Alle innlegg Sukkerforum

Alder og barn

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Forvirret fr. 1 april 12:44

Det var en tråd her i dag tidlig med tittelen "Alder". Den er nå borte, men jeg kan ikke skjønne hvorfor. Får ta opp igjen noe av temaet her da.

Jeg er i den situasjonen at jeg har blitt singel med barn. Ingen krise tenker noen. Krisen kommer når alderen blir offentlig. Da blir det vanskelig.
I hvilken alder har man barn i småskolen og når har man barn som har flyttet ut? Her er nemlig "krisen". Jeg er i begynnelsen av 50-årene og søker partner, men kvinner helt i slutten av 40-årene og starten av 50-årene har på en eller annen måte voksne barn. De er ferdige med småbarnstadiet og ønsker ikke en partner med små barn. Da blir alternativet en kvinne i slutten av 30-årene eller i begynnelsen av 40-årene. De har ofte barn i alder som kan passe med min livssituasjon (småskolen) og er vant med dette. Jeg blir, om ikke alltid, ofte avvist da de ikke vil ha "gamle" menn.
Jeg er ærlig, så jeg vil ikke lyve på alderen. Det er det ingen som tjener på. Kanskje noe av dilemmaet på nett er at man blir veldig selektiv og lite tolerant for stor aldersforskjell (Jeg er enig i at det ikke skal være et kjøttmarked der eldre menn peser etter yngre damer). Men hvor stor aldersforskjell er for mye? Det er det jo ingen fasitsvar på, men jeg opplever ofte at 49 er veldig greit, men 50 er helt uaktuelt. 51 og over er uhørt. Nå er det liksom slik at jeg er i den berømte situasjonen "mellom barken og veden"

Føler jeg det vanskelig å komme videre da det ikke finnes noen for meg. Tør ikke å ta kontakt fordi men blir avvist mer eller mindre hele tiden.
Noen som har et "fasitsvar" her?

Skjult ID med pseudonym Pinklady fr. 1 april 13:11

Jeg har ingen fasitsvar, men jeg hadde ikke blitt skremt bort av deg. Jeg befinner meg i tredveårene, har barn, og skulle gjerne møtt en som deg.
Godt det finnes mangfold, tenker jeg :-)

Skjult ID med pseudonym perla fr. 1 april 13:18

Det er nok av de som har fått barn sent. Jeg fikk barn tidlig (tidlig i 20 årene), og er nok en av de som syntes det er lite aktuelt å være sammen med noen som har veldig små barn. Er jo noe med at man har vært alene med barn en stund, så er de i ferd med å "vokse ut av redet", og det er litt deilig egentlig. Men jeg tenker at skjer det så skjer det, men jeg oppsøker det ikke. Så jeg tenker at du må ta kontakt med de du liker, også være uimotståelig sjarmerende. Jeg hadde glatt oversett mye "upraktisk" om personen likevel er rett. ;)

(kvinne 49 år fra Oppland) fr. 1 april 13:29 Privat melding

Kan bare svare for meg selv .Bare han jeg møter er glad i meg ,kan han ha så mange barn han vil små og store ,ser ikke på det som noe hinder overhodet :-)

(mann 42 år fra Oslo) fr. 1 april 13:43 Privat melding

Mitt råd er: ta kontakt hvis du vil det. Noe av gamet her inne er å bli avvist men da er det bare å finne noen som er bedre for deg. Jo flere du kontakter jo større er sjansene for å finne henne du leter etter - og hun som leter etter deg.

(kvinne 51 år fra Østfold) fr. 1 april 14:18 Privat melding

Jeg har en 12-åring, og synes det er helt greit m barn i den alderen + litt til. Er seint ute jeg også 😊

Skjult ID med pseudonym løvetann fr. 1 april 14:45

Fasitsvar på alder og dating tror jeg ikke er mulig å komme frem til. Noen liker unge, noen liker eldre, andre de på samme alder. De som er unge i alder kan være gamle og satte, og de som er eldre i alder kan også være altfor unge....
Så fasiten må vel da bli å finne det som man er komfortabel med selv :)

Jeg er 45 og syns ikke nødvendigvis det er et minus at han har barn i småskolen. Det kommer jo helt an på hvem han er. Det viktigste er jo at han treffer noe i meg. Men at det kan være lettere å velge bort i denne verden vi er i her...ja det er det. Jeg antar at du selv også er i alle fall en viss form for selektiv når du ser etter det du ser etter. Så da kan det jo faktisk hende du har valgt bort henne som ikke ville valgt bort deg :)

Syns vel bare du skal fortsette å ta kontakt jeg, før eller senere så finner du henne som leter etter deg. Og da spiller det ingen rolle om du har barn eller ei :)

(kvinne 50 år fra Hordaland) fr. 1 april 14:51 Privat melding

Min er voksen og har samboer selv så for meg er det klart eg ser at det er issue med en mann med barn i småbarns alder der man skal relatere til exen og helgesamvær eller annehver uke opplegg osv...

