke på noe annet - jeg blir 12 år igjen, og vil helst rope ut fra hustakene hvor fantastisk han er. Hvis jeg 'play hard to get' så er det fordi jeg faktisk er uinteressert. Her føler jeg at jeg hele tiden må legge bånd på meg, holde tilbake og ikke ta noe initiativ for ikke å skremme dem bort. Hvorfor må menn være så fordømt sarte? Jeg klarer ikke å elske for halv maskin.

(kvinne 49 år fra Hordaland) lø. 20 feb. 16:06 Privat melding

Lisal... du kan jo starte som rådgiver her, du skriver så vel formulert, reflektert og virker full av livsvisdom. Burde få honorar fra sukker for å holde motet oppe med fortsatt medlemskap her - og keep working holdning

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 20 feb. 16:12

@Kiara
Har faktisk vært veldig bevisst på DEN biten også :-) I min siste relasjon der jeg opplevde at han trakk seg unna, så var jeg mer "på" (etter råd fra en kompis). Joda, han ville møtes...og som vanlig hadde vi det veldig hyggelig sammen. Men ingen ting forandret seg ut over det, det var alltid jeg som måtte ta initiativ til kino, ut å spise osv. Og det blir feil i lengden.
Siste gang tok jeg kontakt på en torsdag; "Hei :-) Har du det bra? :-)" Fikk svar med en gang at alt var fint + "planer for helga?" Så ble vi enig om å møtes...ikke noe konkret...men jeg hørte ikke mer. Ikke fredag, ikke lørdag...Om kvelden tar jeg så kontakt. Da er han på by'n med kompiser. Men vil gjerne møtes på søndag.
Jeg har nå lyst til å piske meg selv for at jeg dro dit den søndagen :-/ For jeg VISSTE jo. Allikevel klarte jeg ikke å la være :-(
Men etter den gangen klarte jeg faktisk å kutte all kontakt, slette fra FB osv. Skulle bare ha gjort det myyye tidligere.

(kvinne 49 år fra Hordaland) lø. 20 feb. 16:12 Privat melding

Kiara - det å sette seg ned å prate var ment litt ironisk - vet mange menn hater akkurat det, nå må vi prate kjære

SOL... å jeg er så enig med deg når du skriver om reserverte norske menn . play hard to get ...litt mer italiener av og til ... o yea! ja de kan være innpåsliten og de kan plystre - men de tør gå på og vise at de er interessert

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 20 feb. 16:19 Privat melding

Det fine med spanjoler og italienere er at de er så velsignet lette å lese. Du vet om de er på eller av, og kan realitetsorientere deg etter det. Jeg har ikke noe problemet med hverken tydelig interesse eller total mangel på interesse. Da vet jeg hvor jeg står. Den wishy washy 'jeg liker deg veldig godt men du får ikke vite om jeg er forelsket i deg eller ikke - da må du tyde avanserte signaler som kan være signaler men som kanskje ikke er det'. Den er slitsom.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 16:23

Vanskelig å lese ironi, når man ikke kjenner den man skriver med Edelweiss.😊

Høres ut som du er godt i gang med å oppdra deg selv, @Coma. 😄 Erfaring og trensing gir høy mestring har jeg lest. Sannsynligvis er den selvkontrollen viktig i et forhold også. Kjenne igjen signalene på ar når trekker han seg litt bort, da må jeg flytte fokus og drive med mine ting. Ikke bli sittende å vente og håpe, for så å bli sur og skuffet. For det ER viktig med variasjon i nærhet og avstand.😊

(kvinne 52 år fra Oslo) lø. 20 feb. 16:23 Privat melding

Åja @Solicita, den der er vrang. Spesielt da om kvinnen er av type "jeg holder kjeft og smiler og venter på at han skal være sånn jeg håper han er". Da er jo begge wishy washy.

(kvinne 49 år fra Hordaland) lø. 20 feb. 16:26 Privat melding

er det noen "skap" spanjoler og italienere her eller franskmenn for den slags skyld - som Ms Sol... skriver " dere er lett å lese" dere er enten på eller av! Vi liker det! (LES noen av oss liker det) Hvordan får dere det til?

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 16:40

Jeg liker den norske mannen jeg. 😄 Må bare finne ut hvordan jeg skal fange han og holde han på garden uten tjor og gjerder.😄

Skjult ID med pseudonym Sunny lø. 20 feb. 16:41

@Kiara: Det er akkurat det som er så bra mht Forum - en kan dele, får tilbakemeldinger, samle erfaringer, få bekreftelser på at det ikke bare er jeg som tenker slik osv - suuuuuuuuuuuuupert for meg :-)

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 16:49

Meg også, @Sunny. 😊 Har lært mye!😊

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 20 feb. 16:49 Privat melding

@Lisalinn: Eller man kan være tydelig og få gleden av å se ham slå Usain Bolt, lett...

