Alle innlegg Sukkerforum

"Ta det sakte"

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Flixton on. 1 juni 23:28

Vil gjerne høre litt tanker rundt det med dater som føler behovet for å eksplisitt markere at de må "Ta det sakte".. når ting virker å være på vei en god retning

Jeg har datet et par kvinnelige versjoner av disse nå...
Samtlige, etter en periode på 2-4 ukers dating, har endt med at de har avsluttet det med at de har funnet ut at de "ikke er klare for noe seriøst"...
Jeg er fullt klar over at dette kan være en enkel "cop out" på at man bare ikker er interessert..

På slutten av disse periodene har jeg som regel merket hva som er i ferd med å komme.. Og har begynt å vurdere om jeg skal fortsette å gi jenter som føler behovet for å si dette eksplisit en sjanse eller ei.. Tanken er om det faktisk betyr at de egentlig ikke er klar for dating.. og eventuelt om de bare ikke føler greia.. men av en eller annen grunn drar det ut før det gir avslag

Så.. kjør debatt! Eller tanker.. either way...

Skjult ID med pseudonym Flixton on. 1 juni 23:30

Får legge til at jeg og datene er i slutten av 20 årene... Personlig vil jeg påstå at det er såpass gammelt at man burde greie å vite når man er klar for dating igjen eller ikke.. Men ingen er like..

Skjult ID med pseudonym tindar on. 1 juni 23:34

De har jaktet på kroppen din og fått det de ville ha;))

Skjult ID med pseudonym Flixton on. 1 juni 23:38

Så kroppen min er OK men personligheten min suger?

Well.. that's fucking uplifting

(mann 47 år fra Vestfold) on. 1 juni 23:39 Privat melding

Dette er enkelt. Friheten til å velge gir oss også friheten til å vente. Beklageligvis innebærer det at vi venter oss til døde. Det er fint lite å få gjort med det. Det moderne mennesket er rotløst, så og si av natur. Tradisjonene er oppløste og kulturen tar vi inn på Netflix. Hva er fast i moderniteten? Ingenting. Absolutt ingenting. Vi tror vi tåler denne flytende udefinerbare suppa av uendelige valgmuligheter, men salgstallene på antidepresiva forteller en annen historie. Og med disse bevingede ord ønsker jeg alle en riktig god natt.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 1 juni 23:40

Tja.. En skal jo være litt forsiktig. Jeg skjønner du er fristet til å bare dumpe ei som sier det, basert på tidligere erfaringer.
Problemet er bare at det kan være de der ute som faktisk vil ta det sakte fordi de selv har hatt andre dårlige erfaringer når ting har gått fort frem.

Andre trenger litt tid for å falle for en person og da er det jo greit å ta det sakte til en er litt mer sikker.
Det føles ihvertfall som en litt mer redelig ting å gjøre enn å bare peise på uten å være helt sikker på hva en selv vil.

(mann 47 år fra Oslo) on. 1 juni 23:41 Privat melding

De siste 4 ordene ovenfor er visst din tolkning.

Nei ingen er like, alle er faktisk ulike.

Nei jeg vet ikke jeg.. Jeg har for min del ingen tanker om det lenger. Det tema er debattert så mye at det nesten er som å sage sagflis.

Hvem er du da? Er det noe feil med deg mon tro, eller er det bare damene?

Skjult ID med pseudonym Flixton on. 1 juni 23:47

@Paper_Cuts

Man ser jo etter feil hos seg selv.. For å bli blærete og sitere Einstein:
"Insanity is doing the same thing over and over and expecting a different outcome". Mulig jeg suger på å ta det sakte.. Hvem vet.. Har fortsatt igjen å få ut noe annet svar på hva som var problemet enn "det er ikke deg men meg".. Så vanskelig å faktisk kunne jobbe med det annet enn utifra egne tanker og venners kommentarer.. Prøver å jobbe med ting.. har ikke hjulpet så langt..
Har hatt kjærester før.. Så så håpløs kan jeg heller ikke være...

Skjult ID med pseudonym Antonyma on. 1 juni 23:52

1.Not that in to you
2.Not that in to ending singelife, and you are not The One special guy to change her mind
Either way...not that in to you...