Eg har jo oppdradd barn og blitt ferdig med det og egentlig mer klar for han og meg forhold.......samtidig sier eg at eg stiller meg åpen og at alle barn er velkommen helt klart så lenge han ikkje forventer eg skal føde dem selv..det er over for evigheter siden....
Alikevel setter eg nok streken ganske bastant ved bleiealder.....det gidd eg ikkje igjen før event barnebarn

Når det gjelder deg så er det fote slik at menn i din alder med små barn er mer ungdommelig enn menn yngre enn deg som ikkje har barn.....det har eg nemlig erfart med å snakke med endel både her og ellers...man må innstille seg på ting på en annen måte og det er klart at har man barn så ser man kanskje verden litt anderledes :)

Eg tror at du ikkje skal være så redd for å kontakte aktuelle damer..ingen fasit....eg har venninner som ikkje vil ha egne barn men som lengte etter småbarnstid igjen så de finnes der ute.....eg ønsker deg lykke til...og for hvert nei er du nærmere den rette :)

(kvinne 50 år fra Hordaland) fr. 1 april 14:57 Privat melding

fote = ofte :)

Skjult ID med pseudonym Forvirret lø. 2 april 00:09

Fasiten fantes på en måte ser det ut til - "ikke gi opp".

Takk til dere for fine tilbakemeldinger. Fortsatt litt forvirret, men mye gladere :-)

(kvinne 50 år fra Hordaland) lø. 2 april 00:11 Privat melding

@Forvirret så bra du ble glad og kanskje håpefull istedetfor deppings og nedbrutt....
vi alle har de samme problemene...bare med andre fortegn :) hadde vi hatt svarene hadde vi ikkje vært her lengre :))

Lykke til :)

Skjult ID med pseudonym løvetann lø. 2 april 00:18

@ forvirret
Så bra du ble gladere.
Går mot vår, sommer, lyse netter og mange nye muligheter. Det er bare å gripe dem, eller lage dem selv :))

Skjult ID med pseudonym Creeper lø. 2 april 03:20

Jeg vil gjerne ha en sprek 51-åring med barn i småskolealder 😊.
Faktisk synes jeg det er bedre enn om han har voksne barn. Da vil jeg føle at vi er på samme stadium i livet. Motsatt om en 51-åring har barn på 30. Det ville føltes som en generasjonsforskjell.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 2 april 12:38 Privat melding

@ts: Jeg er selv en i begynnelsen av 50-årene, med ei jente på 5 år, og det har sjeldent vært noe problem med å finne partnere som godtar små barn. Det er jo ikke alle de som ikke vil ha små barn du skal se etter, men de som liker de, det er en stor forskjell.

Fortvil ikke, det finnes nok av kvinner som elsker barn og som fint aksepterer små barn. Det er litt merkelig at når man finner en person man liker, skal la småbarn være en dealbreaker, ofte har man en fordelingsavtale med moren, så det finnes da nok av tid og rom for å finne ut av ting.

Jeg tror kanskje utfordringene skjer når man skal bli samboere, og ungen blir en større del av pakken. I dag er det populært med særbo, så jeg skjønner ikke helt problemet.

Mitt råd til deg er å sile litt, det finnes nok av kvinner som elsker barn, og man må tenke litt på involveringen med/uten unge. For å finne nålen i høystakken, sett fyr på høyet.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym perla lø. 2 april 12:41

@forvirret Tenk at det er veldig lett å avvise folk på nett, for å ikke ha det "riktige prospektet". Men i virkeligheten er alt anderledes. Hadde jeg møtt deg og "alt" var rett, så hadde jeg ikke brydd meg om at du hadde såpass små barn. :) Garantert.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 2 april 13:10

@Nigma
Det er INGEN sammenheng mellom om man elsker småbarn, og om man ønsker en partner med det. Det at jeg velger vekk menn med småbarn her, handler om helt andre ting. Jeg må si jeg har blitt ganske overrasker over hvor liten respekt folk som plutselig får ansvar for barn i voksen alder, viser for oss som fikk det tidig og derfor ønsker å leve med et annet livsfokus nå. Møter jeg en jeg blir totalt fortapt i som det viser seg at også har barn, er det noe helt annet enn å starte date en for å se om det kan bli noe. Slik er det bare.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 2 april 13:39 Privat melding

@Kiara: Det at du ikke mener det samme som meg, betyr ikke at du sitter med fasit, det blir bare subjektivt. Dette er min erfaring, og min subjektive mening. Jeg syns @perla har et fint poeng.

