Alle innlegg Sukkerforum

Når barna ikke liker du får deg kjæreste.

Vis siste innlegg
(mann 49 år fra Oslo) lø. 26 mars 09:34 Privat melding

Snakket litt med ungene om å date litt, men den ene (pappa jente) er overhode ikke klar for at far får kjæreste. Noen erfaringer?

Skjult ID med pseudonym smiliiet lø. 26 mars 09:45

Noen ting må barn bare akseptere. Hvis pappa har det bra, har de det bedre. Det er bare sjalusi, så får du henne til å forstå at pappa ikke forsvinner fra henne så går det nok bra. Hilsen 'pappajente' ;)

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 26 mars 09:50 Privat melding

Hvis de er store nok til å bli innlemmet i samtalen om det, synes jeg de må godta at det er ditt ønske ,- noe helt annet er jo hvis du drar inn ei dame de overhode ikke går overens med 😉

Skjult ID med pseudonym Vesla lø. 26 mars 10:00

Kommunikasjon og bruk huet. Snakk med ungene og la dem ikke hilse på alle datene dine. Ikke involvere dem før du har truffet ei du virkelig vil investere mere tid på! Bor de bare hos deg slik som mine gjør er det litt vanskelig å gå på dater fryktelig ofte. Snakk sammen på telefon også, må ikke alltid møtes Face to Face.

Skjult ID med pseudonym Margrethe lø. 26 mars 10:01

Jeg tror neppe et barn vil forstå hva vi voksne legger i "dating". De fleste av oss må treffe mange forskjellige før magefølelsen slår kollbøtte, å involvere et barn i en slik prosess er ikke noe jeg ønsker.

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 26 mars 10:03

Spørs vel også hvor lenge siden det er siden du og barnas mor gikk fra hverandre. Kanskje det er sårt fremdeles. De aller fleste barn ønsker jo at foreldrene skal finne hverandre igjen , selv en stund etter bruddet. De drømmer on den gode, gamle familien. En ny kjæreste vil da være å drepe dette håpet . Så trå varsomt dersom bruddet er ferskt. For mitt eget vedkommende så gikk det et par år før min sønn tok dette opp. Han syntes det nå var på tide at jeg fikk meg ny kjæreste. Han kom med tips og forslag til hvor jeg burde lete. Og hadde ønsker om hvordan hun burde være. det blir naturlig når tiden er moden for det.

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 26 mars 10:05 Privat melding

Og som de sier over : selvfølgelig ikke involvere ungene i alle du dater👍🏻

(mann 49 år fra Oslo) lø. 26 mars 10:13 Privat melding

Gravlax mor har ny samboer, men veslejenta har eietrang 😊

Skjult ID med pseudonym smiliiet lø. 26 mars 10:14

Bodie, jeg er med på en date ;)

(mann 49 år fra Oslo) lø. 26 mars 10:14 Privat melding

Gille / selvfølgelig ikke😉

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 26 mars 10:44

@bodie; ikke stol på hun der smiliiet....hun dukker aldri opp uansett ;)

Hvis mor har samboer så burde vel jenta di akseptere at du kan få en kjæreste også. Barn er ofte opptatt av rettferdighet. Begge skal ha like mye. ;) Du får heller ta henne med i diskusjonen. Be henne si hva slags dame hun synes det burde være. Hvordan egenskaper og hvordan hun burde se ut. Så kanskje hun synes det blir mer interessant. Lykke til :)

Skjult ID med pseudonym perla lø. 26 mars 10:47

Ikke snakk med barna om dating. Snakk med dem om en eventuell kjæreste når det blir aktuelt. Selvfølgelig vil ikke barna ha "noen" inn i relasjonen sin med pappa, men om personen er en konkret og hyggelig dame som de kan hilse på og forholde seg til, så stiller det seg nok anderledes. Ting blir konkret.

