Alle innlegg Sukkerforum

Fort lei av forholdet....

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Råtass to. 1 sep. 00:03

Lurer på hva det er med oss, vi kan være så forelsket, så glad i noen at vi lover oss bort til døden skiller oss ad. Men så går det en tid, og mange "vokser" ifra hverandre. Men oftest er det vel at en har gått lei, eller funnet noen annen mer interessant. Jeg er av de som aldri har gjort det slutt, jeg er ingen tøffel, men når jeg har blitt glad i noen så sitter det godt i.
Dermed har jeg blitt rævkjørt og skuffet noen ganger :P
Jeg har vært litt uheldig med familien jeg er født inn i, så jeg knytter meg kanskje litt ekstra til den jeg tar som min kjære. Men slik vil jeg også ha det,,, sjarmen med å være to, må være å ha troen på at denne du har tatt inn i "varmen" vil bli der når ting går til "helvete" også,,, Ikke bare skumme fløten..

Jeg vil ha et forhold med dybde i, hvor man tar vare på hverandre, kommuniserer og står bredvid i tykt og tynt,,,,

Lurer på om jeg klarer å finne denne jeg altså.... Jeg blir nærmest kvalm av hvor lett noen bare hopper til neste blomst,,,

Er det noen andre som synes vi er litt for lite stødige i dag ?

Eller er bare jeg traust! :) ?

Skjult ID med pseudonym smiliiet to. 1 sep. 00:09

Sånn vil jeg også ha det, men veien dit er vanskeligst for meg :)

Skjult ID med pseudonym Råtass to. 1 sep. 00:23

Ja, det å i det heletatt finne noen man kan få følelser for, hvor det slår begge veier, er jo skremmende vanskelig i seg selv :)

(mann 45 år fra Oslo) to. 1 sep. 03:08 Privat melding

Å være en tøffel har ingenting å gjøre med å aldri gjøre det slutt. JEG er i det store og hele en tøffel, og har stort sett aldri vært den som har gjort det slutt.
Dersom du VIRKELIG ønsker å finne noen å dele livet med, tror jeg absolutt du har en sjanse. Hvis ikke, ta tida til hjelp og finn ut hva du egentlig vil. Kanskje er du ikke klar for et forhold akkurat nå, kanskje vil du aldri bli det. Poenget mitt er å finne ut av det så fort som mulig.

(mann 45 år fra Oslo) to. 1 sep. 07:57 Privat melding

Jeg ser at innlegget mitt virker i overkant negativt, men jeg snakker først og fremst utfra egen erfaring.
Ved nærmere gjennomlesning fremstår du som en som absolutt har noe å gi i et forhold. Ta tida til hjelp.

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 1 sep. 08:22

Jeg tror ikke at folk gir opp for lett, sånn generelt. Det vil alltids være noen lavpannede mennesker som tror at et forhold skal være som en blåfilm eller en romantisk komedie, mens realiteten også innebærer sykdom, sure sokker og dårlig morgenånde. Oppegående mennesker med dybdesyn skjønner helheten. Det gjelder å finne en person som har noe annet enn populærkultur i topplokket.

(kvinne 54 år fra Akershus) to. 1 sep. 08:51 Privat melding

@Hovmester: Hva?! Mener du at jeg har sittet her i elfenbenstårnet mitt og ventet på ridderen på den hvite hesten helt fånyttes? Mener du at jeg må nøye meg med en på en med brun hest lissom, eller helt uten hest?!!

(kvinne 54 år fra Akershus) to. 1 sep. 08:52 Privat melding

* minus et 'med'.

Skjult ID med pseudonym løvetann to. 1 sep. 09:02

Alt tilsier jo nettopp det at folk gir opp altfor lett...30 000 barn pr. år, mer enn 80 barn pr.dag får beskjed om at mor og far skal flytte fra hverandre. I tillegg så har du jo alle de som ikke har barn.

Altfor mange forventer at alt skal være enkelt, de skal sveve på en rosenrød sky av lykke uten hindringer. Så fort det butter så gies det opp. Og nei, jeg sier ikke det gjelder alle.....

Og ser man på hverdagen til mange så er den fylt av aktiviteter fra morgen til kveld, både for barn og voksne. De har ikke " tid " hverandre. Så kommer kvelden og helgene, mange siger ned i sofaen, de er " slitne " hverdagen er jo så travel. Og i helgene så skal alt man ikke rakk i løpet av uka fullføres..Kanskje på tide å senke skuldrene innimellom og bare VÆRE sammen. Alt må pleies, det kommer ikke av seg selv.
Tid er en av de mest dyrebare gavene man kan gi. Det forteller at man er villig til å investere i hverandre.
Det koster ingenting og kan virke lite, men det er uendelig verdifullt og en av de mest kostbare gaver man kan gi.

