Alle innlegg Sukkerforum

Spørsmål om forhold

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Ninni to. 14 april 08:39

Etter å ha vært singel i mange år, har jeg møtt en mann jeg liker veldig godt her på Sukker. Vi har truffet hverandre i halvannen måned, og det kjennes veldig bra. Noen ganger så kjenner man den følelsen bare med en gang; dette føles veldig riktig! Vi har begge to barn i samme alder, og bor et par mil fra hverandre.
Siden vi begge har barn halvparten av tiden og forpliktelser, så blir det ikke til at vi får til å møtes så ofte, men jeg tenker at det er viktigere hvordan vi har det når vi treffes enn at vi treffes hele tiden. Samtidig så har jeg et ambivalent forhold til det.
Min holdning har hele tiden vært, at hvis jeg skal treffer noen, så skal det ikke være et stressmoment i hverdagen. Hadde det ikke passet å møte en som sitter og tvinner tommeltotter når jeg er med barna, og som maser om at vi ser hverandre for lite. For jeg tenker at et forhold skal være noe fint/tilskudd i hverdagen, ikke et støymoment.

Og så har jeg klart å finne en som tenker sånn, og det gjør meg samtidig kjempe frustrert, og usikker. Jeg merker at jeg har et litt mer behov for å planlegge. Jeg tenker og analyserer: «nå har vi begge to barnefri neste mandag, men vi har ikke planlagt noe ennå» kan gjøre at jeg blir liggende våken på natta å gruble.
Har et veldig godt forhold til faren til barna mine, så vi satt og pratet litt om dette med forhold. Han sa jeg ikke måtte stresse. «Det at vi menn ikke tar kontakt hele tiden betyr ikke at vi ikke er interessert, men at du ikke hele tiden er prioritert, fordi det er andre ting tar opp tiden, som hjelpe barn med lekser, kjøre på aktivitet, og når ferdig med det, så legger vi oss bare.» Han er selv i nytt forhold, og opplever mas om å treffes som gjør at han blir litt lei. Jeg ønsker ikke bli den som maser hele tiden, og dermed blir et stressmoment i hans hverdag, slik at han kanskje tenker at dette blir for mye for meg.
Kjenner ei som er i samme situasjon som meg, som også går med samme tanker som meg. Og jeg tenker, kanskje er det grunnleggende forskjell på menn og kvinner? Kvinner skal hele tiden planlegge, trenger bekreftelse, har ikke hørt fra deg på et døgn, liker du meg ikke lenger osv. Mens menn ikke tenker så mye, men tar litt ting som det er; ja, i dag har jeg barnefri, skal vi treffes.

Hva tenker dere andre? Hvor ofte føler dere at man må treffes? Kan dere være interessert i noen uten å ta kontakt hele tiden? Hvordan er holdning i forhold til kvalitet når man møtes kontra kvantitet?

(kvinne 51 år fra Østfold) to. 14 april 08:53 Privat melding

Det ER forskjell på hvordan vi tenker. Har vært i samme situasjon, - Jeg er ikke sånn at jeg må treffes ofte, men gjerne ha en kommunikasjon mellom treffene, og planlegger litt som deg, at "neste gang vi/jeg er barnefri, da kanskje.." Behovet for hvor mye man er/vil være sammen forandrer seg vel også ettersom ting utvikler seg, og man Evt involverer barna.. Men stress er sjelden en god ting, da..

(kvinne 45 år fra Oslo) to. 14 april 09:40 Privat melding

Uff, Ja, eller Haha blæ :p, Kan vel ikke akkurat si noe annet enn at jeg kjenner meg godt igjen i din gruble greie og ... :p Og fått Ja, akkurat den samme forklaringen tilbake av Mannen, som du da har fått fra X'mannen din...

Så mitt svar til deg, stemmer nok veldig godt det mannen din sier for veldig mange menn. "Det at de ikke tar kontakt hele tiden betyr IKKE at de ikke er interessert, menn at de..... også går de å legger seg". Syntes spesielt akkurat det med "...også går han å legger seg" er ... :p Der driver vi å grubler og spekulerer og kanskje t.o.m. sendt en "?????" melding el "hva skjer vræl" melding... Også har han bare gått og lagt seg uten å tenke så mye... annet en "nå skal jeg sove".