(mann 49 år fra Oslo) lø. 26 mars 10:53 Privat melding

Takk Gravlax. Ikke bare skal alt "stemme" med den vi skal bli kjæreste med, men det kan se ut som barna skal ha vetorett 😂
Smiiiet, siden du, i flg Gravlax, aldri dukker opp må jeg takke høffelig nei😉

Skjult ID med pseudonym perla lø. 26 mars 10:57

Jeg hadde ALDRI tatt en debatt med barna og hva slags kjæreste jeg burde få meg. Det får da være grenser i involvering i voksenliv! Jeg bestemmer hvem som får involvere seg i mine barn, og det å la de tro at de skal få innflytelse kan jeg ikke se at inviterer til annet enn problemer.

Her gjelder det å finne en fin fyr, og så la det stå til og se hvordan det fungerer med barna. :)

Skjult ID med pseudonym Piapia lø. 26 mars 11:03

Enig med perla her. Ikke involver barna før du finner et menneske du er blitt glad i og som du da gradvis og forsiktig introduserer til barna. De skal ikke måtte forholde seg til dating-prosessen.

(mann 49 år fra Oslo) lø. 26 mars 11:06 Privat melding

Perla, ser ditt poeng. Og er enig. Men jeg og barna har en god kommunikasjon og vi har utviklet en gjensidig åpenhet som er viktig for oss alle i hverdagen. Det handler både om gjensidig tillit, respekt og åpenhet. Synes dette er viktig i den relasjonen jeg ønsker ovenfor barna.

Skjult ID med pseudonym perla lø. 26 mars 11:10

@bondie, jeg har det jeg og. Men syntes at man skal være veldig klar på hva som er "voksenting" og ikke. Om jr mener jeg må få meg en fyr med mørkt hår, fine tenner, ingen barn fra før av og seilbåt, så er det ikke realistisk at jeg tar hensyn til det. Jeg kan ikke finne noen å være glad ut ut i fra barnas preferanser. Og barn er barn. Det handler om å være en tydelig voksenperson som tar riktige avgjørelser for barna, og nettopp det gir tillit, respekt og åpenhet.

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 26 mars 11:13 Privat melding

Enig m perla. barna skal ikke bestemme hva slags kjæreste du skal ha, ihvertfall ikke utseende.. Små jenter liker Barbie,-men hvis det blir konflikt , er det jo greit å finne ut hvorfor..

Skjult ID med pseudonym perla lø. 26 mars 11:15

Man involverer jo ikke barna i en person man ikke syntes er bra. Og i realiteten så er jo ikke barna med og bestemmer hvem man skal få følelser for. Blir rett og slett veldig unødvendig og rotete å la barna tro de skal få bestemme. Mener jeg.

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 26 mars 11:19

@perla: det er da forskjell på hvordan kommunikasjon man har med barna våre. Hvis du raste mott mitt innlegg, så var mitt ment som en humoristisk vinkling. Min sønn tok det opp med meg en gang. Han lurte på når jeg skulle få meg kjæreste. Vi hadde en humoristisk vinkling på dette for å ufarliggjøre det. Hvor han ramset opp noen fine tanker om hvordan han så for seg en kjæreste.
Det ville være temmelig feil av meg å slå han på fingrene og si; dette har ikke du noe med, gutt. Glem alt om kjærester og ikke bry deg om meg. (satt på spissen)
Jeg syntes det var søtt og hyggelig at han hadde slik omsorg for sin fars velbefinnende.
Nå er det ikke slik at jeg har gått til ham og spurt hva han synes om den og den dama på Sukker. Han har aldri fått vite om noen av mine dater. Men når den rette dukker opp , ser jeg ikke noen grunn til å hemmeligholde det for ham. Jeg orker ikke et liv med å holde ting hemmelig og måtte lyve og finne på unnskyldninger hvis han spør.

Som Bodie skriver over her, så har noen barn/voksne en ledig og åpen kommunikasjon som gjør at vi stoler på hverandre. Jeg vet han kommer til meg hvis han lurer på noe. Og han vet han kan snakke med meg om alt.

(mann 49 år fra Oslo) lø. 26 mars 11:26 Privat melding

Jeg må også påpeke det prinsipielle i det jeg spør om, Perla. Et av barna ønsker ikke far skal ha kjæreste - erfaringer?