Så populærkultur eller ei, de små oppmerksomhetene i hverdagen er utrolig viktig. En liten prat, en klem, en liten hilsen i løpet av dagen, eller bare det å ta seg " tid " til å svare på en melding. Ingen har så dårlig tid at de ikke klarer det. Selv om altfor mange bruker " dårlig tid " som unnskyldning.

Så @ Råtass : Du er ikke traust :)

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 1 sep. 09:19

Løsningen er ikke at foreldre skal bo sammen. Mange foreldre burde flytte fra hverandre. Å bo sammen for barnas skyld er den største uretten man kan gjøre dem.

Skjult ID med pseudonym løvetann to. 1 sep. 09:26

Det er jeg enig i @ Hovmester, men...det var ikke det diskusjonen gjaldt..Det var bare eksempelvis ifht. tall..
Og jeg VET du forstår poenget...

Skjult ID med pseudonym perla to. 1 sep. 09:28

Jeg er den som alltid har gjort det slutt, men ønsker i bunn og grunn det samme som deg, Råtass. Jeg har slitt med kjærester og samboer som ikke bryr seg noe særlig, som overser mine følelser (og jeg er ikke spesielt hysterisk og vanskelig engang, har jeg fått høre) og som i grunnen bare tar meg for gitt.

Angående å hoppe til neste blomst, så er jeg helt enig. Men syntes denne fasen hvor man skal treffe og bli kjent med nye, er vanskeligst. Er noe med at man kan bruke uker på kommunikasjon, hvor alt kuliminerer i en date på kanskje et par timer. Mye innsats om man er den som "ikke kommer videre", og veldig kjedelig og langtekkelig på sikt. Skrive og chatte i uker, date, skrive og chatte med ny person i uker, date... i loop.... Zzzzz...zz...z.....

Skjult ID med pseudonym smiliiet to. 1 sep. 10:20

Jeg har ikke problemer med å bli kjent med noen, og kan fint begynne å få følelser. Er da den der forsvarsmekanismen begynner å tulle seg, og jeg trekker meg før jeg blir såret. Hadde jeg bare kommet over den kneiken, så hadde jeg vært berget :))

(kvinne 43 år fra Hedmark) to. 1 sep. 10:30 Privat melding

Jeg ønsker det samme som deg råtass, men det forutsetter jo at ma ner to som tør og vil ta den jobben som må til for å komme dit at forholdet som varer. Uansett om man er tøffel eller ei. Jeg er den som har gått, men det har ikke vært enkle valg. Det har vært aldeles fryktelig vondt, med kjærlighetssorg, knuste illusjoner osv. Første gangen gikk det faktisk ganske lang tid før jeg skjønte at jeg sørget. Det at jeg fikk så sterk kjærlighetssorg selv om det var mitt valg, kom faktisk som en overraskelse. Det henger sammen med at jeg i utgangspunktet ønsket noe annet, og at jeg satt igjen med en opplevelse av at det var et valg jeg var tvunget til å ta.

Jeg tror folk flest ikke gir veldig lett opp når et forhold er blitt skikkelig etablert. Jeg tror det ligger mer i det Løvetann skriver, om at det er mange forhold i samfunnet som jobber mot oss når det gjelder å ivareta forhold. Videre tror jeg at vi rett og slett ofte mangler verktøy og kunnskap om hvordan vi skal ivareta hverandre. I et nært forhold vil den andre parten se de negative sidene dine som ingen andre kan se, og vi er i posisjon til å såre hverandre på en måte ingen andre kan. Vi blir jo så ekstremt sårbare og hudløse når det først er krise i et nært kjærlighetsforhold. Etter hvert vil vi jo ha med erfaringer, som gjør at det blir vanskeligere å slippe noen så langt inn. Jeg tror mange avslutter eller unngår å involvere seg, fordi de ikke orker eller tåler nye sår. Jeg tenker ikke at det nødvendigvis betyr at de ikke ønsker det samme som deg. De er bare ikke klare for det. Vi må heller ikke glemme, at det er en del folk der ute som ikke er gode partnere. DA er det klokt å avslutte fort som f.

Skjult ID med pseudonym løvetann to. 1 sep. 10:35

@ smiliiet : Alltid lettere å være " tøff i trynet " og holde folk på avstand enn å slippe de inn på livet og bli såret senere..

