Alle innlegg Sukkerforum

Kan man forelske seg i en

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym c ma. 20 juni 22:56

person som ikke gjengjelder den samme følelsen tilbake?
Blir ikke denne slags forelskelsen sakt svakere og dør evt ut når den ikke får næring av bekreftelsen av motparten?

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 20 juni 22:59

Ja, det går helt fint.
Den blir svakere og dør ut. Hvor lang tid det tar er forskjellige fra person til person og situasjon til situasjon.

Og ja, jeg snakker av erfaring. :P

Skjult ID med pseudonym Vimsa ma. 20 juni 23:03

Signerer @Powpow.

(mann 45 år fra Oslo) ma. 20 juni 23:10 Privat melding

Det første stemmer, men ikke det andre. Jeg venter fortsatt i spenning og sølibat på at Cathrine i A-klassen skal ta til vettet og komme krypende etter at hun avviste meg på juleballet i 1985.

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 20 juni 23:22

Sånn 'ta til vettet' er det aaaltfor lite av @HerrFekt

🃏

(mann 45 år fra Oslo) ma. 20 juni 23:25 Privat melding

Så sant, blingbling, typisk kvinnfolk. Hu har til og med gifta seg, fått fire unger og flytta til Montebello bare for å spille EKSTRA kostbar.

(mann 39 år fra Hordaland) ma. 20 juni 23:28 Privat melding

Det går fint an... Ikkje nødvendigvis at den blir svakere eller dør ut... Men jo mindre bekreftelse man får fra den andre parten, desto mer tærer det på kreftene/energien.. Så i stedenfor at den dør ut, så e det vel mer effektiv og brutalt å bare kutte tvert og komme seg videre... Dessverre

(kvinne 54 år fra Akershus) ma. 20 juni 23:36 Privat melding

Tja, etter et par års tid begynner det vel å hjelpe på 😜Spøk til side: Jeg håper at vi kommer oss fortere nå som vi er eldre. Noen fordeler må vi jo ha 😎

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 20 juni 23:47 Privat melding

Signerer powpow og Vimsa .. Ikke noe problem, det går over, men kan ta tid.. Og , ja snakker også av erfaring ..😜

(mann 49 år fra Oslo) ti. 21 juni 00:04 Privat melding

På tide å lese boken "hundre års ensomhet". En ekte forelskelse varer livet ut, selv om man blir ignorert i hele det selvsamme livet...

Skjult ID med pseudonym Lilly ti. 21 juni 00:38

Kanskje ikke helt det samme, men jeg ser at menn som har gitt meg hjerter og sendt meg melding, som jeg ikke har hatt lyst til å bli kjent med, beholder hjertemarkeringen og går inn på profilen min veldig ofte selv om jeg har svart at jeg ikke ønsker å bli kjent. Det er det som er dumt med Internett. Det verste er nok folk som følger med på noen på Facebook over lang tid. Siden man fortsatt kan se personen, kommer de seg ikke videre. Jeg burde kanskje sperre han som er inne på profilen min hver dag forresten, sånn at han enklere glemmer meg.

(mann 39 år fra Hordaland) ti. 21 juni 00:42 Privat melding

Det enkleste e ofte det beste! Fjern den som enten stalker deg, eller den man e forelsket i! Man kommer ikkje nødvendigvis videre i livet hvis man alltid har noen som "holder interessen"/piningen ved like... ofte e det greit med rene ark! :-)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 21 juni 00:42

Jeg forelsker meg uhyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyre sjeldent!
Sist jeg var forelsket, tok det bare tre år å komme over nok til å ikke tenke på ham hver dag. Og nei, han elsket ikke meg, Så det går fint an :-)

(kvinne 37 år fra Vest-Agder) ti. 21 juni 00:45 Privat melding

Manglende interesse fra den andre parten kan også være bensin på bålet.. man lager seg en idealversjon av dem, fantaserer om hva som kunne ha blitt, og kan dermed holde en forelskelse/besettelse på life support i årevis.

Skjult ID med pseudonym Vimsa ti. 21 juni 00:46

Er vel helt i motsatt ende av deg der @Z😁
Da er det godt jeg ikke bruker 3 år på å komme over dem....hadde sørget til jeg var 150😂

Skjult ID med pseudonym Z ti. 21 juni 00:47

......eller det kan være den store kjærligheten for en av partene
- altså kjærlighet av den typen man kanskje bare opplever en gang i livet :-)

Da tar det gjerne litt tid.....tror nå jeg.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 21 juni 00:48

Ler av Vimsa.
Å forelske seg like fort som jeg skifter truse er for meg totalt ABSURD!
Jeg klarer ikke engang å sette meg inn i situasjonen med lilletåa...