I min tid her inne, har de jeg har kommet i kontakt med, som har store eller voksne barn, eller for den saks skyld ingen barn, har det aldri vært et problem med min unge.

Spørsmålet er hvor mye en unge spiller inn i et samliv med en ny partner, eller hvor mye man velger å fokusere eller utsette seg for.

Hva med en utfordrende voksen unge? Et sykt familiemedlem? En mor som aldri blir fornøyd? Sikkert en del utfordringer der også. Helt greit at du er et annet sted i livet. Håper du finner noen på ditt nivå.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 2 april 14:15

Jeg har ikke problem med at du har et synspunkt, Nigma. Jeg har et problem med at du faktisk definerer et skille mellom de som vil date en med små barn eller ikke, ved å tillegge og dømme personen til noe så grunnleggende som om hvorvidt de elsker små barn eller ikke. DEN fordømmelsen har jeg problemer med. Jeg er glad i barn, jeg er bare i en annen livsfase som jeg burde kunne velge uten å tillegges noe som for meg er brutalt stigmatiserende. Du er ikke den første voksne småbarnsfaren som sier det. Jeg innrømmer glatt at jeg er dypt sjokkert og indignert over hva vi ikke interessert i små barn tillegges, ut fra en annen diskusjon jeg hadde for litt siden. Der var ikke du, så du er egentlig helt uskyldig. Dine medbrødre og faktisk en del damer, tilla oss (meg) manglende morsinstinkt, bitterhet og uten evne til å elske barn. Uten å nøle.

Skjult ID med pseudonym Lexi lø. 2 april 14:54

Jeg tipper at treffer man drømmemannen så gir man blaffen i om han har små barn. Som Nigma sier så kan det være utfordringer med barn i alle aldre, eller det kan være andre ting som er vanskelige. Jeg er på vei ut av barnefasen, med barn på 16 og 20, men en mann med et barn på 5 eller 7 hadde vært helt greit hvis det var den riktige mannen.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 2 april 16:45

Forhåpentligvis har min kommende mann både familie og venner. Dessuten håper jeg at han ikke er perfekt, og har en rekke feil og mangler, plagsomme slektninger og venner jeg kanskje ikke liker så godt. Det tenker jeg er normalt. Det er ikke det samme som å ha småbarn. Det er faktisk uaktuelt for meg. Jeg er ikke så amorøs og emosjonell, at jeg endrer det bare fordi vedkommende fremstår attraktiv. Det er det mange menn som er. 😊

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 2 april 17:37 Privat melding

@Kiara: tror du leser litt mer ut av det jeg skrev, og det er kanskje pga. fargelegging fra andre tråder med samme tema? Jeg dømmer ingen, men jeg setter et skille mellom de som jeg ønsker å gå videre med, det tror jeg de fleste gjør. Det har ikke noe med å stigmatisere eller fordømme, noe jeg ikke har nevnt med et eneste ord. Det er vel mer en naturlig utvelgelse enn noe annet. Jeg sier heller ingenting om at de som ikke går gjennom filteret ikke elsker barn, hvor henter du det fra?

Det er naturlig at menn i femtiårene med småbarn, som trådstarter snakker om, har problemer med å finne kvinner i rett alder som er positivt innstilt til småbarn i et forhold. Utfordringen er der, og det er et hjertesukk fra @ts, og jeg stiller meg litt undrende til reaksjonen din.

Å ikke ville ha små barn, vil ikke automatisk si at man ikke liker eller elsker småunger, men er jo en dealbreaker uansett for en med småunger, eller har du en bedre løsning? Jeg klarer ikke helt å se hvordan det skal løses, men nå har du en gylden anledning til å lære oss alle hvordan det gjøres. :P

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 2 april 17:44

@Nigma: les førsteinnlegget ditt om igjen, så vil du forstå. Jeg forstår godt hvordan Kiara leser det tross at jeg er midt mellom din og hennes situasjon.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 2 april 17:47 Privat melding

@blingbling: Mulig jeg ordla meg litt unøyaktig, men har vel utdypet det i post ovenfor her. :)

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 2 april 17:50

Den skal du ha @nigma - du har det. :-)

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 2 april 18:10

Nigma... Det er det du skriver i kommentaren 12.38. kan ikke tolkes på mange måter. Det er jo flott at du etterpå differensierer, og ser at det ikke handler om å være glad i barn når man ikke vil ha småbarn i voksen alder.