Skjult ID med pseudonym perla lø. 26 mars 11:31

@Bodie. Jeg gir deg konkrete tips her. Er ikke poppis med kjæreste her i huset heller, men som sagt. Ikke forvent det heller. Ikke la barna gå å gruble på dette, date uten deres viten og involver personen sakte når den tid kommer. Det er noe HELT annet den dagen man har en person å introdusere, ikke bare et konsept de ikke klarer forholde seg til (og dermed er negative til).

Jeg hadde et forhold på 3 år, og poden var ikke vanskelig når jeg først kom med en hyggelig kar hjem. Men han vil ikke at jeg skal få meg noen ny kjæreste nå heller... Barn liker ikke forandring, sånn er det bare.

Skjult ID med pseudonym smiliiet lø. 26 mars 11:35

Bodie.. Gravlax vil bare ha meg for seg selv, men helt greit, jeg står i det avslaget ;) hehe

Gravlax.. Takk :)

Skjult ID med pseudonym smiliiet lø. 26 mars 11:37

Hvem er den viktigeste personen i ditt liv? Jo, deg selv. Har ikke du det bra så påvirker det gjerne de rundt deg. Hvem som gjør deg godt er vel opp til hver enkelt å føle. Så må andre akseptere det. Sånn helt seriøst.. Så mener jeg det ihvertfall 😊

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 26 mars 11:40 Privat melding

Det er ikke alt unger skal vite. Har man kommet så langt i prosessen at det leder til et forhold, er det helt fint å begynne så smått å introdusere denne personen som venn som kommer på besøk.

La ungetid være ungetid, prøv å legg møter til da du ikke har ungene, det er i alle fall det jeg forsøker å legge meg på.

Når de har fått litt fartstid med vennen, vil de som regel godta dette som en ny kjæreste, så lenge man legger fram saken på en god måte.

(mann 34 år fra Akershus) lø. 26 mars 11:45 Privat melding

Fra et pedagogisk ståsted, skal/bør barn aldri ha del i slike avgjørelser, iallefall ikke hvis de er under tolv år. Samtidig skal de få slippe å ha med den delen av livet ditt å gjøre, for tro det eller ei, barn har nok å stri med i sin egen utvikling, og avhengig av om bruddet med moren er ferskt eller gammelt, og hvordan de tar på av det. Så bør det i deres hverdag vies mer tid til å takle den biten.
Så du bør nok ta det litt rolig, og ikke introdusere daten for barna før dere virkelig er sikker på at dere ønsker å satse. Snakk om det med daten din, hun bør ha forståelse for det, for hvis hun virkelig er glad i deg og ønsker å være sammen med deg, så er barna dine en del av pakka.
Når du har kommet dit, så introduser forsiktig. En kan si hva en vil om det, og barn oppfatter bevisst og ubevisst ufattelig mer enn det vi voksne tror, så introduser forsiktig. Må ikke starte møtet med: "Hei unger. Dette er den nye stemoren deres." - Det blir kanskje litt drøyt.

Det var mitt syn på saken i et pedagogisk syn - slutter ikke å være lærer i påsken heller - og avfei meg om du vil. uansett lykke til med datingen, og jeg er sikker på at barna dine kommer det til å gå fint med, også pappajenta.

(kvinne 43 år fra Østfold) lø. 26 mars 11:46 Privat melding

@bodi .... en ting er at prinsessa di ikke vil at du skal ha kjæreste pga hun er pappas lille prinsesse ;) men en annen ting er at det kan faktisk hun ikke bestemme om du skal ha ;) du er den voksne å du skal ikke slutte å leve pga hun ikke liker ting ;) ikke barna som bestemmer ;)

men når det er sagt så er jeg enig med de over ikke dra inn damer du dater inn i barnas liv,å du trenger heller ikke fortelle barna at du dater,det gjør ikke jeg,prinsessa mi vet ikke at mamma prøver å finne seg en kjæreste ;) men hun må faktisk godta at mamma ikke vel leve resten av livet alene,den makten har hun faktisk ikke over meg ;)

