Selv om jeg i det lengste har prøvd å unngå det, har jeg klart å falle for en nydelig mann, -med barn.. Barnet har jeg etter noen dagers tenking faktisk begynt å se på som en positiv ting. Barnet har jo sikkert gjort ham til ett bedre menneske, mer ansvarsfull, og jeg vet han er en god far!
Men med barn kommer det mye mer å forholde seg til når man evt skal starte ett forhold.. Dette er nytt farvann for meg... Skjønner at jeg ikke skal hoppe inn i livet til barnet eller noe, det må mannen få bestemme selv. Men hvor mye eller lite skal man spørre om barnet, ex´n osv? Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, og vil ikke at han skal føle at han må verken holde tilbake eller føle seg presset til å si mer enn han vil. Men litt greit for meg å vite hva jeg har å forholde meg til.
Og når dagen kommer for å møte barnet, hvordan skal jeg da oppføre meg rundt det? Jeg er glad i, og jobber med barn så akkurat det bekymrer meg ikke, mer hva som forventes av meg. Vet mye av dette handler om å kommunisere med ham, men kanskje noen her har gode erfaringer? :)