Alle innlegg Sukkerforum

Ville du latt dine foreldre finne partner til deg?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Timtim71 to. 27 nov. 01:43

Har akkurat vært i India og hatt noen interessante samtaler med noen Indere om dette med ekteskap og forhold.

De syntes først og fremst at det var helt utrolig at jeg hadde forlatt kone og barn. Dette ville vært utenkelig for de fleste Indere. Når jeg fortalte at min ex har giftet seg på nytt og fått flere barn og jeg traff flere kvinner på leting etter kjærlighet, var forskrekkelsen enda større. Når jeg fortalte at dette var svært vanlig i norsk kultur… ja dere forstår sikkert… de var IKKE imponert over nordmenn på det feltet. (I deres kultur ville en fraskilt kvinne miste all status og ingen mann vil ha noe med henne gjøre.)

Dette ledet samtalen inn på at i India (Den ”kasten” jeg snakket med) er det foreldrene som bestemmer hvem man skal gifte seg med. Ord som kjærlighet og lidenskap er helt fremmed. Det som betyr noe er trygge rammer, økonomisk bra og god familie. Skilsmisse var ikke noe de tenkte på, det var rett og slett ikke noe alternativ.
Det som slo meg var at de virker egentlig svært fornøyd med denne ”ordningen” – jeg snakket med både kvinner og menn om de var fornøyd med livet og partneren de var gift med. (Jaja, jeg vet at det er 1 milliard mennesker i India og at de 4 menneskene jeg snakket om dette ikke er et representativt utvalg)

Hva tror dere. Skal vi la foreldrene våre finne våre partnere?
Ville du ha tiltro til at dine foreldre fant en bra partner for deg?
Kan vi egentlig si at vårt ”system” er bedre en deres?

Skjult ID med pseudonym Timtim71 to. 27 nov. 01:44

I Datingmagasinet her på Sukker skriver Preben Z. Møller at undersøkelser viser at forskjellen på arrangerte og romantiske baserte ekteskap etter 10 år er lik null. Begge former utviklet seg til varme, gode samliv.
http://www.sukker.no/datingmagasin/2008/11/fornuft-eller-f%C3%B8lelser/

Skjult ID med pseudonym R to. 27 nov. 01:53

1. Nei, jeg synes ikke vi skal la våre foreldre finne partnere for oss.

2. Nei, jeg ville ikke ha tiltro til at mine foreldre fant en bra partner for meg. Et godt menneske ville de kanskje finne, men en god partner for meg - neppe. Dette handler jo bare om at min smak, mine ønsker og forventinger til en partner ikke er kompatibelt med hva mine foreldre ser på som de viktigste faktorene og de ville ikke kunne avgjøre om den viktige faktoren - kjemien - er der mellom oss.

3. Nei, jeg kan ikke påstå at vårt system er bedre. Men jeg kjenner vårt system, derfor er det tryggere for meg. Akkurat som med indere, de kjenner kjenner sitt system - dermed er det riktig for dem. Man kan vanskelig gå fra en tradisjon/skikk som vår, som er såpass fri, til en tradisjon/skikk som indernes kastesystem. Noen ville kanskje klare det. Jeg er nok ikke en av de.

Det viktigste er vel at man trives og er fornøyd med den situasjonen/tradisjonen/skikken man er en del av. Alt kan ikke være riktig for alle. Mangfold.

(mann 37 år fra Akershus) to. 27 nov. 02:03 Privat melding

Har faktisk hørt ett godt argument for arrangerte ekteskap. Da sikrer man at alle får en livspartner og ingen faller utenfor. De som har prøvd det sier at følelsene kommer etterhvert. Vet ikke helt om det hadde vært noe for meg, men i en del land funker det visst greit.

Skjult ID med pseudonym yeehaw to. 27 nov. 02:05

Da hadde jeg vært gift som 18-åring!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv to. 27 nov. 02:06

R - enig med deg.

