Alle innlegg Sukkerforum

Hvorfor er det viktig at begge har

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym skallet ma. 18 april 01:22

Er det slik at det er veldig viktig for godt utdannede damer å ha en mann med samme antall år skole? Det er så mange profiler som det står: antall år skolegang kan bli ett problem. Og i tillegg har dere damer svart at det er veldig viktig. Vil det si at man er dum om man sluttet skole tidlig?
Ga meg etter videregående selv og det har ikke akkurat ført til verken dårlig råd, lite sosiale antenner eller en bra jobb. Er det lavere status å ikke være topp utdannet, eller er det flaut å presentere en " håndverker" for familie og venninner? For alt man vet kan vi faktisk ha tjent en formue og ha kjempesuksess med vårt valg. Har godt utdannede venner selv som har dårligere økonomi en jeg noengang har hatt

Skjult ID med pseudonym Creeper ma. 18 april 01:46

Jeg antar at mange ikke vet hva de går glipp av . Ønsker meg ingen akademiker, men en dyktig mann med ansvar 😊

Skjult ID med pseudonym Creeper ma. 18 april 01:50

Å skyte av økonomien er turn-off!

Skjult ID med pseudonym Chutlu ma. 18 april 05:13

Mange kvinnfolk som er for overfladiske dessverre! De har ikke skjønt hva verden handler om! Som jeg alltid har sagt: kvinnfolk er som barn, de må passes på! Noen mener at du er mere verdt hvis du er idiot! Intelligens på sitt høyeste der vettu! Så ikke bry deg om de profilene. Du har allerede reagert på de, så for meg sier det en del om deg!

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 18 april 06:29 Privat melding

Sosial intelligens og eq er mye viktigere i min bok, men det er vel fordi jeg er håndverker selv, og couldn't Care less om du er velutdanna og kjører Tesla 😁😉

Skjult ID med pseudonym Synne ma. 18 april 06:34

Nei, er ikke det som er avgjørende for meg, men ønsker jo at han jobber, men hva slags jobb er mindre viktig. Får han meg til å le, føle meg vel og er snill og god, da har han nok utdannelse for meg :-)

(kvinne 44 år fra Aust-Agder) ma. 18 april 07:59 Privat melding

God tråd, denne har jeg tenkt på selv.. Har vært på date der det blir snakket fort og tidlig om hva som er eid.. For det første er det turn off og i en voksen alder vet en vel at det er ikke ting som gjør en glad. Jeg lever med og for menneske ikke tingene. Humor og kommunikasjon det er verdi det😀😀

(mann 48 år fra Østfold) ma. 18 april 08:52 Privat melding

Det er nok flere grunner til at noen foretrekker en som også er høyt utdannet. For det første er sannsynligheten da større for at du har en grei inntekt og dermed ok økonomisk frihet til å f.eks reise. I tillegg er det en del du antagelig ikke har forutsetning for å vite mye om og dermed ikke kan diskutere om du ikke har noen år på skolebenken etter videregående. Det kommer selvsagt an på hva du har studert. For det tredje kan det kanskje si noe om deg som person at du har orket å fullføre studier.

(kvinne 52 år fra Oslo) ma. 18 april 08:53 Privat melding

Hva slags utdannelse/jobb han har er ikke viktig. Det viktige for meg er at han selv trives med det han gjør.

Har opplevd det samme som deg @Sør72. Date som nærmest føltes som et intervju. Bare prat om bolig, lån, utdannelse, jobb.... Takk for meg sier jeg da.

Skjult ID med pseudonym BruceW ma. 18 april 09:15

Enig med Lisalinn på alle punkter.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) ma. 18 april 11:18 Privat melding

Det er nok en sosial status de er på jakt etter om de setter dette i profilen, jeg hopper glatt over slike, Det som er viktig for meg, er kommunikasjonen, og her er det rimelig mye forskjellig, selv personer med phd sliter der. Er enig med @Lisalinn, blir det spørsmål om bolig, lån osv. da trekker jeg meg fortere ut enn en børsmegler i et dårlig marked.