Men har opplevd menn som har blitt Too Much også der det renner inn både meldinger og spørsmål om møte ele tiden (irl life altså) Og må da si at jeg faktisk foretrekker den mannen som bare går og legger seg og tror alt er i sin skjønneste orden :)

Jeg vil bli den mannen som bare går og legger seg... hvordan blir en det? Haha hvordan stoppe grublingen :p

Hmm hvor ofte... enda jeg er den typiske gruble jenta, så tja vet ikke ... ikke hver dag Ihvertfall heller ikke anhver dag ... Kanskje en gang i uken... el mer eller mindre i perioder...Hakke peiling egentlig jeg...

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) to. 14 april 09:50 Privat melding

Det handler ikke om å være mest mulig sammen, men å ta vare på den tiden man har. Det med planlegging har jeg et ambivalent forhold til, det hender kanskje ting kommer i veien for en plan man har, og man blir gjerne litt skuffet for det, og blir det flere slike avvik, så blir det kanskje ikke så lystbetont kanskje? En jente jeg var sammen med laget liste over hva hun ønsket å gjøre, og jeg ble bedt om å gjøre det samme, og så plukket vi fra listen litt sånn dann og vann, det funket veldig bra.

Det vil alltid komme dager da man ikke er opplagt, eller ønsker noe annet, men blir med for å ikke rugge båten, og det er heller ikke så bra. Noen er veldig impulsive, andre må planlegge i lang tid, og viker sjeldent fra planen, det er vel en mellomting som er å foretrekke tror jeg. Det er kanskje kompromissene man bør søke, eller den gode dialogen hvor man plasserer ting, rydder ting unna.

I dag er det rimelig vanlig med særbo, så da blir det naturligvis ikke hver dag man ser hverandre, men hovedsaken er å benytte tiden godt, ta vare på stundene, uansett hva de inneholder. Man skal også være ytterst forsiktig med å kreve mer tid sammen, det kan virke stressende og negativt over tid. Det er et maskineri som skal gå rundt, og være smurt, og ha brennstoff til å gå videre, og det er fort gjort å komme i tidsklemma, og at det får en negativ effekt. Jeg ønsker deg lykke til, håper dere får det til, :)

Skjult ID med pseudonym Lexi to. 14 april 11:52

Både jeg og mange av mine venninner kjenner oss veldig godt igjen. Jeg snakket med et par av dem om det nå i helgen. Vi er nok mye mer vare på kontakt/mangel på kontakt - grubler på hvorfor vi ikke har hørt fra dem. Tror hvis menn visste hvor mye det betydde for veldig mange jenter, så hadde de vært mye flinkere til å ta det minuttet det tar å ønske kjæresten sin en 'god dag' - 'har du hatt en fin dag?' - 'nattaklem', 'tenker på deg'. Du kan forføre en kvinne bare med ord.

Datteren min var frustrert over kjæresten sin av samme grunn, og jeg hadde kontakt med en for noen måneder siden som skrev annenhver dag - helt til vi plutselig fant et samtaleemne som fanget hans interesse, hvor han plutselig fant tid til 120 meldinger per dag.

Så har jo jeg også opplevd at det har blitt for mye, med ørten meldinger per dag via sukker, SMS, Messenger, What'sApp. Poenget er jo å speile hverandre - å finne et nivå som matcher begges behov.

Og menn som kjører, 'Vi snakkes' - og ikke vil avtale på forhånd, tar jo selvsagt den sjansen at jeg da er opptatt. Jeg rydder ikke kalenderen i ukesvis i tilfelle en mann har tid til å møte meg. Jeg har et liv utenom. Enten så avtaler vi slik at vi finner en luke som passer oss begge, eller så går det en stund og så er det jeg som mister interessen.

(kvinne 50 år fra Hordaland) to. 14 april 12:36 Privat melding

@Lexi her er eg faktisk enig med deg, går det for lenge uten kontakt eller å treffes, spesielt i bli kjent fasen og hva vil vi med dette fasen ja da blir eg kald som frossen fisk fra findus..eg slår bare helt av og da blir eg ikkje slått på igjen for å si det sånn.