(mann 47 år fra Vestfold) lø. 20 feb. 16:50 Privat melding

Takket være de anakronistiske kjønnsrollene smuldrer jo Italia opp fra innsiden så det følger et visst offer med å holde på tradisjonene. Det likestilte maktforholdet mellom norske menn og kvinner forkludrer selvsagt kurtisespillet en del, men vi har da i det minste et samfunn som greier å reprodusere seg selv.

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 20 feb. 16:51 Privat melding

@Kiara: Jeg liker også den norske mannen. Men jeg forstår ham ikke.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 20 feb. 17:07

Menn skal ikke forståes, de skal elskes @solecita.😂

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 20 feb. 17:11 Privat melding

@ts: Dette er veldig enkelt og også fryktelig vanskelig, for det handler om kommunikasjon, og å formidle følelser til rett tid. Å kunne formidle at man trenger nærhet og tilstedeværelse bør plukkes opp av den andre, og dekkes i den grad man kan. Det handler om trygghet, tillit og mange andre ting. Dette bør være gjensidig, hvis ikke kan man merke en skjevhet, og blir ikke denne avklart, kan det lett ende med feil energi.

Hvis h*n ikke er klar for det, vil du merke det rimelig fort. Du vil merke dette "noe". Spørsmålet er om du vil øse ut av følelser og ting når dette "noe" dukker opp, eller om du skal ta et oppgjør med det, og evt. sette en strek i sanden og bevege deg videre. Gjensidighet merker du, hver dag. Investeringene du gjør og mottar fra den andre merker du også.

Du må bare finne en som gjengjelder det du sender ut - over tid. Så enkelt, men likevel vanskelig. :)

(mann 47 år fra Vestfold) lø. 20 feb. 17:12 Privat melding

Jeg tror den norske mannen svever litt i løse luften angående sin relasjon til den norske kvinnen. Kvinnerollen har jo endret seg voldsomt de siste 40-50 årene. Spørsmålet er om mannsrollen har endret seg i samme takt. Jeg er litt usikker på det. Helt uvitenskapelig og bare basert på antakelser, men det kan virke som mannsrollen liksom henger litt etter.

Altså, når kvinnen ble økonomisk selvstendig og dermed ikke trengte mannens forsørgeregenskaper, fikk mannen denne utviklingen med seg? Det er jo flere her på forumet som har luftet frustrasjoner angående menn som ikke takler at kvinner har høyere status eller tjener mer enn dem.

Eller så er det bare individulisme og velstandsdekadanse som har gått til huet på oss alle sammen og i dette tilfellet da en mann. Vi kan rett og slett koste på oss å sitte på gjerdet omtrent til vi dauer.

Så denne fyren, som trådstarter strevde med, han har det vel kanskje alt for godt. Så gidder han ikke anstrenge seg?

Konklusjon: jeg aner ikke jeg heller.

(mann 45 år fra Akershus) lø. 20 feb. 17:17 Privat melding

Hadde gjerne møtt han fyrn trådstarter snakket om jeg ... Trenger noen tips i hvordan man får noen å bli hekta på en jeg ... :-)

Skjult ID med pseudonym Cllou lø. 20 feb. 17:18

Åpenhet.
Jeg hadde en periode desember og januar kontakt med ei som var tilsynelatende intenst interessert i meg, og jeg likte henne. Men det var en fundamental forskjell. Ja, jeg er selv en drømmer, men det betyr ikke at jeg vil bygge luftslott. Dét var nemlig hennes 'intensjoner'. Jeg trur egentlig hun brukte meg som psykolog. Hun hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Jeg sa til henne... (Skrev, for vi møttes aldri.) ...at det er lite realistisk med et forhold der den ene er satt til å bære den andre. Hun var redd for mennesker, kanskje tom for meg. (Å virkelig møte meg.)
- - - - -
(Det er absolutt ingen på sukker eller venner av meg som vet hvem jeg snakker om, så det er ikke uanstendig å skrive dette her.)
- - - - -
Fornuft.
Farlig å bare høre på følelser. Hadde ikke jeg brukt fornuften så kunne det gått galt. Jeg kunne blitt hekta på henne hvis jeg blindt hadde latt meg forføre. Jeg pratet til henne like åpent og ærlig som jeg skriver her, og sa at det er uaktuelt med et kjæresteforhold oss imellom. Vi var totalt forskjellige. (Hun drømte om sadisme (som offer), noe jeg virkelig ikke skjønner meg på...)

