Alle innlegg Sukkerforum

En hører mye, men gjør en noe med det

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym yyrr fr. 12 des. 18:36

Hei
En hører stadig at etter en blir 25 går alt bare nedover.
Fysisk sett blir mannens slappere å slappere.
Tyngdekraften slår til.
Det sies også at etter man gifter seg går det bare nedover (liten opptur, er barnene som kommer).

Hvorfor er det slikt?
Gjør vi noe for å bekjempe det?
Er vi beviste på det?
Hva om den ene ikke reagerer (er sammen så er en sammen, da kan en slappe av, ikke vits å være gjøre noe ekstra for partneren utenom å huske spesielle dager).?

Skjult ID fr. 12 des. 18:39

Om kun det ytre teller så vil det ikke engang gå nedover. Et forhold vil ikke engang startes av slik overfladisk tenking.

Skjult ID med pseudonym yyrr fr. 12 des. 18:52

Vel tyngdekraften tar overhånd, stram hud blir slapp hus osv.

Vel har du hørt noen gang gifte har beskrevet ekteskapet?
Har du i tillegg sett utviklingen av forhold?

I starten er en i ekstase, gjør alt for den andre, svever på skyer, alt er perfekt.
Også etter noen skikkelige krangler og diskusjoner, finner en ut at en fortsatt er sammen.
En begynner å bli mer seg selv, mer sta og bestemt.
Så blir en lat å gidder ikke bemerke den andre, et kyss og klem blir det lite av.
Gavene blir rutine, overraskelsene er ikke eksisterende.
En har kommet så langt inn i forholdet at en ser ikke syn på å gjøre det slutt, det går jo ok liksom.
Derretter går en ned til vennskap posisjon, bare forskjellen er at en har 6 og feirer x dagen..
Den ene sitter hver for seg i sofaen og ser flere filmer enn det en så som singel.
Går skjelden ut blant folk for det er bare stress.
Har mindre venner for alle er etablerte og er med seg selv.
En har jobb og er trøtt når en kommer hjem.
Alt som ikke passer inn i daglige rutiner blir et stress.

Dette bør mange kjenne seg selv igjen i om dem tenker tilbake på forhold som har vært en del år. Samt folk dere kjenner.

Skjult ID fr. 12 des. 19:18

Kjenner meg ikke igjen, og om du føler at forhold er slik som du beskriver det her så foreslår jeg at du venter med å date til du er klar for et ordentlig forhold som ikke er bygget på rutine og kjedsomhet

Skjult ID med pseudonym Smily:o) fr. 12 des. 19:26

Dette er det største tullet jeg noen gang har lest .. ;oP
Jeg kan med hånden på hjerte si at livet mitt ikke begynte før jeg ble 30 !!
Har det mye bedre med meg selv og alt annet i livet . :o)

Skjult ID med pseudonym yyrr lø. 13 des. 00:44

Har selv ikke lange forhold bak meg så jeg kan ikke uttale meg ang det der, men ser trenden blant venner, bekjente, kolegaer osv. Og det er mye enighet relatert rundt dette.
Nå sier ikke jeg at det er slavisk og i konkret rekkefølge da. Kan ikke mene å si at jeg kjenner rare folk allså, dem er riktig så normale av seg. Muligens når en er inni det så ser en det ikke, fordi en har blitt så vant til det. Og vi som er single ser slikt raskt og burde fokusere på å unngå det der, for det er ofte slikt som gjør det til et kjedelig forhold og er det ikke mye som holder igjen, bryter en somregel før eller senere fordi den ene var ikke fornøyd av utfallet.

Kanskje vil den andre parten omsider finne det ut. Slikt at det som kanskje var et supert forhold,gikk i dass pga dem glemte å fokusere på hverandre å det sosiale aspekteret.
Rutiner er kjedelig, ofte kan det være spennende i starten. Men så fort det blir rutiner så kan det bli kjedelig, men en har forventninger til rutinene slikt at når dem uteblir begynner en å lure å tar det somregel negativt.
Allså vi prøver nok alle å se positivt på tingene, og vil skjelden innrømme negativitet. Derfor blir det nok vanskelig for dem som kjenner seg igjen å si/argumenter om seg selv i stede for å dikte opp en fiktiv person eller bekjente.