Hvis det eg som må må stå for å holde kontakten igang og må *kreve* at vi snakkes etc blir det også for mye pes-i min profil står det tydelig at eg øsnker meg en som ønsker seg meg. Når vi i litt voksen alder med barn kanskje -ikkje eg da min er voksen -så skal mye klaffe og man skal tilpasse seg og finne tid....er jo nesten vanskelig nok bare med å bli kjent :)

Lykke til med å finne den gyldne middelveien :))

Skjult ID med pseudonym Reiseglad to. 14 april 12:46

Hei @Ninni

Jeg traff ei nydelig jente i fjor høst som jeg har blitt godt kjent med. Henne traff jeg på en tur og vi var på en tur til i fjor sammen med 3 andre og det ble en god tone og endel flørting... Hun jeg traff er 37 år, har et barn og desperat etter å finne en ny mann, men hun har jo godt på en smell før og er nå veldig forsiktig med å etablere nytt forhold.

Som med mange andre kvinner så ble hun jeg traff sittende med alt ansvar for barnet sitt og da var det bare å komme seg vekk fra han... Nå savner hun flørting og nærhet til en mann...

Jeg har hatt jevnt med kontakt med henne for så å bli avvist... Det jeg gjorde feil var følgende:

Jeg spurte henne når jeg viste hun var barnefri om hun hadde lyst til å bli med på det og det til et bestemt tidspunkt... Da skygget hun banen når du har spurt noen ganger og fått avslag...

Men så sendte jeg henne en videosnutt og da svarte hun meg bare med hvor og når.... Jeg vil anbefale deg og prøve det samme... Send en videosnutt av noe han liker.... en skifilm.... en fiskefilm.... fotballlaget hans`... en videosnutt av favorittbandet... og ikke skriv noe mer... Så ser du hva som skjer... Han vil sikkert gjør noe sammen med deg... men han vil sikkert også planlegge det sammen med deg :)

Skjult ID med pseudonym Reiseglad to. 14 april 12:56

Enig med de over her... Det er viktig å speile hverandre... bruker han 10 minutter på å svare på en melding så gjør du det samme... bruk humor og kreativitet... men ikke sett han i en bås og ikke planlegg for mye...

Og du har vært singel i mange år, så du klarer litt til uansett... tving hode ditt til å tenke at dette tar litt tid... kan være gevinsten blir stor om litt tid... hvem vet;)

(kvinne 50 år fra Hordaland) to. 14 april 13:05 Privat melding

Eg tror speiling er best, er man for ulike på kontakt og så er man ulike i livet sitt generelt så blir noen skuffet og noen vil ligge og gruble

Eg sitter ikkje nett med telefonen i hånden og eg sliter ikkje med det problemet mange jenter har at om eg ikkje hører noe på så og så tid så er han ikkje intressert.....min grubling går mer på ting som ikkje egentlig har med sånt å gjøre,men men mer om dette er gjennomførbart enn om eg liker ham her og nå.
Alle sier ta tingene etterhvert, joda men lar man ting bare gå så kan man sitte i en sitiasjon man ikkje liker veldig godt -been there...han er i dag ex ;))

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) to. 14 april 13:06 Privat melding

Slik jeg leser dette, har det litt med forventninger å gjøre? Snakker vi om rettferdighetsbalansen? Jeg er innforstått med at noen mennesker har en innebygget vekt som balanserer hva du har gjort av innspill, og det partneren har gjort, og heller det for mye en vei, spesielt din vei, blir det klandring av partner for denne er "lite oppfinnsom" og heller det den andre veien er det "stress"?

Tror det er viktig å huske på at mennesker er forskjellige, noen leder eller tar ansvar mer enn andre, og noen er mer passive i tilnærmingen. Det betyr ikke at noen gir f.. Det betyr bare at de ikke er som.. deg. Heia forskjellen.

På generelt grunnlag kan man si at er det genuin interesse, vil det komme spørsmål, og du vil merke det ved nærvær på mange kontaktmåter, mobil, e-post, osv. Er det unger involvert, vil disse gå foran alt, og som småbarnforelder kan jeg trygt si at barn tar tid, og på hektiske dager har man ikke overskudd til annet enn å finne senga. Er man mindre glad i personen man innleder et forhold med? Nei. Bekreftelsebehovet har med usikkerhet å gjøre. Hva er det som gjør deg usikker?