Når man stigmatiserer er eller dømmer, sier man det forøvrig ikke. Det er holdningene man viser, som enten fremstår stigmatiserende og dømmende.
Din oppfølgende kommentar 13.39 var merkelig devaluerende og faktisk direkte ubehagelig sett fra mitt ståsted, og fortsatt i diskusjonen opplever jeg at du viser en arroganse i stedet for å se hva du selv skrev og ta utgangspunkt i det.

Selvfølgelig har ikke jeg noe interesse av å lære menn i femtiårene med små barn, noe som helst om hvordan de skal løse dateutfordringen det gir. De er jo uinteressante for meg. De i førtiårene ogå for den saks skyld. På samme måte som jeg er uinteressant for veldig mange. Det er helt fair at man har preferanser når man søker partner.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 2 april 18:41 Privat melding

@Kiara: Tror nok du leser litt for mye ut av det jeg skriver, men det får så være, vi er vel egentlig ferdig med den delen av diskusjonen da jeg har utdypet hva jeg mente.

Det er ikke ofte jeg hører at jeg er stigmatiserende, dømmende og arrogant, tror faktisk dette er første gang, men man skal jo høre mye.. Jeg får ta det innover meg at du reagerte på det.

Du sier jo selv at du ikke er innenfor søkekriteriene for personer slik som @ts og meg, da syns jeg det blir litt rart når du føler deg krenket.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 2 april 19:53

Jeg blir nok ikke krenket av andres meninger eller fremmedes diskusjonsform og retorikk på nett. Jeg bare misliker debattanter som går etter person og ikke sak, og som konsekvent devaluerer andres synspunkt. Diskusjonen er over. Helt klart.

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) lø. 2 april 21:41 Privat melding

Det finnes noen for alle, men man bør muligens ikke ha det for travelt med å finne denne "noen" :-)

Jeg er i 40-årene og er av mine to er 4 år. Jeg vurderer ikke alenefedrene i barnehagen som aktuelle kandidater, for å si det sånn.
Har ikke gjort det til nå i hvert fall 😜

(mann 45 år fra Oslo) lø. 2 april 21:54 Privat melding

Finnes ingen fasitsvar her, men for å være brutalt ærlig tror jeg absolutt at menn som begynner å komme litt opp i åra og har yngre barn enn det som er vanlig for sin aldersgruppe, eller ingen barn (som meg), stiller litt svakere på datingmarkedet nettopp fordi småbarnsstadiet oftest er tilbakelagt for de fleste på vår alder og mange ikke ønsker å gå igjennom det igjen. Jeg har egentlig ingen som helst problem med å forstå det.
Uansett har du mindre å tape på å ta kontakt med de du finner interessante enn å IKKE ta kontakt fordi du er redd for å bli avvist.

(mann 51 år fra Akershus) ma. 4 april 18:26 Privat melding

Jeg tenker at de som sier de er ferdige med barn rett og slett ikke orker å omgå seg med barn lengre. Grunnene er sikkert mange. Men et spørsmål dukker opp hos meg og det er om de også velger bort eventuelle egne barnebarn? Selvfølgelig gjør de ikke det. De er bare rett og slett ikke interesser i dine barn. Så da er det jo bare å finne ei som er ekstra glad i barn generelt tenker jeg da. Og jeg påstår ikke at det er slik, men det er altså mine tanker. Så ingen behøver å skjære hodet av meg for det 😊

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 4 april 18:32

Jeg kommer ikke til å velge bort barnebarna mine nei.😊 Nå har jeg ei pustepause før de kommer. 😄 Det bør ikke være noe problem at man velger forskjellig da. Alle har noe de synes er viktig den ene eller andre veien.

Skjult ID med pseudonym Sunny ma. 4 april 18:40

Det betyr absolutt ikke at jeg ikke er glad i barn selv om jeg ikke ønsker å møte noen med små barn. Livet har så mange forskjellige faser og jeg er der at jeg heller ønsker å møte en som har barnebarn enn en som selv har småbarn som skal følges opp i mange år.

