Alle innlegg Sukkerforum

Vold i familien!

Vis siste innlegg
Skjult ID ma. 1 des. 02:00

Eg er ei jente/ dame på 35 år, som sitter her og verker i hele kroppen etter ein ubehagelig hendelse som skjedde går. Eg var da hos bror min og samboeren hans. Me satt og koste oss med litt vin og stemningen var fin. Så ringte lillesøstera til samboeren og ville stikke innom med ein type. Ho er 15 år, og bror min mikset en drink til ho og typen. Eg spurde bror min forsiktig om hu ikke var litt vel ung til å drikke alkohol, men fekk beskjed om at ho snart var 16, og at hu hadde drukket fleire ganger før....
Dei gjikk etter ei stund, og bror min ga meg da ein klar beskjed om at eg ikke hadde noe med det. Det blei ein diskusjon ut av det, og han blei etterhvert meget hissig. Før eg visste ordet av det slo han meg, dengte meg i veggen etter håret, og sparket med mens eg låg nede. Han kalte meg ei hore, ei dårlig mor, og meinte eg var generelt misslykket!! (veit innerst inne at dette ikke stemmer, men føler alikevel at i dag er selvtillitten heilt på bånn) Siden det låg to unger å sov, var eg rolig for å unngå å vekke dei,
men datter mi på 11 våknet alikevel. Hun er ikke vant med vold, og blei naturligvis redd. Eg fortalte hu at eg ville ta ein taxi heim, og bror min insisterte på at hu skulle være der til dagen etter. På vei ut for å for å ta taxien, presterer han i tillegg å true meg på livet....

Det har vært vold i min familie i alle år. Først far min, og etterhvert den eine bror min. Det har skjedd alvorlige hendelser fleire ganger, som er såpass 'stygge' at eg ikke våger å snakke høyt om dei. Men ingenting har noen gang blitt anmeldt.
Far min har i fleire tilfeller gått fysisk til angrep på meg - også i voksen alder. Første gang han slo meg var eg ca 12 år, og eg husker han hadde så dårlig samvittighet etterpå at han satt og gråt med hendene for ansiktet, og sverget på at det aldri skulle skje igjenn... Men det gjorde det, og unnskyldningen etterpå dabbet etterhvert helt av. Sånn er det med bror min også. Hadde håpet på ein telefon der han i det minste kunne beklaget seg. Da hadde eg nok ikke hatt samvittighet til å anmelde det, men at det bare skal 'skli forbi' som det alltid har gjordt - det godtar eg ikke lengre! Tenker også at om far vår ser at eg er tøff nok til å gå til politiet, så vil han kansje tenke seg to ganger om neste gang han løfter handa! Er det noen som har noen råd, eller kommentarer, så setter eg stor pris på det.....

Skjult ID med pseudonym Timtim71 ma. 1 des. 02:15

En sterk historie som ryster meg.
jente 35 år... Ingen skal lukke øynene for vold. Det er rett og slett ikke tolererbart.
Klart du skal anmelde dette!

Jeg tenker på samboeren til din bror...det er vel stor sannsynlighet at han slår henne og? Og de har et barn?
Du har et ansvar for å beskytte disse mot å bli utsatt for vold. Hun er kanskje ikke "sterk" nok til å ta opp kampen på egen hånd.... kan ikke dere slåss denne kampen sammen?

Dette blir vanskelig for dere alle. Men lukke øynene er ikke et alternativ mener jeg.
Vær sterk -

Skjult ID med pseudonym juni ma. 1 des. 02:16

Hei skjult id!

Dette var jammen meg et alvorlig tema! Jeg leitet litt på nettet etter krisetelefoner for mennesker som er blitt offer for vold, det er en del steder du kan ringe for å få litt mer profesjonell veiledning enn det antageligvis de fleste av oss her inne kan gi. Søk på "vold krisetelefon". Men det er jo mulig at du kjenner til disse mulighetene allerede.

En annen mulighet du har, er å kontakte politiet for råd, veiledning og støtte, uten å måtte bestemme deg for om du vil anmelde broren din med en gang.
Jeg har aldri vært borte i noe slikt, og aldri kjent noen som har opplevd den typen vold (så vidt jeg vet), men skulle tro det vil være en enorm belastning å skulle anmelde noen i familien som har utøvet vold mot deg.
Dersom du har gode og nære venner som du vet du kan støtte deg på, så vil jeg si anmeld han. Men gjør også noe mer, kanskje finn en terapeut som kan følge deg i denne tiden, og kom i kontakt med med et senter for voldsofre.