Men til det siste du sier: Det er viktig å huske at mange indere også har ønsket å følge sitt hjerte selv om det går på tvers av foreldrenes ønske, og at det ofte er lite rom for annerledes tenkning innenfor den tradisjonen. Det samme gjelder her. Om man i Norge sier at man vil velge kun utifra fornuft eller la sine foreldre velge for seg, vil en bli møtt med alvorlig hoderisting... :-)

Så ja til mangfold, men nei til så sterke tradisjoner at det blir vanskelig å se ting i et annet lys enn det vi er vant med, og akseptere at vi er ulike individer med ulike ønsker og behov, også innenfor samme "kulturelle system".

Skjult ID med pseudonym R to. 27 nov. 02:24

Lilleulv - til ditt første avsnitt: Selvsagt. Vi er alle mennesker og reiligion til side - noen vil alltid gå imot den strømmen de har blitt pålagt å følge. Nordmenn som indere, kristne som hinduister.

Alle er forskjellige. Heldigvis. Fra tid til annen møter jeg mennesker jeg er svært uenig med, det kan gjelde politisk syn, synet på tradisjon kontra naturlig samfunnsutvikling, meninger om forhold eller...ja. Det kan gjelde nesten alt. Så lenge vedkommende har et verdisyn som ikke skader eller affekterer andre på noen måte - kan jeg respektere enhver mening. Jeg trenger ikke være enig med alle, men jeg må forstå hvorfor og hvordan og jeg strekker meg langt for å gjøre nettopp det, når det kommer til situasjoner som TS nevner. Så ja, Lilleulv - mangfoldet må gå alle veier. Det er desverre noen år igjen til vi kommer dit. Jeg har i alle fall langt igjen før jeg forstår alle verdens religioner/tradisjoner/skikker og deres valg for etterfølgerne. Til syvende og sist er det mennesker vi har med å gjøre på alle plan - religioner er som det meste annet menneskeskapt - og alle mennesker er ikke til å forstå.

(kvinne 43 år fra Hordaland) to. 27 nov. 02:25 Privat melding

Noe så usivilisert som et arrangert ekteskap!! Me er kommet så vanvittig mye lengre her i Norge - India vil komme etter!
Ingen kan bestemme over deg og ditt liv! Det er du som skal leve med dama - ikke dei. Direkte respektløst å tvinge folk til å gifte seg med noen de ikke elsker! Du har ikkke gjordt noe galt. Stå for det du mener med hevet hode! Lykke til :)

(mann 45 år fra Hordaland) to. 27 nov. 02:39 Privat melding

Jeg startet denne tråden, men vil jeg bare si at jeg ikke ser for meg arrangert ekteskap som et alternativ for vår kultur.
Tråden var egentlig ikke ment som et forsøk på å få igang en seriøs debatt om arrangert ekteskap eller ikke - mer som en refleksjon over at andre kulturer løser dette vi driver med anderledes.
Det er lov å svare på spørsmålene mine også med litt glimt i øye ;)

Skjult ID med pseudonym R to. 27 nov. 02:41

Nei, Timtim71, jeg eier ikke glimt i øyet! :-)

Skjult ID med pseudonym mimi to. 27 nov. 03:12

@femityren
Jeg er kanskje ikke helt enig med deg når du kaller arrangerte ekteskap for usivilisert, men det er mitt synspunkt. Tvangsekteskap derimot....
___________

Jeg tror at også i vårt samfunn/kultur så har vi mange elementer av (sosial) tvang. Men uten at vi skjønner at det er tvang. Normer, verdier og sosiale regler er så godt integrert i oss at vi ikke nødvendigvis setter spørsmålstegn ved de. Så når vi finner vår utkårede, og velger å gifte oss, så oppfatter vi at vi har tatt et valg basert på frihet. Men har vi det? Jeg tror at mange av oss velger en partner ut fra forskjellige kriterier. Og det viktigste kriteriet er kanskje følelsen av at man har truffet den rette. Men hva hvis vennene dine ikke liker din nye partner? Han/hun ikke kommer overens med din familie? Evt andre skjær i sjøen. Vil du da føle deg like fri til å ta det samme valget? Poenget mitt er egentlig at det kan være mange grunner til at vi aksepterer eller avviser en potensiell partner, ikke nødvendigvis bare av "fri vilje", men kanskje fordi det er forventet på en eller annen måte.

