Alle innlegg Sukkerforum

Når økonomien trues...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 20:37

Har jobbet i snart 30 år, har en god årsinntekt på mellom 6 og 7 hundretusen.
Så kommer beskjeden om at man er blitt overflødig grunnet sentralisering. Hmmmm..... 50 og arbeidsledig??? Noen som har erfaring med det? Har søkt jobb i snart ett år og vært på tre intervjuer. Mister jobben om 4 måneder. Har en sønn å forsørge. Gruer meg med tanke på hvordan dette skal gå. Da hadde det i grunnet vært tryggere å være to. Men er vel ikke så kjekt å slå seg sammen med en som nettopp har mistet jobben. Noen tanker dere har rundt det?

Skjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 22 juli 20:40

Kvinne eller mann?

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 20:41

Kvinne.

Skjult ID med pseudonym - fr. 22 juli 20:50

Ai, ikke noe særlig! Jeg har aldri vært i din situasjon, jeg har deltatt på ett til noen fler jobbintervjuer på andre siden av bordet, og språk, samt hvordan du ordlegger deg er mer eller mindre avgjørende! Synd og si det, men er det formelle på plass, er det kun "profesjonaliteten" som betyr noe! Dvs "den som høres mest vettug ut", slik er det!

Tror du må prioritere, jobb før "forsørger", alle kluter til! 3 intervjuer ila ett år er ikke mye for ei som snart står uten jobb!

Skjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 22 juli 20:51

Da må du bare slappe av. Du som er mor og forsørger får hjelp fra de riktige instanser. Og jeg tror ikke arbeidsløse kvinner er sett på samme mote som arbeidsløse menn. Dessverre, er det fortsatt laaaangt til likestilling her i landet..

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 21:02

På intervju blir jeg så opptatt av å være ærlig om meg selv, jeg klarer ikke å skryte på meg noe som jeg ikke kan stå inne for. Det er en hårfin balanse der. En arbeidsgiver vil jo fort avsløre om det du sa på intervjuet stemmer eller ikke. Den selvtilliten som er så viktig sliter jeg litt med på intervju. Er ikke vant til å selge meg selv.

Får ikke arbeidsledighetstrygd før sluttpakken er brukt opp heller. Så må klare meg med den i 16 måneder. Å være prisbevisst er noe jeg må jobbe mye med. Skjønner ikke hvordan folk klarer seg på så lite jeg. I dag lagde jeg meg et budsjett og når alle faste utgifter pluss det som er helt vanlige utgifter er lagt sammen kom jeg til 200.000 i året. Dersom jeg får arbeidsledighetstrygd vil jeg vel kunne få rundt 370.000 før skatt. Da er det ikke så mye igjen til det man måtte ha lyst til utover det helt nødvendige. Og vi er jo to stykker.

(kvinne 54 år fra Akershus) fr. 22 juli 21:08 Privat melding

Jeg har dessverre ikke så mye annet å si enn at du må bare stå på, tenke utenfor boksen når det gjelder mulige jobber og søke på alt mellom himmel og jord. Da jeg hadde jobbet et par år i min første jobb, søkte jeg på en jobb ingen, allerminst jeg selv, ville trodd jeg passet til, og for tre uker siden feiret jeg 25-års jubileum i den jobben :-)

Skjult ID med pseudonym - fr. 22 juli 21:10

At du i det heletatt har laget deg et budsjett er strålende! Og forteller meg at dette ordner seg! Det er verre med noldussene som ikke gjør dette!

Et jobbntervju handler om å selge seg selv, så det må du bare øve på! Bruk venner,bekjente, osv! Har du først kommet på intervju er alt a-okay! Det handler derfra og ut om hvilke inntrykk du gir!

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 21:21

Handikappet mitt er at jeg har kun hatt samme jobb i 27 år og lært kun det regnskapet som man gjør der, og det er ikke en norsk arbeidsplass. Vanlige bedriftsregnskap er noe helt annet. Dersom jeg søker på den type jobb så tror en potensiell arbeidsgiver at jeg kan regnskap på den norske måten. Dette må jeg jo opplyse dem om at jeg ikke kan.

Jeg tror jeg heller skal stile meg inn på sekretær/administrasjons jobber. Vurderer også et halvårig sekretærkurs for å bli oppdatert på det som brukes rund om i vanlige norske bedrifter. Men det koster jo nesten 60.000 kr.

Kom på intervju på en barneskole, sekretær/resepsjonist. Det kunne vært fint, men dessverre var det en med lang erfaring som fikk den. Men det å bli innkalt til intervju blant over hundre søkere ga en ganske god følelse.

Skjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 22 juli 21:47

@på date
spander dette kurset på deg. Det er vel ren investering..

(kvinne 37 år fra Hordaland) fr. 22 juli 21:48 Privat melding

Kjedelig situasjon. Du har fått en del innspill ang jobbintervju og slikt. Jeg vil si noe om hverdagsøkonomi.

Med såpass høy lønn og bare ett barn bør du jo ha en del penger til overs hver måned (du får jo lønn i 4 mnd til hvis jeg forsto deg rett). Hvis ikke bør du snarest kutte alle unødvendige utgifter og spare overskuddet til månedene som kommer (eller betal ned smågjeld nå dersom du har det).

Det å være prisbevisst er en læringsprosess. Men man kan som regel kutte ut ganske mye uten å lide noen nød. Ta en gjennomgang av abonnementer og medlemskap du betaler for. Sannsynligvis kan du kvitte deg med noe av det.