Se f.eks på foreldrene deres, er de like hyppig ute på dater etter at ungene forlatt huset? kommer far stadig med overraskelser. Og mor blir overrasket? Har dem ikkje gjort det aller meste. Det er ikke lenger spennende å gå ut å spise for en har spist på alle plassene å smakt alle rettene.

Derfor mener jeg at en skal ha fokus på de rette elementene. At det ikke er maten, servitøren, stolen og atmosfæren som bedømmer om det var verdt å gå ut å spise, å heller ikke regningen. Men det å spise sammen med den en elsker, små fløte, snakke, hygge seg, kjenne hvor godt en har det.
I tillegg ikke at hver ondag skal en få masasje, helst en time før slikt at begge er ferdige før hotellseser. Og i stede for å gå ut å spise, smekke heller opp med noe hjemme. Gjør ting en normalt ikke gjør. Krydder i hverdagen. Ikke vente til vallentinesday for å gi et kjærlighetsbrev og en rose. Overrask. Avtal med sjefen til mannen, møt opp i lunchen å ta ham med ut på pikknikk. Slutt jobben litt tilig, pakk koffertene for begge to, reis å hent den andre på jobb og kjør til flyplassen å reis bort.

Skjult ID med pseudonym kvinnen lø. 13 des. 00:53

Spurte en gang en venn som gått gjennom skilsmisse akkurat hva han har gjort siden kona gikk fra ham.
Han svarte : " det er ikke det jeg har gjort, men det jeg ikke har gjort som drev henne vek fra meg"

Skjult ID med pseudonym yyrr lø. 13 des. 09:11

kvinnen - nettopp det jeg mener. Og da er det for sent.

Skjult ID med pseudonym yyrr lø. 13 des. 11:13

For å illustrere, siden jeg er overrasket over liten respons her. Hvordan er ikke en normal uke for dere.
Mandag - Frokost - jobb - middag - se på tv - dataen - kveldmat
Tirsdag - Frokost - jobb - middag - se på tv - dataen - kveldmat
Onsdag - Frokost - jobb - middag - se på tv - dataen - kveldmat
Torsdag - Frokost - jobb - middag - se på tv - dataen - kveldmat
Fredag - Frokost - jobb - middag - se på tv - dataen - kveldmat
Lørdag - Frokost - Lunch - handle- middag - se på tv - dataen - fest/byen - nattmat
Søndag - Frokost - sofaen - middag - se på tv - dataen - se på film - kveldmat

Utenom det
En dag blir den en times trening
Tirsdager er det jentekveld (masse jente program)
xxx dag fotball kveld med guttene (vet ikke når fotball går)

I starten er en ofte sammen med den nye partneren, ut å spiser, går turerer, reiser bort, er romantisk inne og utendørs, reiser å hilser på venner og familie. Etterhvert har en gjort det også blir det ikke så spennende lenger. Så blir det:
Mandag - Frokost - jobb - middag - se på tv - dataen - kveldmat
Tirsdag - Frokost - jobb - middag - se på tv (jentekveld) - dataen - kveldmat
Onsdag - Frokost - jobb - middag - se på tv (guttekveld) - dataen - kveldmat
Torsdag - Frokost - jobb - middag - se på tv - dataen - kveldmat
Fredag - Frokost - jobb - middag - se på tv - dataen - kveldmat
Lørdag - Frokost - Lunch - handle- middag - se på tv - dataen - fest/byen (med vennene til partneren) - nattmat
Søndag - Frokost - sofaen - middag (hos svigers) - se på tv - dataen - se på film - kveldmat

Skjult ID med pseudonym Torpedo lø. 13 des. 11:26

Er for så vidt enig med deg jeg yrrr, hvis jeg setter det på spissen. Det er det man kaller en normal hverdag. Det at man har en normal hverdag med sin partner gjør at de spesielle stundene blir mer spesielle. Jeg vet med meg selv at det er de små tingene som betyr noe og at man må fokusere på å ikke ta sin partner for gitt. Jeg har feilet og lært. Lover deg at mitt skjema i fremtiden vil se mye mer spennende ut dersom jeg finner en ideell partner som matcher meg på min reiselyst, nyskjerrighet og impulsivitet. Man kan ikke kjøre sitt eget løp og man er avhengig av at partneren legger like mye jobb i forholdet som en selv. Jeg avler energi av energi for å si det slik.