@ Linda : Kloke refleksjoner :)

Skjult ID med pseudonym smiliiet to. 1 sep. 10:53

Løvetann, ja, det er noe med det :) vi har vel alle våre issues, så tenker jeg at når den rette dukker opp, så ordner ting seg allikevel 😊

Skjult ID med pseudonym Råtass to. 1 sep. 11:01

Jeg er nå akkurat rundet 40, og har ikke vært i nærheten av den rette, kan jeg i ettertid se. Jeg har aldri tatt noen for gitt i tidsklemma, de jeg har vært sammen med har forstått at jeg virkelig bryr meg. Etter sigende er det vel det alle vil ha, altså noen som bryr seg. Men jeg har merket at det virker som om noen kan få for mye av den slags også. At man fort kan bli tatt for gitt, når man tydelig er trygg. Blir for lite spennende. Et tegn i tiden på et usunt samfunn må det være, når en stor mengde hopper av lasset, før ungene er ferdig med bleier eller barneskole.

Nei jeg liker det absolutt ikke.

@ smilet,, du er heldig som lett kommer i posisjon til det da, må vel kunne jobbe litt med den mekanismen som stopper deg :)

(kvinne 43 år fra Hedmark) to. 1 sep. 11:44 Privat melding

Det å finne den rette balansen mellom nærhet og avstand, er jo ikke enkelt. Det å bry seg men bry seg på den måten den andre forstår, handler litt om det tenker jeg. Dersom man ikke er helt på linje der, kan det fort oppleves kvelende eller kontrollerende. Enkelt er det ikke.

Skjult ID med pseudonym smiliiet to. 1 sep. 12:18

Råtass, jeg jobber med det ja, så løser det seg nok en dag. :) Håper det løser seg for deg også. :)

Skjult ID med pseudonym Råtass to. 1 sep. 12:22

Problemet er at jeg trives ikke alene, og ikke vet jeg om jeg vil gå inn for å gjøre det heller :) Det er noe med samfunnet i dag, der vi er så opptatt med vårt og våres. Som singel blir man nærmest ensom, hvis man ikke er av den utpregede sosiale typen :) Jeg vil bare ha min egen lille kjernefamilie å passe på jeg også, en familie som ikke kunne tenke seg en hverdag uten han far ;)

Skjult ID med pseudonym smiliiet to. 1 sep. 12:38

Råtass, du er ikke aleine om å ønske det 😊synes ikke du skal gå inn for å være aleine, plutselig så møter du hun som har samme drøm som deg 😊og trenger deg da, såklart 😄. Jeg er av den sosiale typen, ekstrovert, men selv om jeg har mange rundt meg, så er jeg til tider ensom. Ganske ofte faktisk, men på et annet nivå. Og da er det lett å bruke tid på ting som ikke er så nyttig, for å dekke over det.

(kvinne 43 år fra Hedmark) to. 1 sep. 12:46 Privat melding

Det e den draumen med ber på...
Viktig å fortsette å søke det man drømmer om. Kjenner meg forresten godt igjen i Smilets fluktinstinkt når det blir følelser involvert. Fort gjort å boikotte seg selv og trekke seg unna. Trikset er å møte en som skjønner og tåler det, og likevel fortsatt er der når man er ferdi med å finne ut hvor man har hverandre. Lykke til, Råtass. Det er nok mange med samme drøm som deg.😊

Skjult ID med pseudonym Råtass to. 1 sep. 12:54

@ smiliiet

Kunne aldri tenkt meg å gå inn for å være alene nei :) Men poenget mitt var at jeg tror heller ikke jeg vil gå på et prosjekt som : være lykkelig og fornøyd alene- før jeg treffer noen :) Jeg er sånn midt på treet iforhold til å være sosial. Jeg liker ikke type "klikker" Jeg vil ha venner som er venner uansett hvor ofte vi møtes. Vet ikke om det er noe med meg, men ser at de jeg kjenner blir ganske fraværende som kamerater når de er i et forhold. Men det er nok også naturligere å møtes oftere i par-settinger, og som singel detter man jo ut litt der.