@Coma :-)
Dette er helt annen type eksempel enn ditt, men det dreier seg om det samme; kynisme og mangel på respekt. Det var jeg som måtte bryte ned alt.
Jeg godt med meg selv og ser ikke på livet som en nedtellende klokke. (Hvis jeg gjorde det ville hendelser som dette vært adskillig værre.)

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 20 feb. 17:21 Privat melding

@Kiara: Greit. Skal huske på det fra nå av :-)

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 20 feb. 17:24 Privat melding

Spørsmålet er hva du fokuserer på. og hva du bære med deg. Jeg tenker på menn som ikke takler kvinner med høyere lønn/status/utdannelse. Dette er veldig merkelig i dagens samfunn, det kommer kanskje ikke alltid så godt frem, men valg blir gjort pga. dette, og det er nok mange tapte relasjoner som ligger her. Jeg må ærlig talt si at dette bryr meg midt i der ryggen skifter navn. Relasjonen er viktigst, ikke status. Fokuserer du på status, er du overfladisk i mine øyne.

Skjult ID med pseudonym Antonyma sø. 21 feb. 04:59

bra tråd,kred for deling av såre erfaringer!! Tøffe damer :-)..(og et par ok menn som også;) )
kjenner vel knapt ei dame som ikke har kjent på en variant av den følelsen @ts

Spesielt er dette med at menn oppleves unnvikende/ konfliktskye,egoistiske og feige når de har så vanskelig for (evt bevisst lar være) å spille med åpne kort en gjenganger til frustrasjon hos damer... og fenomenet ser ut til å være så utbredt at man kan jo lure på om det er en gengreie...!
--> og alltid same offisielle forklaring: de ville ikke såre dama...være den som var stygg osv...haha oh, the ironi (for ikke å snakke om the crap) of it all :P ....for ingenting er vel mer sårende enn å bli holdt for narr/ikke respektert/tatt hensyn til/brukt??
Har man ikke innsett det så har man hverken et godt utviklet moralsk kompasset eller spesielt utviklede empatiske evner, og disse har generellt langt ifra guts nok (også kalt baller) ei heller ingen vilje til å være et anstendig menneske også når det koster.
Tvert om er hovedfokus på seg selv på alle mulig måter...egen tilfredsstillelse og behov ..f.eks for å unngå ubehag (en gjenganger).
Alle kan bli lurt ...i varierende grad og tidsrom..av slike mennesker,spesielt når man faller hardt og ønsker det så mye.
Men som det er snakket om over her så bør man prøve å være sin egen beste venn, lytte til magefølelsen og ikke vente på at fyren skal få disse "ballene" som aldri kommer. Ta frem egne "cojones", face your fears (spør og avklar hvis rimelig tvil) og walk away med selvrespekten i behold i det minste.

Nå er det mulig noen menn blir indignerte og roper høyt at dette skjer dem også, selvsagt gjør det det...men jeg tror akkurat dette skjer flere kvinner da menn i større grad enn damer "jakter sex". Damer trenger sjelden(ere) føre noen bak lyset for å få sex for å si det sånn...

Gutta sier jo det selv: "menn har sex når de får, kvinner når de vil"

så når en fyr ikke kjenner at han får rette følelsene for ei dame (selv om intensjonene var gode i utgangspunktet kanskje), vil såklart tilgang på sex veldig ofte være et sterkt incentiv for å holde litt på dama likevel... (her tar noen i bruk mer aktive skitne triks enn andre som bare lar være å gjøre noe..passiv) så, obs obs forveksle aldri sex med kjærlighet i en tidlig fase....!

Og som de fleste vet, (men kanskje velger å se bort fra på lik linje med andre tegn) ...hvordan han kysser deg er oftest veldig informativt! ;D

(mann 45 år fra Akershus) sø. 21 feb. 07:24 Privat melding

Siden det ikke er meg dere snakker om fyrer jeg av noen kommentarer og spørsmål fra sidelinja her ! :-)

Virker jo som sex er et skille her ? Før og etter sex ... ?

@Antonyma :
'Gutta sier jo det selv: "menn har sex når de får, kvinner når de vil" '
... tjaa ...
Ikke disse mennene dere snakker om her vel ? De får vel sex når de vill ?
De har draget på dere, klarer å sjarmere/manipulere dere i seng og så blir (mange av) dere etter hvert en 'been there, done that' ?