jeg vet hun vil bli sjalu til å begynne med pga hun er vandt til å mamma alene,men hun er vandt til at pappan sin har samboer;) viktigste er at barna forstår at selv om mamma eller pappa får en kjæreste så elsker man de like høyt,man må kommunisere med barna sine,men samtidig forklare det på en fin måte at de må også respektere at mamma eller pappa får seg en kjæreste ;)

men nå er jeg heldig pga prinsessa mi maser om en stepappa haha ;) men jeg vet at når hun evt får det vil hun klenge mere på meg enn det hun gjør nå pga det er uvandt å måtte dele mamma med noen ;) men jeg vet også at det går over når hun føler seg trygg ;)

(mann 49 år fra Oslo) lø. 26 mars 12:00 Privat melding

Nigma, Cowborg, the lady, perla og smiliiet fine innspill. Har selvfølgelig ikke tenkt å introdusere noen før det er seriøst. Synes det sier seg selv. Og det faktum at jeg tar beslutningen om å date, ikke min datter. Selvfølgelig 😉 Her vil jeg trolig oppleve å få en litt "sjalu" datter. Og tenker det kan bli krevende :-)

Smiliiet siden Gravlax forsøkte å lure meg til å ha deg for seg selv, så syntes jeg det virker urovekkende komplisert - dater du mange samtidig 😂 - og hvis ikke, hva er din drømme date😉?

(kvinne 45 år fra Sør-Trøndelag) lø. 26 mars 12:08 Privat melding

Er det vanskeligere å bli akseptert som pappas nye kjæreste når han har jente/jenter kontra gutter?

Har selv vært kjæreste med en som hadde 2 gutter fra før, ble sakte men sikkert intodusert som en venninne. Ble strålende godt mottatt og det var de som etter hvert maste om at vi skulle bli kjærester, deretter bo sammen, gifte oss :-)
Jeg holdt meg litt i bakgrunnen til å begynne med, lot de komme til meg i stedet når de følte seg komfortable og trygge med det.

Så har vi motpolen, hvor ei jeg kjenner ble sammen med en alenefar (han hadde jenta 100%). Hun ble meget sjalu på fars nye kjæreste, blandet seg inn i alle samtaler, satte seg fysisk imellom dem osv. osv. Og far lot henne få lov. Forholdet er nå over.

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 26 mars 12:09

Bodie; her er intet komplisert. Smiliiet og jeg bare erter hverandre (jfr kaffetråden) - så kjør på ;)

Skjult ID med pseudonym smiliiet lø. 26 mars 12:11

Bodie.. Om jeg dater mange? Jeg dater faktisk ingen! 😄men min drømmedate har ikke noen oppskrift, det må være med en jeg har det så gøy sammen med at vi glemmer klokka litt 😉

Skjult ID med pseudonym Gravlax lø. 26 mars 12:11

Virgo: tror du er inne på noe der. Jeg har samme erfaring. Mulig forskjell på hvordan gutter og jenter reagerer.

(kvinne 43 år fra Østfold) lø. 26 mars 12:12 Privat melding

@bodi tro meg jeg vil også oppleve å få en sjalu datter ;) å da er det opp til oss voksne å håndtere den biten ;) man må starte forsiktig,man trenger ikke å sitte oppå hverandre å kline foran barna osv til å begynne med, vi må ta hensyn ;) sette barna i fokus osv ;) når barna barna skjønner at kjæresten til pappa eller mamma er en snill mann/kvinne å de begynner å føle seg trygge på vedkommende slipper de også taket litt ;) men ja jeg vet,det vil bli en krevende tid for meg, men da er det om å gjort å takle det på en god måte ;) alt nytt for barna er litt skummelt,sånn er det jo med barn ;) tid er ordet som er av betydning her ;) hva som er pedagogisk riktig eller ei er ikke godt å si,pga barn er så himla forskjellig små nydelige vesener ;) ting tar tid så gjør det beste ut av situasjonen ;) dette gå nok bra skal du se når den tid kommer ;)

(mann 49 år fra Oslo) lø. 26 mars 12:21 Privat melding

Gravlax og Smiliiet jeg forsto spøken, og spøkte med😉😉
Virgo 71 tror du toucher sakens kjerne. Har barna 50/50, men frøkna er veslevoksen, verbal, ressurssterk og en "hard nøtt". Litt redd dit beskrevne scenario også kan skje meg.