Dersom du finner ut at det beste for deg vil være å ikke anmelde, ville jeg hvis jeg var deg brutt absolutt all kontakt med både broren din og faren din, for dette var en historie som rystet meg langt inn i beinmargen!

Skjult ID med pseudonym R ma. 1 des. 02:48

Jeg håper virkelig du får kanalisert nok styrke og mot til å anmelde dette og med hevet hode se broren din i øynene etterpå. Han er voldelig, han er mest sannsynlig voldsom mot samboeren sin også og er en fare for omgivelsene. Det er du som har rett, det er du som blir dårlig behandlet og det er du som kan stå med hevet hode. Hvis du ikke vil kontakte politiet selv, snakk med en god venn som kan støtte deg gjennom dette. Jeg skulle ønske det var mer jeg kunne si eller gjøre for deg.

Skjult ID med pseudonym Organ ma. 1 des. 03:15

Hei skult id!

Dette var trist lesning, for ikke å si rystende! Ja, jeg vet det skjer men likevel blir jeg alltid satt ut av slike vitnesbyrd. Selv har jeg ingen forutsetning for å gi deg noen konkrete råd, men som et medmenneske på din alder vil jeg si følgende:

Først det åpenbare, det er ikke din skyld og det er ikke noe du skal være nødt til å forholde deg til.

Om et familiemedlem hadde behandlet meg slik, hadde han/hun ikke lenger vært regnet som familie fra min side. Jeg mener at barn og søsken er en gave og bør behandles deretter. En far eller en bror som slår er ikke noe man skal måtte forholde seg til, i hvertfall ikke etter man er gammel nok til å bestemme selv, (les: flytte ut/kutte kontakten). Jeg ville startet en prosess med å kutte ham helt ut, selv om det kan være smertefullt. Jeg ville søkt støtte hos gode venner og vurdert sterkt en anmeldelse, men det kan nok bli tøft, (det også.)

Noen vil kanskje hevde at det er lett å si, eventuelt kynisk, at man skal kutte ut familie, det blir for meg å snu det hele på hodet. Om man ikke passer på følelsene sine risikerer man at noe blir ødelagt for godt, derfor tror jeg det er riktig å unngå mennesker som vil deg vondt, nesten for enhver pris.

La meg avsluttningsvis gjenta at jeg ikke har annen erfaring enn livet å bygge min kommenter på men jeg forsto det slik at du kanskje er interessert i andres tanker i tillegg til faglige råd/innspill.

Jeg håper virkelig du finner en løsning du og datteren din kan leve med!

Skjult ID med pseudonym belezza ma. 1 des. 07:11

Kjære deg, om ikke han beklager det som skjedde så innser han nok ikke at han gjør noe utilgivelig. men jeg antar at han egentlig føler seg lite verdt som menneske når han slår, ihvertfall trenger han en terapeut for å lære seg andre verktøy enn neva når hanblir sinna. Tenker du er nødt for å anmelde ham for at han skal ta imot hjelp.

Det var svært trist å lese din historie, men takk for at du deler den med oss.

Skjult ID med pseudonym meg også ma. 1 des. 10:19

Jeg vokste opp i et hjem der mor slo far. Ikke det vanligste, men også mulig.
Det viktigste er at du kutter forbindelsen. Ta vare på deg og din datter. Ikke tro på alt de sier. Når jeg tenker tilbake på alt min mor sa om min far så har jeg insett at det var hun som ikke følte seg fullkommen og at hun ga uttrykk for dette ved å beskylde andre, sine nærmeste, for det hun gikk rundt å følte på av utilstrekkelighet.

Det er begått flere ulovlige handlinger her. Vold, alkoholservering av mindreårige og at du ikke har fått lov å ta med deg ditt eget barn. Jeg jobber ikke i riktig bransje for å kunne detaljene rundt dette, men lurer på om det at du ikke har fått ta med deg ditt eget barn går under frihetsberøvelse eller kidnapping av barn. Hvis dette stemmer er dette den alvorligste forbrytelsen.