Jeg vil vite hva som får personen til å tikke, hva hun brenner for, hvilke verdier hun hun har og forsøker å vise ved eksempel, om hun tør å utforske stillhet, livshistorien, den virkelige, ikke den oppussede versjonen. Jeg vil høre om smerte, utfordringer, kamper som er vunnet eller tapt (eller lært av).Hva som gjør deg glad, hva som overrasker deg, hvilke forventninger du har, hvilke forventninger du ønsker jeg har, osv.

Blir det overfladisk pjatt, er jeg den første til å påpeke det. Det hodet er fylt med, renner munnen over med, så blir det for mye av den sorten, takker jeg for meg, og gir kanskje et velmenende råd på veien, om de er åpne for det. :)

(mann 39 år fra Møre og Romsdal) ma. 18 april 11:33 Privat melding

Bruce w. du sei du har antagelig ein grei inntekt og har muligheita til å reise? Dei fleste som har tatt lang utdannelse har sansynligvis mykje i studie lån, er flinke teoretisk og kan diskutere ting på det teoretiske plan. Vi som har jobbet tilsvarandes mange år har mindre studielån, veit korleis ting fungerer i praksis og kan kanskje meir innen eit vidare felt enn ein som har lang utdannelse. Mitt inntrykk er at dei som har gått lenge på skule trur dei kan masse om mykje, ergo dei kverulerer ein god del meir og har meininger om det meste der dei kanskje hadde scora meir på å vere still :)
Nei om ei dame er ute etter ein høgt utdanna mann så må ho gjerne få det. Det som er sikkert er at eg i alle fall har ein mykje sikrare jobb enn dei fleste ;) er praktisk anlagt og kan styre dagane mine heilt slik eg sjølv vil.
Og eg slepp å stresse fram og tilbake frå jobb. Eg misunne ikkje dei som bur i storbyen litt ein gang. Eg har det vanvittig bra her eg e;)

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 18 april 11:48 Privat melding

Er ihvertfall ganske feil innstilling å tro at man er "utdanna" fordi man har lang fartstid på skolebenken .. Man kan lære like mye , om ikke mer, av å være i arbeidslivet, hvor man treffer på mange forskjellige mennesker og situasjoner.

Skjult ID med pseudonym BruceW ma. 18 april 12:06

Bonde-38, hvorfor setter du meg i den båsen? Skrev jeg om meg selv eller svarte jeg TS på et generelt spørsmål?

(kvinne 54 år fra Akershus) ma. 18 april 15:39 Privat melding

Det er ikke viktig for meg at de har like mange år skolegang som meg. De finnes knapt.

Men denne tråden er jo det beste bevis på hvorfor det kan være greit å ha sånn noenlunde match på det, akkurat som aktive mennesker vil ha aktive partnere og slanke mennesker vil ha slanke partnere. Tråden flyter over av forakt, og hvorfor skulle jeg ville ha en partner som forakter den jeg er?

Lang utdannelse er for øvrig ikke noen garanti for høy lønn. Jeg har tatt et studium som dessverre ikke sendte meg inn i et høytlønnsyrke, men det ga meg en utdannelse jeg trivdes med og en jobb jeg er glad i.

Hvis det er penger man er ute etter så er det bare noen få yrkeskategorier (lege, advokat) som er relevante. En god elektriker tjener mer enn 80% av akademikerne. En dårlig elektriker tjener bedre enn 70% av akademikerne...

For øvrig enig i at det er usympatisk å skryte av materielle goder. Uansett setting.

(kvinne 44 år fra Oslo) ma. 18 april 16:03 Privat melding

Det som er viktig for meg er at vedkommende kan snakke med meg om litt av alt, jeg kunne ikke tenke meg å bli stående med en menneske som snakker bare om biler eller football og som ikke er interessert i kultur ,for eksempel...

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 18 april 16:37

Fotball er jo kultur da. :P

Og hvor kultur vil du ha det? Diskutere verkene til Picasso?
At det er på tide med litt mer post-modernistisk kunst?
Eller hva med at art-by-accident er en undervurdert kunstform?