(Anslagsvis: I 9 av 10 tilfeller, legger inn åpning for samlekategorien: diverse andre årsaker.)
Kvinner er vel ikke så ulike menn i dette spørsmålet ...tror eg da..
Av og til kan det også være fordi det er skjevhet i interesse/følelsesnivå...den ene føler mye mer og er kommet raskt mye lenger i prosessen enn den andre...det kan få folk til å trekke seg...også I tilfeller der det kanskje kunne oppstått ting/sterkere følelser om den andre oplevde det gikk å ta det i sitt tempo...men blir skjevheten for merkbar kan det være lettere å trekke seg enn å føle at man potensielt "lurer"den andre inn i enda dypere og muligens håpløse følelser..som kanskje ikke blir gjengjeldt med mer enn lunkne følelser også med mer tid/utforskning.
Men da er den unnskyldningen likevel ikke den sanne årsaken...
Så i de fleste tilfeller er det likevel feighet (eller ønske om ikke såre for mye )som ligger bak en sånn kommentar.
Bare en variant av avslaget: Its not you, its me...liksom😜
Tror ikke det er mer komplisert enn det eg

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 1 juni 23:55

@Antonyma

Så hvis en ikke skal være feig, så drar en til med 'It's not me, it's you.'? :P

Skjult ID med pseudonym Flixton on. 1 juni 23:58

@Powpowgutt

Eller bare en lett "Sorry.. men jeg har bare ikke de riktige følelsene"
Hadde personlig satt pris på en helt straight forward ærlig grunn..
Mye bedre enn f.eks. silent-treatment... Men har forstått at visse jenter/damer opplever psykopataktige tendenser fra enkelte men hvis de er direkte..

(kvinne 54 år fra Akershus) on. 1 juni 23:59 Privat melding

Jeg er en 'all or nothing kind of girl'. Og for meg er 'jeg vil gjerne ta det litt sakte' en annen måte å si 'jeg er ikke interessert nok, men tør ikke si det'.

Jeg har bare opplevd det der en gang, og da slo jeg opp neste dag. Jeg ville ikke seigpines. Det førte selvsagt til at han tryglet meg om å komme tilbake, hvilket jeg gjorde, og så slo han opp med meg tre uker senere...

Da vil jeg heller at de bare bryter med en gang. Det er en ærlig sak ikke å ha følelser for noen.

Skjult ID med pseudonym Antonyma to. 2 juni 00:02

Ikke vits i å lete etter masse feil med deg(med mindre det åpenbart er en del "feil" med deg! He he) eller feil med dama...for er det ikke mer sannsynlig at det var "dere" som ikke var helt rett da?

trenger ikke være enstemmighet rundt den tanken heller vet du...ofte ser bare den ene dette, da må man i så fall velge å stole på vurderingen eller evt foreta seg noe som kan føre til en revurdering...dersom man føler det er rett å gjøre i det enkelte tilfellet ;-)

Ingen fasit her, we are all just wingin' it! 😉

Skjult ID med pseudonym Flixton to. 2 juni 00:04

Åpenbart er det ingen fasit....
Prøver bare å få en følelse på dette med om jeg faktisk skal gidde å bruke tid og eventuelt føelsler på damer hvor dette blir flagget rimelig tidlig... Eller om jeg bare skal si "fuck it" (ikke bokstavlig) og avslutte det der... Bare litt lufting etter en del erfaringer

Skjult ID med pseudonym Antonyma to. 2 juni 00:10

@pow
Å ikke være feig er for meg å være mest mest mulig oppriktig/anstendig fremfor å kjøre "standardfraser". Ta folk på alvor. Eks: "Eg får ikke rette følelsene, det er x,y,z som ikke stemmer, eg er i tvil/usikker, eg trenger litt tid til å finne ut av det, men skal dele tanker så snart "eg vet" helt sikkert..". ...tja...det finnes utallige varianter, spill med åpne kort og ikke behandle folk som idioter, (med mindre de er det) det er min filosofi...har absolutt ingenting med å være ufin e.l lite fintfølende pow. Keep it real. Thats it. Så enkelt og tydeligvis så vanskelig...

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 00:16

"Hva kan jeg gjøre annerledes?"
"Hva er i veien med meg?"

Det finnes tusen varianter av slike endringsprosesser for å bli likt.
Men vet du hva? Mitt svar er INGENTING!

Det er ikke noe i veien med deg, du skal ikke endre deg, du skal ikke forbedre noe for å bli likt, du skal ikke forstå mekanismer for lettere å ha draget, du skal ikke tenke på om du skal ta det mer med ro, eller mindre med ro, eller om det er klokt å gi det en sjanse til eller ikke, om du skulle klippe håret ditt fordi da ville du blitt mer populær eller lese den og den boka fordi da ville du forstå mer av mekanismene osv. Poenget: Det er ikke noe i veien med deg. Ikke med noen av oss - så lenge vi ikke har en alvorlig sykdom. Det er meningen at du skal være som du er. Jo mer du evner å være som du ER, jo bedre vil noen like deg! Alle kan ikke like deg, selvsagt. Men noen. Den. Det ene mennesket. Det vil like deg for DEG. Ikke for noen andre.