Det finnes diverse tilbud for single være seg reiser osv,,, Men sånt er ikke jeg god på ihvertfall, det er uten for min komfortsone, og stjeler nok mer energi enn det gir :)

Tror jeg er litt inne i en ond sirkel nå,,, har begynt å tenke på en lang kald og mørk vinter, uten en partner å dele denne med. Da hadde den ikke blitt lang og kald, da hadde den heller blitt koselig med fyr i peisen, armer og bein tett omslynget under et pledd i sofaen til en film etc :)

Gud for noen kontraster altså :)

Skjult ID med pseudonym løvetann to. 1 sep. 13:02

Brent barn....
Det å " finne " han som skjønner de signalene man sender ut er ikke enkelt. Man vil jo ha noen som " ser " seg. Som kan ta i mot og og stå sterkt i stedet for å trekke seg unna. Gi den " tryggheten " man søker. For bevisst / ubevisst så sender man ut signaler man er vant til å få en gitt respons på. Og forventer men den responsen så får man den jo som regel også...
Så det å lære seg selv å kjenne, vite hva som må til er vel så viktig som å møte han som kan speile og ta det i mot. Kommunikasjonen må jo gå begge veier. Enkelt, men allikevel utrolig vanskelig. Det kreves mot å endre seg selv :)

Skjult ID med pseudonym Tinka to. 1 sep. 13:15

Jeg kjenner flere som holder ut (og har holdt ut) for lenge i et dårlig forhold – enn for kort. Ingenting er tristere enn å se individer i et par som har dratt ut kontakten. Venninne forlater sin mann nå, omtrent 13 år etter at hun først tenkte tanken. Ungdommene de har sammen har bedt dem slutte å krangle og gå hver til sitt i årevis, de bryter på overtid og skulle forlatt forholdet for veldig lenge siden. Forholdet har skygget for et godt liv i mer enn et tiår. Huff!

Jeg har også av ulike grunner "måttet" forlate mine ekser, riktignok uten barn - det gjør det mindre alvorlig så klart, men ille nok for involverte. Min tanke i kjølvannet av dette, er at jeg må bli bedre på utvalgskriterier i første fase, og bruke mer tid på å finne ut om det er liv laga for annet enn en forelskelse i en kort periode.

Men, jeg kan godt se for meg resten av livet med en kjæreste i ny og ne (som jeg har hatt det de siste årene 😊), og ser ingen grunn til å fire på følelsen av full klaff eller ei, om jeg skal satse mer og gå dypere med en spesiell.

Jeg synes det er en gave å trives veldig godt alene, uten en partner. Og en frihet i å tenke at dette gjerne kan vare livet ut. Men, jeg er selvsagt åpen for å bli overrasket av en formidabel mann med potensial for noe mer og varig 😌 Jeg nyter og spiser av livet med store skjeer uansett.

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 1 sep. 13:20

Enig, Tinka.

Skjult ID med pseudonym Råtass to. 1 sep. 13:29

@ tinka

Er nok nettopp derfor det er litt i tiden i dag. Vil man finne noen som er perfekt da? Du er hvertfall heldig som er så avslappet i forhold til det.

Skjult ID med pseudonym smiliiet to. 1 sep. 13:35

Råtass, høsten kommer før vinteren, høsten er min favoritt. Får håpe den bringer godt for alle ;) Jeg begynner å bli klar for å slippe en innpå meg tror jeg, noe jeg egentlig ikke har vært før nå. Så kan håpe å tro at det har en positiv virkning. 😄😂

(kvinne 43 år fra Hedmark) to. 1 sep. 13:56 Privat melding

LENGE til vinteren :-) Mye som kan skje før den kommer :-D

Jeg er enig med deg, Tinka! Jeg synes også jeg ser alt for mange som klamrer seg til dårlige og destruktive forhold, enten for barna eller fordi de er avhengige av hverandre. Det er jo bare trist.

Kjenner forresten jeg er litt misunnelig på din evne til å glede deg over pausefisker, mens du ser an potensielle seriøse kandidater og nyter livet! Den evnen skulle jeg gjerne hatt, fremfor sjeldne og altfor seige, hardnakkede forelskelser. Enda godt jeg har evnen til å nyte livet, og slurper i meg de godene som passerer eller jeg finner ut at jeg skal oppsøke :-D Selv om jeg nå ønsker en partner, tror jeg det er helt avgjørende at man finner en måte å trives på alene. Jeg vil ikke ha en perfekt mann på noen måte, men han må tilføre livet mitt det jeg mangler. Det må være følelser i sving. Ganske sterke, før jeg i det ele tatt er villig til å la han få plass.

Skjult ID med pseudonym Tinka to. 1 sep. 14:25

@Råtass
Jeg søker ikke perfekt, som i feilfri. Perfekt for meg har defekter også, lyter og greier. Jeg er slett ikke perfekt selv. Jeg tenker mer på en grunnfølelse av gjensidig gnist, gode følelser og respekt. Ogsåvidere... 😉. Perfekt som begrep blir så fort feil.