Mat og drikke er en budsjettpost der det er lett å kutte ned. I matbutikken kan du spare en del på å velge billige varianter, i mange tilfeller (ikke alle) er de like gode som de dyre. Dette gjelder også i grønnsaksdisken.
Min lokale Kiwi selger en del varer som nærmer seg best før-dato til 50%. Jeg hamstrer det jeg har bruk for (feks kyllingfileter, skinkepålegg m.m), putter rett i fryseren og lever som en greve for en rimelig penge.
Skal du og sønnen på kino, kjøp snacks på butikken og ikke i kinokiosken. (Jeg har fire barn og jeg popper popkorn hjemme før kino).
Ta med matpakke og vannflaske/kaffe på termos på utflukter fremfor å kjøpe kafémat.
Klær har du sannsynligvis mer enn nok av fra før. Se om du kan la være å handle noe særlig til deg selv. Om du går i butikker, tenk nøye gjennom: Trenger jeg dette? Ofte har man lyst på noe, men man vet også at man klarer seg helt fint uten.

Krysser fingrene for at det dukker opp jobb snart! Og la meg legge til, jeg jobber i hjemmesykepleien, der er det nesten alltid behov for oppegående og selvstendige folk. Vi har både jurister og økonomer som er vikarer hos oss i en periode av livet. Ingen skam i det.

(kvinne 46 år fra Akershus) fr. 22 juli 21:55 Privat melding

Gå ned på standard når det gjelder bil, dersom du har det, slette kortsiktig gjeld nå mens lønnen fremdeles er høy, hvis du har slike kort, søke om avdragsfrihet på boliglån, dersom du har det, sjekke rundt om du har de billigste forsikringsvilkårene, gå igjennom designersko/klær/vesker etc og se om noe kan selges. Trenger du alle el dupeditter du evt har kjøpt når økonomien har vært god? Tusenvis å spare ved å bli mer bevisst!:)

(kvinne 37 år fra Hordaland) fr. 22 juli 21:57 Privat melding

@Myrah, ja helt enig, det var mitt neste punkt.

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 22:01

Takker for gode råd.
Ja, det er ren investering med kurs, bare jeg får en jobb etterpå da....?

Takk for gode hverdagsøkonomiråd. Ja, jeg skynte meg å betale ned resten av billånet pluss flytte boliglån og forsikringer og til sammen sparte jeg inn 4.000 i måneden på dette.

Har lite abonnementer, men synes NAF, Forsikringer, OBOS, Fagforening, Huseierforeningen er viktige å ha. Så er det treningen til sønnen min som også er viktig. Må tenke nytt i matbutikken ja. Helt klart. Der kan jeg spare inn mye tror jeg. Kjøper lite klær til meg selv. Har reist en del, det blir det mindre av.

Kanskje hjemmesykepleie er noe? Skal grunne på det.

Skjult ID med pseudonym - fr. 22 juli 22:03

Jeg skal ikke blande meg i hva som foregår over her...men det er en vesensforskjell å søke på jobb ift om du er i jobb eller ikke! Er du arbeidsledig, pr. definisjon, kan du glemme de fleste intervjuer!

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 22:09

Hva tjener man som hjemmesykepleier vikar?

Har endret boliglånet til minimum i måneden og maksimum nedbetalingstid ja.

Har en liten bil som jeg nødig vil kvitte meg med. Ikke spesielt dyr i drift.

Sønnen min er på ferie med pappan sin og har akkurat sendt en e-post om ikke han kan få en segboard til kr. 3.900, han er i utlandet. Koster vel mellom 6.000 og 9.000 i Norge. Huff. skrekk og gru. Han blir jo ikke billigere med ønskene sine fremover. Blir lei meg når jeg tenker på at jeg ikke kan gi han det han ønsker seg aller mest. Pappan tjener ikke så bra som jeg. Det har alltid vært jeg som var den pengesterke. Nå endrer jo dette seg totalt.

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 22:13

Det haster med å få jobb, ja. Må vel ta hva som helst da, for å være i jobb mens jeg søker. Men om man tar et halvårskurs, da regnes man vel ikke som arbeidsledig vel?

(kvinne 46 år fra Akershus) fr. 22 juli 22:13 Privat melding

Hvor gammel er sønnen din?:)

(kvinne 46 år fra Akershus) fr. 22 juli 22:14 Privat melding

Husk at du kan søke om støtte fra NAV, til noen typer utdanning når du er enslig forsørger.

(kvinne 46 år fra Akershus) fr. 22 juli 22:17 Privat melding

Stå på for å få plass på jobbsøkerkurs gjennom NAV, jeg vet om flere unge som har fått fast jobb kort tid etter!:)

Skjult ID med pseudonym - fr. 22 juli 22:17

Nei det gjør det normalt ikke, kompetansepåbyggng er som regel greit! Hull i CVn er aldri greit!

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 22:20

Sønnen er 13 år.

Takk for tips om NAV støtte, men tenker jeg ikke får støtte før jeg har brukt opp sluttpakken som de ser på som lønn. Det er i grunnen idiotisk. Men får vel bruke av sluttpakken til å gå på kurs for. Men da holder jo ikke pengene så langt som de 16 månedene som må gå før Nav betaler arbeidsledighetstrygd. Håper jeg slipper det da. At jeg får en jobb.

(kvinne 46 år fra Akershus) fr. 22 juli 22:22 Privat melding

Da kan du senke skuldrene med god samvittighet ift segboard, for det er 16 års aldersgrense for å bruke slik:) Da er han jo forøvrig gammel nok til å selge aviser i helgene, og kan slik lære seg å spare til ting han ønsker seg.