Så mitt råd: Drit i å endre deg. Gjør de du har lyst til selv og som er bra for deg - og sett fokus på å være deg selv så godt du kan. Det vil ikke bare gjøre deg "klarere i formen" for hun som er ment for deg, men du vil få det bedre med deg selv frem til du møter henne.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt to. 2 juni 00:21

@Antonyma

Godt å vite. Da vet jeg hva jeg skal si om det blir nødvendig.
Ikke at jeg har hatt behov for det til nå. :P

Men hvor lang tid skal en gi det? Skal jeg si at det ikke fungerer etter første daten, selv om jeg ikke er sikker, bare for å være anstendig?
For hvis jeg sier det som det er, så tror hun jo fort vekk at det bare er en lame måte å si at det ikke fungerer på?

Så det er kanskje ikke SÅ enkelt allikevel? For dere damer ELSKER jo å overtolke alt som blir sagt. :P

Skjult ID med pseudonym Flixton to. 2 juni 00:22

@Z
Man kan lulle seg inn i en drømmeverden og tenke det...
Og til slutt så er jeg alt om å være meg selv.. Og er som person veldig åpen.. for det bedre og værre..
Men jeg tror nok at for enkelte mennesker så har man sider som er en fordel å tone litt ned når man begynner å bli kjent med folk.. Ikke fordi du ikke kan være en flott person på grunn av eller til tross for dem..
Men fordi de kan virke intimiderende i starten på en person som ikke vet hvem du er..

Heeelt i realiteten i et større synspunkt.. Enkelte mennesker er det jo faktisk noe i veien med.. Ellers hadde det ikke skjedd så mye driit i verden som det gjør.

Jeg skal ikke bli noen annen enn jeg er.. Helt enig. Meeeen.. Mulig det må noen mindre justeringer til..

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 00:25

Vel. Da er vi bare uenige. Men det er greit :-)

Jeg mener bestemt og brutalt at den eneste vi kan være er oss selv.
Og om vi ikke er oss selv i starten, hvorfor skal DA en annen like oss?
Man blir jo likt for den man er på godt og vondt!

Jeg er FOR at jo tydeligere man er, jo større sjans har man!

Skjult ID med pseudonym Flixton to. 2 juni 00:28

@Z
Jupps.. tenk så kjedelig verden hadde vært ellers...
Hvem du er er ikke noe statisk.. Det kan endres.. Det finnes en kjerne der.. Uten tvil.. Og man skal ikke gjøre ting som går mot deg selv..
Jeg sier heller ikke at man skal slutte å være ting..
Men enkelte sider folk har er kanskje ok å sakte introdusere nye mennesker til..

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 00:30

Kan du nevne noen eksempler det er smart å introdusere sakte?

Skjult ID med pseudonym Flixton to. 2 juni 00:37

@Z
To eksempler, først et i dating-sammenheng.. Enkelte blir lett betatt og vil gjerne hoppe inn i mest mulig ting raskest mulig.. Dette kan skremme vekk mange mulige partnere, enn om de f.eks. hadde greid å bremse litt på denne delen av seg selv og brukt engasjementet for forholdet når motparten var klar for det...

Nummer 2: Tilsynelatendes sterkere politiske eller religiøse meninger (ikke nødvendigvis radikale eller ekstremistiske).. Som vanligvis kunne skremt bort.. men som etter kjennskap til personen gir en bakgrunn som skaper forståelse og gjør de mindre ille enn de virket som..

Skjult ID med pseudonym Antonyma to. 2 juni 00:37

@pow
igjen ingen fasit, du må gjøre det du mener/føler er best/passer i hvert enkelt tilfelle.. kun enkelttilfeller med enkeltmennesker her vet du ;-)

(PS: Eg ville igjen anbefalt den der personlige intelligensen og know thyself-greia (inkl. "hvem" og hvordan du vil være og hva du ønsker deg) vet du... det er hendig shit skal eg si deg ;-)... ellers får eg si som før...spør noen andre...deg selv f.eks ;P )

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt to. 2 juni 00:41

@Antonyma

Sant. Er nå bare oppriktig og hederlig og sier ting som de er.
Så får hun bare misforstå så mye hun vil. :P

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 00:41

Eksempel 1.
Om en mann hadde hatt hastverk og jeg ikke hadde hatt det, ville jeg likevel satt pris på at han viste det! Da ville jeg føle meg tryggere på at han likte meg. Og om han sa "kult" til at jeg trengte litt mer tid, ville han vise at han likte meg litt sånn på ordentlig. Ser ikke problemet. Han er som han er, jeg er som jeg er. Om en av oss blir skremt, er vi da rett?