Det kan være risikabelt å skulle anmelde en annen for vold. Vedkommende kan komme til å true deg til å trekke anmeldelsen. Eller den kan bli henlagt på grunn av bevisets stilling. Dette er hvis vitnene ikke sier det samme som deg, altså at de velger å lyve, sannsynligvis for å beskytte seg selv. Politiet vil ta bilder av deg for å sikre seg bevis, og du vil gå gjennom en legeundersøkelse for å få kartlagt skader.

Du kan ta kontakt med NAV, avd for sosiale tjenester. Ring og forklar. De vil motta din telefon som en bekymrings melding og vil i den grad det er mulig følge opp. Husk at det handler om mer enn et lovbrudd, og at din far og din bror sikkert slår fler enn deg. Det vil de forstå selv om du ikke anklager dem for det. Dessuten kan du få råd om hvordan beskytte deg og din datter for lignende tilfeller for fremtiden. Gå til legen din og fortell hva som har hendt, slik at vedkommende er klar over dette. Her kan du nok få tips om hvor du skal henvende deg, og legen kan henvise deg til hjelp om du synes det blir mye å ta tak i selv.
Rådet om krise telefon for volds offere som "Juni" kom med lengre oppe i tråden er et veldig bra tips. Her vil du treffe fagfolk og mennesker som selv har erfart vold i familien. Det kan være en lettelse å få prate med noen som vet og forstår.

Uansett hva du velger å gjøre videre så ta godt vare på deg og din datter! Velg det som på lang sikt vil bli det beste for dere begge.
Varme tanker fra meg.

Skjult ID med pseudonym Badegakk ma. 1 des. 16:36

Hva har dette på en nettside for dating å gjøre? Kom deg til Politiet.

Skjult ID med pseudonym Perle62 ma. 1 des. 16:49

@Badegakk:
Kan vi diskutere alt annet her inne kan vi diskutere, og hjelpe hverandre med denne typen problemer også. Hvem er du som setter spørsmålstegn ved et medmenneskes behov for betroelse/ ønske om hjelp?

Skjult ID med pseudonym Bunny ma. 1 des. 16:52

Hei .
Jeg føler med deg . Jeg var som 19 åring i et voldelig forhold... Han var sykelig sjalu .
Da han gikk så langt å kvele meg til jeg mistet bevisten , skjønte jeg at neste gang kom jeg ikke til å være så heldig .
Han truet meg også da det viste seg at jeg var blitt gravid ; Hans ord var : Hvis du ikke kommer deg på sykehuset for å ta en abort , kommer jeg å gjør det på deg !!!

Kom deg til politiet ... jeg var der på rådgivning .. jeg anmeldte han aldri .. men det var godt å ha noen å snakke med .
Skjønner at det er værre siden det er din egen familie , men du har flere inne i bildet her som treger deg .

Skjult ID med pseudonym j ma. 1 des. 17:09

Hei, trist hendelse.

Jeg tror jeg ville ha kuttet ut all kontakt med vedkommende.
I tillegg om det kom en beklagelse o.l, aldri gjenntatt det igjen å aldri drukket med vedkommende å heller ikke vært med vedkommende å dens venner å bekjente.
Tatt deg og ungene dine ut å hygget dere å lagt lokket over dette så fort som mulig.
La andre få ordne opp, en vet aldri hva returen kan bli, derfor unngå det, kanskje feigt men oftest best

Skjult ID med pseudonym runi ma. 1 des. 20:46

Hei, du.
Jeg ville ha kuttet kontakten med både bror og far.
De respekterer ikke deg som en person, men bruker deg for å styrke seg selv.
Jeg tror du trenger tid for deg selv, til å snakke med fagfolk -som nevnt i de forskjellige forslagene over her.
Du trenger å finne dine egne grenser, -når dine grenser bestandig har vært tråkket ned. Tidligere...
Jeg ønsker deg lykke til videre :-)

Skjult ID med pseudonym Zhair ma. 1 des. 20:52

Ring krisesenteret så møter du mennesker du kan samtale med!

Ønsker deg alt godt som livet har å by på!

Skjult ID med pseudonym MR X ma. 1 des. 21:31

Hva har fest å gjøre i hjemmet når det ligger barn å sover sier nå jeg.................

Skjult ID med pseudonym juni ma. 1 des. 21:47

MR X:

Det er ikke blitt nevnt at det var "fest" i hjemmet. Dette er et ganske så alvorlig tema, og må bare motsi deg og si at jeg føler innlegget ditt er særdeles useriøst når det gjelder et så alvorlig tema. Det er virkelig ikke noe i veien for å samle noen venner/familie med barn, for så å la barna overnatte hos vertskapet mens de voksne nyter litt vin og er sosiale etter at barna har lagt seg.