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 22:26

Så flott, det var jo et supert argument. Og ja, jeg har også tenkt han må ut og tjene litt penger, ikke dumt i det hele tatt. Da lærer man seg verdien av pengene. De kommer ikke helt av seg selv nemlig.;-)

(kvinne 37 år fra Hordaland) fr. 22 juli 22:32 Privat melding

@På date: Nå har de forlenget ansiennitetsstigen fra 10 til 16 år i KS-området. Så med din lange arbeidserfaring får du trolig full ansiennitet, med en minstelønn på 384.700 pr 1.5.2016 (for ufaglærte) pluss tillegg for kvelder, helger og helligdager.
Min kommune ligger et stykke over minstelønn.

(kvinne 37 år fra Hordaland) fr. 22 juli 22:36 Privat melding

Har du forresten vurdert å kontakte et vikarbyrå? Kanskje du kunne fått foten innenfor i en bedrift på den måten?

(kvinne 46 år fra Akershus) fr. 22 juli 22:39 Privat melding

Uff ja, så kjedelig om han hadde fått det, og vært uheldig å skade seg selv eller andre, og det kom frem at han har langt igjen til han har lov til å bruke den. Du må ikke bli lei deg når du ikke kan gi ham dyre gadgets som barn og unge fort går lei av, vær heller stolt av at du klarer å si nei, og at du tar denne store endringen i livet ditt på alvor!;)

Og, dette med klær, reiser, velvære osv: når vi kvinner bruker penger på slikt, på negler osv, kan vi jo ikke nekte for at en stor del av grunnen til det er for å fremstå som vellykket, ikke minst sammenlignet med andre kvinner! Menn bryr seg jo ofte i veldig liten grad om slikt, og som du innledet med, om at det hadde vært hyggelig og trygt å være to: kanskje dyre vaner må legges på hylla til du ikke er alene lenger?

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 22:46

Enig i at dyre vaner må legges vekk. Jeg er heldigvis ikke særlig jålete med meg selv, ikke dyre klær, negler, velvære, etc. Men en del reising har det vært. Men reisingen har bare vært til familie i Danmark. Var tre ganger i konfirmasjon i Danmark bare i våres. Men en jentetur til Berlin ble det også. Den type tur kan lett kuttes ut.

Hørtes interessant ut det med lønn for ufaglærte.

Ja, sønnen min må forstå at nå er det nye takter. Jo før jo heller.

(kvinne 46 år fra Akershus) fr. 22 juli 22:51 Privat melding

Heier på deg!:)

(kvinne 36 år fra Telemark) fr. 22 juli 22:51 Privat melding

Selge VG på søndager er noe sønnen min på 13 gjør. Han er inneforstått med at han må spare opp penger til ting han har lyst på, eller være med på (hverdagsaktiviteter inngår ikke i dette) og da må han ut å jobbe. Nå på sommeren klipper han i tillegg plen for ei eldre dame en gang i uka. På en måned kan han tjene rundt 1200 kr på avissalg, og i vår verden er det en anselig sum for en 13-åring. Hadde han ønsket seg et segboard så måtte han ha spart opp til dette selv. Han har bankkort hvor pengene blir satt inn på, og han er blitt ganske bevisst på dette med å spare. Dattera på snart 11 år har skjønt at broren har mer penger å rutte med enn henne, og hun er megaklar for å begynne å selge aviser når hun fyller 13. ;-) Jeg mener at det er viktig at de lærer om hverdagsøkonomi og budsjett før de flytter hjemmefra. Å tjene egne penger, samt klare å administrere disse, er med på å legge grunnlaget.

Leit å høre at du mister jobben din. Det er normalt å føle uro. Men slik jeg tolker deg, så tror jeg at det vil gå bra- bare du erkjenner at det ikke vil bli like mye å rutte med som før. Det er en overgang, men du vil lære mye av og måtte prioritere annerledes. Det kan helt klart komme positive ting ut av det. Bruk litt tid på å reflektere over hva dine verdier er, og hva du egentlig føler er viktig. Inkluder barnet ditt i hvordan du tenker, og forbered han litt på at ting vil endre seg. Sånn er livet. Det endrer seg. Tro meg på at livet henger sammen og kan være veldig fint, selv om man ikke kan ta seg råd til "alt". ;-)

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 22:53

Takk, det varmer <3 Godt med moralsk støtte:-)

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 23:00

Da har jeg overført den ideen til min sønn. Takk for gode tips. Han har lenge mast om å få kredittkort. Da kan han få et slikt å sette inn egnetjente penger på. Veldig bra.

Heldigvis er jeg en positiv person som evner å se det positive i neste alt. Akkurat i øyeblikket kan det være vanskelig å se, men i ettertid er det ofte jeg kan si at ting er aldri så gale at det ikke er godt for noe. Jeg tenker også at når en dør lukkes åpnes en annen.

(kvinne 54 år fra Akershus) fr. 22 juli 23:02 Privat melding

@på date: Du har fått mange gode råd, og det ser ut til at du har gjort en del fornuftige ting allerede.

Jeg tror det første du bør gjøre er å få barna dine til å fullt ut forstå at det kan bli en tøff periode til du er i vanlig jobb igjen. Det er vondt å si nei til alt det de andre får, men hvis de skjønner hvordan situasjonen så kan de la det gå sport i det. Mine to ble plutselig hyperprisbevisste.