I forbindelse med en diskusjon jeg hadde med en venninne om singellivet for et par år siden sa hun følgende: "Det må være noe fundamentalt galt i et samfunn når det er så vanskelig for menn og kvinner å finne hverandre". Vel, jeg lo godt, og er på en måte enig med henne når man setter det hele på spissen :-)

Dette var ikke ment som et innlegg for å promotere arrangerte ekteskap, men mer for å forsøke å sette vår egen praksis litt mer i perspektiv.

Skjult ID med pseudonym barneglad to. 27 nov. 04:22

Ikke enig!
Jeg måtte spørre Ex svigers først. Det endte med fjasko!!
Ta valgene selv!

Skjult ID med pseudonym Organ to. 27 nov. 08:33

Om mine foreldre hadde valgt partner for meg tror jeg jeg hadde endt opp med en varm, snill og sympatisk jente. Men det er nok store muligheter for at vi hadde kjedet hverandre i lengden, ( men det gjør jo gjerne de som velger selv også ).

1. Tja, det hadde vært artig å sett resultatet.
2. Absolutt, ikke Den Perfekte men veldig bra.
3. Nei det kan vi ikke si sånn helt uten videre, først må vi definere hva som er bra altså hva som er det ultimate målet. Er det intens lykkefølelse, er det til døden skiller oss ad osv osv

Skjult ID to. 27 nov. 09:10

Nei. Foreldrene mine ville bare funnet eksen min til meg. Trofast, snill, smart, vellykket, følsom og real, men likevel ikke helt for meg.

Skjult ID med pseudonym juni to. 27 nov. 09:36

obs, obs... i India er det også vanlig at det sjekkes om horoskopene til de to håpefulle passer sammen (noe jeg har lest etter utallige skjønnlitterære bøker med India som ramme, så håper det stemmer). Skulle likt å sett mine to nå avdøde foreldre sitte og studere horoskopene til mennene som de ønsker å gifte bort datteren til :-D

Og ellers sier jeg et absolutt nei, det ville vært bortimot tragisk når jeg tenker på hvor betatt mamma var av en playersjarmør som beilet meg en stund mens jeg fortsatt bodde hjemme. Mamma ville ha giftet meg bort på flekken mens pappa ville ha sittet med pipa i hånden og sagt: "høh, høh eller hmpf, hmpf, om det er det hun vil, så"
:-)

Skjult ID med pseudonym belezza to. 27 nov. 09:38

Jeg var engang på et seminar med indiske Loveleen Kumar, tror hun heter Brenna nå - hun sa at det var befriende at foreldrene hennes valgte ektemann for henne, hun var så vant med at foreldrene bestemte alt at dette føltes greit ( nå har hun visst nok skilt seg og er gift på nytt med en nordmann) ( er det lov å nevne navn her forresten?)

Har jobbet med mange innvandrere som synes det er veldig greit at foreldrene bestemte hvem de skulle gifte seg med.

Jeg hadde ikke likt det, men det skyldes nok kulturelle grunner. OG takke meg til å få oppleve den STORE forelskelsen på nytt, med alt det innebærer av hemningsløs sex og sommerfugler i magen ;-)

Skjult ID med pseudonym V lø. 29 nov. 02:26

Det har med forventinger å gjøre.

Når det er slik du er oppdratt, og ikke med Snøhvit og Askepott, Hjerterevyen, Romantikk, Grease etc så vet man - eller føler man - gjerne ikke at man går glipp av noe ved å leve i et arrangert - eller fornufts- ekteskap. Mulig vår største motforestilling er frankret i redselen for å ikke kunne ha lidenskapelig sex i starten.

Men jeg vil tro det er kvinner som gjør det største offeret. Når man er oppdratt til å ikke tenke på å utøve egne talenter, bruke eget intellekt, tjene egne penger etc., så føles kanskje ikke ufriheten så grusom.

Ja, jeg vet at mange kvinnelige indere utdanner seg - men de er ikke representative for den drøye milliarden, og når barn kommer til verden er det uansett ikke gitt de forttsetter - avhengig av midler til evt barnepiker. Selv om majporiteten har en tolerant religion, er det fortsatt et patriarkask samfunn.