For han står da neste dame på lur, og hun sitter hjemme og spiser is og lurer på hvorfor dette skjer gang på gang på gang ... :)

Dette er jo så vanlig at det blitt brukt i Amerikanske Sitcoms (F.eks Penny i BIg Bang Theory) ! Blir vel ikke mer 'mainstream' enn det ? :)

Tips : I stedet for beredskapsplaner kan det vare lurt med litt forebyggende arbeid ! ;)

Sånn, da er kaffen klar ! God morgen og ha en fin søndag !

(kvinne 44 år fra Oslo) sø. 21 feb. 07:31 Privat melding

@banjohan,sex er definitiv sidelinja..det virker sånn i hvert fall 😔

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 21 feb. 10:20 Privat melding

.....årsaken til at "disse mennene" ikke spiller med åpne kort er ikke at de ikke vil såre dama. Årsaken til at de ikke spiller med åpne kort er at de vet at sannsynligheten er stor for at de da mister tilgang til henne.

Den dagen de velger å spille med (tildels) åpne kort er den dagen de har funnet en ny dame.

(mann 45 år fra Akershus) sø. 21 feb. 10:37 Privat melding

@Lisalinn : Yepp ! Pretty much my point der ja ...

Dette gjelder jo da ikke alle damer og menn, heldigvis ...

Men det hadde jo vært interessant å prøve å finne ut av hvorfor "disse damene" faller for "disse mennene" gang på gang på gang ...

Utfra beskrivelser og historier virker det jo være en evig runddans for enkelte ...

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 21 feb. 10:41

Tullprat, det er ikke alltid slik at menn vet hva de vil eller føler, heller. Tankegangen til Lisalinn er mannevond og lite innsiktsfull. Det kan ta tid for menn å utvikle følelser, og det trenger definitivt ikke å skje på bestilling eller i det tempoet dere kan tenke dere. Ikke tenk så mye nå, damer. Ta ansvar for eget velvære og ta magefølelsen på alvor. Ikke prøv å forstå en individuell person basert på lite treffsikre generaliseringer. Den som ønsker avklaring har det åpenbare ansvaret for å framskaffe den. Give us a break, lissom. Vi er gode guttær!

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 21 feb. 10:54 Privat melding

Nei det gjelder ikke alle menn og damer @Banjohan. Heldigvis!
Og jeg vet at det jeg sier her er satt på spissen. Men jeg tror at flere damer bør innse at sånn er det noen ganger. Istedenfor å pakke det inn i bomull og finne forklaringer som tilsier at mannen forandrer seg bare hun er tålmodig nok.
Tviler en dame på en manns hensikter så må hun spørre ham.
Tror du at en mann ikke tørr å fortelle at han ikke er interessert, men fortsatt vil ha sex med deg, fordi han er redd for å såre deg? Greit det. Og sikkert sant noen ganger også. Men ikke spør venninnene dine om hvorfor han er sånn. Spør ham!

Skjult ID med pseudonym Vesla sø. 21 feb. 11:07

Jeg vet at det ikke bare er menn som er slik. Jeg er også en slik.
Jeg får kalde føtter når mannen blir mer følelsesmessig engasjert etter kort tid.
Etter en del meldinger frem og tilbake og kanskje to håndfuller treff i løpet av tre- fire måneder vil de gjøre ting så mye mer offisielt og bli en del av familien.
jeg er ærlig og sier at jeg ikke er klar for det. Skal bli bedre kjent og være trygg på at dette vil jeg satse på før jeg involverer barna mine i en ny mann.
Men de gir seg jo ikke... Kommer på døra når ungene er hjemme, kommer på fotballkamper etc.. Hallooooo... Da takker jeg for meg.. Glir unna liksom...
Jeg er ikke på desperat jakt etter en ny mann å bo sammen med.
Tenker at min neste kjæreste skal jeg ha til jeg ikke er lenger. Da må jeg bruke tid på å bli kjent. Det finnes så mange flott menn der ute at jeg tar ikke lett på oppgaven. Jeg skal finne den som jeg kan være den beste kjæresten for.

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 21 feb. 11:40 Privat melding

Da gjør jo du det som etterlyses her @Vesla Du takker for deg. Du holder ikke fyren varm og lar ham leve i uvisshet.

Skjult ID med pseudonym Vesla sø. 21 feb. 12:26

Men jeg opplever at de ikke hører på det øret!
De vil ikke høre at jeg trenger lenger tid på å bli sikker på at dette vil jeg satse på.
Da gir jeg opp å forklare og slutter å svare på meldinger...
Kan de ikke bare ta det litt mer med ro. Hvis de virkelig vil satse på meg kan de vel klare å vente litt.. Tror noen av dem er mer opptatt av å være i et forhold enn hvem de er i et forhold med...