Klesinnkjøp ble kuttet - vi byttet med hverandre eller med min søster, jeg ble dronningen av First Price-produkter, og det meste av abonnementer ble sløyfet og avtaler ble reforhandlet. For meg som synes det er flaut å returnere en vare som ikke er god nok, var det tortur å ringe å be om bedre avtaler på alt fra forsikring til alarm, men jeg sparte ganske store summer på det, og jeg ble tøffere etterhvert. Den ene datteren min fikk seg jobb, den andre leter nå. Bilen burde vært skiftet ut forlengst, men det var min første bil, som jeg er glad i, så den blir til den bryter sammen. 😊 Det er dessuten lettere å takle tøffe innsparingstiltak når de vet det er for en kortere periode. Vi kuttet fritidsaktiviter, ba venner hjem på vafler og video i stedet for å gå ut. Det kan også være greit at venner vet om det, så de ikke venter at man har råd til å gå ut så mye. Det kan være mye god venninneprat i en tur i skogen :-)

En annen ting for å ikke risikere å plutselig kastes ut i en karusell av dyre forbrukslån er å ta opp et rammelån og ha i reserve i tilfelle større kriser. Det forutsetter at du ikke har for mye lån fra før av, og at du ikke er av typen som bruker alt du har tilgang på, men du virker som en veldig fornuftig type, så da burde det gå greit. Jeg har aldri brukt noe av det, men jeg synes det er en enorm trygghet å vite at hvis noe større bryter sammen, så kan jeg ta ut et beløp til 2-3% rente, i stedet for kortsiktig kredittkortlån til 20-30%. Hver gang jeg ser på Luksusfellen så takker jeg min Skaper at jeg aldri har hatt det.

Men du er såpass i forkant at jeg tror du skal klare det helt fint. Det er utrolig hva man klarer når man må. Lykke til. :-)

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 23:11

Takker for gode råd igjen og det med rammelån var absolutt en god tanke. Jeg har i dag 890.000 i lån og har en leilighet verd omkring 3.100.000. Det betyr vel at det er rom for å låne mer på leiligheten vil jeg tro, om noe skulle røyne på.

Matercardbruken må reduseres kraftig vet jeg. Har hatt en lei uvane med å bruke det de siste årene. Men betaler så mye jeg kan på det hver måned. Skal skjerpe meg der. Når jeg får sluttpakken i januar kommer jeg jo helt ajour der, om ikke før.

Mange gode tips og råd i Luksusfellen, og huff av meg så mye elendighet folk har havnet i. Helt utrolig.

Så flinke og kreative dere damer her er. Det må jeg si. Glad jeg startet tråden, ser jo at andre har måtte igjennom denne prosessen og klarer det. Da klarer jeg det også. Takker igjen:-) Jeg har bare ett barn. Tenker på dere som har flere. Litt av en utfordring det må være.

(kvinne 54 år fra Akershus) fr. 22 juli 23:17 Privat melding

Jeg tenkte også at det faktisk var en ganske nyttig erfaring for jentene mine. En vet aldri hva livet bringer, og det å vite at man kan stramme inn livremmen uten at det er noen krise, og å måtte lære å sette opp budsjett, tjene egne penger etc. er litt sunt. :-)

(kvinne 37 år fra Hordaland) fr. 22 juli 23:32 Privat melding

@På date: Dette klarer du kjempefint. Du har jo et veldig godt utgangspunkt. Lite boliglån, høy inntekt i noen mnd til, kun ett barn. Og du har allerede gjort mange kloke grep. Kutt ut Mastercard med mindre det er krise.
Selv klarer jeg meg greit på en sykepleierlønn, selv om jeg har høyere boliglån og flere barn enn deg.
Anbefaler nettsiden pengevett.com, mange gode tips å hente der.

Skjult ID med pseudonym på date fr. 22 juli 23:54

Så flott å høre at du klarer deg greit med både høyere lån og flere barn @Isabel78. Du er flink:-)

Skal sjekke ut den nettsiden. Takk for tips.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 23 juli 00:34

Jeg respekterer høyt det å få mye ut av relativt begrensede ressurser. Flinke damer.

Skjult ID med pseudonym Vimsa lø. 23 juli 01:02

@ trådstarter....du sier du kun kan akkurat det du gjør nå(har bare skummet gjennom tråden)
Men du kan så mye mer. Du må bare få systematisert dine kvalifikasjoner og egenskaper.
Når man har vært i samme jobb i så mange år tror man at det bare er det man kan.....det er helt feil.
....jeg snakker av erfaring,
Jeg vil anbefale deg å kontakte en karriereveileder(coach). H*n kan hjelpe deg til å selv se hvilke kvalifikasjoner og egenskaper du har. Til slutt kan du ende opp med en CV du aldri hadde drømt om, å det beste av alt, den cv'en ER deg og det du kan. Gjennom den prosessen blir du bedre kjent med det du faktisk kan å du vil lære deg å tro på at du kan😊
Lykke til videre, du greier deg nok.

Skjult ID med pseudonym frk.milla lø. 23 juli 02:23

Også en viktig ting; det er forskjell på det som står som krav i en utlysning og ønskede kvalifikasjoner. Og i alle jobber er det jo forventet at man trenger opplæring. Du må derfor ikke kunne alt som står som oppgaver, men at du ser for deg at det er noe du kan beherske.
I flere bransjer kan du også være attraktiv pga. Alder. Du er ferdig med småbarn, du ønsker en jobb du kan være i, i motsetning til unge som ønsker å utvikle seg og flytte videre.

Se gjerne i din arbeidskontrakt, hva dine oppgaver er. Se også om du gjør noe i tillegg til disse. Er du komfortabel med nye systemer og arbeidsmetoder? Er du flink med kunder? Etc.