Ups Linda,
He he, har aldri tenkt på mine kortvarige forhold og "småkjærester" siste årene som pausefisker altså, selv om de ikke har hatt det jeg ønsker meg for et lengre løp. Jeg sitter jo ikke på venterommet, og jeg har ikke pause fra noe, alt eller ingenting kan skje eller ikke skje mht å møte en spesiell mann jeg vil utforske videre. Men, hvis du tenker på evnen til å bli litt betatt og forelsket, og innlede en relasjon her og nå, uten å tenke "livet ut" - da gjenkjenner jeg en slags evne jeg har. Men, ingen grunn til å overdrive, synes jeg. Dette også med måte, det skjer av og til, men ikke ofte. Og det er i grunnen fint😉

Du er jo god selv, til å leve et godt liv og ikke være av/-ventende. Det synes jeg er viktig i singellivet. Gode, dype vennskap, et bra sosialt nettverk og evnen til å bli engasjert i det som gjør livet rikere, morsommere og <fyll inn det som passer:-)>

(kvinne 43 år fra Hedmark) to. 1 sep. 14:33 Privat melding

Ah... Grei avklaring :-D Pausefisker er jo et veldig negativt ladet ord. Ikke ment så negativt fra min side. Jeg bare tror at om man har høy terskel for å la seg bli betatt, blir det lett til at man så veldig gjerne vil at det skal lykkes og være riktig når man først blir det. Gjerne livet ut da, siden man vet at det fort kan gå mange år til neste gang. Uansett er vel ingen meislet i stein, og dette tror jeg er sider man kan endre i seg selv når livet forøvrig endrer seg.

Det å kunne fylle livet som du sist beskriver tror jeg er en styrke dersom man møter noen. Den ene blir ikke alt om man også har andre mennesker. Da blir det heller ikke så truende å kunne miste. For det må vi tørre å risikere, om vi skal ha kunne involvere oss nært og dypt.

(kvinne 59 år fra Østfold) to. 1 sep. 14:38 Privat melding

Pausefisker og ventepølser kan være mer enn godt nok det. Her som i alt annet gjelder gjensidig respekt

Skjult ID med pseudonym perla to. 1 sep. 14:42

Ventepølser!?? Hahahahaha!

(mann 49 år fra Østfold) to. 1 sep. 14:47 Privat melding

Et forhold kan hverken vare for kort eller for lenge. De varer så lang tid som vi har forutsetning for at la de vare. Men det betyr ikke at vi ikke kan endre på våre forutsetninger, når vi skjønner at de forhold vi går inn i kan/skal lære oss noe viktig. Og at når vi velger tenke at det er partneren som "har skylda" så hindrer vi oss selv fra at komme nærmere en forståelse...

Skjult ID med pseudonym Tinka to. 1 sep. 14:53

Godt sagt PentBrukt 😃

(kvinne 43 år fra Hedmark) to. 1 sep. 14:55 Privat melding

Veldig klokt sagt, PentbruktM :-)

(kvinne 59 år fra Østfold) to. 1 sep. 15:38 Privat melding

Klok du, PentBrukt

Skjult ID med pseudonym Råtass to. 1 sep. 15:43

Vi er jo genetisk veldig forskjellig her, går jeg inn i et forhold er det med et stort ønske om at denne gang er det riktig. For det første vil jeg ikke ha gjesteboka full, og for det andre så bygger jeg en relasjon til noen jeg blir glad i, et bånd som uansett på en eller annen måte setter spor. Jeg vil ikke ha verden full av de jeg, ekser i hytt og pine.

Jeg tror faktisk at de som "alltid" gjør det slutt og er livssnytere, tar for seg av goder, er de som skummer fløten, som lar oss "stayere" få svi ;)

Hvis man ser på kjendiser(oppmerksomhetsøkende eventyrere), så ser man en overrepresentasjon av de som er i kategorien jeg tenker på, ikke bare skifter de partnere, de gifter seg jaggu i hytt og pine og :)

Vi blir for fort lei, se bare på ungene vi oppdrar i dag, de må for guds skyld ikke kjede seg :P

@ tinka,,, du som er en "slutter" , hva er det disse karene ikke når opp til. Har de forandret seg, eller blir dem kjedelig i lengden. Eller hva er det som gjør at du vraker ?