Skjult ID med pseudonym Hovmester ti. 21 juni 00:48

Aner ikke, men hvis man forelsker seg dypt, antar jeg at man må langt unna den aktuelle personen for å få følelsene til å gå over. Har aldri vært i nærheten av å oppleve no'sånt, no'.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 21 juni 00:52

Da unner jeg deg det, Hovmester. Enten med positivt eller negativt fortegn. Det er følelser som stikker dypt i en, det gjør noe med en på sikt og man lærer ufattelig mye av det slik jeg opplever det i alle fall. Det er en del av livet jeg aldri ville vært foruten.

Skjult ID med pseudonym Vimsa ti. 21 juni 07:18

Håper for din del at du bytter truse oftere enn jen forelsker meg @Z😱

Skjult ID med pseudonym Z ti. 21 juni 09:01

Når jeg tenker meg om, så håper egentlig jeg også det, Vimsa :-)

Men jeg mener det faktisk helt seriøst. Dette med å virkelig, VIRKELIG elske. Det å ha opplevd det er en gave. Den er vakker og den gjør vondt. Og jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kunne føle noe sånt. Jeg har vært litt "hoven" overfor disse Shakespeare, Petrarca og you name it tullet, og tenkt "hekta" fremfor denne type kjærlighet. Men så traff pilene meg, og pipa fikk en annen låt. Nå vet jeg hva det er de snakker om. Nå har jeg også en helt annen forståelse for ekte kjærlighetssorg, og for ekte lykke (som tidvis kunne se litt patetisk kvalmende klissete ut). Jeg lærte å bli et bedre menneske av å elske - fordi jeg lærte masse om hva som bor i meg. Dette har gjort meg mer ydmyk og lydhør - og det liker jeg! Så takk til deg som så ettertrykkelig satte spor i meg jeg aldri vil glemme :-)

Skjult ID med pseudonym c ti. 21 juni 09:11

Z, klarer du å føle slik lidenskap lenge uten den andre parten gjengjelder den tilbake?

Skjult ID med pseudonym løvetann ti. 21 juni 09:13

Signerer deg der @Z

Jeg har opplevd det en gang, og det var en sånn intens lykke jeg ikke trodde eksisterte.
Men også med en kjærlighetssorg jeg ikke trodde var mulig å ha.
I dag et veldig godt minne,med varige spor om hvordan det kan være :)
Og om jeg skulle være så heldig å oppleve det en gang til så er jeg heldig.
Men, alt er jo mulig :)

Skjult ID med pseudonym Z ti. 21 juni 09:14

Klarer er nok ikke rett ord. Det er nok mer at du IKKE klarer å la være å elske. Har du først elsket, vil du nok alltid bære med deg den følelsen. Det betyr ikke at du alltid vil elske HAM, men du har lært noe som du likevel bærer med deg.

Som sagt så tok det meg tre år uten at han følte det samme før jeg sluttet å tenke på ham hver eneste dag. Da kunne jeg plutselig "hoppe over" en dag - da visste jeg at jeg var på vei videre og kunne på sikt elske igjen :-)

Skjult ID med pseudonym Hovmester ti. 21 juni 09:15

Heldighunnløve.

Skjult ID med pseudonym Z ti. 21 juni 09:19

løvetann
"Og om jeg skulle være så heldig å oppleve det en gang til så er jeg heldig. Men, alt er jo mulig :)"

Jepp. Sånn føler jeg også. Det viktige er jo at nå VET du at du er i stand til å elske. Den neste du elsker vil kanskje ikke føles likt. Men det er jo inni deg disse følelsene oppstår. Noen lærte deg at du kan, og da kan også en gang til. Nå har jeg vissheten i meg om at jeg virkelig KAN å elske, det kan ingen ta fra meg eller sette i tvil. Og da kan jeg heller ikke nøye meg med mindre. For det er uhyre viktig å vite et å elske er på en annen planet enn å være forelsket :-)

Skjult ID med pseudonym Vimsa ti. 21 juni 09:29

Å forelske seg og virkelig elske er to forskjellige begreper @Z, men det antar jeg du vet😊
Har inderlig elsket en, kun en.....vært forelsket i flere😊

Skjult ID med pseudonym Z ti. 21 juni 09:32

Vimsa
Som sagt: "...For det er uhyre viktig å vite et å elske er på en annen planet enn å være forelsket :-)"

Så, jeg vet. Jeg er enig med deg. I alt du skriver i det siste innlegget.