Vær trygg på deg selv i intervjusammenheng, bruk fraser som beskriver deg i rollen hos dem, slik at de ser det for seg. Se det også for deg selv. Ikke bruk kanskje og andre utydelige ord. Men ikke vær for overbevisende heller. Vis at du er åpen for refleksjon og at du vil være en god arbeidstaker å lede. Og at man er hyggelig og kan passe inn med andre i jobben. Har du jobbet i team og har erfaringer fra dette? Eller jobber du best selvstendig?

Hilsen en ung frøken som fikk jobb blant 180 søkere, og jobber også med dette ut til mine klienter:) jeg manglet flere ting på ønskede kvalifikasjoner, rett og slett siden jeg aldri hadde jobbet med det. Men jeg viste stor iver etter å lære.

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 23 juli 03:38

Du er en av de heldige i uhellet med en lønn på 600-700.000 i året da du som arbeidsledig likevel vil ha en årsinntekt som er mer en lavlønte og uføre som har jobbet et langt liv får. Og de har fått beskjed i artikkelkommentarer i div. aviser om at de med sånn inntekt klarer seg godt. Flere yngre har også skrevet at de har høyere inntekt enn de unge som jobber (selv om de uføre også har jobbet siden de var unge). Så i forhold til de lavlønte og uføre vil du likevel komme godt ut økonomisk selv om det er tungt å miste jobben.

Og det er jobben jeg vil ta tak i. Det at de kvitter seg med folk på 50 er horribelt. Men vi lever i et eldre fiendtlig samfunn der eldre får høre om at de er bortskjemte, levd på oljen, ødelegger for unge og Trine Skei Grande vil ta fra eldre stemmeretten. SV vil ta honnørbilletten fra eldre (mange minstepensjonister) og gi til de unge. De unge skal slippe å måtte lære pengeverdien, sparing og nøkterhet nå. Alt de ikke får fort nok skal de få fra staten.

De eldre som får høre om dessertgenerasjonen har nådd dit pga at de har levd i nøkternhet som unge og som unge foreldre. De har slitt gjennom ungdommen og måtte bo på hybel. Når de fikk barn så leide de en liten leilighet, og med flere barn så måtte de dele rom. De tok buss, syklet, tok trikk og jernbane og mange pendlet. Det var ikke alle som hadde råd til bil, og de som hadde det hadde kun 1 bil mot 2 i dag. Det var ingen kontantstøtte, jag etter å eie leilighet og andre stønadsordninger. De måtte spinke og spare og mange av dem pga nøkternheten klarte å få egenkapital på sine eldre dager. Nå får de høre om hvor flott de har det. Samfunnet i dag er bygd opp av de eldre, så da må de få lov å høste litt på sine eldre dager.
Det er ikke alle som er født og oppvokst i Oslo Vest, Bærum, Asker og Fana.

(mann 39 år fra Møre og Romsdal) lø. 23 juli 07:31 Privat melding

alle får seg jobb om ein vil, men nordmenn har dessverre blitt så opptatt av å ikkje bli skiten på hendene. Senk krava for jobb så får du jobb.
Jada, det e kjipt å gå med vaskebøtta og vaske etter andre, men ikkje noken dårlig jobb egentlig :)
Ikkje for å vere frekk, men det e bra folk får oppleve litt motgang no. Det norske folk har det for fint. 370.000 før skatt med å gå på nav? steik eg hadde no gjerne tatt dei pengane lett.
Tenk på foreldra våre som hadde 14-17 % i rente når vi var små, pluss store lån og unge flokk på 3-5. Ikkje vits å grave seg ned. Folk her til lands er van med eit stort forbruk og har det for godt.
bak dine egne brød, lag mat i staden for å kjøpe.
Om du har ein instutusjon i nærheita der du kan passe vanskligstilte eller utviklingshemma så er det også bra betalt. Treng ikkje søke på øverste hylle. Få deg ein ok betalt jobb og kanskje ein ekstra anna kvar helg for eksempel fjøsrøktar :P

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 23 juli 07:54 Privat melding

Dette går nok bra,- jeg har ikke i nærheten av den inntekten du har ( selvstendig næringsdrivende), omtrent det samme som deg i lån og en gutt på 12 i verste voksealder. Vi har det vi trenger, selv om noen dager er magrere enn andre. Vi kjøper popcorn på kiwi før vi går på kino, og det funker fint👍🏼😊 arver klær, eller går på salg, hvilket guttungen synes er stas, ettersom han får mye mer for pengene hvis han ikke er merkebevisst 😊

(mann 45 år fra Akershus) lø. 23 juli 08:18 Privat melding

Jeg går på AAP og klarer meg kjempefint med 7500 i måneden og klarer å spare også. Så dette fikser du lett. Gjør som Gille når det gjelder kino. Å skal du grille må du ikke kjøpe det dyreste kjøttet.