(kvinne 54 år fra Akershus) ma. 18 april 16:51 Privat melding

Jeg har egentlig ikke noe annet krav enn at han må være oppegående, og det er ikke nødvendigvis knyttet til utdannelse. En av mine mest oppegående venninner sluttet etter ungdomsskolen.

Jeg har datet folk med professorkompetanse som var kunnskapsrike til tusen, men manglet totalt empati og visom. Imidlertid er det jo lett å falle for noen som har lik bakgrunn som deg selv, akkurat som to lærere eller to sykepleiere kommuniserer på en egen frekvens. En som hadde veldig lik utdannelsesbakgrunn som meg syntes imidlertid ikke at jeg var faktaorientert nok, eller kunne nok om realfagene, og utbrøt tilslutt 'Du og jeg er jo i ulike kognitive univers!' Hvilket antagelig er den mest avanserte måten jeg har blitt kalt dum på noen gang...

Skjult ID med pseudonym Wille ma. 18 april 16:55

Jeg foretrekker en partner som har omtrent likt utdanningsnivå. For å si det med en klisje, «like barn leker best».

Jeg har gang på gang opplevd at menn som har omtrent samme utdanningsnivå som meg, også passer best for meg. Det handler ikke om snobberi for meg, men vi passer rett og slett bedre sammen som personer. Det er fordi utdanning, jobb og økonomisk levestandard påvirker eller farger hvem du er som person. Tenker nå jeg da! :-)

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 18 april 18:53 Privat melding

Siden veldig få har lik utdanning som meg handler det for meg om å finne noen som respekterer meg for meg........og at vi begge kan bring something to the table. Han må gjerne lære meg ting -det liker eg veldig godt - men ikkj belære eller gnåle om hva alt han har koster....
Derimot er det viktigere at han ikkje er i situasjon der eg må forsørge ham -har skjedd - og om han ikkje leser bøker så hvertfall er han intressert i å utvide horisonten :)

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 18 april 19:38

Pussige er at akkurat denne diskusjonen - om like barn leker best gjelder også om potensielle partnere har sammenlignbare livsløp på skole- og ev. studielengde. Ofte vanlig i samfunnet generelt, men i disse diskusjonene spesielt at de som har minst peiling på hva de snakker om fastslår mest kategorisk. Jeg vil vel umiddelbart ikke kalle symptomet for forakt slik Solecita gjør. Jeg vil vel heller kalle symptomet nettopp det det er: uvitenhet. Klart at det du har vært gjennom vet du en god del om. Tilsvarende det du ikke har vært gjennom aner du nærmest ingenting om - enten det er skolegang/studier eller måneferder.

Jeg har eksempelvis ikke gått i barnehage og kan ikke evaluere det løpet. Men med grunnskole og en god del til etter den kan jeg evaluere opp til dit. Videre kan jeg nok til å vite at videre er mer krevende enn hittil. Det er det jeg trenger for å respektere nedover, sideveis og oppover.

Dilettanter og besserwissere i proletariatet: det er ikke yrkessnobberi eller økonomisnobberi som er temaet i når dette spørsmålet er oppe. Jeg er selv halvstudert røver og vil gjerne ha en likeverdig diskusjonspartner som ser verden gjennom liknende briller som meg. Willie gir en god insiktsfull begrunnelse. Ta det til dere - uten at dere får vekttall/studiepoeng og eksamenskarakter da.

Hold diskusjonen innenfor disse rammer og ikke gi dere inn på noe dere ikke har forutsetninger for å vurdere.

Og at en del proletariatyrker er overbetalt, og mange både halv- og hellange akademiske yrker tilsvarende underbetalt er helt riktig.

