Alle innlegg Sukkerforum

20 års aldersforskjell

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym minerva ma. 18 april 16:49

Noen med erfaringer? Eller andre synspunkter? Noen minuser ser jeg selv, men hele personen i seg selv er jo et stort pluss...

Kjør på.

Skjult ID med pseudonym minerva ma. 18 april 16:50

Legger til at det er han som er eldst.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 18 april 16:57

Er det noe du vil, kjør på.

Hva vi mener er ganske irrelevant. Det er hva du og han mener og føler som er av betydning.

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 18 april 17:01 Privat melding

Det powpow sier.. Ditt liv, ditt valg , så lenge du ser pluss med det.. Go for it 😊

(kvinne 45 år fra Oslo) ma. 18 april 17:02 Privat melding

Irrelevant om det er han el hun som er eldst...

Kjør på hvis alt føles topp :)

Skjult ID med pseudonym Haakon ma. 18 april 17:20

17 og 37?
30 og 50?
65 og 85?

Erfaringer? Har "kun" 7 år nedover på erfaringslista ang langtidsforhold (hun var 20 og jeg var 27 da vi ble sammen). Det er jo som helt normalt å regne. Var på date med ei som var 14 år yngre for litt siden, på hennes initiativ.. 22 og 36 var ikke heeelt på bølgelengde viste det seg. Men trivelig jente for all del. Personene det gjelder har mye mer å si enn når de ble født :)

(kvinne 52 år fra Oslo) ma. 18 april 17:35 Privat melding

Herregud... Kjør på.
Det eneste jeg ville ha tenkt på var at han kommer til å bli pensjonist 20 år før meg. Men altså, er det kjærlighet der så spiller det vel ingen rolle.
Eller... I den praktiske delen av mitt hode så ville det spilt en rolle. Men jeg er muligens nærmere pensjonsalder enn deg... Og tenker at jeg (som er 51) ikke helt ser for meg å bli sammen med en på 71. De finnes spreke menn over 70. Bevares. Faren min er 73 og supersprek (til å være 73), men vi lever jo forskjellige liv da.

Hvis du @minerva er mye yngre enn meg så tror jeg det går helt fint. For da vil dere helt sikkert tilpasse dere hverandre ettersom åra går.

Skjult ID med pseudonym Wille ma. 18 april 17:37

Betyr lite og ingenting før den eldste kommer i sekstiårene. Fra da av merkes gjerne aldersforskjellen. Det er min erfaring.

Skjult ID med pseudonym Sunny ma. 18 april 18:54

20 år eldre enn meg - da er han eldre enn min mor og nesten på alder med min far.

Jeg syns selv at 7 års aldersforskjell er MYE uansett hvilken vei det går - men det er meg...

Skjult ID med pseudonym løvetann ma. 18 april 19:00

Når jeg var 24 ble jeg sammen med en på 39. Men etter 5 år sammen ble aldersforskjellen mellom oss veldig tydelig. Han hadde behov for middagshvil på soffan etter jobb. Slappe av på kvelden o.s.v og det hadde ikke jeg.
Vi klarte ikke å finne utav det så det forholdet røk.

Så for meg var den aldersforskjellen altfor mye.

Men..det er forskjell på mennesker. Noen på 50 kan være yngre enn de på 30, og noen på 30 kan være eldre enn de på 50. Du må nesten bare kjenne hva du føler selv.

Tross alt, det finnes jo de som får det til :)

Skjult ID med pseudonym Mjau ma. 18 april 19:08

Jeg er i midten av 30-årene og kunne ikke blitt sammen med en som nærmet seg 60. Jeg har 30 år igjen av arbeidslivet, og for meg er det utelukket å tilbringe livet sammen med en blir pensjonist mange år før jeg blir det. Når jeg da blir pensjonist og forhåpentligvis har helsa i behold og er klar for å råkke, så nærmer han seg 90... Men, det er meg. Jeg hadde i alle fall hatt et stort behov for å tenke på hvordan fremtiden vil utarte seg, hvis det for min del var snakk om en slik aldersforskjell. Og ikke bare her og nå.