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 23 juli 08:28 Privat melding

@ts: Jeg er sikker på at du kommer til å klare deg strålende. Du har guts og pågangsmot og er ressurssterk. Og så kan det være en god ide å ta i mot moralsk støtte fra venner. Da jeg så at det gikk mot samlivsbrudd så samlet jeg noen av venninnene mine og forklarte at ting kom til å bli tøffe, at det var fint om fellesaktiviteter ble lagt på et prismessig fornuftig nivå, og at hvis de hadde noen sparetips så var jeg lutter øre (omtrent det du har gjort her, men IRL). Min rumenske venninne, som selv hadde det trangt, lyste opp og delte oppskrifter og tips med meg, min chilenske venninne fortalte om hvordan det var å gå fra sin mann og stå igjen med to tomme hender, en sønn, en leid leilighet og en madrass på gulvet. Og kjenne på den intense lykkefølelsen at hun med sin madrass på gulvet var trygg, hadde det bra og at det bare kunne gå oppover herfra. På den tiden vi hadde samtalen var hun over kneika, og nå er heldigvis jeg over den verste kneika også. Det kommer til å bli tøft, men som en som har vært gjennom en sånn periode kan jeg si deg at livskvaliteten går ikke ned. Det går sport i å gjøre ting rimelig, og så gleder man seg dobbelt over ting etterhvert som økonomien normaliserer seg. Hvis det skulle bli ekstra vanskelig å finne en passende jobb går det jo an å tenke på litt mer utradisjonelle småjobber. Kanskje du har annen kompetanse som du kan utnytte - hobbyer du kan tjene penger på. Hvis du har regnskapskompetanse så er du sikkert god i matte, kanskje du kan gi mattetimer til skoleelever? Det er mye vi har av kompetanse som vi ikke tenker på. :-)

(mann 45 år fra Akershus) lø. 23 juli 08:57 Privat melding

Å det at du har mistet jobbet har ikke noe med deg som person å gjøre. Å miste jobben er noe vi alle kan gjøre. Kjærligheten til seg selv og barna kan ikke kjøpes for penger. Å jeg hadde ikke hatt noe problem med å være sammen med ei som har mistet jobben sin. Jeg er ikke ute etter jobben hennes men henne som person og alt som følger med

Skjult ID med pseudonym excusemoi lø. 23 juli 09:32

Det kom frem i media for ca to uker siden, at bla denne AAP ordningen skal revideres/fjernes, da den i mange tilfeller virker mot sin hensikt. Tøft av NAV sjefen å erkjenne dette. Altfor mange havner i systemet, etter først å ha maxet på sykepengeordningen, vært konstant under vurdering for uførepensjon og så blir de satt på AAP som siste stønadsordning. Jeg tenker at hvis man er i fysisk ok form, er villig til å kjempe mot evt sosial angst og VIL jobbe, stå opp om morgenen/jobbe sent, så klarer mer enn 80-90% å finne en jobb som betaler seg bedre enn disse ordningene. Man skal også tenke på hvilken arv man fører videre til evt barn, det er en kjent sak at barn av stønadsmottakere har en svært stor sjanse for å kopiere dette. Foreldre skal være forbilder. Arbeidsavklaring bør være et TØFT opplegg, hvor det kreves dokumentasjon på at man er aktiv ift å avklare hva man kan jobbe med, det er altfor mange late mennesker som har havnet under denne ordningen og som utnytter at NAV ikke har ressurser til å følge opp. Voksne mennesker bør være for stolte til å trenge NAV som barnevakt, DET er min mening om den saken!:) Kan man trene, se folk i øynene, snakke med folk, så kan man jobbe også. Kanskje ta PT utdanning og heller jobbe med det man uansett liker å drive med? Dette ref hva jeg har lest om treningsvilje/hyppighet/trivsel/resultater, Happy face.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 23 juli 09:44

Helt utrolig å bytte til pseudonym for å fortsette å ettergå Bjørnar som privatperson, excusemoi. I tråd etter tråd etter tråd. La mannen være i fred.

(mann 45 år fra Akershus) lø. 23 juli 09:45 Privat melding

Jeg er enig med deg at AAP ikke er en gunstig løsning men det er masse som må på plass før man klarer å komme seg ut i arbeidslivet. For min del så går ikke jeg på AAP for at jeg er lat eller ikke vil jobbe men det er andre ting som gjør at jeg ikke er klar ennå. Men ut i jobb skal jeg:

Skjult ID med pseudonym excusemoi lø. 23 juli 09:48

Det er bra, Happy Face, kjærligheten til deg selv og barna dine er den beste drivkraften! Lykke til!

(kvinne 41 år fra Østfold) lø. 23 juli 09:49 Privat melding

Mange gode råd her. Mitt lille tips handler om intervjuet: vær entusiastisk! Vis hva du liker ved arbeidet, vis glede og interesse.
Det kan telle mer enn at du mangler erfaring med akkurat samme arbeid.

Lykke til!

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 23 juli 10:14 Privat melding

@Excusemoi: Bare en liten kommentar: Sosial angst er ikke nødvendigvis noe man kjemper seg ut av ved å bestemme seg for det. Jeg har sett på nært hold hvor fullstendig lammende det er, og jeg har respekt for de som må slite med det. Fysisk trening er forøvrig en av flere metoder for å prøve å komme seg ut av det.

Skjult ID med pseudonym excusemoi lø. 23 juli 10:38

@Solecita, nå vet jo ikke du hva jeg mente med å kjempe seg ut av sosial angst, så jeg forstår ikke den lille kommentaren? Står det noe sted i min tekst om å bestemme seg for det? Vennligst ikke vri på det jeg skriver. Sosial angst var nevnt som en av hindringene mange har. Går det an å IKKE ha respekt for de som må slite med det?

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 23 juli 11:04 Privat melding

@Excusemoi: Du skriver ' er villig til å kjempe mot sosial angst'. Da høres det ut som om du mener at enkelte ikke er villig. De jeg kjenner som har angst sier at de sliter mye med holdningen at 'det er bare å ta seg sammen'. Jeg er redd det er litt mer sammensatt enn som så.

