Alle innlegg Sukkerforum

Å bruke barna i en konflikt...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Vimsa lø. 4 juni 13:00

Det er ufint det!!!
Det finnes lite mindre sjarmerende enn det! Hva er det som får en far eller mor til å sette barna opp mot den andre forelderen? Hva er det de tror de vinner på det?
Noen vil nok gjøre det de kan for å såre den andre, noen vil gjerne ha den andre tilbake😳
Hva er det som gjør at man handler som man gjør når man føler seg forsmådd av sin tidligere partner og i tillegg bruker barna og deres følelser i denne konflikten?
Jeg skjønner det ikke!

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 4 juni 13:04

@Vimsa: å bli foreldre er en av få (kommer ikke på andre) ansvarsoppgaver det ikke er sertifisering på.

Eksempler på motsatt: Pilot, lokfører, m.m.

Skjult ID med pseudonym Vimsa lø. 4 juni 13:37

@bling, ja dessverre å i de fleste tilfeller det som er riktig. Veien som foreldre blir til mens man går....man prøver, feiler og retter opp igjen feilene. Bare synd noens egoisme gjør de blinde.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 4 juni 13:41

Det er lite å gjøre med andre. Det gjelder å være klok i en slik situasjon, og veie sine ord.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 4 juni 13:42 Privat melding

@ts: å bruke barn som brikker i en konflikt mellom foreldrene er noe av det sykeste jeg opplever. Unger skal få lov til å være unger, og de plukker opp mer enn vi tror, de vil se dette, og pakke det inn i sin verden, man kan faktisk se det i barnas lek, og man kan jo undre seg hvorfor..

Det er sikkert mange grunner til at det skjer, samlivsbrudd er tøffe greier, men det må da kunne gå an å bruke hodet litt. Jeg er glad jeg har fått til gode avtaler med mor til barnet, det er fortsatt "VI" og "OSS", vi stiller opp sammen i møter med barnehage og skole, og rettferdighetsbalansen jeg snakker en del om, den tar vi oss imellom, og finner løsninger.

For meg virker det som noen av konfliktene er så store og dype, at profesjonelle burde ta seg av dem, for noen ganger går det ikke an å se skogen for bare trær, og da må man få litt hjelp til å finne brillene.

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 4 juni 15:34 Privat melding

Det kan jeg med hånd på hjertet si at jeg aldri har gjort ,- har vært rimelig forbanna på ex-en m hevne mellomrom , men det har ungen min aldri visst, eller hørt noe om. Det er jeg fornøyd med. Kjenner nok av navlebeskuende, selvopptatte foreldre. Det har vi også diskusjonen om 50/50 deling eller ikke.. Jeg sier ikke. Jeg mener 50/50-deling er for å stille foreldrenes behov for rettferdighet, ikke fordi det er bra for ungene. Selvfølgelig ingen regel uten unntak, men har tilgode å se hvor den ordningen fungerer optimalt.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 4 juni 15:39 Privat melding

Jeg tror ikke alle har skjønt at 50/50 deling ikke gjelder foreldrenes tilgang til ungen, men ungens tilgang til dem?

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 4 juni 15:56

@Nigma: du tog an ikkje. 50/50 gir ikke noe hjem - bare lausdrift..

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 4 juni 16:51 Privat melding

Ungen har en adresse, nær skolen der han går, nær skolekompiser og aktiviteter. Han får være med faren så mye han vil, det samme andre veien ,-faren får være sammen m sønn så mye han vil, men har vel til dags dato ( i løpet av 8 år) ikke hendt at far har hentet sønn for ekstra samvær.

(kvinne 44 år fra Akershus) lø. 4 juni 17:53 Privat melding

Enig med @gille, kunne ikke falle meg inn å bruke barna for å straffe eksen. Men nå har jeg ikke noe behov for å straffe han heller! Forholdet et ryddig og godt.
Å enig med @nigma, barna skal ikke være brikker i et "spill"!
De er og skal få være barn uten bekymring og brikker i drakampen mellom foreldrene.
Så @ts, jeg skjønner det heller ikke....
Å en 50/50 deling er fint om det gagner barna. Vi har det som et utgangspunkt med den forutsigbarheten det innebærer for alle parter, men det blir ikke alltid sånn....å det etter barnas ønsker og behov! Men det hender de ikke "får det som de vil", ikke alltid det passer. Å det har mine forståelse for. Vi vil alltid være deres foreldre, vi vil alltid strekke oss langt for de, men vi har også et voksenliv vi vil leve innimellom😊