Eksempel 2.
Jeg hadde blitt (unnskyld uttrykket) jævlig forbanna om han hadde prøvd å skjule noe sånt. Vær den du er og stå for dine meninger. Om han ville "skjule" noe, ville han vært veik i mine øyne. Greit at han tror eller ikke tror. Greit at han er politisk engasjert eller ikke engasjert. Men å skjule hadde vært problemet.

Sier det igjen: Vi er uenige, og det er greit :-)

(mann 36 år fra Rogaland) to. 2 juni 00:46 Privat melding

Vær deg selv. De som ikke liker det får gå en annen plass.

Det med å ta det sakte kan jo variere litt fra person til person, det bunner ut i åpenhet på hva man egentlig vil. Men å si noe slikt er i de aller fleste tilfeller tegn på usikkerhet mener jeg. Da får man sette hardt mot hardt å få noen ærlige svar, å bare komme seg videre istedenfor å kaste bort tiden på noen som ikke vet hva de vil.

Ting bunner kanskje ned til at enkelte idag har mye tilbud fra flere kanter å ikke klarer helt å bestemme seg. Å vips så forsvinner det beste valget dems rett forran nesa på dem.

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 00:49

Deshi2
Å sette hardt mot hardt....
Hva godt kommer det ut av det tenker du?
Tror du man får den andre til å ta en god avgjørelse ved å "presse" frem svar?

Skjult ID med pseudonym Flixton to. 2 juni 00:50

@Z
Eksempel 1: Han/hun trenger ikke nødvendigvis ha "hastverk" med å progressere selv om han/hun blir engasjert og muligens pusher litt.. Problemet er jo fort at andre siden kan freake ut, som enkelte gjør; uten at dette nødvendigvis måtte bety at de ikke var riktige for hverandre...
Eksempel: Jeg kjenner noen som aldri hadde blitt sammen hvis ikke part 1 hadde glemt mobilen sin og dermed virket mindre tilgjengelig..
Veldig spesielt for meg.. men fortsatt realitet

Eksempel 2: Forskjell mellom å skjule og å vente med å fortelle ting til riktig tidspunkt.. Med nøkkelspørsmålet: Vil det såre eller lede personen bak lyset å ikke fortelle det fra starten av.. Hvis ja.. er jeg enig med deg.

Ingen vonde følelser mot deg.. Bare gledelig uenighet :P

Skjult ID med pseudonym Flixton to. 2 juni 00:53

@Deshi2&Z
Du har helt riktig at det ikke fører til noe godt Z.
All erfaring tendenserer til at det er som å presse et vilt dyr opp i et hjørne.. Pusher du hardt på det så garanterer du deg selv et negativt resultat.
Så kan man jo spørre seg om dette resultatet var uunngåelig eller ikke..

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 00:56

Eks 1.
Riktig for hverandre har også med hva man "tåler" og hvordan man kommuniserer. En som friker om jeg sier "Jeg liker deg big time og vil gjerne bruke tid med deg", er ikke fyren for meg. Jeg trenger en som tåler klar tale, og jeg trenger en som ikke friker ut av slike småting!

Eks 2,
Det er ikke lett å krype inn i noens hode og vite hva som sårer. Men man kan vite hva som er rett for seg selv. Dette fikk meg til å tenke på et banalt eksempel: Skam. Serien skam. Over lang tid gikk en av jentene og ikke turte å vise sin kjærlighet overfor en fyr fordi hun visste at venninna var forelsket i ham. Hun vernet og passet på venninnas følelser. Da hun endelig fortalte det, ble venninna letta. Ikke lei seg, ikke deppa, men letta. Man KAN ikke vite hva som rører seg i andre. Men man kan være snill, og man kan frembringe et tydelig budskap på en fin måte. Og jeg sier det igjen: Vær så klar i personligheten du kan! Jeg mener det er eneste vei.

(Dette ble et meget dårlig skrevet innlegg, sett det på kontoen for nattetiden)

(mann 36 år fra Rogaland) to. 2 juni 00:57 Privat melding

@Z

Snakker ikke om å presse, men få et ærlig svar.