Det det til syvende og sist handler om er gjensidig respekt. Jeg er f.eks. dårlig på operative menig-, korporal-, og sersjant-tingtang, er middelmådig på operative/taktiske fenrik-, løytnant-, kaptein-tingtang, kommer meg mye på taktiske major-, oberstløytnant- og oberst-tingtang. Det er først på strategiske brigader- og generaløvelser jeg stråler. Jeg bøyer meg i støvet i respekt for de som utøver og snurrer hjula i bygging og drift av landet, men forlanger tilsvarende respekt i retur for at noen av oss må peke ut retningen opp og fram.

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 18 april 19:56 Privat melding

@blingbling eg gikk i musikkbarnehage teller det? :D

Eg tror respekt må gå begge veier...uansett utdannelse,men klart man må uansett ha noe felles og noe å snakke om..eller blir det som å rope fra hver sin planet...

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 18 april 20:21

Ja da skal jeg jammen lete lenge hvis jeg i tillegg til alt det andre må finne ei som har en liknende livshistorie/livserfaring som meg selv.

Det vil jo rett og slett være fullstendig klin umulig.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) ma. 18 april 20:57 Privat melding

Artig dette med "Like barn leker best". Det er vel hva man ønsker å fokusere på vil jeg tro. Men når det sies, så kan jeg nok innrømme at like barn-tankegangen er en trygg tankegang for visse personer, jeg sier ikke det er galt, bare en trygg tanke.

På lik linje med @Powpowgutt, er det vel få som har samme erfaringbasen som meg, jeg tenker ikke utdannelse, men levd liv. Det er som det sies her, en felles plattform som er viktig, det være seg utdannelse (noe jeg personlig anser som lite viktig), erfaringer, verdier, hva man brenner for, hvordan man behandler andre rundt seg, om man er ærlig og troverdig, åpen eller lukket for nye impulser, evne til å kompromisse i noen tilfeller, osv.

Så fort hverdagen kommer, vil man se hvilket stoff personen er laget av, uavhengig av utdannelse eller andre ting. Ethvert forhold har sin egen dynamikk og konfliktsoner, ofte langt fra det man innledningsvis trodde skulle være trygt.

Skjult ID med pseudonym Apache ma. 18 april 21:02

@Chutlu: Flott å vite hva du synes om din mor, bestemor, tantene, søstre-nieser hvis du har det. Du må lyse i deres liv. Stakkars dem.

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 18 april 21:03 Privat melding

@nigma helt sant......konfliktområdene dukker gjerne opp en plass man aldri ville trodd....men da er det jo fint å snakket om endel på forhånd før man stuper i det likssom :)

Man kan bli ganske sjokkert over folks reaksjoner i en del situasjoner-noe som kanskje aldri var et tema mens man ble kjent..men plutselig står en der med hele skjegget fullt i post og tenker wtf :D

Andre ganger kan man kanskje bli positivt overrasket :)

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 18 april 21:29

@nigma: ikke galt det du sier - rent bortsett fra at du kan vel kun "innrømme" på egne vegne - ikke for andre jf. "trygg tankegang".

Vi som av langt samliv vet godt om det er likheter eller forskjeller som var utfordrende eller ei leker ikke med "like barn leker best" på noen arena. Vi prioriterer riktignok de forskjellig - noen vesentlig/noen uvesentlig. For mange er den faktoren som er gjenstand for diskusjon i tråden vesentlig. Det er et faktum som ikke kan diskuteres bort. Jeg vet av gjentatt erfaring hvorfor det er rasjonelt og riktig. Det er imidlertid krevende å forklare noen inn viktigheten, så det prøver jeg ikke på. Parameteren kan i mange sammenheng faktisk sammenlignes med religiøse preferanser. Der også melder jeg pass.

Jeg har ballast nok til å være rasjonell og analytisk. Derfor vil jeg heller bruke tiden min på noen jeg kan bli løftet av og løfte gjensidig. Har mange bekjente jeg kommer godt ut av det med - men som jeg aldri kunne bodd under tak med.

Antar at andre som vektlegger likskap på parameteren tenker i liknende baner, og som meg hver hvorfor. Det kan bare ikke diskuteres bort.