(kvinne 43 år fra Østfold) lø. 26 mars 12:24 Privat melding

@virgo da var det datter som bestemte over far,far lot seg overkjøre,det jeg mente over her, den makten vil aldri min datter få over meg pga jeg er den som setter grenser osv her,jeg som bestemmer ikke hun ;)

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 26 mars 13:45 Privat melding

Var noen år siden som sønn ønsket seg søsken ,- jeg forklarte at det ikke var bare bare, og at jeg også faktisk måtte ha en kjæreste for å få det til.. " Vi får skaffe deg en da", svarte han lett. Så langt går vi for hund 😉... myyyye enklere 😂😂😂

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 26 mars 14:00 Privat melding

Jupp, Villrosa.. 😂😂😂det blir slskensubstitutt, Men kanskje det blir lettere når vi har fått hund..? Nye arenaer å møtes på osv 😉😁

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 26 mars 14:02

Kjemi mellom barna og en ny kjæreste er avgjørende. Liker de henne ikke over tid, er forholdet over, uansett hva jeg føler for henne. Det må være fortvilende å ikke stå fjellstøtt i et så viktig spørsmål.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 26 mars 14:04

Hund er kjempefint substitutt, det. No joke.

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 26 mars 14:08 Privat melding

Enig Hovmester.. Viktig at ungene føler seg komfortable og trygge på ny partner . Men greit å vite om det er dårlig kjemi eller "bare" sjalusi . Og at faktisk også kjæresten kan være sjalu på barnet. Hadde en aha-opplevelse på drg en gang for lenge siden ..

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 26 mars 14:09

Ja, må bruke litt tid, med mye dialog med de små. Er det ikke kjemi der, så skjønner man jo det etterhvert. De er ikke så vanskelige å lese, sånn sett, de gode små.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 26 mars 14:10

Dem har følelsane uttapå, mange av dem.

Skjult ID med pseudonym bakerinnen lø. 26 mars 14:12

Hadde aldri spurt mine barn om hva de syntes om det.

Jeg tror det vil gjøre barn mye mer usikker enn det vil bringe noe positivt inn i livet deres.

Når du har funnet en du vil satse på så blir den personen introdusert uten at barna får lov til å være med å "bestemme". Veldig merkelig spør du meg.

Min datter og sønn vil heller ikke at jeg skal ha meg kjæreste men da jeg introduserte han for dem så var det helt ok. Det er som flere sier har. Barn liker ikke forandring. Og gir du dem troen på at det er de som bestemmer hva du gjør med livet ditt så sier jeg bare lykke til videre.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 26 mars 14:14

Hvem er det som "spør", bakerinnen? Man leser jo barna, og snakker med dem om tanker og følelser. Er dette virkelig vanskelig for deg?

(kvinne 37 år fra Hordaland) sø. 27 mars 00:44 Privat melding

Jeg har ved et par anledninger ymtet frempå til mine barn om temaet kjæreste, da i meget små drypp. Det har vært i situasjoner der vi har pratet om løst og fast, og jeg spurte dem om hva de hadde syntes dersom mamma fikk en kjæreste. Jeg spør dem ikke om tillatelse, men jeg vil gjerne at tanken kan modnes hos dem over tid, slik at de ikke får totalt sjokk dersom det skulle bli en realitet.
Barna var jo ikke akkurat begeistret for tanken, men når jeg legger det frem som en "bestevenn for mamma", og ikke noen "ny pappa" for dem, så er det lettere å akseptere.
Jeg tar selvsagt alt ansvar for å vurdere om, og evt når, en fremtidig kjæreste skal introduseres for barna. Det er ikke barnas oppgave. Men de kan være trygge på at jeg ikke vil forhaste meg.