Hvem gidder date i flere uker når det ikke blir noe alikevel ? Da er man bedre tjent med å komme seg videre mener jeg.

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 00:58

Flixton.
Den berømmelige sommerfuglen i håndflaten og de to valgene:
1. Holde den hardt for å beholde den - og dermed ødelegge den.
2. La den sitte der så lenge den vil, la den fly, og la den komme tilbake frivillig.

Å kreve noe som helst av et annet menneske faller på egen urimelighet.
Mennesker skal velge hverandre frivillig og KUN fordi de har lyst til å være sammen.

Skjult ID med pseudonym Flixton to. 2 juni 00:59

Eks 1:
Classic Schmosby!

Tar kvelden med den selv :P. Beklager hvis referansen er gammel.
Point taken! Enig i å være uenige! :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 01:00

Deshi
Jeg kan date i flere måneder jeg, uten at det blir noe av.
Jeg kunne sikkert datet i år også uten at det ble noe av.

Vet du hvorfor i så fall?
Fordi personen er utydelig.
Personen viser ikke klart nok hvem han er, og da tar ting tid.
Igjen mener jeg at det klokeste for alle parter er å være seg selv.

Poenget er jo ikke å bli sammen med et menneske.
Poenget er å bli sammen med ett meneske. DET mennesket.

Skjult ID med pseudonym Antonyma to. 2 juni 02:41

Ang. diskusjon "være seg selv" som pågår her og med jevne mellomrom...

Eg er meg selv.... enten eg er litt mer "dempet", (usikker på situasjonen/personen/føle seg frem fase/dagsformvariasjoner) eller eg tar ut og viser (aktivt eller passivt) frem ytterpunktene på alle de råeste/rareste/sprøeste/intense/alvorligste/komiske/elskelige/mindre elskelige/ lateste/aktive/svakeste/sterkeste.. osv. sidene eg har.... eller eg viser frem noe midt i mellom/et eller annet sted på dette kontiinumet/spekteret av min personlighet/person.... eller altså dette spekteret av "å dele med seg/åpenhet"

Alt er meg, eg er alt det.
Fremdeles og uansett...for eg er ikke en ting, i en grad, alltid, eg er kompleks og lever ikke i et vakum, men i samspill med andre.

(og for konspiratorikerne/tvilerne: eg er meg selv også med eller uten pseudonym!..ha ha Antonyma/Anton er ikke et "faktisk" alter ego! ;D )

Og man er ikke statisk "den samme" hele livet heller, man utvikles og endres som person gjennom livet på godt og vondt.
Noen har en mer aktiv og reflekterende tilnærming til selvet, andre "flyter mer passivt med" og ser hva som skjer/har en mer ubevisst holdning til selvet... folk "grunder på ting" i ulik grad og slik er det også med spørsmålet: hvem er eg, hvorfor er eg slik og hvem ønsker eg å være og hva innebærer det (i handling/levevis etc)?

Man er seg selv like fullt om man er en "tenker" eller mer en "happy go lucky" type. Når disse to møtes i debatt om tema som feks "å være seg selv" e.a er det gjerne utfordrende å forstå hverandres referanserammer noe både debatten og forståelsen av hverandre kan bære preg/lide av.
Og når en utadvendt møter en innadvendt og kanskje sjenert type kan det tolkes som manglende vilje til "å være seg selv"/slappe av/at man er på vakt og kanskje til og med en "slu/uærlig"...selv om det bare er slik at personen er en mer lukket/privat sjel og dermed "er seg selv".

Ofte trives man best med noen som har litt lik grad av åpenhet ...tror eg. Det er "gjenkjennelig" og føles "trygt" for oss, man dras mot folk som ligner seg der ...tror eg (alltid unntak seff)

Skjult ID med pseudonym Antonyma to. 2 juni 02:47

Når man møter andre bruker man som nevnt i tråden eksempelvis sosial intelligens... og eg har nevnt personlig intelligens...altså man tar inn info som man så bearbeider og responderer på (alt dette i ulik grad hos ulike mennesker!).
Og så har man personlighet (åpenhet/frihet/trygghet) som spiller inn og ulike rammer/omgivelser...
Dette er jo bare realiteter og du skal ha ganske avvikende sosial adferd om du påstår å "aldri tilpasse adferd" etter omgivelsen! Det gjør vi alle i mer eller mindre grad.