Følgende sammenligning er ikke 100% reell, men dog,,,

Står man å ser på en ny bil i utstillingen, kan man virkelig føle kicket, bli helt bergtatt å tenke, denne vil jeg ha koste hva det koste vil,, MEN jammen blir man ikke fort lei den etterhvert, og spesielt når naboen kommer skliende med en ny modell som er litt freshere i lakken,,, nei vi er for godt vant :)

Jeg tror jeg skulle ønske jeg var som Tinka, det sklir bedre inn i tiden.

Synes også dere er heldige dere som ikke kjenner på ensomhet i singel tilværelsen, dere som fyller opp tiden med gøy og pleier nære og tette bånd. Slik har ikke jeg det, men føler jeg har prøvd :)

Hvor faen er budeia mi :D!

(kvinne 43 år fra Hedmark) to. 1 sep. 15:56 Privat melding

Sitat
Jeg tror faktisk at de som "alltid" gjør det slutt og er livssnytere, tar for seg av goder, er de som skummer fløten, som lar oss "stayere" få svi ;)

Her gjør du virkelig deg selv og andre som blir forlatt til offer, @ts. I tillegg til at du demoniserer de som tar ansvar og avslutter dårlige relasjoner, og i tillegg har evne til å glede seg over livet. Det er faktisk alltid to i et forhold, og dersom du selv sitter igjen og tror u har gjort alt riktig når du blir forlatt, er du faktisk dømt til å mislykkes om igjen og om igjen. Det er du selv som må ta ansvar for deg selv og dine egne relasjoner.

Det å føle på ensomhet gjør alle mennesker, men der handler det faktisk som med alt annet å mestre det på en måte som er konstruktiv. Man kan synes synd på seg selv, føle seg stakkarslig og man kan søke en kjæreste som kan ta ansvar for å fjerne den følelsen. Problemet er bare at det fungerer ikke slik. Følelser vi ikke orker å bære eller forholde oss til, overfører vi til partneren. Det er i hvert fall helt sikkert, at man på alle måter kan føle seg mye mer ensom i et forhold.

(kvinne 59 år fra Østfold) to. 1 sep. 16:01 Privat melding

@Råtass....du står ikke helt i stil til navnet ditt egentlig.
Jeg skjønner deg veldig godt jeg. Jeg føler tidvis på ensomheten og lengsel etter et forhold som kan vare livet ut, om mulig.
Jeg er en av de få som kun har et langt forhold bak meg. Giftet meg som 20 åring, og det varte til jeg var 55.
Mulig det er umulig å finne i min alder, og jeg prøver å ha litt på programmet så jeg treffer andre single, og har fått et bra nettverk.
Jeg er en sprudlende og livsglad dame, men når det er sesong for familiekos som på sommeren, vinterkveldene osv. så hadde det vært godt å være to.
Samboerskap er jeg ferdig med tror jeg, men ellers hadde det vært godt med en fast partner :-)

Skjult ID med pseudonym Råtass to. 1 sep. 16:25

@ Linda

Offerrollen,,, Jo den kan jeg nok innta innimellom, som alle andre. Men nå er det ofte slik at jeg bebreider meg selv mest, for å ha tatt feil valg. Uansett, jeg er ihvertfall flink på være meg selv på godt og vondt ifra dag 1, så jeg tror ikke mine tidligere partnere har fått seg store overraskelser i forhold til min personlighet ihvertfall. Jeg er av den jordnære typen, "så først og høste etterpå" etc..

Vedrørende dårlig forhold å ta ansvar, tror det er mange som blir overasket med å bli dumpet, uten at det har vært kommunisert i forkant at ting ikke har vært som de skulle.

@Godrosa,, Jo jeg er en Råtass ;) Men her kan vi definere forskjellig, En jævel til å stå på, sier stort sett hva jeg mener(ingen rævsleiker), holder ord, står i det til siste slutt, velger aldri minste motstands vei.

Det er stikkord på råtass kvalifikasjoner i min verden :) Men for all del, det finnes en terskel for alle( de fleste kan man få i kne), man blir ikke mindre råtass av å inderlig ønske å finne noen :)

(kvinne 43 år fra Hedmark) to. 1 sep. 16:35 Privat melding

Jeg er nok enig i at en del blir overrasket over at et forhold tar slutt, men jeg tror mangep, mange velger å overse signaler de får. Jeg vet at det er mulig å overse og skyve vekk, helt klare beskjeder. Jeg kjenner ingen som har gått, som syntes det var et enkelt valg. Når det gjelder forhold, tror jeg faktisk de fleste vinner på å slutte å bebreide både seg selv og andre. Dette er noe ingen er eksperter på, og et område man ikke blir ferdig utlært. Ting er som de er ogk det gikk som det gikk, og alle er sårbare og i risiko. Man lærer av feilene sine og går videre, og forhåpentligvis gjør man da noe som er mer riktig for en selv.