Jeg forstår konseptet med å vise initiativ, men viser h*n initiativ på alle felt? Tvilsomt. Noen mennesker er avmålt i måten de omgås andre på, det vil ikke si det samme som at det ikke bobler på innsiden. Husk at menn har den svarte boksen i hodet som det finnes ingen verdens ting inni, vi besøker den titt og ofte. Det er en trygg plass :)

For menn som er trygge på seg selv, kan det være belastende å hele tiden bekrefte ting, da blir det litt i stil med: "Hva var det med _Jeg elsker deg_ du ikke forsto?". Har man en avtale, og denne holdes gang på gang, hva får deg til å bli usikker? Er det noe som ikke føles riktig? :P

Skjult ID med pseudonym Lisa to. 14 april 14:13

@Ts
Hva med å prate med ham om det?
Hvis du føler deg usikker så kan mange ting avklares ved å prate.
Jeg har aldri på lyden på mobilen, fordi jeg ikke liker å være tilgjengelig til enhver tid. Det kan derfor ta tid før jeg ser at noen har sendt meg ei melding eller ringt meg. Jeg er klar over at dette sikkert kan skape usikkerhet og helt klart irritasjon dersom man ikke er klar over det.
Når jeg er i en bli-kjent-fase sier jeg derfor fra om dette, slik at det ikke kan misforstås som manglende interesse.
Forventninger til kontakt tror jeg det er viktig å diskutere, så slipper man å gruble. Er det for stort sprik her, må man kanskje vurdere om det er noen vits i å fortsette kontakten eller gå videre.
Lykke til!

(kvinne 41 år fra Akershus) to. 14 april 14:17 Privat melding

Takk for mange gode innspill! Kan virke som vi er mange som tenker på de samme «problemene», og helt enig i at viktig speile hverandre.
Nigma: liker beskrivelsen av den svarte boksen! ? Du skriver også hva er det som gjør deg usikker, er det noe som ikke føles riktig? Nei, alt føles egentlig veldig riktig, så hva som gjør meg usikker er nok tidligere erfaringer.
Så jeg innser at mine tanker og grublerier nok er ubegrunnet, men likevel fint å lufte det her og få litt innspill, ofte føles det lettere når man får satt ord på ting, og i sånne tilfeller er dette forumet gull verdt ? . Kanskje også det at jeg har vært lenge borte fra «gamet» gjør at jeg har ekstra mange tanker, men ofte er vel bekymringer bortkastet tid, og bør være flinkere til å bare leve i nuet, og ikke tenke så mye.

(mann 39 år fra Hordaland) to. 14 april 14:42 Privat melding

huff..syns alt som er skrevet til no e stressende.. enten vil man for mye eller mindre, og samtidig ønsker den andre kanskje det motsatte. Blir jo veldig sjelden match.. ønsketekning, men eg føler at begge parter må tåle å mase litt og bli maset på..være villig til å gi og ta, prøve å sette seg i situasjonen til den som har barn/lite fritid, eller den som har mer fritid. Hvis man føler at det blir for mye mas, så har man kanskje ikkje vist/sagt ifra kordan realiteten e med tanke på tid og krefter til overs, eller så bryr man seg kanskje ikkje nok.. for min del bør den som har unge kunne gi uttrykk for når hon kunne tenke seg å treffes i stedenfor å vente på at man først skal finne ut når hon har ungefri, og så tenke om hon virkelig trenger tid for seg sjøl, venner eller meg..får man "avslag på avslag" så vet man jo ikkje ka årsaken e... mye mye stress dette hvis man ikkje uttrykker ka man vil. Merkelig nok aå kommer man langt med å snakke sammen i stedenfor å vente på hver vår tue :-)

(kvinne 45 år fra Oslo) to. 14 april 15:03 Privat melding

@roken.. ja, uff der har vi vel alle og enhver hver vår greie på hva som er riktig/nok osv. Vanskelig om ikke umulig å matche.... Så enig med deg viktig både å prate om det og både måtte tåle å "mase" og bli mast på til tider... tåler en ikke det, det er da det ikke er match el vilje nok...

@Nigma
Dine ord skal jeg også ta med meg, spesielt andre og fjerde avsnitt :)