(kvinne 52 år fra Oslo) ma. 18 april 21:31 Privat melding

Noe felles og noe å snakke om... hmmm.
Jeg har en sånn spisskompetanse utdannelse innen forsikring. En bachelor her og en der. Pluss litt tilleggsutdanning for å få og opprettholde autorisasjoner som jeg må ha for å gjøre jobben min og videreutvikle meg.

Jeg var i mange år sammen med en mann som hadde studert billedkunst i 7 år.
Du skal lete lenge etter noe som er mer annerledes enn min tall/statistikk/jus-baserte utdannelse... Hadde vi noe felles utdannelsesmessig? Nei. Hadde vi mye å snakke om? Ja!
Var vi en god match? Javisst! Men utdannelsesmessig - to forskjellige planeter.

Jeg ser mange av disse parene og vennegjengene som har utspring i kollokviegrupper og som har felles studier og akademisk plattform som den store fellesnevneren. For meg blir det litt kjedelig.... Jeg forstår at for noen så er dette viktig. Det er sikkert trygt. Men ikke for meg.

Jeg trives med mennesker som er annerledes enn meg. Det er da vi får noe å snakke om. En halvstudert røver, en med tre mastere, en som droppet ut av skolen som 17 åring men har "fått det til" via livets harde skole.... jeg har venner som er sånn. Og vi passer så godt sammen. Det handler om gjensidig respekt og evne til å se hverandre. Problemene kommer hvis jeg får andre til å føle seg mindreverdige. Eller at noen selv undervurderer sin egen verdi. Kunne ikke falt meg inn å verdsette ett menneske ut ifra utdannelse. Det er da så enormt mye annet som gjør deg interessant!

Jeg er mer opptatt av å ha felles medmenneskelige verdier. Evne til empati. Respekt. At man lever og brenner for noe. Felles humor. Og som jeg har sagt før; at man trives i sitt eget liv.

Like barn leker best? Jo viss det er det å være best det handler om så... Men jeg tror det er viktig å utfylle hverandre også jeg 😊

Samtidig tviler jeg ikke på at to akademikere med ti tommeltotter kan stortrives sammen. Men det er ikke noe for meg...

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 18 april 21:40 Privat melding

eg tror kanskje ikkje like barn leker best betyr man er lik med lik bakgrunn like oppvekst likt mijø etc

kanskje er det mer holdningene? Som @Lisalinn sier så må man jo ikkje være identisk ,men kanskje fordi dere begge var åpne mennesker som ville tilføre og lære og bli stimulert så fungerte det...eg tror kanskje det er mer like barn leker best...at om man begge kan tilnærme seg andre med samme type sinn....

Mulig eg tar feil....

eg er og som @Blingbling sier at det er å bygge opp og løfte opp som er et mål....

og for egen del handler det om å ønske seg noen...altså man har alt man trenger,men man ønsker seg noen som øker kvaliteten enda mer....tilføre noen til hverandres liv....mer enn som i endel tråder her det høres ut som man leter etter det perfekte...det fins ikkje....men heldigvis folkens vi trenger ikkje være perfekte for å være fantastisk :)

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) ma. 18 april 21:43 Privat melding

@blingbling: Selvsagt er det på egne vegne. Jeg snakker kun for meg selv, den objektive biten ville vel være å si det samme, altså "Like barn leker best". Det er rasjonelt å tenke slik, men ikke et absolutt faktum, og definitivt ikke en fasit.

Det er en faktor man kan ta med i vurderingen, men ikke et absolutt must for meg. Som deg, er det viktigere for meg at personen løfter meg, uansett hva det måtte være, på lik linje som jeg løfter henne. Men hverdagen er viktigst, man kan være rasjonell, men likevel ikke skape verdi i forholdet, her tror jeg du og jeg tenker forskjellig. Ingenting galt i det, det er faktisk bra. :)

(kvinne 52 år fra Oslo) ma. 18 april 21:55 Privat melding

Jeg tenker vel litt "like barn leker best" jeg også.
Det er bare det at forskjellige folk fokuserer på forskjellige likheter.
@fendi14. Du har rett. Jeg er sånn som er nysgjerrig av natur og liker mennesker som kan tilføre og lære meg noe nytt. Jeg synes også det er herlig med mennesker som kan ting jeg ikke kan.

