Alle innlegg Sukkerforum

Fra date til kjæreste

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym vennen sø. 10 april 21:07

Dette er spørsmål til dere som er på kjærestejakt igjen etter samliv ( langt kanskje) og har barn
Jeg synes det er vanskelig å komme videre fra date stadiet..
Møter en mann, fin date 1 og date 2. Blir jo ikke forelsket sånn hodestups men bør kanskje gi det noen ganger? Eller ikke? For da utsetter jeg meg kanskje bare for mer tristhet om det ikke blir noe mer? Hva skal til for at du går videre fra for eksempel date 2 eller 3.
Vet du det bare ?
Jeg synes det er så mange faktorer ; barn/ bosted/interesser / hverdagsforpliktelser/ jobb osv som potensielt forstyrrer at jeg synes det er vanskelig å sortere - er han en bra mann og jeg må se om de riktige følelsene kommer på plass ? Eller ønsker jeg bare at det endelig skal klaffe... Og hvor mye kan jeg forvente AT det skal "klaffe fullt"?
Mye som skal passe med 2 satte liv som skal flettes...
Ja, forvirret med mange spørsmål..,
Vil gjerne høre DIN date- til- kjæreste reise ...
Den kan jo ha vært fin evt lærerik selv om du er her på Sukker igjen nå..😉

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) sø. 10 april 21:16 Privat melding

Ta det med ro, bruk tiden godt, date i vei, kommer ikke den gode følelsen etter en stund, still deg spørsmålet hvorfor. Er du virkelig klar for forhold? Ryddet det gamle bort for godt følelsesmessig? Er det kjent og kjært, men ikke spennende?

Det er ingen garantier her i livet, selve livet består av små øyeblikk, og uteblir dem, finn noen andre å bruke øyeblikkene med.

Mitt råd? Bedre med ulmebrann, enn full fyr. (den kan også misforstås) :P

Skjult ID med pseudonym arneand sø. 10 april 21:19

@ts
Vent... date?

Selv kommer jeg sjelden over de 4 første trinnene...
1: Finne noen som bor innen en overkommelig avstand, eller har merket av for flyttbar.
2: Faktisk har profiltekst, og skriver noe om seg selv.
3: Søker noen på min alder
4: Svarer om jeg skriver til dem.
*shrugs*

Eh, anyways, do tell!
Hva skjer videre... o.0

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 10 april 21:20

Tiltrer nigma fullt ut. Dette er han god på å forklare. Blir det følelsemessig godt nok må man med vilje lete etter de praktiske løsningene og være innstilt på å ta tilpasninger over tid.

Skjult ID med pseudonym Gravlax sø. 10 april 21:24

jeg tror aldri jeg er blitt forelsket ved første blikk. Men jeg har jo merket en form for dragning. en nysgjerrighet..noe som gjør at jeg har lyst å vite mer. Bli bedre kjent. Og deretter kan det ta to og tre dater før jeg kjenner på noe som kan minne om en forelskelse ;)

Jeg analyserer ikke så mye. Har ikke så mange punkter på min sjekkliste som jeg må krysse av for å vite om jeg er forelska eller ikke. Jeg går etter følelsen. Kjemien. Er det noe der verdt å prøve ut? verdt å kjempe for?
Før var jeg livredd for å blir såret og vonbråten, og dermed turte jeg aldri ta sjanser på å involvere meg. Men har oppdaget etterhvert som man vokser og blir eldre at livet ikke er evig. Man kan sikre seg mot å bli såret...men da sikrer man seg også mot å oppleve sommerfuglene i magen. Man må våge å ta den sjansen. Ellers lever man bare i skyggelandet resten av livet. Trygt og man blir ikke såret. Ingen ups and downs. Alt er på det jevne og veldig kjedelig. Jeg velger å ta sjansen når den byr seg..så får jeg heller tåle noen trøkk i trynet underveis. Men jeg vet jeg kan riste det av meg igjen, selv om det er kjipt en liten stund.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 10 april 21:28

Wizdom @Gravlax. Prøvekjørt den varianten, og anbefaler den med dine horisont-begrunnelser.

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 10 april 21:44 Privat melding

Veldig bra @Gravlax 😊

Skjult ID med pseudonym vennen sø. 10 april 22:01

Enig! Noen som har noen historier å dele?😉

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 11 april 00:48 Privat melding

For at det skal bli til kjæreste må eg være forelsket.eg har prøvd uten å være forelsket før og det endte i katastrofe....ellers tror eg det er ulikt fra person til person.

Eg kan forelske meg ved første blikk -det har skjedd ,har forelsket meg ved andre blikk også men da var det NOE ved første blikk :)

Det går an å være forelsket og ha bena på jorden mens man har hodet i skyene....og vite at problemene som var der da man ikkje var forelsket er det enda og de vil dukke opp på overflaten igjen når man kanskje har roet forelskese litt ned og hverdagen setter inn. Man bor like langt fra hverandre, har de samme issuesene som man hadde etc..det er viktig å vite at foelskelse ikkje tar vekk vettet :))

Skjult ID med pseudonym Mjau ma. 11 april 09:17

For meg er det viktig at han jeg dater er på nogenlunde samme ståsted i livet som meg. Hva det innebærer, er jo litt individuelt, men områder som går igjen er jo barn og bosituasjon. Jeg tenker at de tingene må for min del være noe avklart, så jeg kan klare å slippe meg løs.

Bortsett fra det som er nevnt ovenfor, så tenker jeg ikke så mye på hva-hvis-om-atte i en datingsituasjon. I starten er det han og meg. Ikke alt rundt oss. Det som er viktig er at jeg føler meg fysisk tiltrukket og jeg opplever en mental match. Veien videre beror jo på om vi ender opp gjensidig interessert i hverandre og at det føles riktig å holde fokuset på denne personen. Jeg har ingen forventinger om å bli forelsket på første eller andre date, men jeg kan bli betatt og interessert- og derfra trenger ikke forelskelsen være langt unna. :)

Skjult ID med pseudonym - ma. 11 april 23:34

Fornuftige spm! Jeg har ikke noe svar, og lurer på mer eller mindre det samme! Jeg har barn, har vært i uendelig mange forhold...du skal være jomfru Maria før jeg slipper deg løs her i huset! Jeg erkjenner at denne jomfruen (i flere fasetter) nok i større grad er mitt problem enn noen andres!

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 11 april 23:41 Privat melding

@Anonym :D i uendelig mange forhold med Jomfru Maria...:) morsom vinkel,men eg ser hva du sier :)

Skjult ID med pseudonym Rattata ti. 12 april 08:18

Forelskelse er en psykotisk tilstand, så good luck hvis du venter på den.

Mye bedre å bli kjent med personen, og bli oppriktig glad i h*n 😆