Eg tar ikke frem min mest brautende og joviale/dominerende eller grove side med en meget stille/lukket sjenert person...det føles ikke naturlig og ville blitt forsert.

Slik er vi selv med på å få frem sider i folk...og man kan høre utsagn som : "han ble som en ny person sammen med den nye dama, han er helt forandret! (falsk type, tenker noen) Kanskje hun bare får frem andre sider i han...like fullt er det sider ved han. "

Man kan spille andre gode/dårlige, åpne/lukket osv.. derfor kan også hvordan vi lykkes med å te oss "passende" og/eller mest i tråd med "oss selv/personligheten" være avgjørende for en date og dens utfall.

Èn ukjent mann kan umiddelbart få meg helt avslappet, pratsom, åpen og positiv/sprudlende, mens en annen gjør meg skeptisk, avmålt, tilbakeholden og på vakt.
Er eg da mer det første eller det siste som person/personlighet? ... Eg gikk til begge med en innstilling om å være meg selv ;P

Skjult ID med pseudonym Antonyma to. 2 juni 02:49

Det er som @ts var inne på mange sider ved folk som kanskje hadde havnet umiddelbart på minussida/avskrekkende for andre (best å være på den sikre siden ikke sant!), men som senere kan ende opp med å være det man liker aller best med personen :-) (the crazy parts, the intense parts, the serious osv parts) ...eller senere kan tolerere i det minste.

F.eks når man er trygg på/"har lært" hva ulik oppførsel betyr i ulike sammenhenger og "lært" hverandre å kjenne blir det naturligvis større spillerom i den sosiale interaksjonen (for hva som er akseptabelt og/eller positivt) ...for alt tolkes i lys av noe eller i mangel av lys, det er også bare en realitet.
Vi gir da mer "slack" til familie og venner/nære/kjente enn fremmede...helt naturlig.

Ingen får da heller vist frem sitt hele og fulle jeg i løpet av noen få dater... eller i løpet av første ukene sammen med nye arbeidskolleger eller hva det skal være...alle fungerer vi i sosialt rom og modifiserer (bevisst eller ubevisst).
Samspillet avgjør hvor fort vi blir "varme i trøya", for noen er dette noen ganger mer eller mindre umiddelbart...men for de fleste er det oftest ikke helt slik.

Skjult ID med pseudonym Antonyma to. 2 juni 02:50

Det blir litt svart/hvitt diskusjoner ofte dette med å være seg selv synes eg...da skal man liksom aldri holde tilbake, men legge (nærmest aktivt) frem absolutt alt ved seg selv med det samme..eg tror ikke det er det som er "å være seg selv".
Å være seg selv betyr for meg å alltid være tro mot mine normer, standarder, det eg tror på og min livsfilosofi/moral, og slik eg ønsker og trives med å være....innenfor dette fremvises et vidt spekter av "meg" .

Å være seg selv betyr heller ikke at det ikke er lov eller hensiktsmessig å være litt "smart about it" som @ts var inne på.

Å ikke være seg selv betyr for meg at man mer aktivt tar på seg en annen "rolle/personlighet/adferd" og prøver å være noe man ikke er (konstruere) eller motsatt, prøver å ikke være den man egentlig er (skjule) feks alltid sno kappa(personligheten) etter vinden selv om det innebærer å kompromisse med egne ideer/verdier.

Å være seg selv handler altså mindre om hvor fort man blir varm i trøya og "trygg"/åpen og mer om HVA man viser frem/er/står for.

At du alltid kan stå inne for din oppførsel uansett hvor du er på utadvendtspekteret/ komfortnivå på det aktuelle tidspunkt, ikke kompromisse, men å være tro mot seg selv etter egen beste evne.

Noen vil si: å være ekte/autentisk vs. falsk(ere).
(eh..noen har kanskje falsk som personlighetstrekk...? he he da er du kanskje deg selv på ekte selv om du er gjennomgående falsk også...? ha ha ...å rotten potato is still a potato...eller noe sånt :P)

Folk vil oppfatte og definere også disse størrelsene ulikt.
Falskt for en, oppfates ekte for en annen og vica versa... kommunikasjon er utfordrende, og å kommunisere hvem man er, er inget unntak.

je je...lange tanker i natten... fra
The one and only me and myself and Anton ;D

(mann 47 år fra Vestfold) to. 2 juni 08:29 Privat melding

Jeg tror dagens samliv står overfor et eksistensielt problem. Livet har blitt for stort for det. Tilværelsen vår rommer nå så mange muligheter, spenner så vidt og er så mangfoldig at det stakkars lille samlivet kommer helt i skyggen. For hva er det?