Skjult ID med pseudonym yyrr lø. 13 des. 11:41

Torpedo - det jeg opplever er at i starten er det koselig, da er det på med starinlys, snop og brus. Ligger i armen til hverandre og koser seg. Etterhvert synker energi nivået, en legger på seg. Gidder ikke smekke opp med noe. Sitter med hver sin pc i sofaen og sitter på msn og snakker med sine venner som gjør akkurat det samme. Noen ganger går det opp et lys, vi må finne på noe, begge blir enige, men ingen tar iniativ. Og gjør en det gidder ikke de andre. Men dem er jo med på en fest om dem gidder.
Akten blir ikke så lang som i starten, en flørter ikke, forspiel eksisterer ikke. Blir et ork, men god på slutten. En smiler ikke etterpå før en sovner.

Er helt enig med deg, finner en den rette som faktisk ser dette og er opptatt med å ikke havne der og det faller naturlig for begge parter er det meget bra. Og faktisk klarer å bevare stemingen og liker å gjøre den andre glad. Og tenker nytt. Vil nok ende opp med et bra fohold som fortsetter og fortsetter på gamlehjemmet. Motivering er bra og se resultatene er enda bedre. Og gjøre det for en faktisk har lust er enda bedre.

Skjult ID med pseudonym kvinnen lø. 13 des. 11:50

Det som gjelder er spenning som vi ønsker. Det er spennende i begynnelsen, men etter hvert begynner hverdager og senere er det kjedelig til og med hvis vi ikke jobber med forholdet. Men for å gjøre det må vi være flinke å gi av seg selv, se og høre på partneren, spørre hva han/hun vil, hva han/hun drømmer om. Men gjør vi det? Svaret er nei!
Vi er ikke flinke til det for vi er i utgangspunktet ego som først tenker på seg selv, dessverre.

Jeg tror at etterhvert blir vi flinkere i hvert fall å spørre og ta imot hjelp, gå til rådgiver eller terapeut og få tips hva man kan gjøre for at det skal fungere...

Skjult ID med pseudonym yyrr ma. 15 des. 21:36

Kvinnen - Kan det kanskje har med den hverdanen vi kjenner til som single. At det ruller og går. Men vi ønsker oss noe mer. Og når vi da kommer i forhold, får vi utløp for det. Også føler en kanskje at en har fått gjort det. Så faller en tilbake det hvor en alltid har vært?
Ego, det er bra du nevner det. Er faktisk mange som har forskellige oppfattelser av forhold. Noen sier jeg/meg andre inkluderer den andre til å bli vi/oss, mener det sier mye om personen. Hører også at en del mener at en skal være egoist, en skal først ha det kjekt med seg selv og gjøre det en selv vil. Så får den andre gjøre det den vil. Så har en f.eks en felles base, som at en bor sammen. Og utenom gjør en jo det par gjør sammen. Tror det er enklere og mer vanlig at en skifter partner like ofte som en skifter jobb. Før gifte en seg, fikk barn også ble en værende. Samt en gikk ut i en jobb også ble en der til en gikk av. Kanskje vi er inni en trend som krever for mye av oss og den vi er sammen med at om en ser på det store bilde, krever en for mye og det er dømt til å bryte? Det er så mye som skal passe sammen og på den rette tiden.