(kvinne 50 år fra Østfold) ti. 21 juni 10:19 Privat melding

Det går fint ann .men fryktelig trist når man finner ut at det er enveiskjøring 😂😂 life goes on 😆.👍.

(kvinne 51 år fra Østfold) ti. 21 juni 14:06 Privat melding

Jeg føler at jeg elsker lett,eller er ikke redd for å elske, uansett utfall.. blir lett betatt og kan fint utvikle dype følelser, men ikke random ,- må være en som toucher livet mitt på en måte som setter seg i mellomgulvet.. Det er jeg egentlig glad for, når jeg tenker etter😉😍

Skjult ID med pseudonym Q ti. 21 juni 19:23

Det tar uten tvil tid å komme over slike som har "alt". Som nevnt før i tråden her så har tankene daglig pendlet om vedkommende. For en ukes tid siden traff jeg igjen vedkommende etter noen år i bare tankene.... Å ja, da kjente jeg at ting nok hadde sluppet taket. Så ting uten de verste skyggelappene nå gitt:-)

(mann 50 år fra Østfold) ti. 21 juni 19:41 Privat melding

Man kan tydeligvis forelske seg i alt og alle uten at det blir gjengjeldt. Det finnes de som elsker og vil gifte seg med både Eiffeltårnet og trær i skogen. Menneskehjernen kan spille oss alle et puss på det området ;)

(kvinne 46 år fra Sør-Trøndelag) ti. 21 juni 19:43 Privat melding

Hadde jeg forelsket meg i grantrærne her så tror jeg jeg ville vurdert å søke hjelp :D

(mann 58 år fra Vestfold) ti. 21 juni 21:30 Privat melding

Ja, absolutt. Tror forelskelse er en slags "sykdom". Når forelskelsen har satt seg fast (i sjela di) så kan vi miste evnen til å ta inn signaler fra partneren. Til og med årvis etter et brudd. Nære venner ser dette, men ikke den som har blitt forelsket. Dette er rett å slett jevnlig vanskelig og vondt å forstå..... Ja,ja dette er nå min betraktning

Skjult ID med pseudonym c ti. 21 juni 21:37

Kan vi stole på vår forelskelser? Er de som vi er forelsket i de beste kjærester/partner for oss?

Skjult ID med pseudonym Q ti. 21 juni 22:01

Uten en gjensidig nysgjerrighet så er de jo ikke det. Når en er på den andre siden av bordet, så kjenner en at det er vanskelig å gjøre noe med den manglende magefølelsen...
Dette vil selvsagt være forskjellig fra person til person...noen nøyer seg jo med godt nok...og ikke jakter de med "alt"

(kvinne 54 år fra Akershus) ti. 21 juni 22:08 Privat melding

Jeg jakter ikke på de med 'alt'. Jeg har vært på date med folk som hadde 'alt' men hvor magefølelsen manglet. Og så har jeg vært på date med folk som ikke helt stemte med det jeg hadde sett for meg på forhånd, men hvor magefølelsen absolutt stemte. Dessverre har slike mager en tendens til å være usynkrone, så det ble ikke klaff likevel. Men en dag, en dag stemmer det for begge samtidig, enten vi har 'alt' eller ikke, og da er jeg ute av sukker før man rekker å si tredjedate 😊

(kvinne 51 år fra Østfold) ti. 21 juni 22:37 Privat melding

Jeg forelsker meg kun i folk,- mannfolk ,- jeg kan like trær og Eiffeltårnet , men forelska det blir jeg kun i mann m puls 😂

(kvinne 37 år fra Vest-Agder) ti. 21 juni 22:52 Privat melding

Forelskelse er strengt tatt bare et hormonrush - å elske noen krever å kjenne personen, ha fullstendig tillit til og respekt for hverandre. Kjærlighet krever pr definisjon (i min mening, iallfall) gjensidighet, mens forelskelse oftere holdes vedlike med lengsel og avstand, enten fysisk eller emosjonell (forelskelse i noen som uoppnåelige av en eller annen grunn).