@Nigma. Kjenner meg veldig igjen i det du sier 😊

Skjult ID med pseudonym Creeper ma. 18 april 21:56

Noe av det mest usympatiske jeg møter hos velstuderte menn, er en nedlatende holdning til damer uten tilsvarende antall studiepoeng. Dersom jeg føler at en mann ser ned på meg og andre grunnet manglende mastergrader, så har vi en utfordring.

Allikevel kan jeg gjerne se meg selv som mer kompetent og kunnskapsrik enn en person som smykker seg med gjeve akademiske titler. Jeg er allsidig, og kan litt om alt. Jeg kan gjerne finne på å diskutere det meste fra norske husflidtradisjoner, surdeigsbakst og fermentering av grønnsaker til militære strategier, flyteknikk og middelalderarkitektur.

@blingbling
Jeg verdsetter både de operative, taktiske og strategiske. Men høyest av dem, rangerer kanskje den ekte spesialisten - mestersersjanten! :)

Skjult ID med pseudonym Ferd ma. 18 april 22:01

Deler synet til Solecita og blingbling i denne tråden.

Nils Arne Eggen sa om Odd Iversen at han var ingen intellektuell, men han var meget intelligent. Mye av poenget ligger her, tror jeg. Det går på hvilke typer emner, spørsmål og problemstillinger man er opptatt av. Noen av oss (meg inkludert) føler at vi passer bedre sammen med en partner med visse intellektuelle tendenser, som man igjen har større sjanse for å finne blant dem som har visse typer høyere utdanning.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) ma. 18 april 22:04 Privat melding

@Lisalinn: Tommel opp for 21:31 og 21:55. :)

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 18 april 22:15

Hm - besvare (når jeg har gitt opp å forklare) 3 på en gang - ambisiøst.

Lisalinn som er en av de viseste på forum tror hun misforstår meg, men det er sannsynligvis min feil - og det tok jeg faktisk høyde for ville skje (ikke rel. til hun, men noen). Jeg mener det du skriver Lisalinn - relatert til nivå - ikke retning. Fra det stadiet vi er kan vi utveksle. Det jeg mener med "like barn", ikke om at om jeg het Indy så ville jeg lett etter en arkeolog. Jeg vil se etter noen som har refleksjonsballast til å forstå, matche og utfordre meg konstruktivt uten å himle uinteressert med øynene ala "det der er så «samfunnet» at det får noen andre ta seg av".

@Nigma: Rasjonell i den dagligdagse samtalen mellom likeverdige bestevenner og hjemmekamerater om omverden jf. ovenfor. Ikke rasjonell - men emosjonell i forholdsdelen. Den rasjonelle sliter erfaringsmessig minst - den emosjonelle bygger, men siste er vanskelig om vi sliter på første.

Fendi er nok den som sanser best hva jeg mener. Trenger ikke tilføre noe der gitt.

Skjult ID med pseudonym Creeper ma. 18 april 22:22

@blingbling

Du har den merkelige egenskapen å formulere deg på en måte som gjør at jeg nesten ikke forstår et kvekk. Stor rom for misforståelser der altså. Om det ligger hos senderen eller mottakeren mener jeg ikke noe om. Det er bare en artig observasjon, for du virker jo som en person av mange ord.

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 18 april 22:24

@Ferd: Tiltredes!

@Creeper: Du bør ikke henge deg opp i grader som "knagger" - delvis det som skaper aversjonen.

Dessuten er ikke dette en diskusjon om hva "jeg" eller "du" respekterer eller trenger. Det er en spørsmåls-/infotråd som skal gi innblikk i hvorfor parameteren er viktig for noen - ikke for alle. Og at det ikke er snobberi eller galt eller riktig. Preferansen er enkelt sagt ikke umoralsk (i den grad noe er umoralsk da).