(kvinne 32 år fra Nord-Trøndelag) lø. 23 juli 11:07 Privat melding

Har mellom 400-450 000 før skatt. Huslån på 2mill og tre unger på 3,7 og 10 år. Går fint det.. Så dette klarer du 😊 krever bare litt planlegging 😊

(mann 45 år fra Akershus) lø. 23 juli 15:10 Privat melding

Tusen takk Hovmester. Du er en som jeg kunne tatt med meg i krigen. Men den personen som er ute etter meg klarer ikke å knekke meg. Men er jo ikke akkurat noe pr for meg her inne da dessverre

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 23 juli 15:57

@Happyface: Det at du klarer deg med kr. 7500,- i mnd. er imponerende da det er dyrt å leve i Norge. Da er du en av de heldige som ikke har store bo-kostnader, har egenkapital el. er ekstremt flink med penger.
Det å gå på AAP er ingen luksus som mange later til å tro, ikke her i tråden men ute i samfunnet.

@excusemoi: PT-utdanningen er meget omfattende. Kjenner en ung mann som tok eksamen i sommer og ble gledelig overrasket over hvor fagtung studiet er. Det er intenstivt om det taes via private utdanningssentre. Han fikk flere tykke permer som der han skulle kunne alt fra muskler, sener, psykiske utfordinger for kunder, nevrologiske plager som påvirker musklene, kosthold og motorikk i tillegg til nettbaserte oppgaver og caser. Så er det utplassering der de får levende caser å jobbe med. En PT skal kunne vurdere kunder og se hvilke type trening vedkommende trenger være seg om kunden er frisk, har en sykdom el. er gravid. Her er det ikke rom for å feiltrene folk. Ofte jobber PT i samarbeid med en fysioterapeut og lege. Mange leger skriver spesialtrening på reseptblokken.

Mange tror at en PT er en som veileder i trening og that's it, men det er solid kunnskap bak hver ting dem anbefaler. Så en flott yrke for de som velger det og er motivert for det.

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 23 juli 15:59

Sosial angst er ikke noe noen kan komme seg ut av på egenhånd. Ofte må det profesjonell hjelp til. Angst er angst uansett hvilke form den tar.

(mann 45 år fra Akershus) lø. 23 juli 16:01 Privat melding

7500 i mnd Apache er det jeg har å leve for etter husleien er betalt. Å ja jeg er veldig nøye med pengene jeg har igjen. Ta utdannelse som PT er ingen dans på roser. Men skulle gjerne gjort det for 10 år siden.

Skjult ID med pseudonym Jordbæret lø. 23 juli 16:25

Har gått til psykolog for sosial angst,da man tidligere var ei lengre periode uten jobb og var litt isolert. Prøvde å komme ut av det på egenhånd,men det gikk ikke. Kan skrive under på at profesjonell hjelp er det som funker/kognitiv adferdsterapi!
Det var ikke noe morsomt å gå uten arbeid og bli litt isolert og 'redd' omverdenen!
Var egentlig for stolt til å ta i mot hjelp,ville ordne opp selv,men innså at man ikke klarte det og måtte kaste inn håndkleet!!
Er evig takknemlig for den hjelpa,og at man kom seg videre fra en fastlåst situasjon. Alle kan komme seg videre og få en bedre tilværelse,om man jobber hardt nok for det!!😊

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 23 juli 16:29 Privat melding

@Jordbæret: Har en jeg er veldig glad i som slet med det samme, og vet hvordan det er så jeg sender deg en ny varm klem 😊

(mann 45 år fra Akershus) lø. 23 juli 16:29 Privat melding

Jeg hadde angst og depresjoner men etter hard jobbing og masse trening har jeg i følge mine venner forandret meg MYE de siste 2 årene og trene kommer jeg til å gjøre resten av livet. Vær stolt av deg selv Jordbæret

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 23 juli 17:26

Du trenger ikke uttale deg så skråsikkert om ting du ikke kan noe om, Apache.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 23 juli 17:44

Korrekt, Chilla.

Skjult ID med pseudonym Jordbæret lø. 23 juli 18:11

Grunnen tiltil angsten var fordi man ikke hadde fast arbeid å gå til på dagtid i over et år. Satt bare å så på tv og pc når man sto opp og utover dagen. Var mye ute på ettermiddager den perioden,men likevel kom angsten og man var redd for spm om hva man gjor på av bekjente osv. Heldigvis går det mye bedre nå og jobber i flere jobber nå 😊👍
Takk igjen @solecita 😊🤗

Skjult ID med pseudonym Jordbæret lø. 23 juli 18:13

@hovis Har du erfaring selv?
@Happyface Takk det samme 😊

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 23 juli 18:37

Jeg har erfaring med mye rart, jeg.

Skjult ID med pseudonym Jordbæret lø. 23 juli 19:36

Bra det er flere som ikke er "perfekte". 😉

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 23 juli 19:41

@Hovmester @Chillrosa: Ser at ordet alltid har ikke kommet med, men fortsetter med ofte som skulle vise til ikke alltid...Det skulle altså stå: "Sosial angst er ikke alltid noe noen kan komme seg ut av på egenhånd. Ofte må det profesjonell hjelp til."