(kvinne 59 år fra Østfold) to. 1 sep. 16:39 Privat melding

Jeg skjønner det @Råtassen....jeg bare synes du virker så følsom og varm. Hehe. Klart du kan være råtass på andre områder 😃👍

Skjult ID med pseudonym Balder fr. 2 sep. 11:59

Har vert singel i et drøyt år nå, etter at et forhold som varte fra jeg var 18 til jeg var 41 gikk i vasken. Selv om det var hunn som gikk (det er nesten alltid damene som avslutter et forhold), merket jeg jo ettervert at ikke alt var som det burde. Jeg stolte ikke på at hun ville være i mitt hjørne om livet skulle butte i mot, og ved flere anledninger ble den antakelsen bekreftet. Jeg håpet at ting skulle bli bedre, men de ble hele tiden verre.
Klok av skade vet jeg nå hva jeg ønsker meg. En som jeg vet er i mitt hjørne om ting skulle skjære seg. En som vil bryte meg ut av fengsel om nødvendig (ikke at det er nødvendig, jeg er snill gutt). Finner jeg ei slik dame, vil hun kunne vite at jeg alltid vil være i hennes hjørne.

(kvinne 54 år fra Akershus) fr. 2 sep. 13:09 Privat melding

@Balder: Hvis du hadde vært 10 år eldre og bodd i Oslo er jeg redd jeg ville måtte oppgitt mitt normale standpunkt om å la gutta ta initiativet. 😎

Skjult ID med pseudonym Råtass fr. 2 sep. 14:48

@ Balder,,, det er akkurat hva jeg prøver å sette søkelys på. Min teori er at det er mange som vil forstå at dem er ganske alene når det butter.
Du er heldig nå som du har med deg denne erfaringen, men gud bedre meg, det blir fort litt vanskeligere å finne dem da ;)

Skjult ID med pseudonym Balder lø. 3 sep. 03:14

@Solecita...Hadde jeg vært 10 år eldre og bodd i Oslo kan det hende du hadde slippet å oppgitt ditt normale standpunkt. ;-)

(kvinne 54 år fra Akershus) lø. 3 sep. 10:20 Privat melding

@Balder: 😄

(kvinne 51 år fra Østfold) lø. 3 sep. 10:57 Privat melding

Jeg gir ikke opp lett,- Jeg brukte over 2 år på å bestemme meg for at det var riktig å avslutte forholdet til faren til barnet mitt. Det var ingen lett avgjørelse, og som Linda sa tidlig, kom det m en ganske heavy sorg. Men jeg har aldri angret , og ungen har ikke lidd under det. Det tok noen år å bygge seg opp igjen,- og jeg har også hatt en og annen ventepølse eller pausefisk (utrolig bra betegnelser! 😂) , og det har jeg utelukkende hatt godt av,- jeg har også blitt litt mer bevisst på hva jeg ønsker og kan tilby! (Har jeg skrevet dette før noe sted?😳) ..jeg vet at ting kan forandres veldig fort, og lever mer her og nå, og prøver heller å la veien bli til mens man går 😊

Skjult ID med pseudonym Råtass lø. 3 sep. 11:57

@ gille

Lot du denne karen få bli med på "reisen" du hadde disse 2 årene?
Har inntrykk av at mange gjør seg ferdig i sitt eget hodet, og så dropper de bomben. Når det er tilfelle synes jeg det er ganske egoistisk.

(mann 51 år fra Oppland) lø. 3 sep. 12:15 Privat melding

Vær oppmerksom på at enten du vil eller ikke "knytter" du deg til den person du har sex med. Jo flere sexpartnere , jo mer rastløs vil du bli & vice versa.

Hva som er årsak og hva som er virkning er egentlig et veldig interessant spørsmål i mange situasjoner i livet..)

Skjult ID med pseudonym Zodiac lø. 3 sep. 12:47

Er man ikke glad i seg selv og tilstede her og nå, vil også det å være i et forhold bre bli nok en avhengighet, og når forelskelsen tart slutt, blir det bare en evig sirkel av hat/kjærlighet når man innser å være i et forhold ikke gjør en komplett, en må være komplett hver for seg for å kunne leve ut ekte kjærlighet sammen. Går man inn i et forhold for "å få skikk på seg selv", vil det mest sannsynlig feile når man innser at partneren likevel ikke er perfekt og kan løse alle ens problemer.