To mennesker skal bli glade i hverandre. Det er jo bare så "i går". Vi har jo hele verden å ta av så hvorfor i all verden bare nøye seg med en skarve person, som ved sin blotte tilstedeværelse kanskje gjør tusen muligheter utilgjengelige? Kanskje han ikke er så hyppen på å reise? Kanskje han liker å gå tur bedre enn å sykle Norge på langs? Kanskje han Gud forby ikke tåler vin. Tenk som mange potensielle begrensninger en partner kan representere.

Så det må velges med største omhu! Det må finmåles, siktes inn med kirurgisk presisjon, alt må på vekten. Til og med kjærligheten. Den skal veies behørlig. Men det er vi stort sett enige om. Vi vil ha en forelskelse, men for å komme dit er døren smal og porten sannelig lav. Det er så man føler man må åle seg gjennom et nøkkelhull. Bedre var det om man var laget av gummi. (Kvinners beste venn ligger jo også ofte i nattborskuffen. Jeg tror det er et symptom på noe)

Kjæresteforholdet har lagt ut på vandring. Det er en migrant nå, som lever i en tilværelse uten forankring. Det er offer for det moderne menneskets rotløshet. Omtrent som husnissene i Harry Potter. Et lite usselt vesen som står like ved siden av oss. Det har magiske krefter og er uendelig lojalt, men det er liksom ikke noe vi går til sengs med.

Skjult ID med pseudonym løvetann to. 2 juni 08:52

@ Kafko : Nå er vi jo vår egen verste fiende i så måte.. Og for å komme dit hen at forelskelsen skal oppstå så må jo døren, eller nøkkelhullet om du vil være åpent. I det minste på gløtt..

Datingens verden er jo et " kjøttmarked " for kresne sjeler...på samme måte som man velger bort de kjøttstykkene man ikke vil ha hos slakteren med hard hånd så gjør man det samme her.
Men om kvinnens beste venn er et symptom på noe vet jeg ikke, men kanskje dog en nødvendighet siden sorteringen foregår på samme måte hos menn som hos kvinner..

Og siden sorteringen i utgangspunktet ofte er så overfladisk som den er så det jo ikke bare samlivet som står ovenfor et problem. Enkeltmennesket i seg selv sliter jo ofte nok med å finne sin egen plass midt i alle valgmuligheter det har. Og midt oppe i dette så skal man altså finne noen å dele hverdagen med. Ta et valg på hva / hvem som er " bra " nok. så hva velger man da ?

Kanskje ikke rart at ensomheten øker og at mange velger å leve alene. Rett og slett fordi de ikke er sterke nok til å takle den ene avvisningen etter den andre. Det blir enklere å stå på sidelinjen å se på. Da slipper de å ta valg, samtidig som de slipper å stadig li sortert bort.

Den sterkestes rett...
En noe brutal sannhet, men allikevel altfor manges hverdag.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) to. 2 juni 09:03 Privat melding

Noen trenger mer tid enn andre, noen bruker lite gjennomtenkte ord for å trekke seg. Noen hopper på ting de ikke skulle, men i mangel på andre ting, så gjør de et forsøk. Det funket ikke. Move on. :)

Skjult ID med pseudonym Z to. 2 juni 09:31

"Jeg tror dagens samliv står overfor et eksistensielt problem. Livet har blitt for stort for det. Tilværelsen vår rommer nå så mange muligheter, spenner så vidt og er så mangfoldig at det stakkars lille samlivet kommer helt i skyggen. For hva er det?"

Ja, hva er det. I min verden er det overfladisk og på ville veier og langt unna det å være seg selv slik jeg definerer det. Det å være seg selv handler jo ikke om å si, gjøre og klatre oppover karrierestiger for å dyrke eget ego. Det handler tvert imot om å være i tråd med sitt indre. Derfor ville jeg heller sagt: Det er vanskelig å finne en mann fordi vi har blitt så små. Vi fokuserer på de små, ytre tingene som hobbyer, adresser, vaner. Tilværelsen rommer så mange muligheter for flukt fra vår indre kjerne at vi har blitt alvorlig forstyrret. Derfor er det krevende å finne en mann med sin egen integritet inntakt. Jeg vil ikke ha en mann som lever på overflaten, jeg vil ikke ha en mann som lykkes på det overfladiske planet som jobb, masse hobbyer og kunnskap om italiensk vin. Jeg vil ikke ha et overfladisk menneske som har mistet sin vitalitet og sin indre kreativitet. Jeg vil ha et ekte, genuint menneske som er i balanse med seg selv. DET begynner det å bli vanskelig å finne. Derfor mener jeg, atter: Å vise mest mulig av seg selv (ikke av sitt ytre alter ego som ikke kunne interessert meg mindre) er den eneste veien. Men....man må selvsagt evne å vise seg selv da. Først for seg selv. Deretter i større kretser. Igjen: Mangelvare.