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 18 april 22:27

@Creeper: takk for komplimentet - tror jeg ;-)

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) ma. 18 april 22:33 Privat melding

@blingbling: Jeg er med på hva du sier, jeg har vært i forhold som du nevner, men det var ikke min greie,jeg har vel endret meg som person, og er nok mer emosjonell enn hva jeg var tidligere, det er min greie, og nå leter jeg etter noe annet. Ser på ulikheter som en styrke, som @Lisalinn nevner, og at det finnes flere pillarer å stå på, til fundamentet er klart.

Jeg har vel heller ikke hastverk, og innser at ikke alle arenaer er like bra for mitt mål, så er i ferd med å skifte beite tror jeg. :)

Skjult ID med pseudonym Creeper ma. 18 april 22:41

Hvor skal du beite nå da?

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) ma. 18 april 22:43 Privat melding

@creeper: På utsiden. :)

Skjult ID med pseudonym Creeper ma. 18 april 22:49

Good choice :)

(kvinne 52 år fra Oslo) ma. 18 april 22:56 Privat melding

@blingbling (takk for kompliment forresten)
Jeg hadde ikke dine ord i tankene da jeg skrev dette med "like barn" etc. Jeg er langt på vei svært enig med deg.
Jeg ser jo helt klart (for å bruke meg selv som eksempel igjen...) at jeg og min eks hadde noe felles i at vi faktisk hadde studert - selv om det var to vidt forskjellige fagfelt. Og ja, jeg har truffet mennesker som har droppet ut av skolen som går veldig i forsvar og selv påpeker forskjellen og nærmes stempler meg som "hvem tror du at du er din besserwisser" før jeg i det hele tatt har åpnet munnen. Bare fordi jeg har gått noen år på skolen og ikke han. Men den mindreverdighetsfølelsen som personen da føler har han skapt selv. Det kan gå begge veier det der. Slemt er det om jeg ser ned på noen som ikke har utdannelse.

Som jeg sa lenger oppe. Det handler mye om hvilken egenverdi man har og på hvilken måte man verdsetter andre. Jeg liker folk jeg. Er ganske allsidig der :-)

Det er spennende med velutdannede og intelektuelle mennesker.
Men mange av de klokeste og mest intelligente jeg kjenner har ikke utdannelse. Mitt syn kommer nok mye av at da jeg var ung (nå ble jeg veldig gammal hører jeg....) så gikk det an å få seg en jobb og jobbe seg opp og frem uten så mye utdannelse. Og man fikk respekt for det. I dag ser jeg unge mennesker med Masterutdannelse som konkurrerer om jobb på callsenteret på jobben hos meg. Mange av dem har høyere utdannelse en meg, men sliter med å få seg jobb. Jeg tror livserfaring, år levd, jobbet seg opp, i tillegg til utdannelse gir et større perspektiv... Eller ihvertfall annerledes.

Leste en undersøkelse for noen år siden som sa at de mest vellykkede ekteskapene besto av kvinnelig jurist/advokat og mannlig håndverker.
Kanskje det er noe å tenke på? (NB! Håndverkere kan være rimelig velutdanna de også altså!)

Skjult ID med pseudonym Tinka ma. 18 april 23:19

Motsetninger tiltrekker hverandre, men like barn leker best.
Må vel medgi at jeg mest har opplevd den første versjonen i mine kortvarige forhold, andre versjon har dominert i gode og seriøse, varige forhold. Men, noen motsetninger og uforutsigbare ingredienser trengs i seriøse forhold også, ellers synes jeg det blir for flatt vann.

Enig med flere her, som Ferd oppsummerer. For meg går ikke likhetsønsket på studiepoeng og grader. Viktigere enn utdannelsesnivå er opplevelsen av (og nivået for) mental, intellektuell og kulturell gjenklang. Det kan ha med utdannelse å gjøre, men nødvendigvis ikke. Jeg vet ikke helt, men jeg tenker kanskje mer på opplevelsen av å være samstemt i kommunikasjon, refleksjon. At det flyter, å kunne forstå og interessere hverandre - både i letthet og humor, og på et dypere plan. Det er noe med den respekten og gleden som oppstår med en du kan speile og utfordre tanker hos; gi og få. Det er en dans. Kan bli forelsket av slikt :-)

Det er nok en av grunnene til at jeg aldri kan vurdere en religiøs partner. Jeg ville aldri funnet veien eller klart å komme inn.