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) sø. 21 feb. 13:00 Privat melding

@vesla: formidler du dine behov ovenfor en evt. partner? Det handler mye om forventninger og ikke-formidlet behov mellom deg og din nye flamme.

Introdusering av unger og familie er noe man tar på et seinere tidspunkt, når ting har landet litt.

Skjult ID med pseudonym Vesla sø. 21 feb. 13:16

Jeg har vært veldig klar i min tale @nigma.
Vi har hatt gode samtaler på dette området. Jeg har vært åpen med at jeg er forsiktig, ønsker å bli godt kjent.
Har hatt gode samtaler om verdier og holdninger, men opplever av og til at det de sier ikke alltid harmonerer med det de faktisk gjør. Dette har jeg tatt opp. Jeg er opptatt av at det er like viktig å lytte som å snakke.

Skjult ID med pseudonym Kiara sø. 21 feb. 13:21

@vesla
Det du beskriver har jeg erfart også. Jeg har konkludert med at man bare må vente å se hva som skjer, for med noen kan du si akkurat hva du vil. De tolker seg og sin verden slik de ønsker uansett. Det gjelder forsåvidt både damer og menn.😊

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) sø. 21 feb. 13:22 Privat melding

@Vesla: da hører han ikke, eller som du sier, forholdet til NOEN er viktigere enn innholdet og den gode energien. He's not into you. :P

Det er himmelvid forskjell mellom en som ser dine behov, og en som ikke gjør det.

Skjult ID med pseudonym Vesla sø. 21 feb. 13:34

Men jeg gir ikke opp :-)
Jeg har tro på at jeg er den rette for en mann der ut.

Flere av mannfolka her på forum er tydelige i kommunikasjonen og det setter jeg utrolig pris på. Fortsett med det. Også når dere ikke bruker pseudonym ;-)
@nigma - er meldingsboksen din full av potensielle kjærester? Du har mange fine innspill her på forum nemlig :-)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 21 feb. 14:00

Og der ble de snille mistenkeliggjort også. :/
Da er det jo egentlig bare å kaste inn håndkledet da?
Jeg ønsker jo ikke å såre noen, så da er vel det beste å ikke involvere meg i det hele tatt?

Har ikke noe problem med å si i fra om ting ikke føles riktig, men hva hjelper vel det.

Men dette med at dere blir hekta, skjer det etter at dere har hatt sex?
Eller kan dere bli hekta før dere har hatt sex, før dere har truffet hverandre noen ganger?

Skjult ID med pseudonym Kiara sø. 21 feb. 14:03

De snille har vært svartelistet i mange år de da.😄

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) sø. 21 feb. 14:04 Privat melding

@vesla: noen ganger kan behovet for et forhold være større enn det faktiske innholdet i det. Det er viktig å være bevisst på hva man ønsker i et forhold og fremheve det, og selvsagt se etter det i den andre.

Det detter stadig inn meldinger, men jeg har funnet en jeg ønsker å gå videre med, så vil tiden vise resten. Det kan være at jeg forsvinner, eller at det plutselig blir stille. :)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 21 feb. 14:04

Oh.. Ja da forklarer saken. Jaja.. :P

Skjult ID med pseudonym Kiara sø. 21 feb. 14:08

Men som svar på spørsmålet ditt;
Nei, jeg har ikke vært hektet uten at det har vært sex involvert, men det er sannsynligvis mulig det også. 😊

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 21 feb. 15:08

@Kiara

Da er jo problemet løst, bare vent med sexen og du blir ikke unødvendig hekta på noen. :P

Skjult ID med pseudonym Kiara sø. 21 feb. 15:15

Jeg vet Powpowgutt, og nå er jeg ei som sitter og venter lik Ingerid Sletten.😂
Uansett hekt eller ikke, dersom man faller for noen må man faktisk også tåle at den andre trenger annen tid og har annen rytme enn en selv I forhold til å utvikle følelser. Det går an å ta et valg, og si at denne personen betyr så mye positivt for meg at jeg vil vente å se hvordan det går. Se om det er andre måter å forstå det som skjer på, for så å finne ut om en tåler den andres atferd bedre da. Verden er ikke først og fremst befolket av drittsekker, og det er garantert ingen som ikke også vil gi oss utfordringer. Jeg er i hvert fall for arrete til å kunne ri blåøyd og trygg inn I solnedgangen, bare fordi hormoner herjer litt i hjernen og kroppen min. Jeg trenger tid og avstand selv jeg. 😊