Men jeg vet de finnes! Jeg treffer slike tidvis. De er vakre og varme :-)

(mann 47 år fra Vestfold) to. 2 juni 10:45 Privat melding

Nøling er den nye vinen.

Men Z, vi er vel stort sett enige, tror jeg. Ta nå denne reisevirksomheten, som er så populært om dagen. Noe så utmattende! Jeg utvider min horisont ved å sette meg under syrinbuska jeg har i hagen. Jeg ser jo helt bort til uthuset, til garasjen og faktisk ned til et lite vann på andre siden av jordet. Så har jeg kaffetrakteren og sengen min noen få skritt unna. Bare sånn i tilfelle.

Jeg kan strekke meg til en tur til Oslo av og til. Men ikke så ofte. Folk er så rare ute i distriktene. De drikker fingerbøl med kaffe oppi et literskrus med melk og så går de så veldig hurtig og stirrer rett frem. Pluss at de har smarte vesker og ser ut som om de er på vei til flyplassen alle sammen. De skal sikkert til Milano eller noe.

Det er nok best å bare holde seg hjemme ja.

(kvinne 37 år fra Akershus) to. 2 juni 11:37 Privat melding

@TS: Jeg kan kjenne meg igjen i dette "ta det sakte", jeg forsøkte å bremse litt med en fyr som jeg likte veldig godt fordi jeg faktisk likte ham veldig godt, men han ble litt intens, og jeg kjente at jeg følte et press om å føle og gjengjelde. Derfor forsøkte jeg å bremse litt, men jeg har innsett at for meg er behovet for å "ta det sakte" et tydelig signal om at personen ikke er den rette for meg.

@Kafko: Jeg er ikke sikker på at jeg er enig i at denne målingen og veiingen av en potensiell partner er hele forklaringen. Jeg leter ikke etter "den perfekte mann", jeg leter etter HAN. Hvis jeg lurer på om det er riktig, eller føler at det går for fort så er det fordi jeg ikke kjenner den tiltrekningen. Jeg kan synes at du er en aldeles fantastisk fyr, og jeg har møtt menn som har vært "perfekte" i alle henseende, men jeg har bare ikke falt for dem, selv om jeg har blitt glad i dem og satt pris på dem :)

Jeg har møtt én person i mitt liv hvor det sa fullstendig pang(!) ved første møte, totalt fullstendig klaff, kortslutning i toppboksen, fullstendig sinnsyk i gjerningsøyeblikket og påfølgende år. Vi ble helt tilfeldig introdusert for hverandre og det var ingen date-setup inn i bildet (jobb faktisk, kjempelurt). Jeg er sikker på at jeg kunne giftet meg med mennesket, og jeg elsket ham med alle hans feil og mangler (som vi alle har), MEN av utenforstående årsaker så ble det ikke oss.
Jeg har opplevd tilsvarende kjemi et par ganger i etterkant, men ikke like sterkt og med menn som ikke har vært aktuelle partnere av en eller annen grunn, og ingenting av det har med krav eller forventninger til mannen. Det er bare kjemien som ikke er tilstede, dessverre..

Skjult ID med pseudonym Flixton to. 2 juni 17:27

@Smylfz
Takk for tilbakevending til emnet her.
Dette er min mistanke.. At de ikke nødvendigvis bevist har bestemt seg enda.. Men snarere at underbevisstheten allerede vet at det er feil.. Så det bygger opp under tankene å baile... Det er jo også en forskjell på å prøve å bremse ting og faktisk føle så sterkt rundt det at man eksplisitt må si ifra tidlig..

Skjult ID med pseudonym Wille to. 2 juni 18:29

Det er nok mange ulike grunner til å ville "ta det sakte". Jeg har også et behov for å ta det sakte. Jeg må finne ut av ting før jeg hopper ut i det. Selv om jeg er interessert og han er det samme. Så for meg blir det trøblete hvis jeg og han har veldig ulik "fart" inn i en kjærlighetsrelasjon.
En mann som vil mye ganske fort, blir for slitsom for meg. Jeg opplever det fort som press og mas, ja krav.