(kvinne 51 år fra Østfold) sø. 4 sep. 22:02 Privat melding

Råtass, det var mange samtaler, og mye annet som skjedde, -fra første gang jeg kjente at jeg ville ut, men bestemte meg for å prøve igjen, virkelig gi det enda en sjanse, men skjønte at jeg pratet for døve ører,- jeg var deprimert og gikk i terapi, og fikk beskjed om at jeg var egoistisk, fordi jeg begynte å ta mer hensyn til egne behov. Det kom likevel som en "bombe", men det burde det ikke gjort. Men skjønner hva du mener.

Skjult ID med pseudonym Tinka sø. 4 sep. 22:58

@Råtass
Du stilte meg et spørsmål, men jeg tok fri og har ikke svart :-)
Linda svarte klokt for meg også, etter budeie-etterlysningen din. ("alle" er forøvrig ikke ofre, det er i hvert fall en fremmed rolle for meg. "som alle andre" er ugyldig bevis).

Jeg ser ikke på meg selv som en "slutter" som du kaller det. Jeg har hatt gode grunner til å forlate mine ekser. Årsakene skal jeg spare forum for, men lettvintbeslutninger var det ikke. Andre menn har heller aldri vært årsaken.

Jeg kjemper ikke for å opprettholde et forhold når det av ulike årsaker føles umulig (eller vanskelig, negativt osv) å kjempe for. Det gjelder egentlig både kjærester og venner.

Men, jeg kan virkelig forstå at livet (særlig singellivet) blir ensomt, om du ikke har gode, nære venner rundt deg, som du kan bruke tid sammen med og utvikle deg med, finne på ting, dra på ferie med, ventilere hos, være fortrolig med osv. Var jeg deg, ville jeg investert (enda) mer i vennskap og sosiale relasjoner. Det kan gi fantastisk avkastning, og jeg mener det er den beste forsikring mot ensomhet, for et godt liv, mot singelangst, for egentrivsel osv.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 4 sep. 23:22

@tinka

Singellivet er ensomt for ganske mange,, og for noen er det tungt.
Dette kan skyldes flere faktorer, jeg merker for min egen del at familieforhold som er ymse, gjør det litt tyngre enn nødvendig.

Men ellers er det nok stor forskjell på oss mennesker, og hva vi synes er viktige ingredienser for å være glade og lykkelige. Jeg har venner ja,, men jeg opplever at de fleste har mye selv, og det er ikke så enkelt å planlegge noe med noen som har barnefamilier. Men ellers er jeg ikke den som oppsøker nye ting heller, på egenhånd. Men andre personligheter har en helt annen tilnærming, elsker å være sosiale og tar masse initiativ til å møtte nye og fremmede mennesker etc..

Skjult ID med pseudonym Tinka sø. 4 sep. 23:35

@råtass
Skjønner at det er mange grunner til trivsel vs mistrivsel med å være alene. Og at personlighet spiller inn. Jeg er av eller på, aldri "passe sosial". Så, i lange, jevnlige perioder vil jeg helst bare være mutters alene. Ikke ofte jeg får det til, men ofte nok til at mitt introverte alter ego er tilfredsstilt, f.eks en uke alene på hytta - hvor det aller beste er å stenge telefonen og håpe ingen kommer eller ringer 😊 Det går kanskje an å øve seg på å like det. Tror jeg. Kanskje 😄 Vi må jo uansett gå ut i verden med det utgangspunktet vi har, og ta det derfra. Lite å gjøre med negativ familiebakgrunn. Mange muligheter i andre sandkasser, men du må så klart både orke, ønske og ville det.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 4 sep. 23:48

@ tinka,,,, jo jeg kan trives godt alene, jeg har mang en gang sitti ute i badestampen på hytta i nattemørket, drukket vin og kikket på stjernene :)

Kost meg godt med det, men med tiden og årene, så vil man veldig gjerne ha noen å dele øyeblikkene med :)
Jeg er ikke unnselig, men jeg er heller ikke typen ekstrovert. Har ikke lyst til å ha fremmede inn og ut døra heller. Men jeg vil dele hjemmet mitt med noen, drømmene mine og noen ganger også bekymringene. Jeg er ute etter å finne tak i noen som er ganske lik meg på dette. Når årene har gått, har det blitt utallige helger, kvelder og høytider alene, dette kan til slutt gi litt panikk følelse :P Så vanskelig det er å finne den rette, for enkelte :P