Alle innlegg Sukkerforum

Kort vei fra himmel til helvete!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 28 aug. 16:39

Har tidenes største kjekule! Sitter her uten jobb, sykemeldt med en kropp som fjusker, sliten og tung. Ingen å lene seg på, nærmest helt alene. Hadde bare helsa blitt bra skulle jeg nok ha kloret meg over kulen, da jeg egentlig er en jævel til å stå på.

Det er muligens 40 års krisa,,, er det noen her som har vært skikkelig på bånn å kommet seg opp igjen ? :)

Jeg skulle gjerne hatt noen solskinnshistorier til inspirasjon :)

(kvinne 43 år fra Hedmark) sø. 28 aug. 16:52 Privat melding

Ja,jeg vet hvordan det er når livet kollapser, på så godt som alle områder. Uten at jeg vil fortelle noe om det i detalj her, kommer man seg over det og det blir bare bedre og bedre. På mange områder blir det bedre enn før, for man tar så mange bevisste valg. Kom deg over kulen, uansett hvordan helsa er. Oppsøk hjelp og venner og alle ressurser som finnes der du bor, når du føler deg motløs og kraftløs. Du velger selv om du skal komme deg ut av det eller bli der, men noen ganger trenger man hjelp. OG ikke minste, tålmodighet er en dyd av en grunn :-D Det er krevende å holde ut lange og langsomme prosesser man selv ikke kontrollerer :-) Tvi, tvi :-D

Skjult ID med pseudonym Pinklady sø. 28 aug. 16:58

Signerer Linda_S. Du kommer ut på den andre siden med styrke og enda større kjennskap til deg selv.
Jeg har vært svært syk. Ikke sett mål, men ønsker. Vær ikke for streng med deg selv. Aksepter og jobb hver dag med å komme deg ut av det.

Skjult ID med pseudonym smiliiet sø. 28 aug. 17:55

Det er bare du som kan bestemme hvordan du vil takle motgang. Så kan du velge om du vil gjøre det aleine eller be om hjelp. Jeg var langt nede for noen år siden, og bestemte meg for at nå vil jeg få makt over min egen fremtid, ba om hjelp, tok kontroll over meg selv og har aldri hatt det bedre.
Lykke til 😊

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 28 aug. 18:21

Vokt deg nøye for depresjon. Les på nettet hvordan du unngår den.

(mann 39 år fra Hordaland) sø. 28 aug. 18:24 Privat melding

For guds skyld..kom deg ut i naturen og gå.. all aktivitet/hobby hjelper på.. :-)

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 28 aug. 18:31

Ja, er enig i at man må gjøre så godt man kan, etter forutsetninger vel og merke. Jeg er ikke særlig glad i frasen "det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det". For å holde gnisten oppe må det jo være et lite lysglimt i tunnelen, vi kan ikke fri oss for alle ønsker eller behov som gjør hverdagen god. Har ikke noe problem med å søke hjelp, men jeg er ikke den som gir opp lett eller tar minste motstands vei, så da jeg først gjør det, er det ingen quick fix. Man kan nok bli flinkere til å akseptere, men ikke lett å skifte totalt identitet.
Dette med å være fysisk er min "identitet",, og når man da går rundt med en skranglekasse av en kropp, er dette ene problemet i seg selv ille nok for meg, men jeg har masse mer i ryggsekken :P Så jo, jeg trenger ihvertfall litt inspirasjon.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 28 aug. 18:36

@ hovmester,, Det er nok ingen tvil om at depresjonen tar tak her, men det er ikke uten grunn. Jeg er ikke totalt tiltaksløs, men trenger medvind for å komme meg på beina å bli friskere og klar til dyst.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 28 aug. 18:46

Du kan ikke vente på det. Du må jobbe med konkrete arbeidsoppgaver mentalt og fysisk, hver eneste dag, for å forebygge og forbedre.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 28 aug. 18:46

Spesielt isolasjon er farlig.

(kvinne 43 år fra Hedmark) sø. 28 aug. 18:50 Privat melding

Det kan være veldig tøft, Råtass. Den identitetskrisen kommer du deg gjennom, men det er livsviktig å tvinge seg til å se nye veier og muligheter. Gjøre ting man aldri har gjort. Depresjon er veldig nærliggende når man havner i en slik situasjon, og man må også gjennom en sorgprosess. Det som er og som faktisk ikke er klisje; det er alltid lys i tunnelen. Det er bare ikke alltid man ser det, men det er der.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 28 aug. 19:10

Enig i det Linda,,, men håper kroppen er bedre enn den kjennes ut, jeg suger etter å komme i gang med å trene og jobbe.

Skjult ID med pseudonym smiliiet sø. 28 aug. 19:23

Råtass; start med det du klarer, så klarer du plutselig mer :)

Skjult ID med pseudonym Piapia sø. 28 aug. 20:33

Sett deg små del-mål hver dag. Unn deg selv en klapp på skulderen når du faktisk kan gjennomføre noe du ikke greide i går. Baby-steps og tålmodighet . Håper etterhvert det vil gå bra med deg:) Mange gode ønsker fra meg:)

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 28 aug. 20:45

Som Jokke sier:

Du æ'kke aleine, vi er mange som har det sånn.