@Hovmester: Tror ikke du vet noe om meg til å uttale deg skråsikkert om hva jeg kan og ikke kan. Sosial angst er et med. diagnose som kun profesjonelle kan diagnosere, men blir ofte brukt som en amatør diagnose.

http://oslo-psykologene.no/sosial-angst/symptomer-pa-sosial-angstlidelse

"De psykologiske symptomene ved sosial angst er:

• Intens bekymring eller uro i dager, uker eller til og med måneder før en sosial hendelse.
• Ekstrem frykt for å bli sett, observert, bedømt eller evaluert av andre, spesielt mennesker man ikke kjenner.
• Overdreven selvbevissthet og angst i hverdagslige sosiale situasjoner.
• Frykt for at man vil komme til å handle eller oppføre seg på en måte som vil føre til ydmykelse eller forlegenhet.
• Frykt for at andre vil se at man er nervøs.
• Unngåelse av sosiale situasjoner i en så stor grad at det begrenser ens aktiviteter og hemmer ens liv.
De fysiske symptomene ved sosial angst er:

• Hjertebank eller snøring i brystet.
• Skjelvende stemme.
• Rask pust.
• Økt pulsrate.
• Svetting eller rødming.
• Mageproblemer eller kvalme.
• Tørr munn.
• Risting eller skjelving.
• Muskelspenninger.
• Svimmelhet og besvimelsesfølelser.
• Klamme hender.
• Rykninger i kroppen."

(mann 51 år fra Oppland) lø. 23 juli 20:52 Privat melding

For meg betyr det absolutt ingen ting om en kvinne har jobb eller ikke i forhold til et eventuelt forhold...

Skjult ID med pseudonym på date sø. 24 juli 17:09

Håper virkelig ikke det skjer med meg. Men jeg har en søster som har gått ledig over tid, og jeg kjenner igjen noe av det dere sier. Hun gruet seg når det var familiesammenkomster og folk jo spør i beste mening om hvordan det går og hva jobber du med nå, osv. ¨

Tror ikke jeg vil tenke sånn at det er skamfullt. Har jo jobbet i nærmere 30. Har virkelig ikke ligget på latsiden, men også vært heldig å ha en god jobb i mange år.

Ellers har jeg pratet mye med min far nå i helgen og laget en liten redningsplan om det skulle bli veldig vanskelig for meg. Neste år har jeg jo sluttpakken å leve av, så da går det vel greit en stund til. Dersom jeg går på kurs et halvt år, så har jeg muligens større sjans på jobb, pluss at da blir det jo ikke hull i CV'en. Dersom jobb lar vente på seg, eller jeg får en jobb og jeg må gå ned i lønn til halvparten av hva jeg tjener nå, så kan jeg evnt. få bo i hybelleiligheten i huset til mine foreldre. Blir kanskje litt trangt for oss,, men, men. Bor jo relativt trangt nå ogsp. Da kan jeg leie ut min egen, og kanskje få mellom 10 og 13 tusen i måneden. Det vil jo da gi oss en romslig økonomi. Ikke ideelt, men må tenke positivt. Mine foreldre bor på landet, men med bil så klarer vi oss. Jeg vokste opp der jeg, så jeg vet hva det vil si. Da får vi ta frem syklene og komme i god form samtidig. Vinn - vinn. Sønnen min kan klippe plen, passe fyret, vaske bilen til morfar og tjene litt lommepenger fra han.

(kvinne 54 år fra Akershus) sø. 24 juli 17:35 Privat melding

Jeg tror nok man føler det mer skamfullt selv enn det andre gjør. Tanken hadde aldri fallt meg inn at det skulle være noe skamfullt ved ikke å være i jobb, med mindre man kunne men ikke gadd, og de tror jeg det er ufattelig få av, inntil jeg selv ble arbeidsledig noen uker. Jeg sjenket det ikke en tanke så lenge jeg studerte, jeg var jo student! Men det øyeblikket jeg var ferdig, i juni, og jeg ikke hadde noen konkret tilknytning til noe, syntes jeg plutselig det var ubehagelig, selv om jeg hadde fått jobb fra august av. Jeg hadde en deltidssommerjobb som guide, og det jeg hadde å leve av var det jeg fikk i driks hver dag. Her snakker vi bokstavelig talt fra hånd til munn. 😁 Jeg husker en av mine venninner fortalte meg etterpå at vennegjengen holdt på å ta kronerulling for meg den dagen jeg var helt i ekstase fordi jeg hadde fått hele tohundre kroner i driks av en amerikansk gruppe, for da hadde jeg til mat hele uken! Pengeproblemer tenkte jeg imidlertid ikke så mye på, for husleie og månedskort var betalt, og jeg hadde bare meg selv å tenke på. Jeg kunne ha lånt penger av mine foreldre hvis det ble krise. Og havregrøt er sundt :-) Men jeg husker hvor godt det var å ta på seg uniform og kunne si 'Ja, jeg skal på jobb i dag'! Samtidig som jeg regner med at det bare var inne i mitt hode. Dr. Phil sier jo at 'folk ville ikke bekymre seg så mye over hva folk tenkte om dem, hvis de visste hvor sjelden andre tenker på dem i det hele tatt'. :-)

Men det høres ufattelig lurt ut å ha en back up plan. Når det gjelder hull i CVen går det jo også an å gjøre som en venn av meg. Han var helt knust da han ble sagt opp, for han var redd for hva folk skulle tenke. Jeg fikk ham til å starte eget firma med utgangspunkt i hobbyen sin. Han tjente ikke allverden på det, men da ble den offisielle storien at han sa opp jobben for å følge sin drøm. Og i mellomtiden søkte han heftig på andre jobber, hvilket han fikk etter fire-fem måneder.

Ønsker deg nok en gang lykke til. Er overbevist om at du klarer deg fint!

(kvinne 54 år fra Akershus) sø. 24 juli 17:54 Privat melding

Istemmer den, @ Chillrosa :-)