Skjult ID med pseudonym HrMetikk ma. 15 des. 21:46

Det er klart det blir vanskelig å få til ett bra samliv om man samtidig skal treffe gutta tre kvelder i uken, stå på snowboard hele vinteren, bestige Store Nautgarstind hver høst, delta på det som skjer på kulturfronten, reise jorda rundt noen ganger, gjøre karrière, trene på helsestudio regelmessig, hoppe i fallskjerm, gå over Besseggen og konstant være positiv, morsom og samtidig dyp og litt bøllete når det passer fruen.

Det er i hvertfall denne pakka svært mange av kvinnene her inne er ute etter, og med mindre de blir litt mer realistiske med alderen er ikke dette noe å satse på. De kan aldri bli fornøyd i ett forhold over tid.

Derfor er det så glimrende at vi har en profiltekst ikke sant, for det er faktisk en del som gjennom denne klarer å kommunisere at de forstår at ett forhold aldri kan bli perfekt.

Det er disse personene man bør satse på her inne om man er ute etter noe langvarig, da kan man kanskje klare å holde forholdet levende siden begge er klar over at dette er noe som krever arbeid og vilje.
Det holder ikke i lengden av mannen er selvsikker og humoristisk og at kvinnen er pen og se på.

Skjult ID med pseudonym kvinnen ma. 15 des. 22:01

Nei, det holder ikke lenge, HrMetikk. Derfor bør man ta tid til hjelp til å bli kjent og se hva den andre liker og ønsker.
Det krever arbeid å få det til å fungere på langsikt...

Skjult ID med pseudonym yyrr ti. 16 des. 16:40

Ord er en liten pekepinne. Mange som lyver for at dem skal bli likt (over tid blir dem gjennomskuet). Det vet dem også men dem går ut ifra at det har tatt så lang tid at manglene skygges osv. Hva forventer en av partneren sin? Og hvor mye kan en akseptere? Hvor er gjensidigheten?

Forhåpentligvis finner en ut de første...hvordan personen er og den gjør det for en selv ønsker det. For dem som ikke vil, bør ikke klage på at noen slår opp med dem. Dem som mr.metikk snakker om bør egentlig finne likessinnede. Slikt at begge gjør hva dem vil også får dem se om dem får tid sammen.

Skjult ID med pseudonym kvinnen ti. 16 des. 16:49

I forelskelse perioden ser man ikke hverandres negative sider. Men når hverdagen melder seg kommer også det grå og noe svarte og da kommer konflikter. Tar man ikke tak i dem på en gang, våkser konfliktene større og man glir fra hverandre...

Hvis man satser på følelseløst forhold, kan man gi partneren sin fri tøyle og gjøre selv hva man vil, men hvor lenge kan det holde vet jeg ikke. Man våkser fra hverandre og lengter etter kjærlighet etter hvert, tross at mange sier " jeg har det bra alene".
jeg tror ikke ensomhet har mange gode sider, vi er vel skapte å leve i partnerskap...

Skjult ID med pseudonym lewis ti. 16 des. 16:57

Helvete... Jeg er 25 om et halvt år.....

Skjult ID med pseudonym yyrr ti. 16 des. 23:04

Enig med deg kvinnen i mye av det du sier. Er ikke kun reproduksjon vi skal være sammen om. De aller fleste søker et felleskap og det er akseptert at det er mellom to personer. En kan ikke ha det bra som singel. En har det best i et forhold. Så fremt det er rette personen for seg selv en har funnet. For all del er flere som ikke bør komme i forhold, fordi dem har ingen ting der å gjøre. En kan se tilbake på forholdene en har hatt. For en er vel fortsatt singel? En kan ikke kun skylle på den andre, det behøvs to for å gå fra hverandre.

Skjult ID med pseudonym kvinnen on. 17 des. 11:45

Enda mere kreves det to for at forholdet skal fungere.
Det kreves faktisk meget stor innsats fra begge og mye kjærlighet.

Skjult ID med pseudonym yyrr on. 17 des. 19:30

En hører jo på film: Glad i deg. Elsker deg.
Når det blir hverdagsord, betyr det ikke like mye som de gjorde i starten. Kreativitet er da bra å ha.
Men, uansett hvor ubetydelig det er når en sier disse hverdagsordene i de samme settingene. Reagerer en negativt når dem utelates