Og det er en av grunnene til at jeg nesten aldri dater. Når forventninger skapes av en god penn, fine tanker og bra bilder. Bare for å kræsjlande fordi utstråling, stemme, lukt og diverse andre realiteter ikke matcher likevel 😬 Huffda...

Skjult ID med pseudonym Tinka ma. 18 april 23:23

PS: Jaaaa, Blingbling, hjertens enig i at preferanser ikke er moral. Word! Preferanser er ikke riktig eller feil. Ikke kan de overtales heller. De kan i beste fall inspirere og skape diskusjon og rom for utveksling.

Ofte kan de dessverre også provosere frem alskens skit :-)

Jeg har (nesten) aldri rett😀

Skjult ID med pseudonym jente80 ti. 19 april 00:32

Ingen i min nærmeste krets er uten bachelorgrad og flere har mastergrad, kanskje ikke så rart man søker etter en med utdannelse da. Men den berømte kjemien trumfer alt ;)

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 19 april 03:10

@jente80

Mange sier det, men det er jo egentlig bare tull.
Kjemien trumfer ikke alt. Noe ja, men langt i fra alt. :P

(kvinne 44 år fra Oslo) ti. 19 april 05:41 Privat melding

@powpow.. Kultur er alt fra Picasso til Kino, den siste Nesbø, tegneserier... Konsert..

Skjult ID med pseudonym Patsy ti. 19 april 12:32

Jeg tror ikke det (alltid) er slik at man tiltrekkes lettest av de som har like lang eller tilnærmet like lang utdannelse som en selv har, men...

Hvis det er svært store ulikheter her, er det i hvert fall min erfaring at det før eller siden kommer til punktet «dette ble visst litt vanskelig…».
Det har, for å gjenta noe som er understreket tidligere i denne tråden, ikke med moral (hva som er «bra»/riktig) eller med å se ned på (eller opp til) noen å gjøre.

Det er for eksempel ikke nødvendigvis lang teoretisk utdannelse som sier noe om egenskaper som mot, originalitet eller «stayerevne» hos en person. Utdannelsen har heller ikke nødvendigvis med intelligens eller penger å gjøre (selvfølgelig) – det finnes mange former for intelligens, og man blir ikke automatisk rik av å være akademiker.

Det handler først og fremst om normer, vaner og likhet – og dermed om trygghet; om å føle seg «hjemme».

Jeg kommuniserer rett og slett lettere med menn som er opplært til å reflektere og begrunne (og derfor i noen tilfeller også «oppføre seg») på lignende måter som jeg selv er. Og noen ganger har jeg opplevd det som manglende kompetanse hos meg.

For øvrig enig med Solecita (18/4, 15:39), og jeg synes generelt at det er mer forakt å spore «den andre veien» ute i samfunnet for tiden, enn den veien som ts snakker om. Altså: nedlatende snakk om de som har valgt å ta en lang utdannelse, med eksplisitte henvisninger til at de er da hverken spesielt intelligente eller suksessrike eller rike, der de går og brifer med den lange, «flotte» utdannelsen sin … ha! (liksom).

Mens man selv altså sitter der og er livredd for å si noe som kan feiltolkes – om håndverkere.

(mann 47 år fra Vestfold) ti. 19 april 18:42 Privat melding

I min visdom har jeg funnet ut at det viktigste er å like hverandre. Hvorvidt det står butikkansatt eller phd på CVen bryr jeg meg lite om. Evnen til refleksjon, om man har en viss moralsk karakter, toleranse og humoristisk sans kommer av personlighet ikke vitnemål. Jeg verdsetter likevel en god fagnerds selskap. Dog, det aller viktigste er selvsagt hennes evne til å kommandere😎