Skjult ID med pseudonym Lilly lø. 4 juni 18:30

Skjer ikke alltid bare mens skilsmissebarnet er et barn. Kjenner mange som nå er voksne 25-34 år som sliter pga foreldrenes oppførsel. Kjenner en som opplevde at farmor til barnet sitt prøvde å manipulere barnebarnet til å slutte å kalle den nye ektefellen til farfar for bestemor, selv om de hadde bestemt at hun kunne bli kalt dette siden hun hadde vært en ekstra omsorgsperson for faren til barnet siden han var veldig liten. Utrolig vanskelig konflikt for foreldrene til barnet.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 4 juni 19:09 Privat melding

Man må nok på et eller annet punkt høre på ungen(e) om hvor de vil bo, om de ønsker å dele mellom å være hos far eller mor, og hva som passer best, om det er annenhver uke, mnd, osv. Nå er ikke dette noen utfordring hos oss, vi bor ti min. unna hverandre i gangavstand, og ungen liker å bytte mellom oss, så inntil videre går det greit. Blir det utfordringer her, må vi selvsagt finne gode løsninger. :) Jeg tror kanskje det tynger litt mer om avstanden er større, og det går med mye reisetid med bil, andre venner å forholde seg til, etc. Vi er blitt enige om å bo nær hverandre, så det holder vi. :)

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) lø. 4 juni 19:20 Privat melding

@blingbling: Når man ikke har tilgang på begge foreldre samtidig, blir det gjerne slik. Ser det er noen som foreslår at barnet bor i huset, og foreldrene flytter inn og ut, det kan være like ødeleggende i noen tilfeller. Jeg foretrekker god dialog, og gode løsninger, det er ikke bare en løsning.

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 4 juni 19:26

Foreldre skulle spurt seg selv om de selv kunne bo annenhver uke to forskjellige steder i årevis. Voksne lager løsninger for barn som de aldri ville godtatt om det gjaldt dem selv. Verst er det for barn der foreldre bor langt fra hverandre. Voksne legger bilde av barna overalt på nettet, men har restriksjoner når det gjelder bilder av seg selv.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 4 juni 19:42

Barn bør bare få ta avgjørelser i nuet. Hvis barnet sier at det vil til mamma en tur, så bør det være greit, så lenge mamma er tilgjengelig. Hvorfor? Fordi det for barn er ufattelig vanskelig å forstå hvorfor det IKKE skulle være greit. Lengsel og savn er kjipe greier, som et besøk på bare en liten time kan bøte kraftig på. En klem, noen gode ord, ei brødskive, eller to, og et glass melk. Det er ofte ikke mer som skal til. La døra være åpen, men ha ellers tydelige retningslinjer. Ikke la barna bestemme varig samvær. Det medfører tyngende ansvar og utrygghet.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 4 juni 22:37

Barn av samlivsbrudd stiller med handicap (jf. golf). Slik sett burde de egentlig bodd mer enn 100% i ett hjem. Det er jo ikke mulig - derfor er bo mest i ett hjem, og ha samvær i det andre faglig anbefalt. Det er bare å sjekke. Gudene skal vite at jeg brukte mye tid på å finne ut av dette. Hittil har barna sagt at de ikke ønsker over på 50/50 for hjem/ro-følelsens skyld.

Jeg hadde ikke likt frem/og-tilbakeflytting i det hele tror jeg om det gjaldt meg selv. Signerer Apache.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 4 juni 22:38

Altså gudene som ikke fins - sånn for ordens skyld..

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 4 juni 22:45

Barn er forskjellige, og så lenge foreldrene bor i gangavstand, type bagatellmessig for et barn, så kan 50/50 i noen tilfeller forsvares. MEN, foreldre er for opptatt av antall overnattinger. Det går an at barnet sover mest hos (dessverre typisk) mor, men har aktivitetssamvær med far på dagtid, samt andre gode samvær med overnatting.

Folk må uansett sørge for kvalitetssamvær med, og fokus på, barna. Glem den eventuelt problematiske eksen. Ingenting kommer i veien for betingelsesløs kjærlighet over tid. Det er sjanseløst. Så lenge man ikke "tar igjen", vil en noe sår eks roe seg over tid.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 4 juni 23:22

Enig hovmester.

Jeg teller ikke - komt ut av tellinga med allslags bytter for jobbreiser for lenge siden. Men når hun flyttet utenfor gangavstand så var bort med 50/50 prisen. Vi har et glimrende samarbeid.

(kvinne 44 år fra Akershus) sø. 5 juni 00:00 Privat melding

Enig med mange her. Her er det ca 50 meter mellom. Barna vandrer "fritt" etter f.eks skole ol. Vi møtes ofte i butikken, ja vi ses ofte😊 En av barna er mest hos far, den andre trives med ca 50/50 å det er jeg sikker på! Vi er helt klare på det, jeg og far, at så lenge vi er hjemme og ikke er opptatt kan barna være der de ønsker. Å skulle vi være uenige tar vi det oss imellom uten å involvere barna.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 5 juni 00:05

Der har du det: Skal det være 50/50 må det være 50 meter --> Happytime for everybody.😄

Du har reddet kvelden og tråden kan nedlegges. Løsningen sendes barneombudet, familievernkontorene og domstolene. Hurra😊

(kvinne 44 år fra Akershus) sø. 5 juni 00:11 Privat melding

😂😂😂 @blingbling....hadde det bare vært så enkel for alle som det er for meg😊 Vet jeg er privilegert, å skryter gjerne av det også!