Dette handler om vold i familien, om vold i hjemmet, det handler ikke om å nyte alkohol etter at barna har lagt seg!

Skjult ID med pseudonym juni ma. 1 des. 22:29

stian:

hvordan vet vi som har lest innlegget til trådstarter om det var alkoholen som utløste voldshandlingen? De fleste utøver ikke vold mot sin famile innenfor husets fire vegger selv om de drikker seg bedugget, påseilet eller full eller for den saks skyld sørpe full.

Min agenda akkurat nå er å ikke gi trådstarter skyldfølelse fordi hun besøkte broren sin den kvelden og hadde det i utgangspunktet trivelig med å dele litt vin sammen med sin bror og hans familie. De drakk vin og hun hadde sin datter sovende i et rom hos sin bror, og det burde være den mest trygge og lune trivelige og sikre situasjon å være i!! ... drikke litt vin hos sin bror og hans familie...

Jeg ønsker for all del ikke at noen setter spørsmålstegn mot henne om hvor smart det var å drikke alkohol hos broren sin mens datteren sov, og at hun dermed gjorde noe "feil".
Selv har jeg ikke barn, men har ikke tall for hvor mange ganger jeg har drukket meg både bedugget og et par ganger til og med sørpe, sørpe full sammen med en eller to eller tre eller fire av mine brødre... vi går ikke løs på hverandre allikevel.

Skjult ID med pseudonym juni ma. 1 des. 22:31

... innlegget til stian forsvant :-)

Skjult ID med pseudonym bryrseg ti. 2 des. 18:23

En vanskelig situasjon du er i,men det viktigste er at du tar vare på deg selv og barna. Ög det er så lett for alle oss å komme med gode råd til deg om hva du bør gjøre og ikke gjøre,vi kan skrive ditten og datten og komme med våre opplevelser...og det kan være bra da vi her ser at det er flere som har opplevd det samme,da betyr det at du er ikke alene. Men det som teller er hva du selv velger å gjøre ut av dette.
Virker som du har skrevet dette når du har vært veldig langt nede,og da er det lett å være selvdesktrutiv og man ønsker å tømme seg...så går det litt tid...og så har det falmet litt og man lar kanskje alt være,men det ligger der i underbevisstheten.

Jeg tror at innerst inne så vet du hva som er best å gjøre...ikke sant?

Og jeg tror at selv om det er barn inn i bildet her,og da vet jeg at det ikke er enkelt da jeg har et barn selv,men på langt sikt så vil din avgjørelse påvirke barna uansett hva du gjør...det kan påvirke dem på en positiv måte hvis du velger å gjøre det som er rett,eller det kan påvirke dem negativt hvis du velger den gale veien..

Hvis du trenger noen å snakke med så er det div krisesentere du kan ringe til,samt ppt - tjenesten da det er barn involvert og bup.. Som sagt,du og barna det viktigste her..

Håper dette var litt til hjelp..

(mann 31 år fra Oslo) ti. 2 des. 18:39 Privat melding

Det var grusomt trist å lese :( håper du har gode venner som kan støtte deg og at Politiet tar saken din svært alvorlig!

Kanskje Julen din ikke blir så hyggelig, men det finnes jo alternativer til Jul med storfamilien... en fin tur til Syden med den delen av familien eller de av dine venner du går best sammen med kan jo gjøre ting godt alikevel.

Skjult ID med pseudonym Ulf ti. 2 des. 19:51

Denne historen ga meg virkelig frysninger i hodebunnen.

Jeg vet så alt for godt hvor vanskelig det kan være å anmelde en i egen familie, men det er viktig å huske på at det til både ditt og dems eget beste. Mitt råd vil være å først kontakte Senteret for Krisepsykologi, det kan du enten gjøre ved å gå inn på www.krisepsyk.no eller ringe: 55 59 61 80. De sitter med veldig god kompetanse og kan gi mange gode råd og tips, evt. henvise deg videre.

@ Badegakk og MR. X (og alle andre som ikke har noe fornuftig å si)
Rop om hjelp som dette passer seg hvor som helt, når som helst og til hvem som helst. Dere kan mene og tro akkurat hva dere vil, men hvis dere ikke har annet å komme med enn nedlatene kritikk så kan dere holde det for dere selv.