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 4 april 18:46 Privat melding

@Vidarno det er da vitterlig forskjell på barnebarn og å date og event leve sammen med en mann med små barn? eller syns du dette kan sammenlignes....veldig merkelig formulering

Barnebarn er jo en naturlig ting i dine barns liv...en ny partner med små barn er et selektivt valg. Kan eg falle for en med småbarn? mulig,men eg ser jo ikkje etter en.....betyr ikkje at det ikkje fins mange flotte kvinner og menn som vil ha en partner med små barn....
gjør ikkje meg til hex av den grunn..

Skjult ID med pseudonym løvetann ma. 4 april 18:53

@ vidarno

Når kvinner har egne barn, så er det jo en naturlig rekkefølge som regel at de får barnebarn. Og hvis de da i voksen alder blir alene, og ser etter en partner men ikke vil ha en med små barn så vil jo ikke det si de ikke er glad i barn allikevel.

For finner de en med små barn så vil det bli en daglig del av livet, mens med barnebarn så kan man i større grad velge...

Syns det ble en merkelig sammenligning...

Skjult ID med pseudonym løvetann ma. 4 april 18:57

Kan være hex jeg @ Fendi :D

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 4 april 19:01 Privat melding

@Løvetann me too,men ikkje pga denne situasjonen :D

(kvinne 52 år fra Oslo) ma. 4 april 19:04 Privat melding

Jeg har to på 22 og 24 som har flyttet hjemmefra. Jeg er over i en livsfase hvor jeg kun har meg selv å ta hensyn til. For meg ville der være mest ideelt å treffe en mann som er på samme sted i livet.
Ikke fordi jeg ikke liker å omgås barn. Jeg omgås mine tantebarn (3-7år) ukentlig nesten. Er masse barnevakt og elsker dem som om de var mine egne. Hadde jeg møtt "den rette" og han hadde små barn så hadde jeg sikkert forholdt meg til det. Jeg ville både bli intetessert i og glad i de barna.
Men det er en tid for alt... Det er jo dere som har småbarn som blir litt ekstra såre på det at vi som har store barn er inne i en ny fase av livet. Jeg har vært småbarnsmor og alenemor, og nå nyter jeg at den jobben er gjort og at gutta mine har blitt voksne og klarer seg selv.

Jeg har ikke lyst til å forholde meg til "min og din uke", jeg har ikke lyst til å planlegge min ferie ut ifra når eksen hans kan ta sin ferie. Og når vi snakker ferie... jeg har heller ikke lyst til å ha ferier på steder tilpasset barn. Jeg har lyst til å gjøre impulsive ting uten å tenke på barnevakt. Jeg ser også fordelen av at han (som meg) har en økonomi som ikke er preget av barnebidrag og utgifter til barn.
Sånn sett så handler det ikke så mye om barna. Men alt det praktiske rundt. Jeg har vært igjennom alt det der før (som mor) og trenger ikke repetere
Der er det det går på.... ikke at man ikke liker barn :-)

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 4 april 19:05 Privat melding

@Signerer Lisalinn helt

Skjult ID med pseudonym løvetann ma. 4 april 19:14

Signerer @ lisalinn jeg også :)

Alt til sin tid @ Fendi :D

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 4 april 19:24 Privat melding

nemlig frøken @Løventann :)

Skjult ID med pseudonym Sunny ma. 4 april 22:04

@Lisalinn: 👍🏻

(mann 51 år fra Akershus) ma. 4 april 22:29 Privat melding

Takk for sist Lisalinn 😀

(mann 51 år fra Akershus) ma. 4 april 22:39 Privat melding

Tenker litt tilbake noen år der det stadig ble nevnt at damene kun ønsket seg en mann som elsket hennes barn som om de var hans egne 😂😂
Men klart det er alt til sin tid, og alle har sine ønsker. Jeg for eksempel ønsker kun ei som også kan like små barn i et nytt forhold. Veldig enkelt! 👍😀

(kvinne 52 år fra Oslo) ti. 5 april 07:38 Privat melding

Hei på deg @vidaro :-)

For meg er det så enkelt som at jeg er 51. Treffer jeg en med en 5-åring så betyr det i praksis at vi kommer til å ha hjemmeboende barn til jeg er pensjonist. Husk, jeg har hatt barn siden jeg var 27.... I motsetning til han med 5-åring som kanskje ble far godt oppe i 40-åra, så har jeg hatt barn en god stund.
Igjen, det handler ikke om å like barn eller ei. Men at når man endelig har fått oppdratt sine egne og sendt dem av gårde i livet så har man ikke lyst til å starte på'n igjen. Livet med tenåring kan jeg godt stå over... Been there, done that. Og da var jeg ung! Skal jeg gjennomgå det igjen når jeg er 60!?