Skjult ID med pseudonym Balder sø. 5 juni 01:28

Min ex har gjort alt hun kan for å hindre barna i å bo hos meg. Jeg jobbet turnus, og var på jobb 4 uker og hjemme 4 uker. Jeg ønsket at barna skulle få være hos meg når jeg var hjemme, og hos henne når jeg var borte. Dette sa alle fire barna at de ønsket når vi var til den første meklingen. Hun insisterte på at de måtte være 50/50, men bare når jeg var hjemme, så hun fik det til at 75/25 ble helt naturlig og rettferdig. Hun påsto at 4 uker borte fra henne ble alt for lenge. Når jeg spurte hvorfor det var bedre at det skulle gå 6 uker uten at de så meg påsto hun at det var noen helt annet. Når jeg gjorde henne oppmerksom på at barna selv ønsket det, påstod hun at det sa de kun fordi jeg hadde manipulert dem. Det hører med til historien at i tiden mellom bruddet og meklingen hadde de to minste stort sett bodd sammen med henne, så hvis noen skulle manipulert noen så måtte det være henne. Det som var vanskeligst var at mekleren var helt på hennes sin side, selv om han selv hadde snakket med barna, og selv sa at barnas ønsker må veie tyngst. Det gikk så langt at jeg ikke klarte å fortsette i jobben min og derfor sa opp. Derfor er jeg nå arbeidssøkende i et ikke alt for godt arbeidsmarked. (derfor føler jeg meg ikke akkurat som noe datingpotensiale for tiden :-/) Nå bor 3 av barna 50/50 hos meg og mora, mens den eldste ikke vil ha noe med mora å gjøre, og bor hos meg 100%.

(kvinne 54 år fra Akershus) sø. 5 juni 02:44 Privat melding

@Balder: Du gir meg igjen troen på menneskeheten. Jeg har sett så mange hjerteskjærende historier med menn som dropper samvær, som nesten droppet kontakt helt når de fikk ny kjæreste , eller bare ikke gidder å se sine egne barn. Derfor kjennes det så godt å se en som virkelig bryr seg om barna og setter dem først. En jente det er noe tak i vil verdsette den egenskapen høyere enn om du har en jobb :-)

Skjult ID med pseudonym - sø. 5 juni 04:31

Hele premisset for tråden er feil! De eneste du sårer ved å holde på slik er kidsa! Et hvert oppegående menneske skjønner dette ikke handler om å "vinne" noe! Dette er back to basics! Kidsa har to mennesker i livet sitt som betyr mer enn noe annet; mamma og pappa! Skjønner ikke mamma eller pappa dette, bør de fort som faen melde seg av enhver samverskontrakt og dra ut i jungelen for å leve med resten av apekattene!

Skjult ID med pseudonym Vimsa sø. 5 juni 10:09

Mange fine kommentarer her som bekrefter at barna, som den uskyldige part i en konflikt, skal holdes utenfor en eller begge foreldres vrede!
Men jeg ser jo at det dessverre ikke alltid er sånn.
Så bønnen til de som setter seg selv og sine ønsker/behov foran barnas: Våkn opp! Tenk på barna, lytt til barna og litt satt på spissen: drit i deg selv! Det foreldrene sliter med får de jobbe med uten at barna involveres!

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 5 juni 12:18

Og nå som innlegget du adresserer er slettet, Apache, bør du selvfølgelig gjøre det samme.

(mann 49 år fra Oslo) sø. 5 juni 14:52 Privat melding

Hovis og Villinickersen: Oppfordring fulgt:-)

Skjult ID med pseudonym Apache sø. 5 juni 15:02

Flott at det ble slettet.:-)

Skjult ID med pseudonym Turn of.. sø. 5 juni 19:43

Jeg synes foreldre bør legge sine sårede følelser på hylla når de velger å gå hver sin vei.. Har man tatt den avgjørelse..Da får en søren meg være voksen nok til å bli enige om å ha barna 50/50. Så får man tenke at barna har faktisk like stor rett på far som på mor... Bare tull at barna er mer glad i den ene...Barn er like glad i begge to...og føler seg slitt mellom ego foreldre...sjerp dere..Og bli voksen...tenk barn først og meg selv sist... Og mange bør gå seg selv i sømmene før de skylder på ekser... som er fryktelig lett når det ikke går som en vil.