Men, kjør på hvis du mener du har funnet mannen i ditt liv. Hva en gjeng på forumet sier, bør jo strengt tatt ikke bety noe for valget ditt. :)

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) ma. 18 april 19:51 Privat melding

@ts: Jeg tenker at det er best om man er på samme sted i livet, når det nesten er en generasjon mellom partene, dukker det opp en del skjær i sjøen som kan være veldig ødeleggende.

Det blir nevnt avstand til pensjonsalder, han går ut i pensjon 20 år foran deg, det er viktig å leve livet nå, men mange velger å gjøre ting de ikke har hatt anledning til når de blir pensjonister. Det kan være at han vil trå vann til du blir pensjonist. Det vil også være større sjanse for at han blir pleietrengende før deg.

Det som også er en utfordring, er barn. Jeg tenker at når det er så stort aldersspenn, vil barna være på alder med deg, hva tenker du om det, og hva tenker de om det?

Øvrig familie på begge sider, hva tenker de om det? Har dere tenkt på felles barn? Hvis mannen er oppi moden alder allerede, er det ikke sikkert han vil ha kondis til viltre unger, og kanskje ikke leve lenge nok til å følge hele oppveksten og gi dem vinger når de er gamle nok.

Jeg vil være skeptisk til ulike referanserammer man har, 20 år er mye oppspart tid med erfaring, har dere snakket mye sammen om verdier, etc? Er du klar for at han sparker bøtten 20 eller mer år før deg?

Er det kjærlighet, så skal jeg egentlig ikke si noe, men ha litt bakkekontakt, for meg blir dette for stort aldersspenn, og jeg vil tro dere kommer til å merke det etterhvert. Uansett, lykke til! :)

Skjult ID med pseudonym Dingo ma. 18 april 20:56

Hvor gammel er du, minerva?

(kvinne 50 år fra Hordaland) ma. 18 april 21:00 Privat melding

Noen klarer dette helt fint,men andre ikkje gjør det.

Min far var 20 år eldre enn mamma og 26 eldre enn sin neste kone -de var sammen fra eg var 3 til han døde ...hun er frisk og sprek og kunne nok funnet en ny,eller fant ut at hell no...livet er til for å gjøre hva eg vil :)

Alt er relativt eg kjenner folk der aldersforskjellen er stor og der den er mindre begge har utfordringer :)

Skjult ID med pseudonym minerva ma. 18 april 21:40

Ja, det er mye som må reflekteres over. Verdiene er stort sett like, det er det jeg liker så godt med han selv om vi er langt fra hverandre politisk. Men så er det livssituasjonen, ja. Han har vært lenge i selvrealiseringsfasen, og jeg er ikke litt der en gang. Felles barn er også uaktuelt fra hans side.

Jeg er ca. 30.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) ma. 18 april 21:57 Privat melding

@minerva: Politisk ståsted kan være en stridsøks, men er man flinke til å kompromisse, pleier det som regel å gå greit. Mange unngår debatten, på lik linje med debatten om religion/ateist. Det viktigste er hva man er enige om, veier det tyngst, pleier som regel ikke det andre å spille så stor rolle.

Hva med dine ønsker? Har du barn eller ønsker du det? Hvor ser du deg selv om 5 år, 10 år? Selvrealisering er bra, også meditasjon, syns flere skulle bli flinkere til dette, det gir merverdi i ditt eget og andres liv.

Jeg håper dere finner ut av det, alder er levd liv, ikke nødvendigvis så mye erfaring, man kan være to unge sjeler eller for den saks skyld gamle sjeler. Så lenge man har en plattform å stå på, som føles trygg og ærlig, er det verdt å prøve. :)